Category Archives: lavkarbo

Kari Jaquesson jager ekstremt fete opp av sofaen!

Foto: TV Norge

Foto: TV Norge

Igjen er Kari Jaquesson på banen med sitt forenklede syn på hvordan du blir kvitt ekstrem overvekt. Det er bare å begynne å trene og spise mindre. That’s it!

I en serie som går hver onsdag kveld på TV Norge følger Kari Jaquesson en svært overvektig person gjennom et helt år. Den utvalgte får god hjelp med personlig trener fra en kjent treningssenterkjede, og et kostholdsprogram som skal følges.

Kan spise hva de vil, men begrense inntak av kalorier
Hovedprinsippet i kostholdsprogrammet er at personene kan spise hva de vil, men de skal ha begrenset inntak av kalorier per dag, og skal planlegge menyen uke for uke, og rapportere inn alt hun eller han spiser. Nettopp denne delen av opplegget til Kari Jaquessen er trolig grunnen til at flere av «ofrene» ikke greier å gå ned tilstrekkelig, eller gir opp. Det er utrolig vanskelig å sulteslanke seg.

«Fedmen sitter mellom øra»
Slik Kari Jaquesson framstiller det, så sitter fedmen mellom øra på folk. Det er her inne det sitter, sier hun og holder om hodet til en av deltakerne. Ja, det er mulig det, at det er vanskelig å forandre livstil og motivere seg til en endring, men er det virkelig om å gjøre å gjøre det vanskligst mulig?

Dersom du veier 175 kilo, og nesten ikke orker å gå opp en trapp, er det da så klokt å bare starte rett på jogging og fysisk aktivitet? Kunne det ikke være et poeng å starte ut med kostholdsendringen først for å komme noe ned i vekt FØR man setter i gang fysisk aktivitet? Faren for skader og store problemer er jo stor når personen i utganspunktet nesten er alt for tung for å bevege seg…

Det er jo nå allment kjent at det er mye enklere å gå ned i vekt dersom man begrenser inntaket av karbohydrater, og erstatter energi-inntaket med fett. Det er særlig virkningsfullt på personer med ekstrem overvekt. Dette er en mye mer behagelig måte å gjennomføre vektreduksjon på, fordi man slipper å gå sulten.

Motstander av lavkarbo
Kari Jaquesson er inbitt motstander av lavkarbokosthold. Hun hevder at det bare er tull og nonsens, og ignorerer fullstendig alle de gode resultatene som er påvist. Det er en kjensgjerning at de som har lykkes med en slik kostholdsendring også greier å leve slik i fortsettelsen og vedlikeholde vektreduksjonen.

Kvasipsykologisk terror
I stedet bedriver hun sin kvasipsykologiske terror mot folk med ekstrem overvekt. «De er selv skyld i sin overvekt, så bare ta dere sammen!» Ved hjelp av «pisk og sult» jager hun fleskebergene rundt på TV, til de segner om og rett og slett ikke orker mer… Av de tre eller fire programmene som har gått til nå er det i realiteten bare en som til en viss grad greide målene som ble satt opp i samarbeid med Jaquessen. Hos de andre stoppet vektreduksjonen opp, og de greide ikke å holde seg til den «smale sti».

Dette er jo kjent psykologi. Dersom du prøver på ekstrem livstilsendring, der sult, store fysiske anstrengelser og forsakelser er hovedingrediensene, så greier du det bare til et visst punkt før du må kaste inn håndklæ.

Årsakene til ekstrem overvekt er mer komplisert enn Jaquesson forstår
Vi får håpe at de som er valgt ut til å være med i dette programmet er sjekket ut på forhånd når det gjelder sykdommer og andre helseproblemer. Høyt blodtrykk og  diabetes vil være farlige ingredienser for et slikt ekstremt opplegg. Men jeg mistenker at det er nettopp det som er gjort, slik at Kari Jaquesson kan få bekreftet sin ideologi om at det eneste sunne og riktige er hennes slankeopplegg.

Sannheten er jo at det dessverre er så mange med ekstrem overvekt som aldri kan greie et slikt sult og treningsregime, fordi årsakene til fedmen er så sammensatt og så vanskelig å bekjempe at de aldri kunne gått inn i Jaquessons slankemetoder.

