Tag Archives: bokomtale

Bokomtale: Tjenerinnens beretning (The handmaid’s tale)

Tjenerinnens beretning, av Margaret Atwood, er en merkelig absurd, dystopisk beretning som er sjokkerende lesning. At denne romanen er skrevet i 1985 gjør det enda mer sjokkerende, fordi forfatteren har konstruert en del ting i sin fortelling som ikke var ting en diskuterte eller tenkte på på det tidspunktet. 

Bakgrunnen er et tenkt totalitært samfunn opprettet i en fjern framtid, etter at den amerikanske presidenten  er skutt og kongressen utslettet. Et nytt samfunn er etablert med et strengt religiøst regime som har tatt fullstendig kontrollen over alle kvinner. Kvinnene blir inndelt i bruksområder, der tjenerinnene er de mest verdifulle, fordi de anses å fortsatt ha fungerende livmor og eggstokker og kan føde barn. Miljøforurensning og skadelige utslipp skal ha ødelagt den generelle fertiliteten i befolkningen, slik at mange ble infertile og/eller fødte misdannede barn – såkalte u-barn.

Kvinner som hadde vært gift mer enn én gang og hadde født tidligere ble fjernet fra sin familie og samlet i et senter for omskolering til å bli tjenerinner. Vokterne i dette senteret er de såkalte tantene – eldre kvinner som ved hjelp av indoktrinering, fanatisk religiøsitet og vold tvang kvinnene til å utslette minnene om sine ektefeller, kjærester og barn.

Mennene var også inndelt i kategorier, men det var opplest og vedtatt at det ikke kunne være menn som var årsak til infertilitet. Det var kun kvinnene som hadde ansvaret for fertilitet. Menn var enten voktere, engler (soldater), eller førere. Sistnevnte var menn høyt på strå som fikk rett til å ha en tjenerinne i tillegg til sin hustru. Hustruene var også en egen klasse med kvinner som hadde en viss makt over andre grupper av kvinner, særlig over tjenerinnene.

Margaret Atwood tegner opp et samfunn som har bemerkelsesverdig mange likhetstrekk til vår tid. F.eks. var det ikke innført vanlig bruk av plastkort til betaling i 1985, men i dette «nye  USA» kalt Gilead, er kontanter helt borte. Mange opplysninger og funksjoner tastes inn i datasystemer, alt fra legejournaler til passkontroll. Det var et gjennomkontrollert samfunn basert på angiveri og vold. En egen gruppe ble kalt for øyne, de kunne være utplassert i alle klasser av både menn og kvinner og hadde til oppgave å angi de som ikke fulgte reglene for sin stand.

Religiøse grupper som jøder, jehovas vitner med flere ble internert og sendt til de såkalte koloniene for slavearbeid. Det samme ble såkalte u-kvinner, kvinner som var for gamle, og ubrukelige til noen av de andre funksjonene.

Ekstreme islamister fikk skylden for at USA ble kuppet av det nye kristne fundamentalistiske styret som fratok kvinner alle sine rettigheter. Kvinnene måtte bære ulike heldekkende drakter i ulike farger, hustruene i lyseblått med fine broderier, tjenerinnene i rødt med hvit hette, og martaene – som var hushjelper i matt grønt.

I romanen følger vi tjenerinnen Offred og hennes minner fra før regimet kom til makten. Dette er hennes beretning. En fascinerende og skremmende beretning – som dessverre har likhetstrekk ved enkelte regimer i dagens verden…

Som sagt, romanen er skrevet i 1985. Margaret Atwood, som nå går i sitt 81. år, har skrevet en oppfølger i 2019: Gileads døtre. Den skal det ble spennende å lese!

Tjenerinnens beretning har også vært utgangspunkt for en TV-serie – den har jeg ikke sette ennå, men den må jeg nok få sett!

Prillar-Guri – en glemt heltinne

Det skjedde i Sel i Gudbrandsdalen i 1612. En modig kvinne spiller på sin prillar (et langt blåseinstrument) for å avlede og lure skottehæren som har kommet til Norge for å røve og herje vilt.

Dette er en historisk roman om Guri fra Romsdalen, som rakk å gifte seg med kjæresten Kjeld Fjerdinggren fra Sel før hun spilte en betydelig rolle i det store slaget ved Kringen, da bøndene fra Gudbrandsdalen klarte å overmanne den store skottehæren som hadde fart ille fram og forlatt hver en gård nedbrent og ødelagt, fra Isfjorden i Romsdal til Sel i Gudbrandsdalen.

Brutale skotter
Ifølge romanen var det 800 mann i skottehæren. De for fram svært brutalt og slaktet ned alle som kom i deres vei. Formålet ved ilandstigingen i Norge var å slutte seg til svenskekongen for å kjempe på hans side. Romanen beskriver lederne for skottehæren som brutale og selvopptatte menn som heller vil legge Norge under seg. De gleder seg stort over å ta inn på større gårder for å drikke og spise, voldta og drepe. De raner med seg alt de finner av verdisaker.

De tok Per Klognæs til fange og veiviser. Han klarer på kløktig vis å få gitt beskjed til sine landsmenn om faren som truer, slik at skottene etterhvert finner de fleste gårdene tomme for både folk og verdisaker.

