Tag Archives: Gran Canaria

2013 – årets om gikk – en oppsummering

Januar:
Vi dro til italia og hentet en ny katt. Adele fikk sin egen fine sibirkatt, Sparking Karisma Calypso. Helene og jeg fikk besøke en fantastisk italiensk familie, og fikk på kjøpet oppleve nydelig kunst.

Helene med Calypso

Helene med Calypso

Marcello Palma at Galleria Palma Arte

Marcello Palma at Galleria Palma Arte

Adele med Calypso

Adele med Calypso

Februar:
Vi begynner å tagge våre instagrambilder med #rbbilde. Og kattungene fra Rubicons 2. A-kull vokser.
183832_10151480403711171_1736834854_n581649_10151510125256171_1745834531_n

Alfonzino og Amore Leone av Rubicon

Alfonzino og Amore Leone av Rubicon

Alfonzino og Amore Leone av Rubicon

Alfonzino og Amore Leone av Rubicon

Mars:
Vi er på vår årlige ferie til Gran Canaria sammen med Helge og Laila. Dragonfly er fortsatt en liten kattunge, og er på sin aller første utstilling på Trønderkatten i Palmehelgen, stilt ut av Lene Trehjørningen og Bent Ove Jensen, som er hans oppdrettere. Der blir han også NOM og derved kvalifisert for Verdensutstillingen senere på året. To Rubicon-katter sendes til Frankrike.
902122_10151567264211171_207530668_o901361_10151567263206171_156348965_o882826_10151554742946171_1523240770_o

Arabella og Amazing Grace av Rubicon ble eksportert til Frankrike

Arabella og Amazing Grace av Rubicon ble eksportert til Frankrike

(N) Bèlèvè's Dragonfly

(N) Bèlèvè’s Dragonfly. Foto Lene Trehjørningen.

April:
April er en rolig måned, ikke de store tingene som skjer. Våren er i anmars, og vi var på katteutstilling på Østfoldkatten. Vesle SE*Vesselkattens Janis Joplin, som snart skulle bli min, vokser og koser seg hos oppdretteren sin. Arabella av Rubicon ble Best in show på fransk LOOF utstilling.
529086_10151606631906171_847389447_n

Arabella av Rubicon, ABY p

Arabella av Rubicon, ABY p

Meg med Dragonfly på Østfoldkatten

Meg med Dragonfly på Østfoldkatten

Lene med Alfonzino på Østfoldkatten

Lene med Alfonzino på Østfoldkatten

Mai:
Dragonfly er i ferd med å vokse seg stor og vakker
581999_10151674161486171_1806156446_n

Juni:
Den store begivenheten i familien er Vera og Knut-Henriks bryllup.
994420_10152149771916171_811508861_n
5826_10151694981911171_225065434_n943636_10151682190711171_2069686603_n976814_10151677735056171_1569804268_o7744_10151677511386171_662897826_n

Leon er brudesvenn. Foto Mariel Lødum

Leon er brudesvenn. Foto Mariel Lødum

Foto Mariel Lødum

Foto Mariel Lødum

I juni reiser jeg også til Stockholm for å pare Ophelia hos Jenny Duse. (Ophelia blir i Stockholm på Ekudden til godt ut i drektigheten. Hun blir hentet hjem etter ca halvgått drektighet, fordi hun etter en stund ble litt «grumpy» og sur på hannkatten og faren til kullet hun ventet. Lene og Bent kjører til Stockholm og henter henne for meg!)
946817_10151667098761171_276850709_nJeg hadde en kjempekoselig dag i Stockholm, først besøk hos Jenny hvor jeg leverte Ophelia til paring, deretter besøk hos Essie Ann-Marie Moderato for å hente min nye somaliprinsesse, SE*Vesselkattens Janis Joplin.

