Category Archives: media

Den daglige papiravisen

Vi har levd noen år nå med muligheten til direkte oppdateringer av nyheter på nettet. Så fort noe skjer så finner vi det på nettaviser. Men har vi blitt mer opplyste og informerte for det?

I kampen om oppmerksomheten har all nyhetsdekning blitt forflatet. Fjernsynsnyhetene på ulike kanaler er blitt et kobbel som flyr i hælene på hverandre og tværer enhver skandale ut i minste detalj.

Vi gremmer og skammer oss
Vi opplevde det sist ved den tragiske hendelsen i Algeri der terrorister drepte for fote. Timelange direktesendinger der de samme opplysningene ble framsatt på tusen ulike måter. Journalister stilte så unødvendige og idiotiske spørsmål til statsminister og andre sentrale personer at det til slutt ble helt ulidelig å høre på! Vi gremmet og skammer oss så fælt at vi etterhvert lot være å se på nyhetene! Vi fikk rett og slett nok, en helt merkelig situasjon i et hjem der nyheter og samfunnsspørsmål alltid har stått på dagsorden…

Look to Klassekampen!
Jeg blir mer og mer lei av den overflatiske og sensasjonspregede nyhetsformidlingen, og savner mer gode og samfunnsanalytiske artikler og reportasjer. Det er derfor en glede å lese i Klassekampen i dag hvilken filosofi og tenkning som gjelder for deres journalistikk og nyhetsformidling. JA TAKK, sier jeg bare 🙂

20130219-122005.jpg

Året som gikk – og det som kommer

Vi mennesker er glade i å sorterer og oppsummerer, dette kommer særlig til uttrykk ved årsskiftet. Da tenker vi på hva som hendte i det gamle året, og vi synes at vi står overfor et ubrukt og fint år som skal gi oss mye glede.

Det er fint med ettertanke. 2011 har vært et turbulent og vanskelig år for mange, hvor særlig hendelsene 22. juli for alltid vil stå som et grusomt minne for oss alle. Det ble sagt og skrevet mye rett etter terrorhendelsene som likevel ikke stemmer så godt. Vi skulle få et mer åpent samfunn, vi skulle føle mye mer samhold og vi skulle ved hjelp av vårt rosehav vise at vi ikke ville la vår norske trygghet fare, og at vårt politiske miljø skulle finne bedre ytringsformer og dialog.
Verre debattmiljø
Jeg synes det politiske debattmiljøet har blitt mye verre etter 22. juli. Istedet for samhold og kjærlighet opplever vi mer fiendtlighet og en heksejakt på syndebukker. Ord som «ytringsansvar» er lansert, og noen prøver iherdig å klistre dette på etablerte partier, at noen partier skal ha større ytringsansvar enn andre.

Ytringsfrihet er ditt eget ansvar
Ytringsfriheten, slik vi kjenner den ut i fra grunnloven,  og slik den har utviklet seg i det moderne, norske samfunnet, er hver enkelt persons ansvar. Det er når jeg ytrer meg at jeg må ta høyde for at jeg ikke krenker noen, at jeg holder meg innenfor grensene for hva som kan ytres.  Jeg kan ikke ta ansvaret for at mine ytringer fører til andre ytringer som igjen er farlige og krenkende. Det er hver enkelt persons eget ansvar!

Medienes samfunnsansvar
Mediene må snart begynne å legge om stilen, og utføre sitt samfunnsansvar. I kjølevannet av terrorhandlignene 22. juli, var de mye mer ivirg etter  gi oss alle mulige bagatellmesige, personlige opplysninger om terroristens barndom og historikk. Hans ansikt og navn har lyst mot oss fra alle aviskiosker og nettaviser. Men hvor ble det av debatten om og analysen av hans idéer? Idéen og konsirasjonsteorien om «Eurabi» var for meg et helt ukjent felt inntil denne mannens såkalte manifest ble omtalt.

Hvor ble det av medienes og gravejournalistikkens spørsmål rundt disse fenomenene? Hvorfor har de ikke  jobbet mer med å avsløre og finne ut hvordan og hvorfor disse idéene finnes?

