Tag Archives: helse

Kampen om oppmerksomheten din

Vi lever i et opplysningssamfunn. Vi har aldri hatt større tilgang til kilder og opplysninger om utrolig mange tema, om utrolig mange mennesker og hendelser, men så viser det seg at vi har langt lavere nivå av kunnskaper om grunnleggende ting enn for mange tiår tilbake.

Hvordan henger dette sammen? Når informasjonsstrømmen blir for stor og omfattende, greier ikke menneskehjernen å absorbere alt. Så enkelt er det.

Du sorterer
Du orker rett og slett ikke å absorbere alt, eller lese gjennom alt som burde vært viktig for deg. Når mulighetene for så mye informasjon og nyhetsstrømmer er så stor, så sorterer du. Du begynner å lese bare de tingene du interesserer deg for.

Før hadde vi bare én TV-kanal
Før i tiden hadde vi én TV-kanal. Det som ble vist der fikk de aller fleste med seg. Og hadde du ikke hatt anledning til å se TV kvelden før, fikk du gjerne oppdatering i lunsjpausen dagen etter. Viktig informasjon ble effektivt sendt ut på NRK i hine hårde dager.

Slik er det ikke lenger, vi har et vell av fjernsynskanaler å velge i. Nyhetssendinger går omtrent døgnet rundt på ulike kanaler. De samme nyhetene males om og om igjen, slik at du til slutt detter av pinnen og ikke orker å følge med lenger.

Mye informasjon du burde få med deg
Gjennom skole og jobb får du også masse informasjon om ting du burde kunne og følge med på, men dessverre alt for ofte glemmer de som formidler, f.eks. gjennom forelesninger, skoletimer, eller foredrag, at folk stort sett bare får med seg informasjonen fra de første ca 20 minuttene av hver undervisningstime. Gjennom en hel seminardag er det egentlig ganske mye tid som kastes bort, fordi folk ikke greier å huske all informasjonen de får likevel. Dette gjelder særlig når det er enveiskommunikasjon, altså forelesere som avløser hverandre, noe som jo er en svært vanlig form for seminar, undervisning og informasjonsvirksomhet.

Nyheter er ikke lenger hva de en gang var
Nyheter er heller ikke hva de en gang var. Bagateller og personfokuseringer dominerer nyhetsbildet, slik at du får et vrengebilde av hva som egentlig er viktig. De gjennomgripende analysene er det dessverre langt i mellom.

Kunnskaper om grunnleggende ting
Innledningsvis nevnte jeg at kunnskapsnivået om grunnleggende ting er mye lavere nå enn før. Dette er jo et stort felt, og mye er grunnleggende kunnskaper for å være en aktiv samfunnsborger, og mye av det viktigste som læres i skolen, skal jeg ikke gå nærmere inn på. Selv om jeg mener at skolen ikke lenger har grep om de viktigste tingene for å bli et gagns menneske.

Helse og hygiene
Det jeg i første rekke tenker på er grunnleggende kunnskaper om helse, hygiene, kosthold og personlig økonomi. Om disse temaene florerer det så mange ulike informasjonskilder og lokkereklamer som kan føre enhver naiv ungdom eller voksen person ut i uløkka, og som trolig forvirrer mange yrkesutøvere, som f.eks. sykehuspersonell som slett ikke lenger vet hvor viktig håndhygiene er i det arbeidet de utfører.

Kosthold
Kunnskaper om råstoffer og tilberedning av mat fra grunnen av er i ferd med å forsvinne fra den kollektive bevisstheten. Vi har utrolig mange morsomme og flotte TV-program om tilberedning av mat, og kjendiskokker som er med i reality-programmer, men den grunnleggende kunnskapen om oppbevaring av råstoffer og utnyttelse av ressurser den er ganske fraværende.

Kunnskap om politikk
Når det gjelder dreining og vektlegging av politiske tema i mediene får dette store konsekvenser for hvordan folk tenker og velger når de står ved valgurnene. F.eks. får et tema som innvanding og integrering alt for stor plass, og folk blir skjøvet i den ene eller andre retningen følelsesmessig.

Når det kommer til stykket er de politiske partienes innvandringspolitikk ikke så veldig forskjellig, slik at valg av parti egentlig på grunnlag av dette får svært liten betydning for din hverdag.

Alt handler egentlig om penger
Det som derimot er mye viktigere er hvilken økonomisk politikk de ulike partiene står for. Når alt kommer til alt så er det penger det meste dreier seg om. Dersom du greier å sette de ulike partienes verdisyn i forhold til pengefordelingspolitikk opp mot hverandre, og hvordan dette gjør sitt utslag for deg, så har du straks et bedre grunnlag å velge ut i fra. Helhetlig kunnskap om partienes pengefordelingspolitikk må du jobbe ganske mye for å få nok kunnskaper om.