SE*Vesselkattens Janis Joplin

SE*Vesselkattens Janis Joplin

Juli:
Det regner mye, men det blir plantet litt nytt i bedene, og vakre Janis vokser seg større. Vi forbereder oss til årets veterancampingtur med gode venner. Ny, lekker Volvo Amazon er anskaffet, og jeg måtte ha noe som matchet. Sko i samme farge som bilen med matchende smykker!
995436_10151777183616171_927251668_n1077059_10151776679796171_2135146211_o61666_10151788354611171_1974316137_n1002454_10151784018641171_49745035_n1011415_10151726917546171_1032706918_n1070016_10151776676456171_413516364_n

August:
Da var det endelig klart for vår årlige veterancampingtur med gode venner, og det årlige Landstreffet til Norsk Volvo PV Klubb, som ble avholdt på Kinsarvik camping i Hardanger. Men altså: Først reiste vi til Ytterøya i Trøndelag for å besøke Helge og Laila. Det var Wenche og Knut, Asbjørn og Tove, samt oss selv, som la ut på ferden i våre herlige gamle biler og retro campingvogner.
1077321_10151803448096171_194657616_o
562632_10151790718951171_389359937_n1453447_10152058907246171_1374836283_n1472054_10152058595566171_1536768619_n463667_10151810019661171_2053773386_o1077447_10151810005661171_203050925_o

Det ble også en meget spennende utstillingsreise til Helsinki sammen med Lene. Hun stilte ut sin vakre sortsølv somali Pernille og jeg hadde med Dragonfly. Sistnevnte måtte se seg slått to ganger av finere somalihanner, mens Pernille gikk helt til topps og fikk sine sertifikater og ble bl.a. katten med best somali look! Det var virkelig en hyggelig og lærerik tur, der også Linda Kristin Ortang deltok med sine ocicat’er. Lene og Linda Kristin – dere får ha meg unnskyldt for ikke å oppgi helt nøyaktige resultater, men jammen hadde vi det gøy!

Lene og jeg besøkte også en oppdrettere av sølv somali i Helsinki. Det besøket skal jeg fortelle om i en egen bloggpost og vise bilder av kattene vi fikk se der.

Lene med Pernille som fikk pokal for det fineste somali utseendet!

Lene med Pernille som fikk pokal for det fineste somali utseendet!

Dragonfly fikk da noen små sløyfer han også

Dragonfly fikk da noen små sløyfer han også

Lene og Linda Kristin ved en av "De tusen sjøers lands" strender

Lene og Linda Kristin ved en av «De tusen sjøers lands» strender

September:

Rafiki av Rubicon

Rafiki av Rubicon

Kipenzi av Rubicon

Kipenzi av Rubicon

Vi fikk to fine viltfargede kattunger 1. september etter CH Ophelia av Revebo (N) og S*Nogitsunes Kafue: Kipenzi og Rafiki av Rubicon. Jeg hadde meldt på Janis til SØRAK (+ 2 katter til), siden planen egentlig var at Ophelia skulle føde i Stockholm, men så ble det jo fødsel nettopp den helgen… Verdens beste venn, Lene, tilbød seg å stille ut Janis for meg og reiste ens ærend til Kristiansand med henne! Vakre Janis hevdet seg sterkt i konkurransen, men gikk ikke helt til topps.  Hun tok det igjen på VERAK, der hun ble  Best in Show på NRRs 50-års jubileumsutstilling!
BIS Ungdyr Kategori 31377388_10151928505731171_1778876133_n-1
Vi kjøpte oss en ny Volvo PV, eller ny? Den er en 1959-modell. Vi tok fly til Stavanger, og møtte han vi skulle kjøpe bilen av, reiste så med PV’en fra Rogaland og Sørlandet rundt, med en overnatting i Arendal. Snakk om flott bil, gikk som ei kule den! En liten tur innom et bilmuseum på Bryne ble det også tid til. Se den lekre Nash-bilen i Art Deco stil (klikk på de små bildene for å få dem større).
Rød PV 1959 modellArt deco bilArt Deco bil2Art Deco bil3

Jøssingfjord

Jøssingfjord

Oktober:
Måneden startet meget trist med at Amore Leone av Rubicon ble overkjørt og drept, til stor sorg for familien på Neskollen. Amore Leone var en sorrel abyssiner variant hann som vi også hadde planer om kunne gå i avl, men slik skulle det altså ikke bli. Han var en elsket familiekatt som gikk under navnet Pow. Marias ord for pus.
Meg med Amore Leone av Rubicon som døde 02.10.13Maria og kattungene okt. 2013Maria er så glad i katter og hun koste seg også med de søte små kattungene vi hadde.