Så får vi håpe at programmet inspirer folk med overvekt til å ta grep i sine egne liv, og at de kan greie å finne ut at det finnes flere veier til målet enn det Kari Jaquiesson hevder. De som er med i serien må dessverre gi litt for mye av seg selv, ved at de må framtre nakne og bli veiet og stilt direkte ydmykende spørsmål av denne eplekjekke, slanke treningsfantasten Kari Jaquesson, som er imponerende flink til å tjene seg rik på folks vektproblemer.

Forbindelse mellom Alzheimer og søppelmat

Det er på tide å stoppe opp å tenke gjennom hvordan vi lever og spiser. Til alle som ler hånlig av oss som «har sett lyset» og lever på lavkarbo: Det er nok mer enn bare fedme som er faren ved ukritisk å stappe i seg halvfabrikata og mat med høyt karbohydratinnhold!

Dette sto på trykk i dagens Klassekampen. Ære være denne avisen som publiseres slikt viktig stoff!

20121105-123538.jpg

Lavkarbo-pizza med bedre bunn

20121013-232452.jpg
Bunnen til denne pizzaen er en litt annen variant enn en tidligere oppskrift publisert her på bloggen. Den viser seg å bli litt stivere, og stykkene kan lettere holdes i hånda.

Oppskrift lavkarbo-pizzabunn
4 egg
4 ss kremfløte
2 ss olivenolje
2 ts bakepulver
8 – 10 ss Bakepro
2 ss Fibrex
2 ts johannesbrødkjernemel
Litt salt, oregano og et annet krydder f.eks. Piffi
Ca 150 gram revet ost

Pisk egg, fløte og olje. Bland sammen det tørre og pisk det inn i eggeblandingen, og tilsett til slutt den revne osten. Røren spres utover en bakeplate dekket med et bakepapir. Bunnen stekes i ca 15 min. på 200 grader. Ta den ut av ovnen og dekk den med det fyllet du liker best. På den på bildet brukte jeg kjøttdeig med tomatsaus, hakket løk og oppskåret cherry-tomater. Du kan til nød bruke Toros pizzasaus, men den har ca 10 gram karbo per 100 gram vare. Spredt ut på en stor pizza blir det ubetydelig, men du kan også lage en tomatsaus med tomatpure, ketchup uten sukker og/eller opphakket tomat på boks.

20121013-235339.jpg
Jeg fant inspirasjon til denne pizzaen i boka «Fotballfruens dagbok» av Caroline Berg Eriksen. Hun er en kjent blogger som lever på lavkarbo. Jeg forandret litt på innholdet i bunnen ved at jeg bl.a. byttet ut soyamel med Bakepro, samt endret litt på mengdeforholdet. Anbefaler forøvrig Fotballfruens bok, den har mange gode oppskrifter, og er veldig inspirerende og delikat.

20121014-000154.jpg

Laksekaker med grønt tilbehør

20121012-202309.jpg
Oppskrift:
400 – 500 gram laksefilet
1/2 rødløk
Ett fedd hvitløk
1 egg
Ca 1 dl kremfløte
Salt og pepper etter smak

Hakk løk og hvitløk, skjær fisken i små terninger. Kjør løk og fisk i en blender, tilsett deretter egg og fløte. Det skal bli en jevn og fin deig. Sett deigen en liten stund i kjøleskapet før steking. Det er lettere å steke kakene når deigen er kald. I mellomtiden kan du lage den grønne sitronsausen:

1 avokado
Litt majones
Litt sitronsaft

Del avokadoen i to og grav ut kjøttet med en skje. Kjør det i blenderen, eller bruk en stavmikser. Tilsett majones og sitronsaft etter smak.

Lavkarboeplekake

Også vi lavkarbospisere kan kose oss med høstens epler. Dette ble en velsmakende kake.
3 epler
En liten neve hakkede mandler
3 ss kokosblomstsukker
2 -3 ts kanel
2 egg
3 ss sukrinmelis
1/2 beger seterrømme
5 ss mandelmel
1 ss fiberhusk
1 ts bakepulver

Eplene skrelles og skjæres i små biter. Eplebiter, hakkede mandler, kokosblomstsukker og kanel blandes i en arbeidsbolle.

