Category Archives: journalistikk

Den daglige papiravisen

Posted on februar 19, 2013 | Legg igjen en kommentar

Vi har levd noen år nå med muligheten til direkte oppdateringer av nyheter på nettet. Så fort noe skjer så finner vi det på nettaviser. Men har vi blitt mer opplyste og informerte for det?

I kampen om oppmerksomheten har all nyhetsdekning blitt forflatet. Fjernsynsnyhetene på ulike kanaler er blitt et kobbel som flyr i hælene på hverandre og tværer enhver skandale ut i minste detalj.

Vi gremmer og skammer oss
Vi opplevde det sist ved den tragiske hendelsen i Algeri der terrorister drepte for fote. Timelange direktesendinger der de samme opplysningene ble framsatt på tusen ulike måter. Journalister stilte så unødvendige og idiotiske spørsmål til statsminister og andre sentrale personer at det til slutt ble helt ulidelig å høre på! Vi gremmet og skammer oss så fælt at vi etterhvert lot være å se på nyhetene! Vi fikk rett og slett nok, en helt merkelig situasjon i et hjem der nyheter og samfunnsspørsmål alltid har stått på dagsorden…

Look to Klassekampen!
Jeg blir mer og mer lei av den overflatiske og sensasjonspregede nyhetsformidlingen, og savner mer gode og samfunnsanalytiske artikler og reportasjer. Det er derfor en glede å lese i Klassekampen i dag hvilken filosofi og tenkning som gjelder for deres journalistikk og nyhetsformidling. JA TAKK, sier jeg bare 🙂

20130219-122005.jpg

Legg igjen en kommentar

Publisert i journalistikk, media, teknologi

Merket med , , , , ,

De ufeilbarlige…

Posted on september 4, 2012 | 9 kommentarer

Gårsdagens mediebilde ble dominert av en ung gutts erkjennelser av egne svakheter. Han innrømmet å ha røkt cannabis jevnlig. Han hadde brukt det som selvmedisinering, hevdet han – som erstatning for antidepressiva… Slike offentlige innrømmelser blir du straffet for, spesielt om du er stortingspolitiker.

Det var ikke selve cannabisbruken som var den store mediesaken, men at den unge mannen på grunn av denne erkjennelsen ikke ville bli nominert på nytt som stortingskandidat fra Østfold Arbeiderparti.

Det er opp til partilaget
Ja, ja, tenker jeg. Det der er vel også nettopp opp til Østfold Arbeiderparti å avgjøre? Det er jo gjennom valg i partilaget at folk blir nominert til stortingslista. Og har en kandidat fortalt noe om seg selv som gjør at partikamerater mener at han er uegnet som representant for sitt parti, vel så er de i sin fulle rett til å ikke nominere han.

Vær-varsom-plakaten
Det som er trist er at riksmediene i beste sendetid eksponerer denne gutten som framtrer som nervøs og følelsesmessig i ubalanse. Selv om han selv har gått til mediene og fortalt sin historie, trenger ikke mediene overfokusere, og ikke minst burde de skjelet til Vær-varsom-plakaten som sier følgende i pkt. 3.9:

«Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»

Et forbud er et forbud
Hvorvidt jeg vil ha en person på Stortinget som har røyket cannabis, eller ikke, er forsåvidt saken uvedkommende. Den som var ung på 1970-tallet har muligens et mer avslappet forhold til akkurat hasj-røyking i moderate mengder, og kan godt mene at det å røyke hasj ikke bør være mindre lovlig enn å drikke seg full på alkohol. Men nå er det en gang slik at dette er forbudt, og en som skal representere folket på Stortinget, det lovgivende organ, bør selvsagt ikke selv være lovbryter. Det tar seg ikke ut!

Cannabis er vanedannende
De fleste vet at cannabis er vanedannende, og en som sluttet med det for bare tre uker siden, er dessvere fortsatt i faresonen for å fortsette sitt misbruk. Dersom det hadde handlet om en person som avslørte alkoholmisbruk, eller hasjrøking for mange år siden, et lenge tilbakelagt stadium, ville saken blitt oppfattet helt annerledes, men dessverre handlet dette om nåtidige problemer, som i hvert fall i mine øyne, muligens er for store til å takles samtidig som vedkommende skulle få lov til å utøve en rolle som stortingsreprentant.