Fraværende debatt om barnevernet
Hvorfor jobber ikke journalistene mer med å avdekke hvorfor barnevern og sosialomsorg svikter så radikalt i Norge, at et oversett og neglisjert barn blir latt i fred for å utvikle seg til Norgenshistoriens største terrorist?

I 2012 ønsker jeg meg at politikere og samfunnsdebatanter blir flinkerer til å ta opp vanskelige tema og sette ord på det, slik at det er mulig å skjønne hva slags fenomener det handler om. Det må bli legitimt  å snakke om ekstreme idéer, konsekvenser av slike, og ufarliggjøre ytterliggående og ekstreme meninger.

I ett av verdens rikeste land…
Til tross for at vi bor i ett av verdens rikeste og mest demokratiske land, så sliter vi med store problemer, som det er ganske vanskelig for en vanlig borger å forstå at det ikke går an å løse; omsorgen i barnevernet, sykehusorganisering, helsetilbud for eldre, beredskap under katastrofer, ulykker og ekstremvær.

Tilliten til de etablerte partiene og våre tillitsvalgte politikere er nær null. Det kan virke som om det er mediene som  stort sett setter dagsorden. Hvor er det blitt av de sterke, karismatiske lederne som klarte å sette et samfunnsproblem på dagsorden, og deretter løse det på en god måte?

Hva er egentlig en app?

image

Nå kan du kjøpe apper overalt og i ett sett til alle mulige formål. Men hva er egentlig en app?

App er forkortelesen for «applikasjon» som egentlig betyr anvendelse, påføring, tilførsel ifølge Store norske leksikon. Det betyr også broderi av lapper…

I datasammenheng betyr det et dataprogram som gir en serie instrukser til enheten den er innstallert på. Appene oppsto med smarttelefonene, iPhone og android-telefoner, og etterhvert lesebrett og iPad.

Hvor nødvendige er egentlig appene?
Det finnes apper for ethvert formål, og til alle mulige bruk, men jeg begynner å lure på om de egentlig er så nødvendige… Jeg har til gode å bli begeistret for særlig mange apper. Du kjøper og installerer en app, og titter litt på den og så blir den glemt. En av svært få apper på android som jeg har brukt litt er retro-kamera, den er litt morsom, men er den egentlig nødvendig? Det kameraet som er integrert på telefonen holder jo egentlig i massevis, den har også redigeringsprogram for enkle effekter.

Facebook-appen for min første HTC var jo helt håpløs! Den integrerte alle mine facebook-kontakter med telefonkontaktene mine, ikke særlig smart dersom man har over tusen venner på facebook. Jeg måtte bla meg i hjæl for å finne de jeg skulle ringe til på telefonen!

Så har du avis-appene. Jeg installerte VG-appen på iPaden min, og har lest VG derfra en eller to ganger… Det er da mye enklere å gå inn direkte på nettet og lese nettaviseren derfra, både på telefonen og på padda! Så hvorfor gidde å betale for å få en «fancy» app som du sjeldent bruker?

e-bøker
Jeg trodde jeg skulle lese MYE bøker på iPaden, men det har det ikke blitt noe av! Jeg lastet ned flere eldre, frigitte bøker på engelsk, men har nesten ikke lest noe, det er ikke så godt å sitte å lese på iPad. En vanlig gammeldags bok er så mye, mye bedre!

Norske e-bøker er håpløst
Når det gjelder bøker på norsk, er det jo så vanskelig og dyrt å kjøpe e-bøker! Der må en også ha noen apper som er hentet fra «bokskya», som så skal være integrert med det nettstedet du velger å kjøpe e-boka fra – det er et skikkelig rot, og så komplisert at en gidder det ikke… Jeg har faktisk kjøpt en norsk roman, men har jo helt glemt hvordan jeg skal få funnet den fram igjen… Formatet på den var heller ikke tilpasset leseformatet, eller lese-appen inne på padda.