Hvordan skal du forholde deg til informasjonsstrømmen?
Du kan bli mer bevisst på din egen sortering. Du bør alltid stille kritiske spørsmål til det du hører og leser om i nyhetene.  Du må reflektere mer over ulike tema, og sette opp en slags prioritering over ting du kanskje bør oppdatere deg på. Når det er noe du virkelig lurer på så bør du alltid lete opp mer enn én kilde for svarene du leter etter.

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

Ketsjup er IKKE ålreit!

79327-1-125017238106869-n400
Kari Jaquesson har nylig gitt ut boka «Ketsjup er ålreit» med undertittelen: Karis enkle knep for sunnere hverdagsmat.

Intensjonen med boka er veldig god. Det handler om å gi foreldre gode tips og pekepinn om hvordan de kan gi barn og unge god og variert kost som er helsefremmende i hverdagen.

Hovedbudskapet i boka er at ferdigmat ikke er bra i lengden, og at det er både morsomt og ganske enkelt å lage god mat fra grunnen av. Det er det ikke vanskelig å være enig i!

For mye fokus på magre ingredienser og for mye karbohydrater
Boka er lekker i designet, enkel å finne fram i og med gode oppskrifter. Det er bare det at jeg synes det er for mye fokus på at man skal sørge for magre ingredienser og at det foreslås alt for mye karbohydratinnhold i det som defineres som sunn hverdagsmat. Altså: Kari Jaquesson holder seg til tradisjonelle, offentlige helseråd når det gjelder kosthold. Dette er råd som kan holde greit for normale familier uten nevneverdige fedmeproblemer eller sykdommer, og der aktivitetsnivået er på et høyt nivå.

Vanskelig å endre vaner for overvektige barn
For familier der det allerede er «for sent» – der man har overvektige barn og ungdommer, vil det være mye vanskeligere å endre vanene og hjelpe dem som sliter med vektproblemer. Dersom du allerede har fått for høy vekt basert på for mye – både raske og trege – karbohydrater, vil det være veldig vanskelig å endre inntaket av mat i henhold til Kari Jaquessons spiseregler. Karbohydrater er faktisk vanedannende, og fører til rask sult!

Gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge
Det er dessverre en kjensgjerning at gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge med alle de problemer og lidelser dette kan medføre. For disse er det ikke så enkelt å starte med masse trening og såkalt «riktig kosthold» med grovt brød, magre melke- og osteprodukter, mye grønnsaker og frukt. Det ville være mye enklere for disse barna å starte med et gjennomtekt lavkarbokosthold under veiledning, der de endelig kan se at vekta går nedover, at de klarer å spise maten uten å sulte – rett og slett få mestringsfølelse. Deretter kan de loses inn på mer fysisk aktivitet og kontroll over egen vekt.

Kari Jaquesson må nyansere sin informasjon om sunt kosthold
Kari Jaquesson er en populær og kjent profil innen helse og fysisk aktivitet. Hun er et oppkomme av energi og utstråler trygghet og overbevisning når hun engasjerer seg i noe. Det blir derfor svært viktig at hun, som mange ser opp til, nyanserer sin informasjon om hva som er sunt kosthold.

Det er IKKE bevist at naturlig, animalsk fett er helseskadelig, men det er derimot bevist at for stort inntak av karbohydrater fører til at fett lagrer seg i kroppen. De som sliter med vektproblemer kan klare å slanke seg ved å redusere betraktelig på mengden med karbohydrater, men likevel spise mye normalt fett. For mange kan reduksjon av inntak av brød, pasta, ris og poteter føre til den viktigste endringen for et bedre og slankere liv. Dersom man bruker hovedsakelig karbohydrater fra grønnsaker vil man få et enklere og sunnere kosthold. Dette er spesielt viktig for personer med vektproblemer som er i ferd med  utvikle livsstilssykdommer som bl.a. Diabetes 2.

Det er slitsomt og unødvendig å telle kalorier
Retningslinjene i boka er å telle kalorier. Det er et slitsomt stykke arbeid for folk som vanligvis ikke har tenkt i disse baner. Det er mye enklere å beregne hvor mange gram med karbohydrater du trenger i løpet av en dag. For folk som til vanlig har spist mye usunn og ferdigprodusert mat med stort karbohydratinnhold, vil det å gå over til å lage maten fra grunnen av med gode, ferske råvarer i seg selv gjøre en stor forskjell. Bare det å være bevisst på hvor mye karbohydrater (sukker) som er tilsatt ulike matvareprodukter vil kunne føre til et bedre kosthold.