I slutten av oktober reiste vi til Aalborg for å delta i FIFes verdensutstilling – World Winner Show. Vi hadde med både Dragonfly og Janis. Det var nesten 1700 katter påmeldt, og rekordmange nordmenn deltok, nærmere 200 norske utstillere. Det var mer enn ti år siden sist jeg hadde deltatt på en verdensutstilling, den gang også i Danmark, København.

Mine gode venner Gøran Vinje og Lilly Oversand Deildok som hjalp meg med å stelle Janis pels så hun strålte, og her bærer de henne fram til dommerburet før BIS-panelet, jeg var litt for nervøs...

Mine gode venner Gøran Vinje og Lilly Oversand Deildok som hjalp meg med å stelle Janis pels så hun strålte, og her bærer de henne fram til dommerburet før BIS-panelet, jeg var litt for nervøs…

Janis på WWS 2013
Det er nærmest uoppnåelig å vinne på en verdensutstilling, fordi det er så mange deltakere og så mange nye konkurrenter fra alle land, derfor var gleden helt enorm da vi skjønte at vår vakre Janis både ble BIV og NOM!
1538941_10152191227206171_626563225_n
Fantastiske SE*Vesselkattens Janis Joplin! Jeg er så takknemlig for denne vakre viltfargede somalihunnkatten fra Ann-Marie Moderato!

November:
Månedens første søndag ble tilbrakt på NORAKs utstilling i Holmenkollen. Janis ble Best in Show og Dragonfly fikk sitt første sertifikat – CAP. Deretter var det Adelkattens juleutstilling, en stor og flott utstilling. Lene stilte ut Janis for oss på lørdagen, og på søndag fikk hun NOM. Dragonfly fikk sitt 3 CAP, men av samme dommer som på NORAK, og jeg glemte å få kontrasignatur, så fortsatt er han ikke å regne som Premier…
1410789_10151669307896621_255618482_o

Fine Dragonfly med Marius-genser på Adelkattens juleutstilling 2013

Fine Dragonfly med Marius-genser på Adelkattens juleutstilling 2013. Dragonfly var opprinnelig tenkt som avlshann, men så hadde han gen for PRA, akkurat det samme som Janis. Disse to skulle utgjøre et nydelig par, men slik ble det altså ikke. Jeg tenkte også at han kunne pare Wera av Rubicon, min fawnsølv abyssinervariant. Hun fikk løpetid, men dessverre greide han ikke å pare henne før kastraten Pegasus tok over, og derved ble det ikke noe… Siden Dragonfly ble meget ivrig på å markere ble han heller raskt kastrert. Han er verdens skjønneste somaligutt med verdens beste gemytt.

Vi fikk også koselig kattebesøk i november av Jenny fra Stockholm som hadde hatt Ophelia til paring. Nå hadde hun vært på besøk i Kristiansand også for å se sin skjønne somaliprinsesse hos Gøran Vinje – Revebo (N). Så vi samlet likegodt flere gode kattevenner til besøk for å få se våre to vakre kattunger.
1012473_10152049318511171_1368474184_n1425691_10152082374726171_1944027720_n
Ophelia med en av sine sønner. Både Rafiki og Kipenzi fikk fine hjem. Kipenzi ble den nye Pow på Neskollen.

1012758_10152078282821171_1645639857_n
Desember:
Desember virker alltid så kort, man skal rekke så mye, pynte og stelle til jul, og vips så er det hele over. Vi koste oss med å feire min flotte kusine Helenes 50-årsdag også.  Det var meget mildt i år til jul og vi hadde opp i 10 varmegrader til langt over nyttår.

Tha Garmo-sisters and brother

Tha Garmo-sisters and brother

882071_10152143547736171_1131330383_o

1545977_10152146948226171_137143141_n

Kipenzi av Rubicon - Pow den II av Neskollen

Kipenzi av Rubicon – Pow den II av Neskollen

Gran Canaria

Nå nærmer seg tiden for vår årlige ferie på herlige Playa del Ingles. Vi gleder oss som unger. Vi reiser de to samme ukene hvert år til samme sted og samme hotell. Vi gleder oss til gjensyn med hyggelig betjening og avslappende ferie.