Egentlig tenker jeg på at det til slutt blir en haug med små data-programmer inne på telefonen, eller iPaden som en rett og slett ikke har noen kontroll på, og som kanskje fører til at man blir tappet både for penger og informasjon. Så min terskel for å kjøpe og installere nye apper er blitt temmelig høy.

Det akutte menneske – filmportrett av legen Mads Gilbert

«Det akutte menneske» er et sterkt fimportrett av legen Mads Gilbert og hans sterke engasjement i Gaza. Filmen er et politisk knyttneveslag midt i fleisen på norsk krigsdeltakelse.

Det er regissøren av «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensen, som har laget filmen. Han har fotfulgt professoren, legenden, opprøreren, politikeren, naturmennesket og medmennesket Mads Gilbert som i snart 40 år har kjempet for å redde liv og skape en bedre verden, spesielt i Palestina. Det vises flere dramatiske episoder fra Gilberts legegjerning under Gaza-krigen som ikke tidligere er vist. Dette er svært sterke og blodige scener der det jobbes intenst for å lappe sammen svært skadede mennesker etter bombingen i Gaza.

Stemmene fra Gaza
Legene Mads Gilbert og Erik Fosse var de to eneste vestlige stemmene som rapportet fra Gaza under konflikten, fordi Israel hadde stengt vestlig presse ute. De ga i gjennomsnitt 15 intervjuer per dag, mens de jobbet i akuttmottaket på Gaza sykehus. Vi ser i filmen hvordan Gilbert snakker i mobiltelefonen, samtidig som han holder tak i blodtilførsler og gir komandoer til helsepersonell i arbeid.

Sterk film om en vanskelig konflikt
Det er ikke mulig å se denne dokumentaren uten å bli berørt og tenke: hvordan er det mulig at denne konflikten har fått foregå så lenge, og at tilstanden for palestinerne fortsatt er så vanskelig? Det er en skam at Israel har fått lov til å bygge nye murer for å hindre et helt folks bevegelsesfrihet.

Filmen viser også Mads Gilberts på foredragsreiser til USA, høyskoleundervisning i medisin, opplæring i akuttmedisin i katastrofeområder. Han blir intervjuet på amerikansk TV, og jeg måtte jo le da han sa på TV at det skjer ingen forandring før Obama reiser ned til Gaza og sier som Kennedy sa på 1960-tallet: I’m a palestinian! (Ich been ein berliner.)

De viktige tingene i livet
De viktige tingene i livet er mat, kjærlighet og soledaritet, sier Gilbert når filmen viser han i de stundene han henter inspirasjon og nye krefter i nordnorsk natur. Han svømmer i vann og fanger fisk som han steker på bålet mens sola går ned i havet. Alle mennesker bør få oppleve slik fred som vi har i Norge, mener han.

Filmen er et sterkt portrett av et menneske med sterke meninger og motet til å si hva han mener.

Hvil i fred Wenche Foss!

I dag ble Wenche Foss stedt til hvile på statens bekostning. Det var en fantastisk seremoni i Oslo Domkirke med Kongen, Dronningen, og mange regjeringsmedlemmer tilstede.

Det er en stor ære å bli stedt til hvile på statens bekostning. Siden krigen har det vært 58 slike begravelser, Wenche Foss er den fjerde kvinnen …

Mange flotte minnetaler
Wenche Foss var både en feiret diva og en folkekjær person, noe som kom fram i de ulike talene som ble holdt for henne i kirken. Barnebarnet Fabian Emil Stangs beskrivelse av sin noe usedvanlige farmor var svært gripende, også biskop Stålsett var flink til å sette ord på hvordan de fleste oppfattet Wenche Foss, men i dag var det faktisk vår Statsminister, Jens Stoltenberg, som etter min mening holdt den aller beste talten. Ja, kanskje dette var det fineste jeg har hørt han har sagt på svært lenge – ble litt glad i deg igjen nå, Jens 🙂

Indignasjonens nådegave
Wenche Foss hadde indignasjonens nådegave, og Jens Stoltenberg beskrev hvordan Wenche Foss på den mest elskverdige måte klarte å fortelle ham at han tok feil i saker. Med stor respekt hedret han Wenche Foss store engasjement for de små i samfunnet.