De beste politikerne
Jeg tror likevel at de beste politikerne er de som selv har snublet og feilet, og opplevd problemer og sorger i livene sine – de som selv har måttet kjempe for å skape seg et godt liv. Jeg liker likevel ikke at alle mulige sykdommer og laster politkerne har, skal berettes om i tide og utide. Jeg er mye mer opptatt av å se hvordan politikere ter seg i politkken og hva de kjemper for. Rett og slett hvilke verdier og holdninger de jobber ut i fra.

Så får vi endelig håpe at dette store og varme Arbeiderpartiet kommer til å ta seg av denne unge mannen og gi han nye muligheter når det har gått en del tid, slik at han kanskje kan komme tilbake en dag å være den flotte politikeren han sikkert har potensiale i seg til å bli, dersom han greier å takle sitt eget liv først…

9 kommentarer

Publisert i journalistikk, politikk, samfunn

Merket med , , , , , , ,

Omtale av funksjonshemmede

Posted on juli 6, 2012 | Legg igjen en kommentar

image

Legg igjen en kommentar

Publisert i journalistikk

Kampen om oppmerksomheten din

Posted on april 9, 2012 | 1 kommentar

Vi lever i et opplysningssamfunn. Vi har aldri hatt større tilgang til kilder og opplysninger om utrolig mange tema, om utrolig mange mennesker og hendelser, men så viser det seg at vi har langt lavere nivå av kunnskaper om grunnleggende ting enn for mange tiår tilbake.

Hvordan henger dette sammen? Når informasjonsstrømmen blir for stor og omfattende, greier ikke menneskehjernen å absorbere alt. Så enkelt er det.

Du sorterer
Du orker rett og slett ikke å absorbere alt, eller lese gjennom alt som burde vært viktig for deg. Når mulighetene for så mye informasjon og nyhetsstrømmer er så stor, så sorterer du. Du begynner å lese bare de tingene du interesserer deg for.

Før hadde vi bare én TV-kanal
Før i tiden hadde vi én TV-kanal. Det som ble vist der fikk de aller fleste med seg. Og hadde du ikke hatt anledning til å se TV kvelden før, fikk du gjerne oppdatering i lunsjpausen dagen etter. Viktig informasjon ble effektivt sendt ut på NRK i hine hårde dager.

Slik er det ikke lenger, vi har et vell av fjernsynskanaler å velge i. Nyhetssendinger går omtrent døgnet rundt på ulike kanaler. De samme nyhetene males om og om igjen, slik at du til slutt detter av pinnen og ikke orker å følge med lenger.

Mye informasjon du burde få med deg
Gjennom skole og jobb får du også masse informasjon om ting du burde kunne og følge med på, men dessverre alt for ofte glemmer de som formidler, f.eks. gjennom forelesninger, skoletimer, eller foredrag, at folk stort sett bare får med seg informasjonen fra de første ca 20 minuttene av hver undervisningstime. Gjennom en hel seminardag er det egentlig ganske mye tid som kastes bort, fordi folk ikke greier å huske all informasjonen de får likevel. Dette gjelder særlig når det er enveiskommunikasjon, altså forelesere som avløser hverandre, noe som jo er en svært vanlig form for seminar, undervisning og informasjonsvirksomhet.

Nyheter er ikke lenger hva de en gang var
Nyheter er heller ikke hva de en gang var. Bagateller og personfokuseringer dominerer nyhetsbildet, slik at du får et vrengebilde av hva som egentlig er viktig. De gjennomgripende analysene er det dessverre langt i mellom.

Kunnskaper om grunnleggende ting
Innledningsvis nevnte jeg at kunnskapsnivået om grunnleggende ting er mye lavere nå enn før. Dette er jo et stort felt, og mye er grunnleggende kunnskaper for å være en aktiv samfunnsborger, og mye av det viktigste som læres i skolen, skal jeg ikke gå nærmere inn på. Selv om jeg mener at skolen ikke lenger har grep om de viktigste tingene for å bli et gagns menneske.