I romanen blir vi kjent med unge Guri og kjæresten Kjeld. Kjeld er utskrevet som soldat til krigen og derfor må de framskynde bryllupet sitt.

Trollbundet av skottehøvdingen
På sin vandring fra Romsdalen til Sel i Gudbrandsdalen besøker Guri en tante på en seter der hun blir en god stund. Under dette oppholdet kommer skottehøvdingen Sinclair over henne og bedårer henne. Hun aner ikke da hvem han er, men tror han er en vandringsmann. Når det det går opp for henne at hun har gitt seg hen til skottenes leder blir hun full av hat og setter seg fore å se Sinclair død.

Guri sørger slik over sitt svik at hun uteblir til bryllupsforberedelsene på gården Fjærdinggren. Da kommer kjæresten Kjeld for å hente henne. Guri betror seg til Kjeld, som tilgir henne, fordi ha mener at skotten hadde kastet trolldom på henne. Sammen blir de enige om å gjøre hva de kan for å bekjempe skottehæren.

Oberst Sinclair mener seg også utsatt for trolldom, han klarer ikke  glemme den fagre norske jenta som spilte så vakkert på prillar. Dette blir også hans bane til slutt.

Slaget ved Kringen 1612
Under ledelse av lensmennene Lars fra Hågå, Per fra Randkleiv og bondelederen Berdon fra Seilstad  ble det forberedt et bakholdsangrep ved Kringen i Sel. Store steiner og tømmerstokker ble bygd opp. Ca 300 – 500 bevæpnede bønder fra Dovre, Vågå, Lesja, Fron og Ringebu var rustet til å ta i mot skottene.

For at de skulle få greie på når skottene nådde det kritiske punktet for overfallet ble den unge, vakre Guri plassert høyt oppe på fjellet. Hun blir i romanen beskrevet som finbygget, velskapt med store mørkeblå øyne og fyldig lysebrunt hår. Der hun satt og spilte på prillar for skottehæren var hun kledt i sin brudedrakt i høyrødt silkeliv med hvite ermer, svart skjørt, hvite strømper og lærsko med sølvspenner på. På hodet bar hun gullkrone – det vakre, fyldige håret hennes beveget seg i vinden.

Folkedikter samtidig med Ibsen og Bjørnson
Romanen er skrevet av Rudolf Muus i 1890 under pseudonymet Julius. Denne pocketutgaven som jeg har lest er gitt ut på Gun Bø Forlag Åndalsnes i 1989. Det står at teksten er noe bearbeidet etter 1890-utgaven. Ifølge Gun Bø forlag var Rudolf Muus en av våre mest folkekjære og leste forfattere på slutten av 1800-tallet. Han skrev ca 50 romaner og en lang rekke andre typer bøker. Hans eldre, samtidige forfattere, Bjørnsen og Ibsen, hadde en betydelig mindre leseskare.

Rudolf Muus var å regne som en godt likt folkedikter, men ble effektivt slaktet av samtidens litteraturkritikere. Derfor har han også blitt glemt. Han skrev bøker under flere forskjellige pseudonym som Brutus, Einar Ødet, Diogen es, Sigmund Tofte, Rolf Åsen, Bjørn Farmand, Haavard Sollie, Rex, Suum, Vilhelm, Wilhelm, Max Jago, Maximos, Professor J Souris, Bernt kraft, Ohm, Stein og onkel Rudolf. I forfatterkartoteket på Universistetsbiblioteket i oslo fyller kortene hans 7 – 8 centimeter (1989).

Romanen PRILLARGURI kjøpte jeg på Vertshuset Sinclair i Kvam.

Bokomtale: Spennende thriller – Lucifers evangelium

lucifers evangeliumTom Egeland har levert en svært spennende thrillerroman. Lucifers evangelium har ingredienser som spenner vidt i fantasi, og har sin styrke i at den er svært kunnskapsbasert. Dette er boka for deg som lurer på om det finnes andre forklaringer til fenomenet kristen tro, og bibelske fortellinger. Hvem var egentlig Satan eller Lucifer? Hva opplevde egentlig de menneskene som skrev ned bibeltekstene?

Det starter med at et gammelt manuskript blir funnet i hendene på et skjelett. Manuskriptet er vanskelig å tyde, og flere vitenskapsfolk over hele verden involveres for å finne ut av det. Også den norske antihelten, arkeologen  Bjørn Belto, blir dratt inn i en virvelvind av mystiske hendelser som kan spores til manuskriptet som noen tror er Lucifers evangelium. Merkelig nok er også CIA interessert…

Det viser seg at det også i 1970 ble funnet et liknede manuskript. Den italienske teologiprofessor og demonolog, Giovanni Nobile, fikk tak i det og romanen dreier seg også mye om hva som hendte den gang. Mord og kidnappinger ser ut til å følge i kjølevannet av disse mangetusenårige skriftene. Historien er mesterlig flettet sammen med faktaopplysninger som er egnet til å sette både tro og historie inn i en ny sammenheng. Mysteriets løsning er middels talt oppsiktsvekkende.

Lucifers evangelium er et funn av en bok som tilfredstiller en kresen bokelsker ved intens spenning, intelligente sammenhenger og interessant faktastoff.

Blogglisten