Tag Archives: katteoppdrett

Mitt rasekatt-stamnavn «av Rubicon»

_MG_5365-1234

Japan av Rubicon, SOM a – blå somali

Di Rubicone er en elv i Italia, den elven Cæsar måtte over for å erobre Roma. Mitt stamnavn ble registrert i FIFe og NRR i 1976, derfor kan jeg fortsatt bruke «av Rubicon» uten landskode.

Mitt stamnavn ”av Rubicon” ble registrert og godkjent i av NRR og FIFe i 1976. Jeg hadde ført opp tre navn på søknaden, med Rubicon som nummer en, de to andre alternativene var Fanitullen og Tussilago.

Den gangen hadde vi ikke landskode i tillegg til navnet, og vi kunne velge å bruke stamnavnet enten foran eller etter kattens egennavn. Det var veldig vanlig den gang å sette stamnavnet etter kattens egennavn. I FIFe står mitt stamnavn kun oppført som Rubicon, slik at jeg kunne nok velge om jeg ville brukt «Rubicons», eller «av Rubicon».  Det siste ble valgt og jeg har oppdrettet mange vakre rasekatter som heter «av Rubicon».

Suffiks
Det å sette navnet etter kattens egennavn kalles for suffiks. Står det foran heter det prefiks. Muligheten til å bruke suffiks ble fjernet i NRRs lover for noen år siden. Alle som søker og får godkjent et stamnavn i NRR i dag må bruke det foran kattens egennavn, og i tillegg må de bruke landskoden som i NRR er NO*. Landskoden skal alltid følge stamnavnet når det publiseres i kataloger elller andre steder. Mange norske stamnavn har også følgende landskode: (N). Denne landskoden ble brukt før man innførte NO*. Alle har rett til å bruke sitt stamnavn i henhold til slik det historisk ble godkjent i sin tid. Derfor kan jeg fortsatt bruke «av Rubicon» uten landskode.

Hvorfor Rubicon?
Navnet Rubicon dukket opp fordi jeg på den tiden leste en roman av Agnar Mykle som het Rubicon. Den handler om en ung mann som reiser fra Norge sommeren 1939 på motorsykkel, ferden går gjennom Danmark og Tyskland til Frankrike. Den unge mannen observerer stemningen rett før andre verdenskrig bryter ut.

Siden fant jeg ut at ”di Rubicone” er en liten elv i Italia i nærheten av Roma. Det var denne elven Cæsar gikk over med hæren sin for å ta Roma i år 49 før Kristus. Det å gå over sitt Rubicon er siden blitt et begrep som betyr å ta en viktig beslutning. Cæsar skal ha sagt: alea iacta est – terningen er kastet!

PawPeds-kurs om rasekatter

Rubicon PawPed G2Denne våren har jeg tatt PawPeds G2-kurs på engelsk. Jeg fikk vite resultatet, at jeg hadde bestått, på selveste 17. mai! 

Det er et forholdsvis intensivt kurs med innleveringer en gang i uka, samt flere gruppe-diskusjoner inne i et nettbasert forum. Deltakerne er fra alle verdens hjørner, og har ulike raser. Jeg var den eneste fra Norge, og som hadde somali og abyssiner.

Kurset består av flere tema knyttet til det å drive oppdrett av rasekatter, genetikk, stell av katter, hvordan kattene skal leve, økonomien i dette, og selvsagt helsespørsmål. Mange av temaene er kjent for meg fra før, siden jeg har vært registrert rasekattoppdretter siden 1976, men likevel var det en del ting som har gått i glemmeboken. Det er også utrolig viktig å gjenoppfriske kunnskapene bl.a. i genetikk.

Jeg kan på det sterkeste anbefale å ta PawPeds kurs. De er delt i tre trinn: G1, G2 og G3, med økende vanskelighetsgrad og arbeidsmengde:

