Advarsel mot å legge bilder av barnas 1. skoledag på facebook

Du snakker om å overdrive! Jeg hørte akkurat et innslag på radio om at man nå blir advart mot å legge inn bilder av sine egne barn på første skoledag på facebook, fordi det kan være glimt av andres barn bak din egen unge!

Jada, jeg vet at det ikke er lov å publisere bilder av enkeltpersoner på nett uten deres samtykke. Men hva da med alle nyhetsinnslag på TV og i aviser der det er tatt bilder og video av hendelser i nyhetssammeng der det også går folk til og fra i det offentlige rom? Det er faktisk tillatt!

Det er lov til å ta bilder av personer i det offentlige rom
Dersom du tar bilde av barnet ditt på første skoledag, så sørg for å ta et bilde av skoleplassen med alle på. Det bildet mener jeg du har lov til å publisere, fordi det er et bilde av en hendelse som foregår i det offentlige rom. Lurer nemlig på om mediene spurte alle de andre barnas foreldre om lov til å publisere da de viste bilder fra prinsesse Ingrid Alexandras 1. skoledag?

Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å publisere bilder av barn på nett, og av personer som ikke selv har gitt sin godkjenning, men vi må heller ikke bli helt hysteriske. Vi lever nå i en svært visuell verden med masse aktiviteter på nettet. Det er da ikke verre enn å følge vanlig folkeskikk, akkurat som før man fikk alle de digitale mulighetene. Vis dine medmennesker respekt og ikke publiser bilder som får en negativ virkning, men det må altså ikke bli slik at det ikke er lov til å ta bilder i det offentlige rom og legge dem ut på nettet.

I de aller fleste tilfeller er det lov til å fotografere på offentlige steder. Straffelovens bestemmelser om personvern, særlig reglene som omhandler krenkelse av privatlivets fred, kan sette begrensninger, men dersom du er med på hendelser og handlinger i det offentlige rom må du regne med at noen kan ta bilde av deg i ulike situasjoner i samspill med andre mennesker. Da er det ikke å regne som privatliv.

IKEA – verdens verste butikk!

Hvordan er det mulig at så mange hele tiden er inne på IKEA? Selv sent på kvelden er det stappfullt av folk overalt. De står i kø og går i kø, og kikker på og prøver ulike møbler, diskuterer og krangler med sine nærmeste om det ene og det andre.

De bruker lang tid for finne alt de ønsker å kjøpe. Når de finner noe de kunne tenke seg, må de skrive opp nummer og navn på varene, for det er nemlig veldig viktig. Dersom de ikke har dataene blir det umulig å finne det igjen når du skal ned i «kjelleren» for å plukke varene. Der må man gå langs milelange hyllereoler for finne sakene. Og når du endelig finner fram, mangler det alltid noe. For det du så i møbelutstillingen består gjerne av flere sammensatte deler som hver for seg er klassifisert som en vare…

Genialt konsept
IKEA-konseptet må jo selvsagt være genialt. Alt er basert på egeninnsats og selvbetjening. Det finnes riktignok noen selgere som er plassert rundt om i den enorme utstillingsalen, men deres oppgave er egentlig mer å veilede og hjelpe kundene til egenbetjening. De kan alltids sjekke opp litt på data for deg, om det du er ute etter finnes på lageret, men du må selv gå hele ruta, orientere deg i vareutvalget, finne hvilke deler du vil kombinere, og til slutt gå for å finne de flatpakkede sakene.

En finurlig løype gjennom varehuset
Løypa er finurlig satt sammen gjennom de ulike kategoriene, bad, soverom, kjøkken osv med piler i ei gate som viser deg hvilken retning du skal gå for å komme deg gjennom hele varehuset. Strategisk plassert finner du en mengde enkeltvarer, og utstyr som du kan plukke med deg i en handlevogn. Utallige søplegjenstander du strengt tatt ikke har bruk for, men som er så fargerike og fristende at du plukker litt med deg likevel.