Guidet «ulltur» på Gran Canaria

Det har nå vært en del fokus på rimelige guidede utflukter på Kanariøyene der man blir «lurt» inn på et salgsmøte for ull sengeklær.

Jeg har selv skrevet om dette i en tidligere blogg hvor jeg hadde fokus på selve ullsengeklærne som jeg var lettsindig nok til å bestille, men som jeg angret på etter en stund.

En flott utflukt for 8 euro
Det er ikke det jeg skal ta opp her nå. Nå vil jeg fortelle om selve turen og dagen da vi var på salgsmøtet og på den guidede turen vi fikk til en pris av 8 euro. Den var nemlig veldig hyggelig!

Selv leste vi ikke informasjonen om turen. Det var et vennepar av oss som fant turen på hotellet de var på, og de hadde faktisk oppfattet at det skulle være presentasjon av noen ullprodukter. Vi er erfarne kanarifarere så vi visste at en slik tur vanligvis koster mye mer enn 8 euro. Turen vi skulle på skulle gå til en grottelandsby, som vi også tidligere har besøkt.

Trivelig og lyse lokaler med servering
Men tilbake til vårt møte med ullselgerne. Etter at bussen hadde hentet folk fra ulike hoteller på Playa del Ingles ble vi fraktet til en handlegate i utkanten av  Las Palmas. Vi kom inn i trivelige og lyse lokaler der det var dekket på langbord til mange personer. Her skulle vi få frokost, sa guiden.

Vi ble servert et lite måltid med drikke, og litt vin etterhvert. Vinen fikk vi etter presentasjonen av ullklærne var over og folk begynte å fylle i bestillingene. Sengeklærne var bestillinger som ville bli ettersendt til vår adresse i Norge etter at vi var hjemme igjen. Det ble også solgt noen andre ullartikler, som tøfler og nakkeputer  under møtet.

Vi gikk på idylliske stier i grottelandsbyen. Det var litt regn denne dagen, men det var friskt og vakkert oppe i fjellet med blomstrende mandeltrær.

Da salgsmøtet var over ble vi fraktet i en fin turbuss til grottelandsbyen der vi fikk en artig omvisning i kapellet og i en av de små leilighetene der det faktisk bodde folk.

Spennede utsalg i den vesle restauranten i grottelandsbyen.

Det var en veldig koselig dag
Både ullselgerne, som viste seg å være en norsk familie som hadde flyttet til Gran Canaria, og guiden behandlet oss på beste måte, og vi hadde en veldig koselig dag. Selv om jeg på en måte følte meg noe overumplet over salgssituasjonen, og kom i en stemning som gjorde at jeg bestilte noe jeg senere angret på, kan ikke det frata arrangørene av denne dagen og denne turen den profesjonaliteten de utviste. Vi fikk også et veldig godt inntrykk av ullselgerne, eller firmaet Ecobed som de heter. De var profesjonelle og svært kundevennlige, det var jo nettopp derfor jeg ble så fristet til å bestille noe jeg strengt tatt ikke burde bestilt…

Inne i stuen til en av grottelandsbyens leiligheter.

 

Ikke la deg lure til å kjøpe ullsengeklær på sydentur!

Hvert år i januar reiser vi til Gran Canaria for hvile og rekreasjon. Dette er vår hovedferie, og vi koser oss glugg ihjel på det samme hotellet år, etter år. I år ble vi med på en svært billig guidet tur, og ble overraskende plassert inn på et salgsmøte for ull sengeklær.

Turen kostet bare 8 euro. En tur som vanligvis ville kostet nærmere 30 – 40 euro. Jeg husker jeg reagerte på prisen, men vi ble likevel med.

Bondefanget
Etter at alle deltakere var hentet opp fra ulike hoteller bar det til en gate i utkanten av Las Palmas. Der skulle vi få frokost og høre på et «lite foredrag». Vel, vel – greit nok. Da vi kom inn og det hele startet, skjønte vi at vi hadde blitt bondefanget inn i et salgsmøte for ull sengeklær.