G1 er det grunnleggende kurset som først og fremst handler om det å ha katt, og hvordan katter bør leve. Dette kurset går over seks uker, og har en kostnad på ca 400 kroner.
G2 omhandler det grunnleggende i katteoppdrett, hvordan føde opp et kull, og avlsplanlegging. Det inneholder grunnleggende genetikk og kunnskaper om ulike
sykdommer. Dette kurset går over ni uker og koster ca 700 kroner. Man må ha gått G1
for å få starte på dette kurset.
G3 går mer i dybden på genetikk, selektiv avl, atferd og helse med mer. I dette kurset
skriver deltakerne en lengre prosjektoppgave i et selvvalgt tema. Dette kurset går over
12 uker og koster ca 1200 kroner. Det kreves at man har hatt minst ett kull før man starter. Også dette kurset bygger på de to foregående.
I alle PawPeds-kursene er det oppgaveinnlevering hver uke. Det er også diskusjoner i nettforum rundt de ulike temaene, samt gruppeoppgaver. Kursene går på ulike språk, blant annet engelsk og svensk. Etter hvert fullført og bestått kurs får du en eksamenskokarde som du kan sette inn på hjemmesiden til oppdrettet ditt.
PawAcademy
PawPeds har også mer å tilby ved at det er en stor nettbasert kunnskapsbase for katter (også for hunder), med databaser som innholder stamtavler på ulike raser, samt at de har en stor artikkelsamling om forskjellige tema. De fleste artiklene er på svensk. Som både nybegynner og erfaren oppdretter vil du kunne finne mye interessant  og lærerikt der.

Katteoppdrett er matematikk

Ophelia med Lekis kattungerEn katt blir fertil rundt 10 måneders alder, den går drektig i 65 dager. Et kull er et halvt års prosjekt. Hver katt skal ha nok plass, en drektig og fødende hunnkatt skal beskyttes fysisk mot andre katter. En må ha plass til minimum 6 m2 gulvplass pr. katt og en høyde på minst 1,80 m, dersom katten skal være utenom familiens oppholdsrom.

Og slik kan vi fortsette. Hvor mange kull kan du ha samtidig på det boligarealet du disponerer? Hver katt skal ha daglig omsorg og oppmerksomhet, den skal undersøkes og det skal sjekkes at den holder seg frisk. Hvor mye tid tar dette per katt? Skal vi si en halv time daglig? Hvis du har fire katter må du sette av to timer daglig til stell, omsorg og undersøkelse av kattene. Hvis det er snakk om fire fertile hunnkatter, kan kanskje to få kull omtrent samtidig, slik at de får et kull per år. Husk at hvert kull er et halvt års prosjekt, fordi du må beholde kattungene til de er mer enn 3 måneder gamle. Hver hunnkatt skal ha anledning til å få kullet sitt på et avgrenset område i huset, uten innblanding av de andre kattene, men med mye samvær med mennesker.

Janis p verandaFire hunnkatter kan gi deg 256 kattunger på 8 år
Hunnkatter blir fertile rundt 10 måneders alder. De går drektige i 65 dager. En hunnkatt kan få ett kull per år til hun er 6 – 8 år gammel. Hun kan få 4 – 8 kattunger per kull. Fire hunnkatter kan altså gi deg 256 kattunger. Dersom du bygger opp oppdrettet ditt med tanke på at du har plass til fire katter, så bør de helst ikke være like gamle, men avløse hverandre.

W-kull 2011-2Du bør starte med én hunnkatt
Altså for å anslå hvordan du egentlig bør begynne: Du bør starte med én hunnkatt. Så kan hun få sitt første kull ved ca. ett års alder. Kattungene fra dette kullet bør selges alle sammen. Dersom det er en eller to spesielt fine kattunger i kullet som bør gå videre i avl, så sørg for at de selges til avl til en seriøs oppdretter, eller alternativt settes i et fôrhjem. Kattens andre kull ved to års alder bør også tilsvarende selges på samme måte. Først når den første katten er 2 – 3 år gammel kan du skaffe en ny hunnkatt. Og slik bør du suksessivt gå fram, for at kattenes fertilitet skal utnyttes på en god måte, og for at hjemmet ditt ikke skal fylles opp med alt for mange katter.

Pegasus kopiHannkatter
Det å ha en fertil hannkatt er en stor jobb, og krever mer plass enn hunnkatter. Etter min mening er det beste å bruke unge hanner en kort periode før de må kastreres på grunn av skvetting og andre ulemper. De fleste hanner bør selges som familiekatter til hjem, uten for mange andre katter, holdes fertile noen få måneder, og så bli kastrert. Dersom flere hadde tenkt slik, ville det vært svært humant for hannene, og vi ville fått en mye bredere spredning av genene.

Spre katter i flest mulige hjem
Så tilbake til fôrhjem. Det er en god løsning å spre katter i flere hjem, slik at kattene får best mulig plass, tid og omsorg, men som eier til katten og ansvarlig oppdretter må du bruke mye tid også på de kattene du setter i fôrhjem. Derfor bør du tenke deg nøye om før du gjør det og begrense antallet fôrhjem til så mange du greier å holde god nok kontakt med. Igjen et regnestykke over hva du skal bruke tiden din til. Det kan være like hyggelig å selge en nydelig avlskatt til en annen oppdretter du kan samarbeide med, og så etter noen generasjoner kjøpe tilbake en katt fra disse linjene. Uansett, mitt mantra er spredning av katter til flest mulige hjem, og at folk ikke har flere katter enn de faktisk har råd og tid til å ta seg av etter de reglene vi faktisk skal følge for å regnes som seriøse oppdretter i FIFe’s og NRRs ånd.