Billige kjøttboller
Strategisk plassert finner du en diger «restaurant» der du kan kjøpe billige varmretter som f.eks. svenske kjøttboller med poteter, fløtesaus og tyttebærsyltetøy til bare 39,- kroner! Det er jo som å få maten gratis. Kjøper du te, kaffe eller mineralvann får du så mye gratis påfyll du kan ønske deg. Driiitbillig, vet du….

Et helvete å finne varene
Så etter først å ha blitt helt slått ut av den innbitte letingen etter det du hadde en tanke om å kjøpe, samt plukkeing av en masse tull du ikke hadde tenkt å kjøpe, og gulpende på de svenske kjøttbollene, så er det tid for finalen. Nå skal du ned i «helvete» for å finne igjen varene dine. Der nede er det heldigvis noen hjelpere, men du må ta kølapp og stå en god stund i kø før du får hjelp. Så til slutt blir det endelig din tur, bare for å få høre at en av de tre delene som til sammen skal utgjøre det nye, fine møbelet ditt ikke er på lager… Kom igjen i neste uke, så kanskje du finner igjen den delen.

Masse unødvendig rekvisita
Før du når kassa med all den unødvendige ekstrarekvisitaen, har du rukket å plukke med deg noen billige søppelbøtter og en rar liten stol, og blitt sulten igjen. Men redningen er nær! Etter kassa kan du nemlig stille deg i kø for å kjøpe noen råbillige matvarer og en softis.

Når du endelig snubler ut i lufta igjen har det gått maaange timer, du er utslitt og skal hjem for å montere sakene som jo ikke ble komplette, fordi det manglet noe…

Hipp hurra for IKEA! Det er et fantastisk konsept som gjør eierne søkkrike på en saueflokk av idioter som tror de trenger alt skrammelet de finner der!

Høsten er en fin tid

Jeg har alltid vært glad i høsten. Selv om sommeren er en deilig tid med mange fine opplevelser, så er høsten starten på så mye. Man tar fått på jobb og nye oppgaver med fornyet styrke.

Skolen starter igjen, og høsten er tiden for å kanskje begynne på et kurs eller være kreativ på andre måter. Man kan være mer inne med god samvittighet, og det blir mørkere om kveldene, så vi kan tenne lys og kose oss. For min del blir det mulighet for mer TV-titting igjen. Håper det kommer noen nye og spennende programmer som kan engasjere.

Kanskje blir det tid til å lage smykker igjen. Jeg har mange materialer og perler som har ligget godt gjemt og glemt her en tid. Jeg skal også jobbe mer med fotografi og lage meg fotobøker med ulike tema. Sommeren 2010 har vært svært begivenhetsrik med tur til USA og veterancamping, og jeg har tatt mange fine bilder som jeg gjerne vil få brukt i flere sammenhenger enn bare å ha dem liggende på datamaskinen.

Bokomtale: Glassblåseren fra Murano

Glassblåseren fra Murano er flott sommerlektyre. Det er en lettlest, men engasjerende bok, en kjærlighetshistorie som utspiller seg i Venezia.

En ung engelsk kvinne, Nora, flykter fra et havarert ekteskap i London til Venezia for å finne trådene tilbake i sin egen historie. Hun er selv født i Venzia av engelsk mor etter et eventyr med en båtfører. Nora vet at hennes far var i slekt med en berømt glassblåser fra Murano som på 1600-tallet var kjent som en stor glasskunstner. Han skapte både speil og lysekroner som fortsatt er å finne i Venezia. Denne forfaderen hadde en svært spennende livshistorie ,og hemmeligheter fra hans liv blir gradvis avslørt underveis i historien.

Venezias og Muranos glassarbeider var viden kjent og ettertraktet for flere hundre år siden, og historien om dette kommer også fram i romanen. Dersom du er interessert i glassarbeider vil du finne stor glede i denne boken. Romanens heltinne blir selv glassblåser og hennes liv veves tett sammen med hennes fjerne slektnings liv. Nora brenner alle engelske broer og gjør venezianer av seg og tar det mer italienske navnet, Leonora. I en storstilt reklamekampanje blir hun og hennes fjerne slektning framhevet til stor misunnelse fra andre glassarbeidere som mener de har mer berettigelse til å komme i rampelyset.