Overbevisende norsk selger
Til å begynne med kjente jeg meg litt ergelig og hadde god motstand for at dette skulle jeg ikke la meg lure av, men så ble det litt koselig, vi fikk mat og vin, og en norsk dame begynte å fortelle. Hun og familien hadde flyttet fra Norge til Gran Canaria og etablert seg der. De jobbet nå med salg av ullsengeklær. Hun fikk ikke fullrost ullsengeklærne, og hvilken betydning det hadde fått for helsen hennes at hun hadde tatt i bruk dette. En vond kropp hadde blitt som ny igjen.

Spilte på ullens kjente kvaliteter
Jeg kjenner jo godt til hvordan ull fungerer, og vi har også erfart hvordan f.eks. sykehuset brukte ull til vårt premature barnebarn da han var så liten at han ikke kunne ha på klær. Langsomt kom jeg i positivt modus og begynte å lytte til damen. Vi hadde akkurat kjøpt nytt hus og hadde også tenkt å bytte ut madrasser i senga vår, så egentlig hørtes det ikke så dumt ut…

Vi skrev under en kontrakt
Vi fikk prøveligge  en seng, og kjenne på varene. Jeg husker at jeg spurte spesielt om hvordan ull det var snakk om. Jo, det var ren kashmir ull. Jeg var spesielt opptatt av om det klødde eller ikke. Jeg er spesielt var overfor ull som klør. Vel, utrolig nok ble vi overbevist, og undertegnet en kontrakt på kjøp av «full pakke» – to madrasser med ull overtrekksmadrass og ulldyner og -puter – NOK 22 000. På kjøpet skulle vi få med to ekstra sett med ulldyne og -pute med et pent stoff på den ene siden. Dette kunne vi ha i campingvogna, tenkte vi.

Trengte ikke betale noe før varen kom
Det fine med det hele var også at vi ikke skulle betale noe før varene var kommet i hus, og det ble avtalt en leveranse i god tid etter at vi hadde flyttet til det nye huset.

Vi tenkte ikke så mye på det etter at vi kom hjem, men kjente litt på at det var jo en ganske stor sum penger vi hadde inngått kontrakt på, og kanskje det hadde vært en forhastet beslutning likevel? Vi var i feriemodus på hyggelig tur med gode venner og ble plutselig satt inn i en setting som var svært uventet. Vi var rett og slett ikke forberedt på å inngå en kontrakt om en stor handel…

Angret!
Da vi tok i bruk den gamle senga vår i det nye huset, i det fine, nye soverommet vårt, så var vi egentlig veldig fornøyd. Madrassene var fortsatt veldig gode de. Nytt pent blomstret sengetrekk kom i bruk, og det var jo slikt vi eventuelt måtte slutte med til ulltøyet. Det skulle man ligge i uten sengetrekk fortalte selgerne, for da kom ullen skikkelig til sin rett, selvrensende som den er…

Pent uten sengetrekk er det jo ikke. Vi brukte det heller ikke uten sengetrekk og laken.

Vi ønsket egentlig  ingen  stor forandring på soverommet, men leveransen av ullsakene nærmet seg med stormskritt…

Da det kom i hus bestemte vi oss for å prøve, det kunne jo hende dette var det virkelig store, at vi skulle oppleve herlige netter der vi aldri kastet av oss dyna for at det ble for varmt, eller at vi skulle fryse. Men vi klarte ikke å ligge i det uten å ha på laken og dynetrekk, uansett om ull er selvrensende eller ikke…

Prøvde i to netter
Vi klarte to netter! Da kom det av i en viss fart. Det støvet utrolig mye! Det nærmest snødde på soverommet! Det klødde skikkelig gjennom laken og dynetrekk. Det var tungt og stivt å ha over seg. Vi lengtet oss syke etter våre deilige dundyner!

Vi lengtet etter de deilige dundynene våre igjen...

Retur uten store problemer
Dette skal jeg ikke ha, dette skal jeg returnere, tenkte jeg. Så begynte styret med å få det returnert. Tilsynelatende kunne det virke ganske håpløst. Jeg hadde allerede tatt kontakt med hun som solgte oss varene på Gran Canaria, før vi fikk varene, og fortalte at vi angret på kjøpet.