Det mystiske sølvet

somebody out thereSølvfargene på katt er forårsaket av et dominant gen. Det betyr at det er bare den ene av foreldrene som trenger å ha sølvfargen for at kattungene skal bli sølv. Derfor skulle en tro at avl med sølv er uproblematisk, og at det er lett å skape nye linjer med disse fargene.

Denne artikkelen skal i hovedsak handle om sølvfargene hos somali og abyssiner, der det har vist seg å ikke være så veldig lett å skape gode og solide linjer med sølv.

Eksperimentavl i Norge
Sølv har egentlig en lang historie her i Norge, spesielt hos abyssineren. En av de aller første eksperimentene med å framskaffe sølv på abyssiner ble foretatt av en norsk oppdretter som paret chinchilla perser med viltfarget abyssiner. Det var Helene Bang fra Oslo med stamnavnet Arkens som gjorde disse første, historiske paringene med velsignelse fra Avlsrådet. Målet var å få fram svartsølv abyssinere, og det skjedde mens vi fortsatt bare hadde viltfarget og sorrel (rød) abyssiner som godkjent i FIFe, og det var før somalien kom til Europa.

Det fortelles at Helene Bang konsekvent plukket ut sorrelsølvkattene av avlen, fordi hun trodde disse kattene hadde mer rufisme. Det kan også ha vært et problem at nettopp chinchilla perser ble brukt, da introdusertes også langhårsgenet, samt at chinchilla jo er tippet (har bare fargebånd helt ytterst på hårstråene), mens abyssiner skal være ticket, hvilket krever flere fargebånd på hvert hårstrå. (Dette handler om ”wide band-effekten” som ikke blir omhandlet i denne artikkelen.)

Diadoras Silver Sophia Loren, ABY ns

Diadoras Silver Sophia Loren, ABY ns. Født 01.03.1995. Oppdretter Elin Skøyen

Sølvfargene godkjent i FIFe i 1983
Da sølvfargene ble godkjent i FIFe i 1983 var det Nederland som hadde forslaget. Det finnes ingen avkom eller linjer som kan spores tilbake til Helene Bangs eksperimentparinger i dag. Arbeidet med sølv ble også vanskeliggjort i Norge fordi det ble innført restriksjoner på hvordan avkom etter sølvparinger kunne gå videre i avl. Det var ikke lov til å pare normalfargede etter sølvforeldre tilbake i til normalfargene. Dette førte naturligvis til at få ville starte med nye sølvlinjer, og arbeidet med sølv på abyssiner forsvant i Norge.

Import av sølv somali
 fra Danmark
Sølvinteressen ble først vekket til live igjen da Mona Ulsund – (N) Tingerlings, importerte sølv somali fra Danmark. Dette var vakre katter fra Dushara-oppdrettet, Teresa Guldager. Disse kattene fulgte det en del restriksjoner med, og det var derfor svært få som førte disse kattene videre i avl. Samtidig som det fortsatt var restriksjoner knyttet til hvordan de ulike fargene kunne gå videre i avl.

SC (N) Tingerling's Pernille

SC (N) Tingerling’s Pernille

Svært få som driver med sølv
Restriksjoner mellom sølv- og normalfargede på somali og abyssiner er opphevet i Norge, men motviljen mot å tørre å krysse linjer sitter fortsatt godt fast, og det er svært få som jobber noe særlig med sølvfargene, men interessen er heldigvis i ferd med å ta seg noe opp.

S*Silverskimrets Curry, SOM os. Foto Karin Glemmestad

S*Silverskimrets Curry, SOM os – sorrelsølv somali. Foto Karin Glemmestad

Så vidt jeg kjenner til er det også svært få som driver med sølvfargene i Sverige. Selv var jeg så heldig å få paret inn en fantastisk vakker svensk sorrelsølv hann, S*Silverskimrets Curry, i mine linjer, og har beholdt en fawnsølv variant hunnkatt etter han, Wera av Rubicon. Jeg kjenner ikke til om S*Silverskimret fortsatt er aktiv med sølv, men håper jo det.