Jeg må også ta med Romerikes Blads artikkel i dag om den gangen Wenche Foss refset Skedsmo kommunestyre for at de hadde vedtatt å fjerne lønna til de utviklingshemmede ved Solbakken Arbeids- og aktivitetssenter på Skjetten. Ei lita luselønn på noen hundrelapper i måneden, skulle de ta fra dem.

Slang ti tusen på bordet
Da troppet Wenche Foss opp på kommunehuset og slang ti tusen kroner på bordet til Skedsmos ordfører, den gang Andreas Hamnes fra Arbeiderpartiet. Her har dere i hvert fall penger til denne månedens lønn, sa hun. Deretter dro hun på besøk til de rammede, som selvsagt aldri har glemt det celebre besøket.
Karikaturtegningen som viser Wenche Foss som riser Andreas Hamnes er helt herlig. Det skulle jo vise seg at denne AP-ordføreren hadde flere svin på skogen, enn å nekte de små og svakeste lønn… Han ble siden kjent for sitt svik i vannverksaken i Skedsmo.

Debatt om Kari Jaquessons fedmeutspill på NRK1 i kveld

Kari Jaquessons utspill om at man ikke lider av fedme, men selv er skyld i sin egen overvekt har skapt sterke reaksjoner. I dag blir temaet tatt opp på Debatten kl. 21:30 på NRK1 – direkte fra Litteraturhuset i Oslo.

Debatt-panelet består av følgende:
– Robin Martin Kåss – utdannet medisiner, jobbet som fastlege – nå statssekretær i helsedepartementet
– Kristian Fjellanger – SV rådgiver og forfatter av boka «Feit – mitt liv som Tjukkas»
– Kari Jaquesson, treningsekspert
– Tommy Steine, artist – se VG i går
– Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør VOF/leder av KOS
– Jørgen Foss, leder Landsforeningen for overvektige
– Christian Drevon, utdannet medisiner, praktisert som lege og ekspert i VGs vektklubb

Klassekampen er Norges beste papiravis

Mange går fortsatt rundt og tror at Klassekampen er en ekstremt venstreradikal, indoktrinerende og kommunistisk avis. Men slik er det ikke lenger.

Avisen representerer det ypperste av journalistisk arbeid, og inneholder de beste samfunnskritiske og reflekterte artikler som finnes på trykk i dagspressen i Norge i dag. Dette gjenspeiles også i det stadig økende opplaget.

Går i dybden
Ja, de har vært og er forsatt venstresidas avis, og man finner mange saker som går i dybden på tema som man normalt ikke vil finne i så stor grad i andre aviser. Bare se hovedoppslaget på forsiden av avisen jeg har avbildet her. Men avisen setter også søkelyset på resten av den politiske verden, og lar alle som ønsker få komme til orde.

Det jeg kanskje liker best er at de ikke så lett følger i kobbelet til de andre avisene og TV-mediene når det handler om dagsaktuelle saker. Ofte klarer Klassekampen å se sakene fra en litt annen synsvinkel, og stiller ofte spørsmålstegn ved andre mediers framstilling.

Bøker og litteratur
Kulturstoffet setter jeg ekstra stor pris på. Det er grundige analyser av ulike kunst- og kulturinnslag, og de er utrolig gode på bokomtaler. I Klassekampen vil du finne stoff om et mye større spekter av bøker en det som vanligvis kommer i andre medier. De har også hver lørdag et eget bilag som kun handler om bøker og litteratur.

Dagens Klassekampen har jeg kost meg spesielt mye med. Det hadde stor variasjon av interessante tema og kommentarsaker. En av de aller beste kronikker jeg noen gang har lest sto i dagens utgave: Pengefølelsen, av Eivind Roskraft og Terje Bongard.  Det var virkelig en kronikk til ettertanke. Denne kronikken finner du ikke på nettet. Kun i papirutgaven! Ja, det vil si – dersom du klikker på bildet av artikkelen her i min blogg, så kan du kanskje klare å lese teksten.

