Lisbeth i ungdomsskoletiden
Jeg er en kvinne i godt voksen alder. Hver gang jeg fyller år blir jeg minnet på hvordan tiden går… Jeg var ung på 1970-tallet.
For dagens unge er dette en fjern og myteomspunnet fortid. Vi som var unge den gang blir ofte mistenkt for å ha vært sløve hasjrøykere hele gjengen. Selvsagt prøvde vi ut ting vi som alle unge gjør, men jeg minnes egentlig en ganske naiv og uskyldig ungdomstid.
Mer enn 40 år siden
Det er mer enn 40 år siden jeg begynte på ungdomsskolen. Det er så rart å tenke på hvordan man var den gangen. Jeg husker ennå spenningen og forventningen til den nye skolen. Framtiden sto som en gylden port foran en, langt der framme lå det forjettede voksenlivet og ventet.
Det viktigste i livet var venner, musikk og poesi.
Kursplan
Jeg har ofte tenkt tilbake på hvordan det var å være ungdomsskoleelev. Akkurat i den tiden jeg gikk på ungdomsskolen hadde man innført kursplansystemet. Det fungerte slik at man hadde tre plan å velge i ut i fra elevenes forutsetninger. Det var flaut å havne på de laveste kunnskapsnivåene. Jeg har senere tenkt, at dette var en utspekulert måte å sortere mennesker på. Man måtte ha høyeste kursplan for å ha mulighet til komme inn på det vi den gang kalte for artium – det som i dag er allmennfag i videregående skole. Så allerede i 7. klasse ble man faktisk sortert vekk fra muligheten til artium dersom man ikke var kvalifisert til å ha kursplan 3.
Arnhild Porsedal fra Odda og meg i Bergen i 1972
Vi kunne gå ut i arbeid etter ungdomsskolen
Vi hadde faktisk tre valg etter ungdomsskolen den gang: Artium med ulike linjer, yrkesskole/fag- og svennebrev, eller ta arbeid. Spesielt den siste muligheten, at det gikk an å gå rett ut i arbeid etter ungdomsskolen var en mulighet som ble redningen for mange som var skoletrøtte. Det var den gang mulig å skape seg et verdig liv og en karriere uten å gå veien om flere teoritunge skoleår. Dersom du feiler i ungsomsskolen og ikke klarer å gjennomføre videregående skole vil du med stor sannsynlighet ende som arbeidsledig i det samfunnet vi har i dag.
Meg i 1972
En fin tid
Jeg husker ungdomsskoletiden min som en fin tid, og skolen var også god og grei, men dessverre var det noen lærere som jeg ikke klarte å kommunisere med, eller som kanskje ikke klarte å «lese» meg? Dessverre var dette i viktige fag som norsk og matematikk. Andre lærere gjorde et sterkt inntrykk på meg, og muligens var de med på skape min personlighet slik den er fortsatt.
En annen ting jeg husker godt er at vi hadde så flott undervisning i forming; sløyd og håndarbeid. Vi hadde overflod av kvalitetsmaterialer, alt fra metaller, treverk og garn, tekstiler og farger. Det var viktig at både gutter og jenter skulle få prøve seg i alle typer teknikker og materialer, men vi fikk velge mye selv av hva vi skulle lage. Jeg fråtset i konkrete arbeidsoppgaver, som strikking, veving, toving, batikk, metallarbeid, emalje, bearbeiding av tre osv. Jeg forgudet de flotte lærerne jeg hadde i disse fagene. De formidlet en formingsglede som fortsatt sitter i ryggraden min.
Akkurat i denne perioden av livet mitt var min praktiske virketrang mye større enn min interesse for å fordype meg i bøker. Det var derfor fantastisk at man hadde mulighet til valgfag og kunne bruke mye tid på praktiske fag, samt at vi hadde utplassering på diverse arbeidsplasser i 8. klasse. På den måten fikk vi også anledning til å jobbe litt og snuse på hvordan det var å være arbeidstaker.
Fra venstre: Lisbeth Falling, Rigmor Abelsen, Idun Wolter og Gerd Eikaas. Er vi ikke søte? Vi var det aller første kullet som gikk tannlegeassistenlinje på Asker yrkesskole 1972/73.
Prøvde flere yrker
Jeg er svært takknemlig i dag for at jeg som ung fikk prøvd meg i ulike yrker som vasking, «kjøkkenpike», «stuepike», postbud, kontorassistent, og flere ulike forefallende kontorjobber. Det ga meg innblikk i arbeidslivet, og ikke minst den gode følelsen av å utføre et skikkelig arbeid, bli anerkjent og arbeidssliten og få betalt for det. Det ga god grobunn for selvtillit som en voksen person.
Jeg (til høyre) prøver å kommunisere med hodeskallen under undervisning i anatomi på Asker yrkesskole, tannlegeassistenlinjen, Føyka i Asker i 1973. Liv Gramel står til venstre på bildet.
Tannlegeassitenlinje i Asker
Jeg tok yrkesutdanning som tannlegeassistent, tilsvarende det som i dag heter tannhelsesekretær, og jeg jobbet noen år i dette yrket. Et typisk kvinneyrke med dårlig betaling… Så etterhvert ble det mer kontorjobber, og så ble det mann og barn.
Da jeg som ung mor var hjemmeværende og hadde en ganske knipen økonomi, da begynte jeg å kjede meg og tok etterhvert alle de fag jeg trengte for å bli immatrikulert ved Universitetet. Det skal føyes til at jeg allerede i 18-års alderen tok norsk og historie til artium som privatist. Så interessen for det akademiske var tidlig til stede, men den var ikke modnet skikkelig den gang jeg gikk på ungdomsskolen.
Universitetet som moden ungdom
Da jeg etterhvert startet med mine universitetsfag som moden ungdom i slutten av 20-årene, hadde jeg en kjempefordel i å ha levd litt, født barn, jobbet i ulike yrker og skapt meg et liv på forhånd. Da var det mye av det akademiske som ga meg herlige aha-opplevelser, der de som kom rett fra skolebenken sleit mye med å komme inn i den akademiske tankemåten.
Dette var min arbeidsplass fra 1992 til 2000, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)
Tette skott mellom yrkesfag og akademia
I min videre karriere har jeg hatt stor fordel av min yrkesutdanning i svært mange sammenhenger. Ikke minst i det å kunne kommunisere med mennesker fra ulike fagmiljø og yrkesgrupper. Som byråkrat innenfor utdanningssystemet har jeg mange ganger sett hvor vanskelig det er å bryte ned barrierer mellom yrkesfaglig og akademisk tankegang. Og fortsatt er det jo slik at det stort sett er de rene akademikere som får bestemme over barn og ungdoms skolehverdag.
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.