Nei, det var ikke mulig å angre på kjøpet når det var kjøpt på den måten vi hadde gjort, mente hun. Hun hevdet det var direkte salg fra salgssted. Etter mitt hode, er det ikke direkte salg når du ikke har mottatt varene, og jeg bare skjønte at hun måtte ta feil. Jeg tok også kontakt med fabrikken i Tyskland via mail, og sa jeg ville returnere det. Der fikk jeg også avslag, med trussel om at de ville kontakte sin advokat.

Jeg ga meg ikke, og tok så kontakt med Tollpost som hadde levert varene, og sa jeg ville sende det tilbake igjen. Heldigvis snakket jeg med en dame der som hadde skikkelig greie på retur/import/eksport, og hun sa også at flere andre hadde returnert, og at det var en enorm mengde varer som kom fra denne fabrikken i Tyskland til norske kunder.

Innhenting på originale strekkoder
Jeg måtte ringe «innhenting» på Tollpost for å få avtale om hentedag. Der spurte de plutselig etter fraktbrev, men det hadde jeg jo ikke. Etter noe om og men ble det klart at bare jeg hadde originalemballasjen og strekkode-etikettene intakt, så skulle det gå greit med innhenting. Så slik ble det, og pakkene ble hentet igjen. Jeg betalte ingenting for dette. Gjett om jeg var lettet da pakkene forsvant ut av huset igjen!

Nytelse

Noen ganger klaffer et måltid så fortreffelig at det blir helt uforglemmelig. Hver bit du spiser smelter på tunga, og smakssammensetningen klaffer helt totalt. Vinen du drikker til er bare helt fantastisk. Den du deler måltidet med betyr alt for deg. Stunden er helt unik, livet er bare fullstendig skjønt! Det er slike øyeblikk du bestandig vil huske og ønsker å komme tilbake til. Akkurat slik var vårt siste måltid på Riche, vår yndlingsrestaurant på Gran Canaria. Der har de verdens deiligste biffkjøtt og tilbereder det til himmelske høyder!

Gran Canaria

 

KLIKK PÅ KARTET SÅ FÅR DU OPP ET STØRRE KART

Gran Canaria er ikke, som mange tror, den største øya på Kanariøyene. Det er Tenerife som er størst. Gran Canaria er den tredje største øya, men har størst befolkning. Gran Canarias hovedstad, Las Palmas er også hovedstaden for Kanariøyene.

Kanariøyene består av sju store øyer, og seks mindre; Tenerife, Lanzarote, Gran Canaria, Fuentevetura, La Palma, La Gomera og El Hierro. Hver av øyene har sin spesielle historie og egenart. Den minste øya, El Hierro, bruker nesten utelukkende energi fra solceller.

20 mil fra Afrika
Gran Canaria har størst tilstrømming av turister, særlig til den sydlige delen av øya der klimaet regnes for å være best og mest stabilt gjennom vinterhalvåret. Kanskje fordi øya ligger bare 20 mil fra Afrika.

Utsikt over Playa del Ingles mot Maspalomas

Folk fra de mer kjølige delene av Europa strømmer til dette ferieparadiset hver vinter for opptining og slaraffenliv. 10 millioner reisende passerer Las Palmas flyplass hvert år. Det er visst nok størst andel tyskere og briter som besøker øya, men andelen skandinaver er heller ikke liten.

Jordbrukslandskap på Gran Canaria

Ufortjent Harry-stempel
Kanariøyene og kanskje særlig Gran Canaria har fått et «Harry-stempel», muligens forståelig, men også noe ufortjent. Spesielt Playa del Ingles har fått dette stempelet, fordi det kommer veldig mange turister hit som har billige drikkevarer som hovedmål. Charterturismen, eller industrien, blir svært tydelig her. Men Gran Canaria har så mye mer å by på enn bare billig alkohol og soling.

«Canarios» et stolt folkeslag
Kanariene er et stolt folkeslag, som ikke er spesielt glad i å bli kalt for spanjoler. De føler seg mer innvadert av Spania enn inkludert. Språket er spansk. Ved siste opptelling (2006) var det 770 000 inbyggere på Gran Canaria hvorav 365 000 bor i hovedstaden Las Palmas. De spanske erobrerene hadde den romersk katolske troen med seg, og det er fortsatt hovedreligionen på øya.