Ellers vil jeg trekke fram den tankevekkende artikkelen om hvordan forfattere «utdannes» her i Norge. Ronny Spaans stiller spørsmål ved om vi er i ferd med å fabrikkere forfattere og undergrave den frie forfatterrollen ved hjelp av skrivekurs, forfatterakademi og at stadig flere som er ansatt i forlagsbransjen selv blir forfattere. Til slutt vil alle tenke og skrive likt, og det helt unike, de spennende fortellerstemmene som ser ting på nye måter kan utebli…

Ellers hadde lørdagsutgaven en svært dyptgående omtale av boka «Med penn og pistol». En ny biografi om Jonas Lie som var nazipolitimester under okkupasjonen. Dette er spennende stoff for historieinteresserte. Boka er skrevet av Bernt Rougthvedt.

Enda et tema Klassekampen stadig kommer tilbake til fra ulike synsvinkler er dagens skole, spesielt videregående opplæring. Pøbelideolog Eddi Eidsvåg vil ha et alternativ til dagens videregående skole for skoletrøtte sto det å lese om i lørdagens utgave. Smack! Klassekampen er underholdende, informerende og en deilig, god gammeldags papiravis som må nytes! Muligens er navnet blitt utdatert, kanskje dere må finne på et nytt navn?

Advarsel mot å legge bilder av barnas 1. skoledag på facebook

Du snakker om å overdrive! Jeg hørte akkurat et innslag på radio om at man nå blir advart mot å legge inn bilder av sine egne barn på første skoledag på facebook, fordi det kan være glimt av andres barn bak din egen unge!

Jada, jeg vet at det ikke er lov å publisere bilder av enkeltpersoner på nett uten deres samtykke. Men hva da med alle nyhetsinnslag på TV og i aviser der det er tatt bilder og video av hendelser i nyhetssammeng der det også går folk til og fra i det offentlige rom? Det er faktisk tillatt!

Det er lov til å ta bilder av personer i det offentlige rom
Dersom du tar bilde av barnet ditt på første skoledag, så sørg for å ta et bilde av skoleplassen med alle på. Det bildet mener jeg du har lov til å publisere, fordi det er et bilde av en hendelse som foregår i det offentlige rom. Lurer nemlig på om mediene spurte alle de andre barnas foreldre om lov til å publisere da de viste bilder fra prinsesse Ingrid Alexandras 1. skoledag?

Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å publisere bilder av barn på nett, og av personer som ikke selv har gitt sin godkjenning, men vi må heller ikke bli helt hysteriske. Vi lever nå i en svært visuell verden med masse aktiviteter på nettet. Det er da ikke verre enn å følge vanlig folkeskikk, akkurat som før man fikk alle de digitale mulighetene. Vis dine medmennesker respekt og ikke publiser bilder som får en negativ virkning, men det må altså ikke bli slik at det ikke er lov til å ta bilder i det offentlige rom og legge dem ut på nettet.

I de aller fleste tilfeller er det lov til å fotografere på offentlige steder. Straffelovens bestemmelser om personvern, særlig reglene som omhandler krenkelse av privatlivets fred, kan sette begrensninger, men dersom du er med på hendelser og handlinger i det offentlige rom må du regne med at noen kan ta bilde av deg i ulike situasjoner i samspill med andre mennesker. Da er det ikke å regne som privatliv.

iPad’en er akkurat så kul som jeg trodde!

Det sydet av folk i den amerikanske Apple-butikken. Jeg måtte ta kølapp for å bli ekspedert. Og det første jeg fikk vite var at iPad uten 3G var utsolgt, men nei - vent nå litt - vi har én igjen med 64GB lagringsplass. Jeg tar den! ropte jeg. Jeg dro Visa-kortet mitt, og vips var jeg eier av en iPad og e-postadressen min kom fram på skjermen. Én gang kunde hos Appple, da er du registrert med navn og e-postadresse.

Det var helt Konge å gå inn i Apple store i San Diego og kjøpe en iPad. Det vil si jeg var visst kjempeheldig som fikk den siste iPad’en uten 3G, og med høyest lagringskapasitet.

