Det skjedde i Sel i Gudbrandsdalen i 1612. En modig kvinne spiller på sin prillar (et langt blåseinstrument) for å avlede og lure skottehæren som har kommet til Norge for å røve og herje vilt.
Dette er en historisk roman om Guri fra Romsdalen, som rakk å gifte seg med kjæresten Kjeld Fjerdinggren fra Sel før hun spilte en betydelig rolle i det store slaget ved Kringen, da bøndene fra Gudbrandsdalen klarte å overmanne den store skottehæren som hadde fart ille fram og forlatt hver en gård nedbrent og ødelagt, fra Isfjorden i Romsdal til Sel i Gudbrandsdalen.
Brutale skotter
Ifølge romanen var det 800 mann i skottehæren. De for fram svært brutalt og slaktet ned alle som kom i deres vei. Formålet ved ilandstigingen i Norge var å slutte seg til svenskekongen for å kjempe på hans side. Romanen beskriver lederne for skottehæren som brutale og selvopptatte menn som heller vil legge Norge under seg. De gleder seg stort over å ta inn på større gårder for å drikke og spise, voldta og drepe. De raner med seg alt de finner av verdisaker.
De tok Per Klognæs til fange og veiviser. Han klarer på kløktig vis å få gitt beskjed til sine landsmenn om faren som truer, slik at skottene etterhvert finner de fleste gårdene tomme for både folk og verdisaker.
I romanen blir vi kjent med unge Guri og kjæresten Kjeld. Kjeld er utskrevet som soldat til krigen og derfor må de framskynde bryllupet sitt.
Trollbundet av skottehøvdingen
På sin vandring fra Romsdalen til Sel i Gudbrandsdalen besøker Guri en tante på en seter der hun blir en god stund. Under dette oppholdet kommer skottehøvdingen Sinclair over henne og bedårer henne. Hun aner ikke da hvem han er, men tror han er en vandringsmann. Når det det går opp for henne at hun har gitt seg hen til skottenes leder blir hun full av hat og setter seg fore å se Sinclair død.
Guri sørger slik over sitt svik at hun uteblir til bryllupsforberedelsene på gården Fjærdinggren. Da kommer kjæresten Kjeld for å hente henne. Guri betror seg til Kjeld, som tilgir henne, fordi ha mener at skotten hadde kastet trolldom på henne. Sammen blir de enige om å gjøre hva de kan for å bekjempe skottehæren.
Oberst Sinclair mener seg også utsatt for trolldom, han klarer ikke glemme den fagre norske jenta som spilte så vakkert på prillar. Dette blir også hans bane til slutt.
Slaget ved Kringen 1612
Under ledelse av lensmennene Lars fra Hågå, Per fra Randkleiv og bondelederen Berdon fra Seilstad ble det forberedt et bakholdsangrep ved Kringen i Sel. Store steiner og tømmerstokker ble bygd opp. Ca 300 – 500 bevæpnede bønder fra Dovre, Vågå, Lesja, Fron og Ringebu var rustet til å ta i mot skottene.
For at de skulle få greie på når skottene nådde det kritiske punktet for overfallet ble den unge, vakre Guri plassert høyt oppe på fjellet. Hun blir i romanen beskrevet som finbygget, velskapt med store mørkeblå øyne og fyldig lysebrunt hår. Der hun satt og spilte på prillar for skottehæren var hun kledt i sin brudedrakt i høyrødt silkeliv med hvite ermer, svart skjørt, hvite strømper og lærsko med sølvspenner på. På hodet bar hun gullkrone – det vakre, fyldige håret hennes beveget seg i vinden.
Folkedikter samtidig med Ibsen og Bjørnson
Romanen er skrevet av Rudolf Muus i 1890 under pseudonymet Julius. Denne pocketutgaven som jeg har lest er gitt ut på Gun Bø Forlag Åndalsnes i 1989. Det står at teksten er noe bearbeidet etter 1890-utgaven. Ifølge Gun Bø forlag var Rudolf Muus en av våre mest folkekjære og leste forfattere på slutten av 1800-tallet. Han skrev ca 50 romaner og en lang rekke andre typer bøker. Hans eldre, samtidige forfattere, Bjørnsen og Ibsen, hadde en betydelig mindre leseskare.
Rudolf Muus var å regne som en godt likt folkedikter, men ble effektivt slaktet av samtidens litteraturkritikere. Derfor har han også blitt glemt. Han skrev bøker under flere forskjellige pseudonym som Brutus, Einar Ødet, Diogen es, Sigmund Tofte, Rolf Åsen, Bjørn Farmand, Haavard Sollie, Rex, Suum, Vilhelm, Wilhelm, Max Jago, Maximos, Professor J Souris, Bernt kraft, Ohm, Stein og onkel Rudolf. I forfatterkartoteket på Universistetsbiblioteket i oslo fyller kortene hans 7 – 8 centimeter (1989).
Romanen PRILLARGURI kjøpte jeg på Vertshuset Sinclair i Kvam.
Leon – Guds lille gullkorn
Nå er det rett før han slipper seg og går på egenhånd.
For de fleste småbarnsforeldre er dette en vanlig ting som skjer når barnet er modent, men for oss er det som et mirakel for hver ny ting Leon gjør som er «vanlig» for andre barn.
I tillegg til at han var prematur, fikk han også en hjerneblødning som nyfødt på grunn av lave blodplater. Foreldrene fikk flere beskjeder om at den lille gutten trolig ikke ville vokse opp… Nå er han 2 år og noen måneder gammel. En glad og fornøyd gutt som lærer noe nytt stadig vekk. For tiden jobber mamman hans med språkutvikling.
Et sjeldent barn
Leon er svært sjelden. Han har et syndrom som kalles for Jacobsens syndrom, hvorav det bare er ca 200 kjente tilfeller av i hele verden. Vi har vært på konferanse i California der vi traff flere familer som hadde barn med Jacobsens syndrom.
Boka om Leon kommer snart!

Leons mamma, Vera Rubicon, har skrevet bok om Leons dramatiske fødsel og start på livet. Den er full av humor og dramatikk. Der kan du lese hele historien om Leon, og om hvordan det er å være foreldre når alt blir ekstremt. Boka kommer på Commentum forlag i mai 2011.
1 kommentar
Publisert i bokomtale, helse, litteratur
Merket med Commentum forlag, hjerneblødning, Jacobsens syndrom, lave blodplater, Leon Rubicon Haugum, prematur, Vera Rubicon