Tag Archives: Klassekampen

Den daglige papiravisen

Vi har levd noen år nå med muligheten til direkte oppdateringer av nyheter på nettet. Så fort noe skjer så finner vi det på nettaviser. Men har vi blitt mer opplyste og informerte for det?

I kampen om oppmerksomheten har all nyhetsdekning blitt forflatet. Fjernsynsnyhetene på ulike kanaler er blitt et kobbel som flyr i hælene på hverandre og tværer enhver skandale ut i minste detalj.

Vi gremmer og skammer oss
Vi opplevde det sist ved den tragiske hendelsen i Algeri der terrorister drepte for fote. Timelange direktesendinger der de samme opplysningene ble framsatt på tusen ulike måter. Journalister stilte så unødvendige og idiotiske spørsmål til statsminister og andre sentrale personer at det til slutt ble helt ulidelig å høre på! Vi gremmet og skammer oss så fælt at vi etterhvert lot være å se på nyhetene! Vi fikk rett og slett nok, en helt merkelig situasjon i et hjem der nyheter og samfunnsspørsmål alltid har stått på dagsorden…

Look to Klassekampen!
Jeg blir mer og mer lei av den overflatiske og sensasjonspregede nyhetsformidlingen, og savner mer gode og samfunnsanalytiske artikler og reportasjer. Det er derfor en glede å lese i Klassekampen i dag hvilken filosofi og tenkning som gjelder for deres journalistikk og nyhetsformidling. JA TAKK, sier jeg bare 🙂

20130219-122005.jpg

Forbindelse mellom Alzheimer og søppelmat

Det er på tide å stoppe opp å tenke gjennom hvordan vi lever og spiser. Til alle som ler hånlig av oss som «har sett lyset» og lever på lavkarbo: Det er nok mer enn bare fedme som er faren ved ukritisk å stappe i seg halvfabrikata og mat med høyt karbohydratinnhold!

Dette sto på trykk i dagens Klassekampen. Ære være denne avisen som publiseres slikt viktig stoff!

20121105-123538.jpg

Lær av de døende, ta grep mens du ennå lever!

Klassekampen bringer i dag en utrolig interessant og tankevekkende artikkel om hva døende tenker på og angrer på ved livets slutt. 

Artikelen er grundig og bygger på veldokumenterte kilder, og intervjuer med folk som jobber tett på døende personer. De fleste døende har en slags vareopptelling over livet sitt, og de fleste har sjeldent greid å realisere halvparten av drømmene sine.

Klikk på bildet så blir det større og du kan lettere lese teksten

Alle dør på samme måte
Mette Færch som jobber på institusjon for uhelbredelig døende sier at det samme går igjen hos de fleste. Det handler om angst, sorg og glede uansett om man er ung, gammel, mann, kvinne, rik eller fattig. Det dreier seg om kjærligheten og om de nære tingene. Alt man har strevd med i livet, karriere, forretninger, penger kommer i bakgrunnen. Alle dør på samme måte. Når det nærmer seg slutten er det kjærligheten som står igjen som det viktigste, og samværet med venner og de man er glad i.

Ta grep mens du ennå lever
Det handler om å ta grep i livet mens man kan, kjenne etter på hva som virkelig betyr noe, og lære seg til å nyte dagen og de nære ting mens man lever. Har du en drøm om noe du ønsker å gjøre eller oppnå, så gjør det nå mens du ennå kan! Vær deg selv og møt livet med et ærlig ansikt, og prioriter tid med familie og venner.

Klassekampen er Norges beste papiravis

Mange går fortsatt rundt og tror at Klassekampen er en ekstremt venstreradikal, indoktrinerende og kommunistisk avis. Men slik er det ikke lenger.

Avisen representerer det ypperste av journalistisk arbeid, og inneholder de beste samfunnskritiske og reflekterte artikler som finnes på trykk i dagspressen i Norge i dag. Dette gjenspeiles også i det stadig økende opplaget.

Går i dybden
Ja, de har vært og er forsatt venstresidas avis, og man finner mange saker som går i dybden på tema som man normalt ikke vil finne i så stor grad i andre aviser. Bare se hovedoppslaget på forsiden av avisen jeg har avbildet her. Men avisen setter også søkelyset på resten av den politiske verden, og lar alle som ønsker få komme til orde.

Det jeg kanskje liker best er at de ikke så lett følger i kobbelet til de andre avisene og TV-mediene når det handler om dagsaktuelle saker. Ofte klarer Klassekampen å se sakene fra en litt annen synsvinkel, og stiller ofte spørsmålstegn ved andre mediers framstilling.