Det kostet meg noen kroner ekstra, hadde egentlig tenkt meg den med nest mest lagringskapasistet, men er virkelige fornøyd med at det ble den jeg nå har.

Litt dyr
iPad er ikke spesielt billig, min kom på 867 dollar inkludert Apple Care i 2 år. Det ble den nette sum av 5 626 norke kroner. Ser at noen importører nå selger  iPad her i landet for 10 000. Det er jo svindyrt… Da vil jeg anbefale å vente til den kommer i vanlig salg via norske Apple-leverandører. Det skal bli spennende å se hvilken pris den havner på.

En komplett datamaskin som er lett å bruke
Det er ganske mye penger å betale for en dings, som kanskje for mange framtrer som et unødvendig leketøy. Og da må jeg bare si at der er det veldig mange som tar feil! Denne dingsen kan brukes til alt! Den er en komplett datamaskin som du kan surfe på nettet med, skrive e-poster på, lageog skrive ut dokumenter, laste ned bilder fra kamera, behandle bilder i bildebehandlingsprogram. Du kan lese bøker, høre musikk (lyden er helt topp!), se film og TV, lese aviser, spille spill. Noen av funksjonene trenger noe tilleggsutstyr, som f.eks. nedlasting av bilder fra kamera, og du må skaffe diverse applikasjoner for å gjøre ulike oppgaver. Sammenliknet med små bærbare datamaskiner, er det likevel rimeligere å skaffe seg en iPad enn en lap top…  Den er intuitiv og lett å bruke. Folk som til vanlig ikke er spesielt opptatt av data klarer lettere å bruke en iPad enn en vanlig datamaskin.

Skjermtastatur
Flere som omtaler iPad’en klager over at det er vanskelig å bruke skjermtastaturet, men det synes jeg at jeg vendte meg fort til. Det er også, etter min mening, unødvendig å hente inn et såkalt norsk tastatur. Alle våre sære bokstaver, æ,ø,å, er å finne på det originale tastaturet. Du bare holder tasten for «a» inne noen sekunder og får da opp alle mulige varianter av a, æ, â, ä, å osv fram.

Ja takk, begge deler!
Jeg har også en Android mobiltelefon, en HTC Legend. Den kan jeg også gå på nettet med og bruke til mange ulike oppgaver, som å sende bilder til facebook, legge ut video på YouTube, skrive på nettsteder, surfe på nettet, sende e-post og lese bøker. Android-telefonene gir iPhone god konkurranse. Mange sverger til Android fordi det er et åpent system i motsetning til iPhone der Apple styrer mye gjennom App store. Foreløpig er det bare gratisapplikasjoner som er tilgjengelig på Androidmarkedet her i Norge, men det er bare et tidsspørsmål før dette utvides.

Her er et eksempel fra Elements

Store muligheter til variert lesing
For en lesehest som meg gir disse dingsene meg mye større muligheter enn før til å lese oftere, og mer variert. Jeg gleder meg til norske tidsskrifter og bøker blir tilgjengelig som elektroniske utgaver og kan kjøpes gjennom passende nettsteder ala App store, Kindle osv. Det som også er svært spennende med iPad er at det utvikles nye programmer og måter å presentere innhold på. Som eksempel kan jeg nevne «Elements» som er et eget program/applikasjon som koster 75 kroner. Det tar for seg alle grunnstoffene, med oversikt over formler og annen fakta. Det er en utrolig flott og smakfull måte å få leksikalt stoff på. Også noen magasintyper har utnyttet mlighetene på en fortreffelig måte ved å bruke, bilder, og videoer mm i sine iPad-utgaver.

Apples iPad og HTC Legend - ja takk, begge deler!

Norske tilbud?
Jeg etterlyser norske e-bøker, elektroniske tidsskrifter og applikasjoner! Nå må norske forlag, tilbydere og tidsskriftsskapere komme på banen og mate oss med mange gode applikasjoner og programmer. Foreløpig er det bare Aftenposten som har laget en egen nettavisutgave for iPad. Dessverre er ikke deres nyåpnede, flotte arkiv med aviser langt tilbake i tid kompatible med iPad.