Visp egg, sukrinmelis og rømme. Tilsett resten av det tørre. Bland deigen i bollen med epleblandingen til en jevn masse. Stekes i smurt springform i ca 20 min i 200 grader.

Serveres lun med pisket krem.

Oppskriften har utgangspunkt i en oppskrift fra boka Fristende lavkarbo av Cecilie Theiste-Bratli, men jeg har modifisert den noe. Der er det bl.a. ikke brukt kokosblomstsukker, og det var med kokosmel, noe jeg utelot.  Jeg er noe usikker på hvordan det står til med karbohydratinnholdet i kokosblomstsukker, men jeg har hørt at det ikke skal gi vesentlig utslag på blodsukker for diabetikere.

20121006-212708.jpg

Blanding av eplebiter, hakkede mandler, kokosblomstsukker og kanel

Høykarbo er uanstendig – velg smartkarbo!

Kaare Norum har et innlegg i Aftenposten 1. februar der han sabler ned lavkarbo-kosthold som uanstendig. Her er Fedon Lindbergs tilsvar:

«Kaare Norum inviterer til debatt med sitt to siders innlegg i Aftenposten 1. februar med tittelen «Lavkarbo er uanstendig». Jeg må si at avisens valg av foto er ganske uheldig, det viser en biff med smørklatt og rikelig med pommes frites – ikke akkurat hva lavkarbo dreier seg om.

La meg understreke at jeg ikke betviler Norums motiver for å skrive sitt innlegg. Han har vært og er oppriktig opptatt av folkehelsen og hva man kan oppnå gjennom et sunnere kosthold. Men han er ikke alene om dette. Både jeg selv og de fleste fagfolk som mener noe annet enn Norum, er minst like opptatt av sunt kosthold og bedre folkehelse. Ingen eier sannheten, spesielt ikke innenfor ernæring, hvor gode randomiserte kliniske studier hører til sjeldenhetene, og hvor det finnes mange hull i eksakt kunnskap og mye rom for tolkning og tro.

Norum tar fram det globale aspektet ved et lavkarbo-kosthold og bruker det som argument for å stemple lavkarbo som uanstendig. For det første er ikke lavkarbo ensbetydende med masse kjøtt og fete meieriprodukter, det er kun noen mer ekstreme varianter som anbefaler dette. Det er fullt mulig å ha et allsidig, variert, balansert og helsefremmende kosthold med et stort innslag av plantemat, som inneholder vesentlig mindre karbohydrat, og som øker livslengden. En studie fra Harvard Universitetet viste nylig at et slikt kosthold reduserer den totale dødelighet uansett årsak, sammenlignet med et lavkarbo-kosthold med mye kjøtt og mest animalske matvarer eller et høykarbo/lavfett kosthold.

Men selv om lavkarbo hadde vært ensbetydende med mye kjøtt: Skal nordmenn og folk i andre rike land bevisst spise høykarbo for å vise solidaritet med landene som sliter med underernæring? Selv i velstående land som Norge har utgiftene som skyldes livsstilssykdommer eksplodert, og alle politikere leter etter løsninger som kan bremse utgiftsveksten. Skal vi bevisst spise feil, det vil si høykarbo, for å vise solidaritet med fattige land, for så å bruke masse penger for å bli «friskere» igjen med medikamenter og dyr kirurgi? Det som er uanstendig, er et høykarbo-kosthold.

Å se isolert på hvordan lavkarbo eller lavfett virker på kroppsvekt, er egentlig en avsporing. Man kan gå ned i vekt på kort sikt som Norum riktig påpeker, ved å følge ulike dietter, alt fra fornuftige til absurde. Forskning viser at det er lettere å gå ned i vekt med ulike varianter av lavkarbo enn ved bare å redusere på fettet, fordi mange– men ikke alle– erfarer at de kan få bedre regulering av sin matlyst og unngå overspising. Når man ser på studier over lengre tid, er imidlertid forskjellen på vekttap isolert ikke stor mellom lavkarbo og lavfett. Dette fordi det viser seg vanskelig å følge ekstrem lavkarbo eller lavfett over lang tid; gamle vaner er som kjent vonde å vende. Ser man bort fra bare «slanking» og ser på hva slags kosthold som kan føre til vektøkning samt økning i diabetes befolkningen sett under ett, er dette utvilsomt et høykarbo-kosthold, resultatet av flere års fettfobi fra myndighetenes side (og Norum har i norsk sammenheng hatt stor innflytelse i så måte).

