Tag Archives: burmeser

Madonna av Revebo (N), viltfarget somali.

Katter er ypperlige kjæledyr i moderne familier der familiens medlemmer er aktive og ute av huset store deler av dagen. Katten sover gjerne om dagen, og er ”fit for fight” på ettermiddag og kveld.

Dersom du er mye borte pleier vi å si at det lønner seg å ha to katter som får vokse opp sammen. Da har de selskap i hverandre når familien er hjemmefra. Men det går gjerne helt greit med bare én katt også. Du må alltid regne med å bruke en del tid på å ta deg av et dyr, selv om det er minimalt med gjøremål i forhold til en katt enn for eksempel en hund.

Jofra’s Skippy, creme/hvit britisk korthår, eier og foto: Ragnhild Johannessen

Renslighet
Katter blir veldig lett renslige. De kan ”pottetrenes” allerede fra sitt første, faste måltid ved fire ukers alder. Oppdrettere bruker små, lave plastkasser med kattesand til dette. Når ungene har spist blir de satt i dokassen, og tisser der for første gang, i løpet av noen få uker er de preget for livstid med hvor de vil ønske å gjøre fra seg. Så når du får hjem den nye ungkatten din, viser du den bare hvor dokassen står, og katten vil søke dit når den er nøden. Dette er vel og merke om du kjøper en katt fra en skikkelig oppdretter som har gjort dette på en riktig måte.

Gemytt
Dersom du skaffer deg en voksen katt med ukjent herkomst, kanskje fra oppsamlingsplasser for husløse katter, risikerer du å få en katt som ikke er renslig. Et annet problem med å overta en slik katt er at du ikke aner noe om hvordan den har hatt det og hva slags gemytt den har. De fleste katter som har levd som hjemløs har problemer med å nærme seg mennesker og bli skikkelig kjælne. De som driver med oppdrett av katter, og særlig de med små stueoppdrett, er svært flinke til å sosialisere kattunger, slik at de blir koselige og kjælne familiemedlemmer.

(N) Kattehula`s Lynx, brun burmeser hannkatt. Oppdretter Irene Antonsen. Eier og fotograf Stina Barreth.

Hvilket kjønn?
Dersom du ikke har planer om å starte med oppdrett av katter selv, anbefales det alltid å kastrere/sterilisere katten. Det enkleste er å velge seg en hannkatt som blir kastrert ved 6 mndr. alder. Da har du en trofast husvenn, som ikke ønsker å streife rundt på videvanke for å finne seg en partner. Den vil heller ikke markere (urinere overalt), slik fertile hanner gjør. Kastrering av hannkatt er et enkelt inngrep som fører til at katten er i litt dårlig form (pga narkosen) i ca et døgn. Deretter er den helt OK igjen. Kastrering av hunnkatt er et litt større inngrep, som katten bruker ca en uke på å komme seg etter. Begge operasjoner er forholdsvis farefrie og utføres på de fleste veterinærklinikker. Det er en myte at en hunnkatt må ha et kull før hun blir kastrert.

Fôring av katt
Voksne katter trenger bare ett måltid i døgnet, gjerne servert på kveldstid. Ungkatter liker å få et par ganger i døgnet. Moderne, bortskjemte katter har som regel et tørrfôr stående framme hele tiden sammen med vannskåla.

Katter er kjøttetere og jegere, men dagens katter er alt for late til å gidde å fange mus, nettopp fordi de vet at ”folka dens” stiller opp med mat når det trengs. Vel, de kan godt fange en mus for lek og moro, men spise den, nei – det gidder den ikke.

CH Romantica av Rubicon, viltfarget somali, koser seg ute i hagen sin om sommeren, uten å stikke av.

Ute- eller innekatt
Igjen – en katt som får lov til å gå ute SKAL være kastrert, og merket med chip, tenk på dine naboer, du har ansvaret for ditt dyr!

Det er du selv som bestemmer om katten din skal være en ute- eller en innekatt. Dersom katten blir holdt innendørs de første månedene i sitt nye hjem blir den trygg i hjemmemiljøet og vil holde seg mer inne enn ute, dersom du slipper den ut allerede fra første dag, vil utemiljøet være dens ”hjem”, og du er bare dens matstasjon – og forøvrig også alle andre stupide personer som tror en katt som går ute ikke har eiere… de mater den nemlig også, og da blir katten forvirret, og lurer på hvor er det best mat i dag? Da har du en katt som kommer hjem en gang i blant, helt til den har tatt stilling til saken og foretrekker noen andre enn deg…

Hvilken rase skal du velge?
Dette spørsmålet får jeg mange ganger. Hovedsvaret er egentlig: den katten du liker best! For meg har det ofte vært snakk om hvilken katt jeg synes er vakrest, og selvsagt om jeg liker personligheten og lynnet til katten. Mine favorittraser er somali (halvlanghåret) og abyssiner (korthåret). Jeg har tidligere hatt siameser, burmeser, perser, britisk korthår – og er egentlig ganske glad i alle disse rasene.

En hovedregel er at større katter er litt mer sedate og ikke fullt så kjælne som de mer slanktypede og orientalske.

En vakker hvit perser fra (N) Stargate, oppdretter Johnny Skjølås og André Marki.

Perserkatter krever mye pelsstell, de klarer seg ikke utendørs lenge uten at noen greier pelsen deres. Britisk korthår er regnet som korthåret, men har en ganske tykk pels som kan røyte en del. Devon rex, cornish rex, siameser, orientaler, og burmeser har korte og greie pelser som krever lite stell og har lite håravfall. Somali, abyssiner, bengal, tyrkisk angora, europé og  manx har lettstelte pelser med forholdsvis lite pelsavfall – her kommer man langt med å bade kattene med jevne mellomrom, da er det minst pelsavfall. Skogkatt, maine coon og sibirkatt krever en del pelsstell.

Hvorfor liker jeg somali og abyssiner best? Jo, de er selvsagt penest, søtest og mest kjælne, og har den laveste stemmen blant katterasene 🙂