Wera av Rubicon, fawnsølv abyssinervariant

Wera av Rubicon, fawnsølv abyssinervariant

Redsel for sølvgenet
Det er skapt en slags redsel for sølv-genet, som etter min mening er uberettiget. Utgangspunktet for denne redselen skal ha startet i forbindelse med vanskeligheter med å kunne fastslå om en katt var sølv eller ikke, særlig på maskede katter, og etter hvert også på ulike fargevarianter hos naturraser som norsk skogkatt, maine coon og sibirkatt. I disse rasene er det ingen tradisjon for å renavle fargevarianter, og når mange mulige farger og mønstre er involvert, kan det bli vanskelig å skjelne mellom farger med eller uten sølv.

Disse problemene førte til at man innførte betegnelsen «sølv i stamtavlen» for alle raser i NRR. Noe som var egnet til å gjøre redselen for sølv enda sterkere: hva galt var det med denne katten siden det sto en slik bemerkning i stamtavlen?

(N) Tingerling's Vendy, svartsølv somali, med sin far CH Pendragon av Revebo (N) JW, viltfarget somali. Foto Lilly Oversand Deildok

(N) Tingerling’s Vendy, svartsølv somali, med sin far CH Pendragon av Revebo (N) JW, viltfarget somali. Foto Lilly Oversand Deildok

Inhibitorgenet (I)
Sølv er egentlig ikke en egen farge, men et gen som påvirker hårenes pigmentering, slik at de blir hvite fra bunnen av. Genet hemmer fargen i å framtre, derfor heter det Inhibitor (inhibition = hemming).

I-genet fjerner fargen
Dette genet forårsaker ikke bare at hårrøttene blir hvite, men påvirker også resten av fargens uttrykk , slik at den gyllne, brunlige fargen i bunnpelsen hos en viltfarget blir gjort om til hvitt. Den sorte tickingen blir derimot beholdt. Slik at den viltfargede «forvandles» til en svart/hvitt katt. Pigmentene i bunnfargen hos en katt kalles phaeomelanin, og tickingen eumelanin.

Alfonzino og OpheliaSølv dominerer over ikke-sølv
Sølv dominerer over ikke-sølv. En homozygot sølv (den har to «II» fra sine foreldre) kan bare gi sølv kattunger. En slik sølvkatt paret med en ikke-sølv, gir i første generasjon bare sølvkattunger, men alle disse kattungene er heterozygote for ikke-sølv (har fått en stor «I» og en liten «i» fra sine foreldre), og vil i neste generasjon paret med en annen katt som enten er ikke-sølv selv, eller er bærer av ikke-sølv, kunne gi kattunger med og uten sølv.

Variabelt i uttrykk
Inihibitorgenet er meget variabelt i sitt uttrykk, og man kan oppleve å få sølvkattunger som ser lite sølv ut, og andre som er meget rene i sølvet. Særlig i dilusjonsfarger og rødlige farger kan sølvet være vanskelig å se. Dette er ofte årsaken til at noen oppdrettere tar feil og registrer kattunger som ikke-sølv, selv om de er  genetisk sølv. Overraskelsen blir derfor stor når de i neste generasjon får ut helt klart sølvfarger, selv om både moren og faren var ”ikke-sølv”. Men da er det rett og slett feil, en av foreldrene er helt nødt til å ha vært sølv likevel, fordi genet er dominant, og det finnes ingen recessive variant av inhibitorgenet.

Sorrelsølv somali, fawn og fawnsølv abyssiner

Sorrelsølv somali, fawn og fawnsølv abyssiner

Umulig å se at katten er sølv

Sølvgenet kan altså i enkelte tilfeller komme så dårlig til utrykk fenotypisk at det er umulig å se at katten faktisk er sølv. Det er vanskelig å vite om dette handler om polygenetiske effekter, eller om  inhibitorgenet fungerer forskjellig alt etter hvilke andre farger det pares med. Slike ting finner en egentlig bare ut ved å følge godt med i de linjene en bruker.

Ufullstendig gjennomslag
Noen ganger framkommer det brunlige flekker på sølvkatter som kan gi et litt skittenaktig uttrykk. Dette er også en effekt av inhibitorgenet som ikke har fått fullstendig gjennomslag i phaeomelaninets pigmenter, og på en måte etterlater litt av den opprinnelige fargen i underpelsen. Dette blir ofte feilaktig bedømt til å være rufisme, men muligens er forklaringen mer sammensatt.