Grovt brød og knekkebrød er ikke sunt!
Fordi vi hele tiden blir pumpet ørene fulle med at grovt brød og knekkebrød er sunt, så skjønner vi ikke at alt brødet, pizzabunnene, hamburgerbrødene, potetene, risen og pastaen vi spiser i store mengder faktisk er de største kildene til fedmeproblemene. Inntak av store mengder av slike produkter fører til at sukkerbehovet og sulten stiger. Så faller man da for andre søte fristelser som gjærbakst med sukkerglasur, godterier, sukkerholdige drikker som brus og juice etc.

Dersom man har et moderat inntak av karboydrater, erstatter med naturlig fett, som smør, fløte og rømme, samt gode proteinkilder (fisk, kjøtt, og ikke minst egg) vil man kjenne seg mett lenge, og man spiser naturlig mindre mengder mat. Et slikt kosthold fører til vektreduksjon hos overvektige, og kan også ha en gunstig effekt for tynne mennesker som ikke klarer å legge på seg.

Ketchup
Dersom man lever et liv med mye ferdiglagde produkter får man i seg veldig mange flere karbohydrater enn man bør. Bare for å nevne Ketchup, så inneholder det 20.7 g karbohydrat per 100 g vare hvorav hovedparten er sukker. Så «Ketsjup» sammen med alt mulig annet av karbohydrater er faktisk ikke «ålreit», men jeg skjønner Kari Jaquessons intensjon med tittelen: Dersom du lager sunn hverdagskost til barna dine, er det ikke så farlig med noen få striper ketchup på ulike retter. Men en god tomatpuré kan gjøre samme nytte som smakstilsetning i maten, og den innholder under halvparten så mange karbohydrater.

Flere av kapitlene i boka er svært gode, og jeg berømmer oppfordringen til å tenke seg om ved bruk av ferdiglaget mat, men det er altså ikke bare innholdet av ulike E-stoffer, smakstilsetninger  og konserveringsmidler  det er viktig å være oppmerksom på, men alt det unødvendige sukkeret – venn deg til å lese varedeklarasjonen og merk deg innholdet av karbohydrater i varen.

Det er en myte at fett er usunt for kroppen
Kapitlet om fett er dessverre basert på gammel kunnskap og myter. Ja, det ér en myte at naturlig fett som kremfløte, seterrømme, ekte smør og ost er usunt og farlig for kroppen. Det er det store inntaket av karbohydrater som fører til at fettet lagrer seg i kroppen. Dersom du spiser moderate mengder med karbohydrater kan du godt bruke fløte i sausen og spise en god del ost. Det er ostekjeksen du blir fet av ikke osten…

Nøkternt og trygt forhold til mat
De psykologiske rådene Kari Jaquesson kommer med når det gjelder å ikke følge barnas lyster og uvaner synes jeg er gode. Det er viktig å ha et nøkternt og trygt forhold til mat, og ikke spille på følelser for at barnet skal spise det ene eller det andre. Og det er utrolig viktig å aldri tvinge barn til å spise. Da vil barnets matvegringsproblem bare øke.  Dessverre er det mange foreldre som gjør spisingen til et stort problemområde ved å være alt for fokusert på at barnet ikke spiser slik de ønsker. Sultne unger spiser som regel det de blir tilbudt, og har man innarbeidet gode kostholdsvaner i hverdagen blir det naturlig for barnet å spise variert. Ofte er foreldre mer bekymret enn nødvendig for at barnet ikke skal få i seg nok mat, de glemmer ofte at små barn ikke trenger så store mengder mat.

Jeg liker også svært godt mange av de reglene som er oppført i boka, som f.eks. de fire reglene for hvordan du bygger opp en middag på side 67. Dette er kreative og smarte råd for å få barna interessert i måltidene og aktivisere dem til deltakelse.

Det er mange flotte og spennende oppskrifter i boka med enkel og god forklaring. Det er ekstra krydder at det står små tips og anekdoter på sidene i tilknytning til oppskriftene. Boka er svært lekkert illustrert med delikate bilder. Jeg blir abosultt inspirert og kommer til å prøve mange av oppskriftene, men vil nok utelate en god del av karbohydratene i form av brød, poteter, pasta og ris.

Premature spedbarn infisert på A-hus

prematurt spedbrnFlere premature spedbarn har fått sykehusinfeksjoner på A-hus. Foreldrene er fortvilte. Det er ikke nok med at det er en stor påkjenning å få et prematurt barn som må overvåkes døgnet rundt, barna og deres foreldre blir i tillegg påført ekstra lidelser ved at hygienen ikke er god nok.

Foreldrene klandrer egentlig ikke  pleierne som gjør en fantastisk  jobb, men de er dessverre underbemannet. Noen av dem tar på seg dobbeltvakter og er svært slitne mange ganger på jobb. Det er uholdbart når oppgaven er å være årvåken og passe på disse aller minste.

Det er å håpe at ledelsen ved A-hus snarest bedrer bemanningssituasjonen, slik at premature barn og deres foreldre får den pleie som er høyst nødvendig.

Blogglisten