Bøker og litteratur
Kulturstoffet setter jeg ekstra stor pris på. Det er grundige analyser av ulike kunst- og kulturinnslag, og de er utrolig gode på bokomtaler. I Klassekampen vil du finne stoff om et mye større spekter av bøker en det som vanligvis kommer i andre medier. De har også hver lørdag et eget bilag som kun handler om bøker og litteratur.

Dagens Klassekampen har jeg kost meg spesielt mye med. Det hadde stor variasjon av interessante tema og kommentarsaker. En av de aller beste kronikker jeg noen gang har lest sto i dagens utgave: Pengefølelsen, av Eivind Roskraft og Terje Bongard.  Det var virkelig en kronikk til ettertanke. Denne kronikken finner du ikke på nettet. Kun i papirutgaven! Ja, det vil si – dersom du klikker på bildet av artikkelen her i min blogg, så kan du kanskje klare å lese teksten.

Ellers vil jeg trekke fram den tankevekkende artikkelen om hvordan forfattere «utdannes» her i Norge. Ronny Spaans stiller spørsmål ved om vi er i ferd med å fabrikkere forfattere og undergrave den frie forfatterrollen ved hjelp av skrivekurs, forfatterakademi og at stadig flere som er ansatt i forlagsbransjen selv blir forfattere. Til slutt vil alle tenke og skrive likt, og det helt unike, de spennende fortellerstemmene som ser ting på nye måter kan utebli…

Ellers hadde lørdagsutgaven en svært dyptgående omtale av boka «Med penn og pistol». En ny biografi om Jonas Lie som var nazipolitimester under okkupasjonen. Dette er spennende stoff for historieinteresserte. Boka er skrevet av Bernt Rougthvedt.

Enda et tema Klassekampen stadig kommer tilbake til fra ulike synsvinkler er dagens skole, spesielt videregående opplæring. Pøbelideolog Eddi Eidsvåg vil ha et alternativ til dagens videregående skole for skoletrøtte sto det å lese om i lørdagens utgave. Smack! Klassekampen er underholdende, informerende og en deilig, god gammeldags papiravis som må nytes! Muligens er navnet blitt utdatert, kanskje dere må finne på et nytt navn?

Knausgårds biografifiksjon trigger ikke synet på mannsrollen

Jeg har fortsatt bare lest Min Kamp nr 1, og lurer litt på om jeg vil komme til å lese flere av bøkene, jeg tror ikke det.

Hittil har ingen kritikere eller andre omtalt bøkene på en slik måte at lysten er tent. Jeg merker meg dog at kjønnsforskere som Jørgen Lorentzen bruker en hel side i Klassekampen på å diskutere Knausgårds streben etter å bryte med den tradisjonelle maskuliniteten. Jeg vet ikke om jeg synes han streber så hardt etter det jeg da, men det kan jo ha dukket opp noe mer i de neste bindene som gir grunn for en slik tankegang. Uansett, hans eventuelle streben etter dette var ikke påfallende nærværende i bok nr 1. Egentlig synes jeg han lå veldig godt innenfor en helt tradisjonell og kjedelig maskulin tankegang. Han hadde ingen vyer, eller tanker som radikalt brøt med sin egen maskulinitet og streben etter denne – ja, etter min oppfatning dyrket han heller sin egen maskulinitet i det jeg leste. Hans omtale av konas svangerskap og barna sine, var etter min oppfatning veldig preget av maskulin tankegang.

Jørgen Lorentzen hevder at Knausgård faller i fella og bruker «den største av alle klisjer», at når han føler seg svak og ydmyket føler han seg kvinnelig. Lorentzen sammenlikner Knausgårds prosjekt med kvinnekampen i 70-årene, der det var så viktig å komme seg vekk fra kjøkkenbenken, for å realisere seg selv – Knausgård vil så gjerne vise en mykere side av mannsrollen, men klarer det ikke. Han vil liksom til kjøkkenbenken, men innerst inne vil han det likevel ikke… Han klarer ikke å vise hvor sammensatt mennesket egentlig er, menn eller kvinne, liksom…

Valget av engler er genialt!

img_46a6e9c9b15bbMärtha Louise er i vinden som aldri før. Som født inn i en kongelig familie har hun både fordeler og ulemper. Hun skal oppføre seg slik vi forventer av en kongelig person. Hun kan få lov å tjene egne penger, men vi skal bestemme hva som passer seg…

Märtha Louise har bestandig vært en likandes jente, forholdsvis folkelig og likefram til toss for sin kongelige herkomst. Latteren har alltid sittet løst hos henne, og hun har vært svært kreativ i valg av interesser. Alt var liksom så greit tidligere da hun var en ung og sportslig jente som drev med hester. Litt stallguttkjæresterier var det jo, bare krydder i en ellers kjedelig mediehverdag.