Helse og hygiene
Det jeg i første rekke tenker på er grunnleggende kunnskaper om helse, hygiene, kosthold og personlig økonomi. Om disse temaene florerer det så mange ulike informasjonskilder og lokkereklamer som kan føre enhver naiv ungdom eller voksen person ut i uløkka, og som trolig forvirrer mange yrkesutøvere, som f.eks. sykehuspersonell som slett ikke lenger vet hvor viktig håndhygiene er i det arbeidet de utfører.

Kosthold
Kunnskaper om råstoffer og tilberedning av mat fra grunnen av er i ferd med å forsvinne fra den kollektive bevisstheten. Vi har utrolig mange morsomme og flotte TV-program om tilberedning av mat, og kjendiskokker som er med i reality-programmer, men den grunnleggende kunnskapen om oppbevaring av råstoffer og utnyttelse av ressurser den er ganske fraværende.

Kunnskap om politikk
Når det gjelder dreining og vektlegging av politiske tema i mediene får dette store konsekvenser for hvordan folk tenker og velger når de står ved valgurnene. F.eks. får et tema som innvanding og integrering alt for stor plass, og folk blir skjøvet i den ene eller andre retningen følelsesmessig.

Når det kommer til stykket er de politiske partienes innvandringspolitikk ikke så veldig forskjellig, slik at valg av parti egentlig på grunnlag av dette får svært liten betydning for din hverdag.

Alt handler egentlig om penger
Det som derimot er mye viktigere er hvilken økonomisk politikk de ulike partiene står for. Når alt kommer til alt så er det penger det meste dreier seg om. Dersom du greier å sette de ulike partienes verdisyn i forhold til pengefordelingspolitikk opp mot hverandre, og hvordan dette gjør sitt utslag for deg, så har du straks et bedre grunnlag å velge ut i fra. Helhetlig kunnskap om partienes pengefordelingspolitikk må du jobbe ganske mye for å få nok kunnskaper om.

Hvordan skal du forholde deg til informasjonsstrømmen?
Du kan bli mer bevisst på din egen sortering. Du bør alltid stille kritiske spørsmål til det du hører og leser om i nyhetene.  Du må reflektere mer over ulike tema, og sette opp en slags prioritering over ting du kanskje bør oppdatere deg på. Når det er noe du virkelig lurer på så bør du alltid lete opp mer enn én kilde for svarene du leter etter.

1 kommentar

Publisert i journalistikk, politikk, samfunn, skole

Merket med , , , , , , , , , , ,

Et naturlig kosthold

Posted on januar 9, 2012 | Legg igjen en kommentar

Kronikk i Klassekampen 7. januar 2012

I en tid da mange aviser og blader skriver en masse tull om lavkarbokosthold, og nærmest nevner det i samme slengen som alle andre idiotiske slankekurer, er det prisverdig at Klassekampen trykker en saklig og velfundert artikkel av fagfolk som virkelig vet hva de snakker om!

Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski har begge publisert bøker som omhandler kosthold med vekt på skadelig virkning av overforbruk av karbohydrater.

Et vitenskapelig og historisk perspektiv
De har et vitenskapelig og historisk perpektiv på det de skriver og mener. De legger særlig vekt på studier av naturfolk både før og nå, og drøfter hva slags kosthold som er naturlig for arten menneske. De mener at korn, poteter, kumelk og sukker ikke er naturlig mat for oss. Studier viser at ingen varianter av steinalderkosthold innholder like mye karbohydrater som myndighetene anbefaler, og at manglen på stivelse og sukker i slike kosthold krever at man spiser mer fett for å få nok energi.

Et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater
I sin kronikk hevder Mystrud og Viljen Poleszynski at evolusjonsforskere har anslått et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater per dag i fortidsmiljøer, med det laveste tallet i perioder med istid. Dette holdes mot ernæringsrådene som anbefaler 300 – 350 gram. De viser til at flere tusen publiserte studier har vist positive effekter  på vår fysiologi, helse og kroppsvekt ved å spise lavkarbokosthold, mens kostholdet som anbefales i de fleste vestlige land faller sammen med en eksplosiv utvikling av fedme og diabetes.