Blogger fra mobilen

image

Måtte bare sjekke ut hvordan det er å blogge fra min HTC Legend.

Menneskers forhold til dyr

Jeg slutter aldri å undre meg over hvilke holdninger folk kan ha til dyr. Alt fra å menneskeliggjøre egne kjæledyr til å holde dyr i fangenskap.

Mange såkalte dyreelskere overdriver sin dyrevennlighet på en absurd måte. Med jevne mellomrom dukker det opp saker i media der spesielle, og gjerne enslige personer, har fylt opp huset sitt med hundre katter. De lever i en svinesti og både dyr og mennesker lider. Utgangspunktet var at de var glad i dyr og ville ta seg av husløse katter… Men ingen dyr trives ved å bli presset sammen på små arealer.

San Diego Zoo
I dyreparken i San Diego fikk jeg triste påminnelser om hvordan vi mennesker tror at vi eier dyra, og bruker dem til underholdning. De fleste dyrene der hadde alt for liten tumleplass til naturlig utfoldelse, og flere av dem viste tydelig frustrasjon og mangel på livsglede. Flere av dem hadde tydelige psykiske problemer. Bare titt på videoen av elefanten som har tvangsbevegelser. Og se den stakkars isbjørnen som var svært syk med magesyke og kvalme.

Syk isbjørn i San Diego Zoo.magesyke og kvalme. Folk sto bare og så på og synes det var morsomt!

Jeg hadde glemt mine tidligere opplevelser i andre dyreparker fordi det er så lenge siden jeg hadde besøkt dem, og fordi jeg husker best dyreparken i Kristiansand, der dyrene faktisk har det ganske fint. Men jeg kjenner at jeg er prinsipiell motstander av å holde dyr i dyreparker som underholdningsindustri. For det er jo det det er. Vi samler en masse rare, og eksotiske dyr fordi vi skal betale for å gå å se på dem. Det er jo helt absurd.

Den hvileløse tigeren som hadde et "frimerke" å leve på...

Hvor er amerikanske dyrevernere i forhold til sine egne dyreparker?
Det var sjokkerende å se hvordan dyrene hadde det i den kjempestore dyreparken i San Diego. Amerikanerne som står på barrikadene for å redde dyr, som er så sterke motstandere av hvalfangst og som har store, aktive  dyrevernorganisasjoner, de samler en stor mengde dyr til livslagt fangenskap og et svært trist liv…

Klikk på bildet av isbjørnen, så ser du hvor pjuskete og elendig den er.

Den syke isbjørnen bæsjer til store tilrop fra publikum.

iPad’en er akkurat så kul som jeg trodde!

Det sydet av folk i den amerikanske Apple-butikken. Jeg måtte ta kølapp for å bli ekspedert. Og det første jeg fikk vite var at iPad uten 3G var utsolgt, men nei - vent nå litt - vi har én igjen med 64GB lagringsplass. Jeg tar den! ropte jeg. Jeg dro Visa-kortet mitt, og vips var jeg eier av en iPad og e-postadressen min kom fram på skjermen. Én gang kunde hos Appple, da er du registrert med navn og e-postadresse.

Det var helt Konge å gå inn i Apple store i San Diego og kjøpe en iPad. Det vil si jeg var visst kjempeheldig som fikk den siste iPad’en uten 3G, og med høyest lagringskapasitet.

Det kostet meg noen kroner ekstra, hadde egentlig tenkt meg den med nest mest lagringskapasistet, men er virkelige fornøyd med at det ble den jeg nå har.

Litt dyr
iPad er ikke spesielt billig, min kom på 867 dollar inkludert Apple Care i 2 år. Det ble den nette sum av 5 626 norke kroner. Ser at noen importører nå selger  iPad her i landet for 10 000. Det er jo svindyrt… Da vil jeg anbefale å vente til den kommer i vanlig salg via norske Apple-leverandører. Det skal bli spennende å se hvilken pris den havner på.