Antakelsen har vært at det er lettere å gå ned i vekt ved å redusere inntaket av fett, fordi fett inneholder dobbelt så mange kalorier som karbohydrater. Vel, dette stemmer ikke. Du blir like fet av å spise fett alene, som du blir grønn av å spise grønnsaker. Det er nå faglig anerkjent at raske karbohydrater (sukker og mat med mye raffinert stivelse) forstyrrer appetittreguleringen og fører til overspising. De fører også til økt fettdannelse i leveren og fettlagring i kroppen, særlig hos dem som er arvelig disponert for overvekt, type 2-diabetes og det metabolske syndrom og lever et liv med mindre fysisk aktivitet, mye stress og for lite søvn. Resultatet av det offisielt anbefalte høykarbo-kostholdet og en uheldig livsstil for øvrig er svært synlig både på gaten og i statistikken, som viser en eksplosiv økning i nettopp overvekt, fedme og diabetes. Andelen energi fra fett i norsk kosthold har gått ned fra 42 % til 32 % som resultat av offisielle anbefalinger og tilpasning fra matindustriens side, med et hav av fettreduserte og fettfattige produkter. Målet har vært 30% fra fett. Da skulle man tro at både fedme og diabetes vil forsvinne bare man får fettandelen i kosten ned med ekstra to energiprosent av daglig inntatt energi?

Nå vil Norum si at det aldri var meningen at en fettreduksjon i kosten skulle erstattes av hele 15–20% energi fra tilsatt sukker, eller at befolkningen skulle øke sitt inntak av ernæringsmessig meningsløse matvarer som loff, cornflakes, pommes frites og chips. Men hvor har ernæringsmyndighetene vært i alle disse tiårene, mens denne tragiske utviklingen fant sted?

Norum opprettholder med sin argumentasjon en utbredt misforståelse, nemlig at lavkarbo bare er de ekstreme ketogene dietter som anbefaler stort innslag av animalske produkter, spesielt rødt kjøtt, bacon og smør, fløte og fete oster. Man kan absolutt diskutere om dette representerer et sunt og variert kosthold. Det finnes imidlertid nok av sunne lavkarbovarianter. Den offisielle definisjonen av lavkarbo er et kosthold som har mindre enn 26 % av energi fra karbohydrat (det vil si mindre enn 130 gram basert på et kosthold med 2000 kcal) mot 55–60 prosent som er høykarbo. Norum har de siste årene fokusert på de skadelige effektene av sukker. Det er riktig og prisverdig. Men om vi fjerner de 15–20 % av tilsatt sukker fra norsk kosthold, får vi da ikke et moderat lavkarbo-kosthold?

Den tradisjonelle middelhavskosten har inneholdt vesentlig mer fett (45 % av energien) og mindre karbohydrater enn de norske anbefalingene, og dette kostholdet har den desidert beste dokumentasjonen når det gjelder redusert risiko for hjertesykdom, med hele 68 %, og samtidig mindre risiko for fedme, diabetes, kreft, Alzheimers sykdom, depresjon og kroniske betennelsestilstander. Selvsagt er ikke dette kostholdet det samme som ekstrem lavkarbo med egg og bacon eller fløte og smør, men består hovedsakelig av et stort inntak av grønnsaker, belgfrukter frukt, nøtter, frø, fullkorn, olivenolje og fisk. Etter min mening er nemlig målet verken lav-karbo eller høy-karbo, men smart-karbo og likeså smart-fett, ikke høy-fett eller lav-fett. Kvalitet betyr mer enn bare mengde. Så må den enkelte finne ut hva som gir en best helse, sunnere vekt og ikke minst matglede. Ny systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur om årsakssammenhenger mellom ulike kostholdsfaktorer og hjerte- og karsykdommer, den største årsak til for tidlig død i Norge (Mente og medarbeidere, 2009), konkluderer at middelhavskost, nøtter, grønnsaker, olivenolje, fisk og omega 3-tilskudd er det som kan redusere risikoen mest, mens industrielt framstilt transfett og raseke karbohydrater øker risikoen mest og omtrent like mye. Total mengde fett, mettet eller ikke, ser ikke ut til å ha verken positiv eller negativ effekt.