Kostholdsjournalistikken må bli mer opplysende og basert på fakta
Jeg henstiller til andre medier om å ta tak i disse opplysningene og bygge kostholdsjournalistikk rundt dette, slik at folk kan bli opplyste istedet for å bli forvirret over alle de ulike meningene om lavkarbo som sjeldent er fundert i vitenskapelige fakta.

Legg igjen en kommentar

Publisert i helse, journalistikk, kosthold, lavkarbo

Merket med , , , , , , ,

Året som gikk – og det som kommer

Posted on januar 1, 2012 | Legg igjen en kommentar

Vi mennesker er glade i å sorterer og oppsummerer, dette kommer særlig til uttrykk ved årsskiftet. Da tenker vi på hva som hendte i det gamle året, og vi synes at vi står overfor et ubrukt og fint år som skal gi oss mye glede.

Det er fint med ettertanke. 2011 har vært et turbulent og vanskelig år for mange, hvor særlig hendelsene 22. juli for alltid vil stå som et grusomt minne for oss alle. Det ble sagt og skrevet mye rett etter terrorhendelsene som likevel ikke stemmer så godt. Vi skulle få et mer åpent samfunn, vi skulle føle mye mer samhold og vi skulle ved hjelp av vårt rosehav vise at vi ikke ville la vår norske trygghet fare, og at vårt politiske miljø skulle finne bedre ytringsformer og dialog.
Verre debattmiljø
Jeg synes det politiske debattmiljøet har blitt mye verre etter 22. juli. Istedet for samhold og kjærlighet opplever vi mer fiendtlighet og en heksejakt på syndebukker. Ord som «ytringsansvar» er lansert, og noen prøver iherdig å klistre dette på etablerte partier, at noen partier skal ha større ytringsansvar enn andre.

Ytringsfrihet er ditt eget ansvar
Ytringsfriheten, slik vi kjenner den ut i fra grunnloven,  og slik den har utviklet seg i det moderne, norske samfunnet, er hver enkelt persons ansvar. Det er når jeg ytrer meg at jeg må ta høyde for at jeg ikke krenker noen, at jeg holder meg innenfor grensene for hva som kan ytres.  Jeg kan ikke ta ansvaret for at mine ytringer fører til andre ytringer som igjen er farlige og krenkende. Det er hver enkelt persons eget ansvar!

Medienes samfunnsansvar
Mediene må snart begynne å legge om stilen, og utføre sitt samfunnsansvar. I kjølevannet av terrorhandlignene 22. juli, var de mye mer ivirg etter  gi oss alle mulige bagatellmesige, personlige opplysninger om terroristens barndom og historikk. Hans ansikt og navn har lyst mot oss fra alle aviskiosker og nettaviser. Men hvor ble det av debatten om og analysen av hans idéer? Idéen og konsirasjonsteorien om «Eurabi» var for meg et helt ukjent felt inntil denne mannens såkalte manifest ble omtalt.

Hvor ble det av medienes og gravejournalistikkens spørsmål rundt disse fenomenene? Hvorfor har de ikke  jobbet mer med å avsløre og finne ut hvordan og hvorfor disse idéene finnes?

Fraværende debatt om barnevernet
Hvorfor jobber ikke journalistene mer med å avdekke hvorfor barnevern og sosialomsorg svikter så radikalt i Norge, at et oversett og neglisjert barn blir latt i fred for å utvikle seg til Norgenshistoriens største terrorist?

I 2012 ønsker jeg meg at politikere og samfunnsdebatanter blir flinkerer til å ta opp vanskelige tema og sette ord på det, slik at det er mulig å skjønne hva slags fenomener det handler om. Det må bli legitimt  å snakke om ekstreme idéer, konsekvenser av slike, og ufarliggjøre ytterliggående og ekstreme meninger.

I ett av verdens rikeste land…
Til tross for at vi bor i ett av verdens rikeste og mest demokratiske land, så sliter vi med store problemer, som det er ganske vanskelig for en vanlig borger å forstå at det ikke går an å løse; omsorgen i barnevernet, sykehusorganisering, helsetilbud for eldre, beredskap under katastrofer, ulykker og ekstremvær.