Paradise hotel

– Dritbra! Ropte Tine Helene Valle da hun ble en av de to vinnerne i årets Pardise hotel. Carl Eliassen sa bare «yess!» Paradise hotel er en serie som er sett av ca en kvart million nordmenn en time fire dager i uka.

– Der vant dere hele driiten da, sa den forrige Paridise-vinneren, Petter Pilgaard da han utropte paret som vinnere. Og det er dette som er stilen, en litt barnslig, og enkel snakkemåte, rett fra levra, og egentlig ganske innholdsløst når det gjelder det verbale. For dette handler ikke om intelligente samtaler og kompliserte resonnementer. Dette handler om posering, utfordring av sosiale og seksuelle relasjoner, og det handler faktisk veldig mye om hva unge mennesker er opptatt av.

Fordummende?
Det er mange godt voksne som hevde at Paradise hotel er fordummende, innholdsløst, forkvaklet og intetsigende, og direkte farlig for ungdommen å se på. Men hva ville dere egentlig puttet inn i steden for? Mer Ibsen, Wergeland, og alle de andre fra den såkalte norske kulturarven? Kanskje det nå er på tide å se i øynene at dagens unge er langt fra de idealer og den livsstilen vi ønsker å bevare og prakke på dem. Kanskje man for å overleve i det framtidssamfunnet som venter dem, nettopp må klare å posere, og konkurre om hverandres gunst på en helt annenn måte enn vi er vant til? Det blir også dessuten helt latterlig når «øvrigheta» går ut og sier at disse unge nå har ødelagt sin CV for all framtid, ingen vil ansette folk som har blottlagt seg slik med fyll, fest og hor som disse deltakerne i Paradise hotel har gjort.

Carl Eliassen har sagt at han aldri i verden vil jobbe for en arbeidsgiver som ikke er i stand til å se forbi et program som Paradise hotel – og, som flere deltakere fra programmet har hevdet, det virkelige liv med flatfylla og diverse, er hundre ganger verre en det spillet som har foregått i TV-serien.

Drømmen er å bli kjent
For svært mange unge i dag er drømmen å bli kjent, gjerne gjennom realityprogrammer. De  bryr seg ikke så mye om det er kunnskapsbasert, de ønsker egentlig bare å bli sett og husket. Kanskje dette er et resultat av den skolen vi har, der mange unge går i 13 år uten at det oppdages en gang at de ikke kan lese, skrive eller regne? Det handler om å bli sett. I vår digitaliserte medieverden kan de som tør nå eksponere seg på helt andre arenaer enn i skolen, og bli slik som Carl Elissen, bli kjent fra en kul realityserie, og kan gå å hente seg ulike typer produkter hvor som helst. En pose nye, gratis solbriller, for eksempel som Carl Elissen kunne ta med seg, fortalte han i et intervju i Dagbladets fredagsmagasin. Han er i seg selv et varmerke, og han har planer om å bruke dette på en smart måte videre. Og det er jo nettopp det gutten er, utrolig smart – nettopp så smart at han klarte å vinne Paradise hotel, 150 000 kroner og en kjendisstatus. Du kan lese mer om ham i bloggen hans.

Naiv barbiedukke med de rette verdiene
Trine Helene Valle oppfattes kanskje som litt naiv og barbiedukke-aktig, men mon tro om hun rett og slett innehadde de rette verdiene for å vinne, og faktisk er en prototype på mange jenters drømmer i dag – forstå det den som kan. Sikkert er det ihvert fall at ungdommen er slett ikke slik i dag som vi var da vi var unge, og akkurat det er jo helt klassisk! Har de eldre og etablerte noensinne forstått ungdommen?

Vi lever i en kroppsfiksert, digitalisert verden der det å være ung, vakker, rik og berømt betyr alt. Klimaproblemer og finaskriser biter ikke på ungdommen, de vil ikke tenke på slikt, men heller drømme seg vekk i vakre omgivelser der slanke og veltrente ungdommer bare spiller seg selv med lett redigering fra produksjonsselskapet.