En komplett datamaskin som er lett å bruke
Det er ganske mye penger å betale for en dings, som kanskje for mange framtrer som et unødvendig leketøy. Og da må jeg bare si at der er det veldig mange som tar feil! Denne dingsen kan brukes til alt! Den er en komplett datamaskin som du kan surfe på nettet med, skrive e-poster på, lageog skrive ut dokumenter, laste ned bilder fra kamera, behandle bilder i bildebehandlingsprogram. Du kan lese bøker, høre musikk (lyden er helt topp!), se film og TV, lese aviser, spille spill. Noen av funksjonene trenger noe tilleggsutstyr, som f.eks. nedlasting av bilder fra kamera, og du må skaffe diverse applikasjoner for å gjøre ulike oppgaver. Sammenliknet med små bærbare datamaskiner, er det likevel rimeligere å skaffe seg en iPad enn en lap top…  Den er intuitiv og lett å bruke. Folk som til vanlig ikke er spesielt opptatt av data klarer lettere å bruke en iPad enn en vanlig datamaskin.

Skjermtastatur
Flere som omtaler iPad’en klager over at det er vanskelig å bruke skjermtastaturet, men det synes jeg at jeg vendte meg fort til. Det er også, etter min mening, unødvendig å hente inn et såkalt norsk tastatur. Alle våre sære bokstaver, æ,ø,å, er å finne på det originale tastaturet. Du bare holder tasten for «a» inne noen sekunder og får da opp alle mulige varianter av a, æ, â, ä, å osv fram.

Ja takk, begge deler!
Jeg har også en Android mobiltelefon, en HTC Legend. Den kan jeg også gå på nettet med og bruke til mange ulike oppgaver, som å sende bilder til facebook, legge ut video på YouTube, skrive på nettsteder, surfe på nettet, sende e-post og lese bøker. Android-telefonene gir iPhone god konkurranse. Mange sverger til Android fordi det er et åpent system i motsetning til iPhone der Apple styrer mye gjennom App store. Foreløpig er det bare gratisapplikasjoner som er tilgjengelig på Androidmarkedet her i Norge, men det er bare et tidsspørsmål før dette utvides.

Her er et eksempel fra Elements

Store muligheter til variert lesing
For en lesehest som meg gir disse dingsene meg mye større muligheter enn før til å lese oftere, og mer variert. Jeg gleder meg til norske tidsskrifter og bøker blir tilgjengelig som elektroniske utgaver og kan kjøpes gjennom passende nettsteder ala App store, Kindle osv. Det som også er svært spennende med iPad er at det utvikles nye programmer og måter å presentere innhold på. Som eksempel kan jeg nevne «Elements» som er et eget program/applikasjon som koster 75 kroner. Det tar for seg alle grunnstoffene, med oversikt over formler og annen fakta. Det er en utrolig flott og smakfull måte å få leksikalt stoff på. Også noen magasintyper har utnyttet mlighetene på en fortreffelig måte ved å bruke, bilder, og videoer mm i sine iPad-utgaver.

Apples iPad og HTC Legend - ja takk, begge deler!

Norske tilbud?
Jeg etterlyser norske e-bøker, elektroniske tidsskrifter og applikasjoner! Nå må norske forlag, tilbydere og tidsskriftsskapere komme på banen og mate oss med mange gode applikasjoner og programmer. Foreløpig er det bare Aftenposten som har laget en egen nettavisutgave for iPad. Dessverre er ikke deres nyåpnede, flotte arkiv med aviser langt tilbake i tid kompatible med iPad.

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

Til USA på konferanse om Jacobsens syndrom, 11 q

Det er nok ikke mange her  i Norge som har hørt om Jacobsens syndrom. Etter hva vi vet er det trolig bare vår Leon som har dette syndromet i Norge. Det skal bare være ca 200 kjente tilfeller i hele verden.

Leon er født 9. desember 2008. Han ble tatt med keisersnitt i svangerskapsuke 30, fordi det ble oppdaget at han ikke fikk nok næring i mors liv. Ved fødselen veide han bare 840 gram. Han fikk også en hjerneblødning ved fødsel som vi ennå ikke vet rekkevidden av. I tillegg til Jacobsens syndrom har også Leon Paris-Trousseau syndrom. Dette betyr at han har få blodplater og har derfor store sjanser for blødninger.