Tilliten til de etablerte partiene og våre tillitsvalgte politikere er nær null. Det kan virke som om det er mediene som  stort sett setter dagsorden. Hvor er det blitt av de sterke, karismatiske lederne som klarte å sette et samfunnsproblem på dagsorden, og deretter løse det på en god måte?

Legg igjen en kommentar

Publisert i journalistikk, media, politikk, samfunn

Merket med , , , , , , ,

Interiørmagasiner – vår tids flopp?

Posted on september 4, 2011 | 1 kommentar

Interiør og design er et stort og populært tema. Svært mange er opptatt av dette, og det er tydeligvis et stort marked for interiørmagasiner. Det er også svært populært å blogge om temaet.

Mange bloggere  er knyttet opp mot interiørmagasiner, og slik gir de hverandre publisitet. Flere av bladene har gjerne med en blogger som blir presentert per nummer de gir ut. Og veldig mye er veldig likt…

Stort utvalg, men veldig mye likt!
Markedet svømmer nærmest over av interiørmagasiner. De er fargerike og fristende der de står i hyllene i kioskene – men åh – så innholdsløse, og veldig veldig like. De er også lastet så fulle av reklame, at det nærmest må letes med lys og lykte etter en skikkelig redaksjonell artikkel! Ikke en gang når de skal prøve å behandle et seriøst tema som f.eks. stilarter fra historiske tider er de i stand til å oppvise noe særlig skikkelig journalistikk.
Jeg er både overrasket og skuffet over dette. Så mye kreativitet som finnes blant interiørinteresserte og så mange morsomme saker det kunne vært laget reportasjer om. Så jeg synes det nesten er litt rart, for disse interiørmagasinene må jo selge som bare det under stor konkurranse.

Bonytts tilbakeblikksserie er noe av det dårligste jeg har sett av journalistikk. Et blad med 70 år på nakken, og et hav av stoff å ta av, burde klart å presentert noe bedre!

Selv har jeg gitt meg med å kjøpe nye interiørmagasiner, men jeg har beholdt mye jeg tidligere har kjøpt. Det kan være artig å bla litt rundt i dem etter hvert som en glemmer dem. Men jeg synes ikke det er noen vits i å kjøpe nye magasiner hele tiden… Og så sitter jeg å venter på en større variasjon og mer interessante artikler i disse magasinene 🙂

Et eksempel på en tanketom artikkel om et hus i Afrika...

 

1 kommentar

Publisert i design, interiør, journalistikk, kreativitet

Merket med , , , , ,

Feilinformasjon om fett – igjen!

Posted on januar 30, 2011 | Legg igjen en kommentar

Klikk på bildet, så får du opp en større utgave og kan lese teksten.

Jeg er så lei av all feilinformasjon og sensasjonsjournalistikk om feit mat og om hvorfor folk blir tjukke! Selvfølgelig – burgerkjeden som tilbyr dette duste-måltidet gjør det selvsagt for å få PR og selge mere mat.

Innfallsvinkelen er et kaloriregnestykke, som for de fleste egentlig er ganske uforståelig, og slett ikke gir den riktige informasjonen om innholdet i måltidet, eller hvordan du kan nyttiggjøre deg de ulike næringsstoffene. Ekspertuttalelse er selvsagt hentet fra Grethe Roede AS. Der i gården er man også opptatt av å tjene masse penger – på folks fortvilede forsøk på å holde fedmen unna kroppen. Men de jobber etter gale prinsipper der det er om å gjøre å sulte seg slank og spise minst mulig fett.

Bare varig kostholdsendring som virker
Ja, jeg vet at mange har lykkes med Grethe Rode-kurer, men jeg vet også at svært mange har  lagt på seg igjen når de er ferdig med kuren, fordi det nemlig BARE er varig omlegging av kostholdet som holder livet ut.

Fett er sunt
Fett er sunt. Det er overdrevent inntak av karbohydrater som er usunt og som fører til at man legger på seg. (Søk på lavkarbo og karbohydrater her i bloggen min så finner du flere bloggposter som forklarer dette nærmere.)