Hva er det som teller slik at vi får sunnere kosthold, bedre helse, viser solidaritet med mindre velstående land, samtidig som vi er snille mot moder jord?

– La oss få sukker og hvitt mel bort fra kosten, eller i det minste redusere dette vesentlig.
– La oss øke vårt inntak av grønnsaker, som helst bør komme fra fattige land, ikke fra subsidierte grønnsaksprodusenter i Norge som bruker olje for å holde drivhusene sine varme. La oss sørge for at fattige land, som ikke kan selge olje og høyteknologiske produkter, får slippe til i de rike lands grønnsaksdisker uten høye tollmurer.
– La oss anvende produksjonsmetoder som reduserer CO2-utslipp fra kjøttproduksjon (bruk av linfrø i stedet for korn i fôret fører til nesten 20 % reduksjon).
– La oss unngå å kaste så mye mat hver dag, det gjelder både private hjem, matbutikker, bedrifter og offentlige institusjoner.
– La oss i Norge og andre rike land spise og leve sunnere og dermed redusere de enorme helseutgiftene.
– La oss redusere vårt forbruk av meningsløse ting, som dyre biler, mer klær, mobiltelefoni og dyre reiser før vi prøver å vise solidaritet ved å spise «billigere» mat som kan gjøre oss sykere.

Verken høykarbo eller ekstrem lavkarbo er svaret. Velg variasjon, balanse og smartkarbo!»

Et naturlig kosthold

Kronikk i Klassekampen 7. januar 2012

I en tid da mange aviser og blader skriver en masse tull om lavkarbokosthold, og nærmest nevner det i samme slengen som alle andre idiotiske slankekurer, er det prisverdig at Klassekampen trykker en saklig og velfundert artikkel av fagfolk som virkelig vet hva de snakker om!

Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski har begge publisert bøker som omhandler kosthold med vekt på skadelig virkning av overforbruk av karbohydrater.

Et vitenskapelig og historisk perspektiv
De har et vitenskapelig og historisk perpektiv på det de skriver og mener. De legger særlig vekt på studier av naturfolk både før og nå, og drøfter hva slags kosthold som er naturlig for arten menneske. De mener at korn, poteter, kumelk og sukker ikke er naturlig mat for oss. Studier viser at ingen varianter av steinalderkosthold innholder like mye karbohydrater som myndighetene anbefaler, og at manglen på stivelse og sukker i slike kosthold krever at man spiser mer fett for å få nok energi.

Et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater
I sin kronikk hevder Mystrud og Viljen Poleszynski at evolusjonsforskere har anslått et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater per dag i fortidsmiljøer, med det laveste tallet i perioder med istid. Dette holdes mot ernæringsrådene som anbefaler 300 – 350 gram. De viser til at flere tusen publiserte studier har vist positive effekter  på vår fysiologi, helse og kroppsvekt ved å spise lavkarbokosthold, mens kostholdet som anbefales i de fleste vestlige land faller sammen med en eksplosiv utvikling av fedme og diabetes.

Kostholdsjournalistikken må bli mer opplysende og basert på fakta
Jeg henstiller til andre medier om å ta tak i disse opplysningene og bygge kostholdsjournalistikk rundt dette, slik at folk kan bli opplyste istedet for å bli forvirret over alle de ulike meningene om lavkarbo som sjeldent er fundert i vitenskapelige fakta.

Lavkarbo-pizza

Deilig lavkarbomåltid, som vi kan kalle en slags pizza, men helt uten bunn. 2 – 3 personer blir gode og mette på denne porsjonen.