Hovednæringen på Gran Canaria er turisme, men det eksporteres også noe jordbruksvarer. Vannforsyning er et økende problem, spesielt på grunn av stadig økende krav fra turister. Det er flere anlegg på øya som renser saltvann til bruk i husholdning og på hoteller. Drikkevann importeres og selges på flasker.

Ute ved kysten er det mange, lange og deilige sandstrender som benyttes av solhungrige turister, men landskapet har mye mer å by på for den som tør å utforske øye. Det er flere klimasoner dersom man beveger seg oppover i høyden. Gran Canaria har en unik flora, med mange blomster og trearter som kun finnes på øya.

Spansk kolonistyre
Kanariøyene var underlagt spansk kolonistyre gjennom flere hundre år, og det kom mange nybyggere fra Spania, Portugal, Frankrike og Italia. Colombus oppdagelse av Amerika på 1400-tallet førte til at Las Palmas havn på Gran Canaria ble et viktig knutepunkt. Øyene ble også plyndret med jevne mellomrom av sjørøvere, og flåter fra ande europeiske land. I Las Palmas finnes et museom over Colombus, som besøkte Gran Canaria en rekke ganger, visstnok på grunn av en kvinne.

 

Ficuskaktus, også kalt Mikke Mus-kaktus.

Det røde fargestoffet kochenille
Både kolonitiden og plyndringer førte til vanskelige økonomiske forhold, spesielt for Gran Canaria, men i 1825 ble et nytt produkt oppdaget, det røde fargestoffet kochenille. Det ble utvunnet fra en liten parasitt som holder til i kaktusplanter. Dette røde fargestoffet ble brukt i ulike produkter, alt fra drinker til sminke. Men allerede på 1870-tallet sank eksporten av kochenille fordi det ble oppfunnet syntetiske fargestoffer, og mange utvandret fra Kanariøyene.

Først etter Francos død på 1970-tallet ble det satset for fullt på turistnæringen som i dag er Gran Canarias viktigste næringsvei.

Mandeltre i blomstring oppe i fjellet på Gran Canaria.

Et illegalt liv

afrikanerPå Kanariøyene lever det mange illegale innvandrere fra Afrika. De er kommet i hopetall i båter og skylles i land på de spanske øyene. Har man vært på ferie der ser man dem som selgere av glitrende smykker, solbriller, klokker og annet småtteri.

De går langs bordene på utekafeer og prøver å prakke på turistene sine varer.

Politiet greier ikke å indentifisere dem
Kommer politiet, blir de tauet inn, fratatt varene sine og anholdt for noen timer, og så sluppet ut igjen. Politiet greier ikke å identifisere dem – verken landet de kommer fra, eller navnet på personene.

Kanarier har fortalt meg at de skaffer seg varene billig fra området rundt flyplassen. De later som de selger deg fine merkevarer, men det er bare billige kopier som de kan ha kjøpt inn for ca 3 euro for en klokke de prøver å selge deg til 25 – 30 euro.

Stort prutningsmonn
Dersom du er motvillig til å kjøpe noe er det raskt i gang med å gi deg prutningsmonn, og du kan gjerne komme så langt ned som til 5 euro til slutt. Da har de likevel tjent litt penger.

Målet er å få tak i nok penger til litt mat og drikke fra dag til dag. Ifølge kanariene er disse afrikanerne lykkelige i «Paradis» på Kanariøyene i forhold til fattigdommen de kommer fra…

Oppdatering 10.04.2013: Denne bloggposten skrev jeg i 2009, og har vært på Gran Canaria hvert år siden, og truffet på disse menneskene, og selvsagt også kjøpt mye av dem, særlig klokker. Mange klokker er fine og holder i flere år. Siste skrik nå er disse klokkene med silkonrem i mange farger.

Hvordan lever de?
Jeg undrer meg på hvordan disse karene lever, for det er for det meste menn og unge gutter. Jo, jeg har også sett noen kvinner som for det meste tilbyr fletting av hår. De jeg har spurt sier de kommer fra Senegal, og de bor i Las Palmas – Gran Canarias og Kanariøyenes hovedstad.

Jeg undrer meg også over hvordan de kan greie å leve av salget sitt, hvor de får varene fra og om de er en del av et større organisert system – hvem som eventuelt står bak?

Blogglisten