Dersom jeg skulle analysere den gigantiske hamburgeren som er avbildet i VG, kan jeg opplyse om at dersom du fjerner følgende deler av den er den faktisk sunn:

– hamburgerbrødet
– potetvaffelen
– paneringen av løkringene

Disse tre ingrediensene er det eneste som faktisk gjør deg feit om du spiser hamburgeren. Av tilbehøret må potetchipsen og milkshaken vekk. Potetchips inneholder alt for mye karbohydrater og transefett, milkshaken for mye sukker. Resten er faktisk sunt og man kan spise så mye man orker, men de færreste ville nok ikke klart å spise opp alt, fordi man blir veldig mett av fett!

Legg igjen en kommentar

Publisert i helse, journalistikk, lavkarbo

Merket med , , , , ,

Bokomtale: Et mord i Kongo

Posted on januar 30, 2011 | 3 kommentarer

En usannsynlig og fantastisk fortelling om et mord i Kongo, om to mistenkte nordmenn som framtrer som mystiske og med – muligens – noe urent mel i posen. Morten A. Strøksnes følger i nordmennenes fotspor og prøver å finne sannheten om en sak som  har rystet en hel verden. Strøksnes  beretning om sin egen reise, om Kongo og de menneskene og problemene han møter er svært interessant.

En kongolesisk sjåfør blir skutt på en landevei øst i Kongo. Dette skjer i mai 2009, og etter en stund blir to norske eventyrere fengslet mistenkt for å ha begått ugjerningen. De bedyrer sin uskyld og hevder at sjåføren ble skutt i et bakholdsangrep.

Et uvirkelig teater
Et uvirkelig teater av en rettssak starter, direkte overført til norske medier. Tjostolv Moland og Joshua French blir dømt til døden. To ganger til må de stå rettergang og blir dømt til døden alle gangene for mord og spionasje for den norske kongen.

De fleste i Norge (og sikkert også i mange andre land) har fått med seg dette snodige dramaet, der våre to landsmenn har havnet i fengsel, og norske utenriksmyndigheter har forsøkt å få dem hjem til soning, uten å lykkes.

Merkelig bevisførsel
Det mest makabre i saken, er etter min mening de merkelige rettssakene med en bevisførsel som ikke henger på greip, og et teatralsk opplegg med en haug tilskuere. Moland og French har nå sittet fengslet i Kongo siden mai 2009. Mange reportasjer om deres liv i fengselet er publisert, der det kommer fram at det er et rangsystem i fengselet, og at nordmennene har en viss status, bl.a. fordi de gjør sitt beste for å hjelpe medfanger som lider av ulike sykdommer.

Selv er Moland og French også rammet av sykdommer som parasitter i tarmsystemet og malaria, og Moland har hatt et alvorlig psykisk sammenbrudd.

Okapi, eller skogsjiraff. Regnes som Kongos nasjonaldyr. Boka har en flott beskrivelse av dette dyret som er så sky at det nesten ikke er mulig å få fatt på. Moland og French ble beskyldt for å ville stjele dyret.

Reiste selv til Kongo
Journalist og forfatter Morten A. Strøksnes reiste selv til Kishangani i Kongo for å prøve å finne mer ut om saken. Han forteller om det samfunnet han møter, og om hvordan kongoleserne oppfatter nordmenn og hvite utlendinger generelt. Boka inneholder mye interessant fakta om Kongo. Både  historie, fauna og landskap beskrives, samt møter med ulike landsbyer, og det offentlige Kongo, som for Strøksnes i flere sammenhenger framtrer som et mareritt.

De fleste nordmenn visste trolig lite eller ingenting om Kongo før mordsaken mot Moland og French ble kjent. Gjennom boka til Morten A. Strøksnes får du et grundig møte med dette afrikanske landet som har lidd mye under beligisk overherredømme. Du begynner å forstå hvorfor kongolesere gjør som de gjør og gjerne vil sette fast disse nordmennene for å vise seg fram for den vestlige verden, og for om mulig å tyne penger ut av den rike, norske staten.