Ingredienser:
Kjøttdeig
1 stor løk
Noen store sjampinjonger
Rikelig med revet ost
Smør
Kremfløte
Salt, pepper og litt piffikrydder

Hakk løken og stek den gylden, og stek kjøttdeig tilsatt litt salt, pepper og piffikrydder etter smak

Skjær opp sjampinjongene og stek dem sammen med løken tilsatt litt av krydderet etter smak

Når løk og sjampinjong er godt stekt tilsetter du en god slant med kremfløte

La fløten koke godt inn

Legg løk- og sjampinjongblandingen i bunnen på en paiform, deretter kjøttdeigen

Revet ost legges i et godt og tykt lag oppå kjøttdeigen

Paiformen settes til steking i ca 200 grader i ovnen i ca 15 min, eller til osten er smeltet og litt litt sprø på toppen.

Et lavkarboliv

Lavkarbo har etablert seg som et ord i norsk språk, og svært mange knytter det til en slankekur. Saken er at lavkarbo henspeiler på et kosthold der du spiser svært lite karbohydrater, men desto mer naturlig fett.

Kostholdet betegnes også som LCHF som står for «Low Carb High Fat». Lavkarbo er ingen slankekur, det er et kosthold for livet og helsa. Beslutningen om å begynne å spise lavkarbo har vært en av mine viktigste, og har forandret livet mitt fullstendig.

Bedre å spise lavkarbo enn medisiner
Fra å være en overvektig person med svært dårlig energi, begynnende diabetes og flere andre kroniske plager har jeg blitt mye lettere, sprekere, sover bedre om natta, og har stanset utviklingen av diabetes, slik at jeg faktisk slipper å bruke medikamenter med farlige bivirkninger.

Det er mange som tror at dette er et vanskelig kosthold som krever mye planlegging og fiksfakserier for å kunne gjennomføres, og de stønner ved tanken på at dette er en person med merkelige spisevaner… Jo, det er riktig at det er en del ting jeg ikke kan spise, men det er sjeldent slik at det ikke er noe jeg kan spise.

80% fett
Jeg har ikke tenkt å forklare detaljene i lavkarbokostholdet i denne bloggposten. Du finner ut det meste om det ved å surfe litt gjennom bloggen min. Men hovedprinsippene er at du spiser ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. Du kan tenke fordelingen i hvert måltid, eller  i løpet av et døgn. Det vanskeligste er som oftest å få i seg nok fett. Og spiser du nok fett så blir du også sjeldnere sulten.

Når du har lært deg prinsippene og kjenner innholdet av de ulike næringstoffene i ulike matvarer, går det av seg selv. De største problemene forholder seg til brød, kaker og bakevarer. Det er jo ofte slikt som blir servert i ulike sammenhenger, og hvetemel og sukker er verstingene av karbohydratene som en bør unngå for det meste.

Du blir langvarig mett av fett
Ost, smør og fløte er viktige matvarer som også gjør deg mett, og som hindrer deg i å falle for karbohydratfristelser. For det er jo en kjensgjerning at selv den mest ihuga og hardbarka lavkarbospiser kan bli fristet og ta til seg ting som er uheldig. Men min erfaring er at når du har spist lavkarbokosthold over lang tid, så har du likevel et slingringsmonn, og tåler noen avvik innimellom.

Vektkontroll
Som sagt du slanker deg ikke kontinuerlig på lavkarbo, men du holder mye bedre kontroll på vekten, målet er å ikke gå opp. Og skal du slanke deg på lavkarbo, så er metoden å være veldig nøye med å ikke spise noe særlig karbohydrater i det hele tatt…

Lavkarbo-brød – ferdigmix!

Brød med bare 2,5 gram karbo per 100 gram brød! Se hva jeg fant, en ferdigmix!

Det var bare å helle en pose med en tørr blanding i en bolle, tilsette 3 dl vann, røre godt sammen, og så fylle deigen i en medfølgende form! Vips, gjort i en fei! Brødet ble stekt i 60 min. på 175 grader.

Det er ikke stort, ca halvparten av størrelsen på et vanlig brød. Men det hevet langt over kanten på formen – og det både ser ut som og lukter som et ganske vanlig brød! Har ikke smakt ennå, det skal bli fint til frokosten i morgen.

Brødmixpakken ble kjøpt på Life helsekostbutikk, og pakken kostet nesten 100 kroner, men som lavkarbospiser, så blir det likevel drøyt nok for meg, og skal holde seg lenge i plastpose i kjøleskapet.