Søte, sovende Leon, hvilke hemmeligheter bærer du på?

Oppdaget i 1973
Jacobsens syndrom ble først oppdaget og utredet i Danmark i 1973. Den eldste nålevende skal være noe over femti år. Det er kun 1 av 100.000 barn som blir født med dette syndromet. Omkring 55% av barna som blir født med Jacobsens syndrom har en alvorlig hjertefeil. Heldigvis har Leon ingen problemer med hjertet sitt. Den vanligste dødsårsaken er blødninger og hjertefeil.

Kromosomfeil
Jacobsens syndrom kommer av at det mangler en del av kromosompar 11. Denne feilen oppstår allerede under celledelingen på fosterstadiet. Det er forskjellige nivå av hvor hardt man blir rammet utifra hvor mye av kromosom 11 som mangler. Leon har 11q 24.1. Det er omkring 75% jenter som får dette syndromet, så det er mindre vanlig hos gutter.

En av disse tvillingene har Jacobsens syndrom. En svært sjelden mutant som muligens er den ene i verden...

Karakteristisk utseende
Det følger også med et karakteristisk utseende med øyne med bred avstand, stramme øyelokk som det kan være vanskelig å lukke helt, liten og bred nese med en kort nesestamme, tynn overleppe og lavtsittende ører.  90-95% får en misdannelse i hodeskallen. Dette kommer av at det ikke har grodd skikkelig sammen ved prematur alder. I en tredje del av tilfellene får barnet et mindre hode.

Mindre enn andre barn
I 75% av tilfellene blir barna små. Et nyfødt barn med Jacobsens syndrom er som regelt mindre enn andre barn. Det forekommer også vanskeligheter ved å få disse barna til å spise skikkelig. Dette kommer av at det kan være vanskelig å koordinere suging og svelging.

Det kan forekomme muskelsvekkelser, eller at barnet viser seg å være sterkere enn normalt. Motorikk og finmotorikk er spesielt utsatt. Jacobsens syndrombarn har redusert mentalitet – alt fra læringsvansker til svært tilbakestående.

Konferanse i California
For å lære mer om Jacobsens syndrom og møte flere familier med barn som har syndromet dro vi til San Diego i California for å delta på en konferase om syndromet. Dette var den 7. konferansen, den har vært holdt annenhvert år i USA, og initieres av frivillige familier som selv har barn med syndromet i samarbeid med forskere og leger som har studert syndromet på ulike måter.

Det har vært flere foredrag med ulike tema; atferdsproblemer, veksthormoner, genetikk, blodproblemer, hjertefeil, mm. Leon ble også undersøkt av en ekspert på skjellet, og han ble beskrevet fra tær til hode som ledd i en studie. En del av foredragstemaene passet ikke så godt for vår situasjon, mye visste vi fra før, men det alle viktigste ved konferansen var å få møte andre familier med barn som har samme syndrom som Leon.

Vil du vite mer om Leon og om Jacobsens syndrom kan du lese Vera Rubicons blogg.

Min nydelige fawn abyssiner

Her er min nydelige fawn abyssiner, (N) Villkatten’s Lille Puma. Jeg takker oppdretter Anne Marit Helmersen for denne flotte katten. I dag var hun på sin aller første utstilling, Adelkattens sommershow i Letohallen på Dal. Hun fikk en flott bedømmelse av dommer Luigi Comorio, og ble nominert til best-in-show-panelet. Der var det mange fine katter, så hun vant ikke, men det var utrolig gøy at hun deltok i panelet på sin aller første utstilling.

Lille Puma har gen for langhår, eller somali, og kan derved gi somalikattunger dersom hun pares med en hannkatt som enten er somali eller har gen for langhår. Fargen hennes kalles for fawn, og er den lyseste fargevarianten på abyssiner og somali.

Lille Pumas bedømmelse. Kan være litt vanskelig å lese dommerbeskrivelsen... Klikk på bildet, så får du det opp i større format.