Hvem drepte sjåføren?
Spørsmålet om Moland og French er skyldig eller ikke i mordet er et tema som undersøkes nøye av forfatteren som under sitt opphold i Kongo har flere møter og samtaler med nordmennene i fengselet, og med flere vitner. Gjennom Morten A. Strøksnes spennende beretning framtrer deres personlighet mer og mer. For leseren blir det mer og mer klart at det finnes mystiske omstendigheter rundt de to nordmennenes opphold og virksomhet i Uganda og Kongo, men det blir også mer og mer klart at det er svært vanskelig å forstå hvilket motiv de skulle hatt for å drepe sjåføren de var helt avhengig av for å komme seg gjennom jungelen.

Et mord i Kongo er en av de beste sakprosabøker jeg har lest om et av vår tids mest medieomtalte mordsak.

3 kommentarer

Publisert i journalistikk, natur, reiser, samfunn

Merket med , , , , , , ,

Klassekampen er Norges beste papiravis

Posted on september 18, 2010 | Legg igjen en kommentar

Mange går fortsatt rundt og tror at Klassekampen er en ekstremt venstreradikal, indoktrinerende og kommunistisk avis. Men slik er det ikke lenger.

Avisen representerer det ypperste av journalistisk arbeid, og inneholder de beste samfunnskritiske og reflekterte artikler som finnes på trykk i dagspressen i Norge i dag. Dette gjenspeiles også i det stadig økende opplaget.

Går i dybden
Ja, de har vært og er forsatt venstresidas avis, og man finner mange saker som går i dybden på tema som man normalt ikke vil finne i så stor grad i andre aviser. Bare se hovedoppslaget på forsiden av avisen jeg har avbildet her. Men avisen setter også søkelyset på resten av den politiske verden, og lar alle som ønsker få komme til orde.

Det jeg kanskje liker best er at de ikke så lett følger i kobbelet til de andre avisene og TV-mediene når det handler om dagsaktuelle saker. Ofte klarer Klassekampen å se sakene fra en litt annen synsvinkel, og stiller ofte spørsmålstegn ved andre mediers framstilling.

Bøker og litteratur
Kulturstoffet setter jeg ekstra stor pris på. Det er grundige analyser av ulike kunst- og kulturinnslag, og de er utrolig gode på bokomtaler. I Klassekampen vil du finne stoff om et mye større spekter av bøker en det som vanligvis kommer i andre medier. De har også hver lørdag et eget bilag som kun handler om bøker og litteratur.

Dagens Klassekampen har jeg kost meg spesielt mye med. Det hadde stor variasjon av interessante tema og kommentarsaker. En av de aller beste kronikker jeg noen gang har lest sto i dagens utgave: Pengefølelsen, av Eivind Roskraft og Terje Bongard.  Det var virkelig en kronikk til ettertanke. Denne kronikken finner du ikke på nettet. Kun i papirutgaven! Ja, det vil si – dersom du klikker på bildet av artikkelen her i min blogg, så kan du kanskje klare å lese teksten.

Ellers vil jeg trekke fram den tankevekkende artikkelen om hvordan forfattere «utdannes» her i Norge. Ronny Spaans stiller spørsmål ved om vi er i ferd med å fabrikkere forfattere og undergrave den frie forfatterrollen ved hjelp av skrivekurs, forfatterakademi og at stadig flere som er ansatt i forlagsbransjen selv blir forfattere. Til slutt vil alle tenke og skrive likt, og det helt unike, de spennende fortellerstemmene som ser ting på nye måter kan utebli…

Ellers hadde lørdagsutgaven en svært dyptgående omtale av boka «Med penn og pistol». En ny biografi om Jonas Lie som var nazipolitimester under okkupasjonen. Dette er spennende stoff for historieinteresserte. Boka er skrevet av Bernt Rougthvedt.

Enda et tema Klassekampen stadig kommer tilbake til fra ulike synsvinkler er dagens skole, spesielt videregående opplæring. Pøbelideolog Eddi Eidsvåg vil ha et alternativ til dagens videregående skole for skoletrøtte sto det å lese om i lørdagens utgave. Smack! Klassekampen er underholdende, informerende og en deilig, god gammeldags papiravis som må nytes! Muligens er navnet blitt utdatert, kanskje dere må finne på et nytt navn?

Legg igjen en kommentar

Publisert i journalistikk, litteratur, media, politikk, samfunn, skole, underholdning

Merket med , , ,