Så var hun seriøs og tok fysioterapiutdanning. Norge var stolt av vår prinsesse – skikkelig jente som sjeldent innlot seg med tull!

Så ble hun grepet av eventyrene. Hun viste seg å være en svært habil historieforteller til stor glede for barn i alle aldre. Det var mange eventyropptredner og etterhvert bøker. Alt var i sin skjønneste orden med vår søte prinsesse. Hun hadde en humoristisk måte å plassere seg selv og det faktum at hun var en vaskekte prinsesse inn i eventyrene.

Men så skjedde det ting som det norske folket ikke klarte helt å enes om var bra eller dårlig. Hun valgte seg en ektemann av folket, men en svært atypisk en – en spradebasse, forfatter og livsnyter. Kjekk var han og mange flotte ord trillet ut av hans  munn i forbindelse med kjærligheten, ekteskapet og framtiden. Mange slo seg til ro med at Märtha – vår fornuftige prinsesse – hadde valgt den rette…img_46a6e9dfe9aa3 Men mange i kongeriket var urolige for hvilke hensikter og motiver  den unge mannen hadde for sitt forhold til vår prinsesse. Det å gifte seg inn i en kongelig familie betyr jo evig medieoppmerksomhet.

Medieoppmerksomhet har Märtha Louise bestandig taklet på en god måte, og det er tøft å utfordre mediene med noe så omdiskutert som alternativ tenkning og tro på at engler finnes! Det ble stor oppstandelse da hun satte i gang med engleskolen sin. Hun ville lære bort hvordan man kunne få kontakt med engler! Diskusjonen raste i kongeriket – er det korrekt av en kongelig å bedrive slikt? Men folket sluttet opp om både prinsessen og hennes engleskole. Dette ville de ha! Englekursene ble fullbooket før mediene rakk å skrive om det!

Alternativ tenkning er i vinden. Märtha Loiuse har valgt det geniale temaet – spørsmålet om det finnes engler. En god kraft som passer på oss i livene våre, at det er «noen der ute» som kan øve påvirkning på livene våre. Tanken på at det faktisk kan være mulig å få kontakt med slike lysvesener er jo besnærende – og det pirrer håpet – kanskje det går an?

Lys, kjærlighet og håp er i seg selv fantastiske verdier som det er bra å fokusere på, det gir jo positiv energi bare å prøve å tenke seg muligheten av at en slik kjærlighetskraft, eller aura finnes.m_t_din_skysengel_b_737884x Det er nok det enkle svaret på hvorfor folk strømmer til for å høre prinsessen snakke om engler og kjøpe boka hennes.

Det har vært heftige diskusjoner om Märtha Loiuse burde si fra seg sin prinsessetittel, ja hun har endog blitt anklaget for kvakksalveri!

Trygve Hegnar mener hun er en kvakksalver som prøver å innbille folk at hun har evnen til helbredelse. Jeg mener det er å skyte langt over mål. Prinsessen forteller om egne opplevelser i forhold til sinnsro og lysvesener. Hun er faktisk ikke alene om å oppleve slike ting.  Alternativbevegelsen har stor tilslutning.

Elin Ørjasæter, kjent mediekommentator fra E24, har uttalt seg sterkt til Klassekampen i dag om at hun mener det er bekymringsfullt at det er så mange kvinner som er er opptatt av det alternative. Hun blir deprimert av å se så mange kvinner på alternativmessen som ble arrangert på Lillestrøm i disse dager. Elin Ørjasæter er redd vi snart er tilbake til tiden da kvinner diskuterte hekleoppskrifter mens menn diskuterte politikk. Hun mener at kvinner kan miste troverdigheten som samtalepartnere, fordi de er så irrasjonelle og naive at de tror på lysvesner og engler, slik Märtha Louise forteller om. Fokuseet på samfunnet og deltakelsen i politikk vil kunne lide under kvinnenes massive interesse for det alternative.

En kan godt snu det hele på hodet: er det å være opptatt av myke verdier; kjærlighet, lys, håp, ro og lykke noe vi ikke bør ha plass til i samfunnet? Kanskje det er mye lettere for folk å tro på merkelige fenomener og håpe på et godt liv for seg selv enn å tro på klimakrisen? Det å ta i bruk meditasjon, finne  stillhet og lytte innover i seg selv, er ikke det gode verdier som også kan brukes sammen med sine medmennesker?

Boka til Märtha Louise, som er skrevet i samarbeid med Elisabeth Samnøy, er en enkel og vakker bok med små epistler om å sette seg ned for å finne roen og muligens få kontakt med sin egen aura og skytsengel. Det handler egentlig bare om det gode liv, få kontakt med seg selv og jorda vi går på. Til og med en oppskrift på brød finner du i boka.