Rufisme
Rufisme er gjerne et resultat av den store variasjonen som finnes i det rødbrune pigmentet hos katter. Fargeintensiteten styres av ulike polygener, hvorav rufisme er én av dem. Det er for eksempel ikke vanskelig å se forskjell på intensiteten av rødfargen på en huskatt og en renavlet rasekatt. Begge disse fargene er forårsaket av det kjønnsbundne O-genet, men forskjellen i fargeintensitet er styrt av rufisme.

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Mangeårig utvelgelse
Rasekattens sterke rødfarge er framkommet gjennom mange generasjoner med utvelgelse, slik at fargens intensitet er blitt genetisk forsterket.  Dette gjelder også for andre fargevarianter som bruntabby, eller viltfarget somali. Kattenes fargeintensitet er forsterket gjennom generasjoner med utvelgelse av de kattene som hadde sterkest rufismegener. Hos viltfarget somali og abyssiner er det årelang utvelgelse av eksemplarene med varmest farge, og slik samlet opp plussgener for rufisme, som har gitt de vakre rødbrune viltfargede.

Alfonzino av Rubicon, svartsølv somali, har viltfarget far og fawnsølv mor. Foto Lene Trehjørningen

Alfonzino av Rubicon, svartsølv somali, har viltfarget far og fawnsølv mor. Foto Lene Trehjørningen

Det verserer en enkel teori om at nettopp fordi de viltfargede har hatt så lang periode med utvelgelse og oppsamling av rufismepolygener, så vil dette påvirke nye sølvlinjer fra viltfarget (eller andre normalfarger), slik at sølvkattene etter slike katter er dømt til å bli fulle av misfarge og rufisme. Men det trenger ikke å stemme!

Sølv og bronse Amore leone og alfonzino mars 2013Mye tyder heller på at det er snakk om et uønsket gjennombrudd av phaeomelanin-pigmenter som ikke er blitt skikkelig undertrykt av inhibitorgenet. Og at dette kan skje tilfeldig i ulike paringer, både etter renavlede sølv og etter kryssing med viltfarget. Men trolig vil det ofte forekomme mer av dette på sølvkatter som er heterozygote for sølv. Slik at det å renavle sølv mot sølv vil gi den effekten at man minsker problemet med rufisme. Chinchilla perser er et godt eksempel på fenotype som er et resultat av selektiv avl.

Polygener i pluss og minus
En må huske på at polygener er med på å styre mange egenskaper hos en katterase, og at de finnes i både pluss og minusgener. Tettheten i pelsen, lengden på pelsen, fargeintensitet, og kanskje renhet i det hvite hos sølv.

Kattene får jo sin arv fra begge foreldrene. Parer man en ikke-sølv med en sølv vil jo sølvkatten også ha en polygenetisk arv som kanskje er minusgener for rufisme, og plussgener for hvithet i pelsen. Altså de kattene som blir sølv, og påfølgende generasjoner som blir homozygote for sølv vil, trolig bære med seg arven nettopp fra sølvkatten som ble krysset inn første gang.

Amore Leone av Rubicon, sorrel etter fawnsølv  mor, hadde en nydelig og dyp rødfarge, og svært god ticking.

Amore Leone av Rubicon, sorrel etter fawnsølv mor, hadde en nydelig og dyp rødfarge, og svært god ticking.

Normalfargede etter sølv
De normalfargede etter sølvparinger har fått et særdeles dårlig og ufortjent rykte. De er  liksom helt ubrukelige, og må for all del ikke brukes tilbake til andre normalfargede linjer. Jo, noen kan selvsagt bli mindre fine, og kanskje ha lysere pels, men det er akkurat like tilfeldig som at du kan gjøre en paring mellom to viltfargede som i utgangspunktet er lekre i farge og ticking begge to, men så får du ut avkom som bare er sånn passe.  Feilen trenger absolutt ikke å ha noe å gjøre med sølv hos en av foreldrene, eller sølv i en generasjon bak en av foreldrene.

Rubicons sølvkull: Arabella (ABY p), Alfonzino (SOM ns), Amazing Grace ABY ps var) og Amore Leone (ABY o var).

Rubicons sølvkull: Arabella (ABY p), Alfonzino (SOM ns), Amazing Grace ABY ps var) og Amore Leone (ABY o var).

Min konklusjon er med andre ord, at man vi må tørre å krysse flere normalfargede med sølv for å få fram flere linjer å arbeide videre med, og så skille klinten fra hveten og se hvilke katter som bør gå videre i avl i den ene eller den andre retningen.

Det er fortsatt mye som gjenstår for å få fine typer og rene sølv somali og abyssiner i Norden.

(Denne artikkelen ble også publisert i Aby & Somaliringens medlemsblad Labyrinten nr. 1 – 2014.)