Tag Archives: skole

Kampen om oppmerksomheten din

Posted on april 9, 2012 | 1 kommentar

Vi lever i et opplysningssamfunn. Vi har aldri hatt større tilgang til kilder og opplysninger om utrolig mange tema, om utrolig mange mennesker og hendelser, men så viser det seg at vi har langt lavere nivå av kunnskaper om grunnleggende ting enn for mange tiår tilbake.

Hvordan henger dette sammen? Når informasjonsstrømmen blir for stor og omfattende, greier ikke menneskehjernen å absorbere alt. Så enkelt er det.

Du sorterer
Du orker rett og slett ikke å absorbere alt, eller lese gjennom alt som burde vært viktig for deg. Når mulighetene for så mye informasjon og nyhetsstrømmer er så stor, så sorterer du. Du begynner å lese bare de tingene du interesserer deg for.

Før hadde vi bare én TV-kanal
Før i tiden hadde vi én TV-kanal. Det som ble vist der fikk de aller fleste med seg. Og hadde du ikke hatt anledning til å se TV kvelden før, fikk du gjerne oppdatering i lunsjpausen dagen etter. Viktig informasjon ble effektivt sendt ut på NRK i hine hårde dager.

Slik er det ikke lenger, vi har et vell av fjernsynskanaler å velge i. Nyhetssendinger går omtrent døgnet rundt på ulike kanaler. De samme nyhetene males om og om igjen, slik at du til slutt detter av pinnen og ikke orker å følge med lenger.

Mye informasjon du burde få med deg
Gjennom skole og jobb får du også masse informasjon om ting du burde kunne og følge med på, men dessverre alt for ofte glemmer de som formidler, f.eks. gjennom forelesninger, skoletimer, eller foredrag, at folk stort sett bare får med seg informasjonen fra de første ca 20 minuttene av hver undervisningstime. Gjennom en hel seminardag er det egentlig ganske mye tid som kastes bort, fordi folk ikke greier å huske all informasjonen de får likevel. Dette gjelder særlig når det er enveiskommunikasjon, altså forelesere som avløser hverandre, noe som jo er en svært vanlig form for seminar, undervisning og informasjonsvirksomhet.

Nyheter er ikke lenger hva de en gang var
Nyheter er heller ikke hva de en gang var. Bagateller og personfokuseringer dominerer nyhetsbildet, slik at du får et vrengebilde av hva som egentlig er viktig. De gjennomgripende analysene er det dessverre langt i mellom.

Kunnskaper om grunnleggende ting
Innledningsvis nevnte jeg at kunnskapsnivået om grunnleggende ting er mye lavere nå enn før. Dette er jo et stort felt, og mye er grunnleggende kunnskaper for å være en aktiv samfunnsborger, og mye av det viktigste som læres i skolen, skal jeg ikke gå nærmere inn på. Selv om jeg mener at skolen ikke lenger har grep om de viktigste tingene for å bli et gagns menneske.

Helse og hygiene
Det jeg i første rekke tenker på er grunnleggende kunnskaper om helse, hygiene, kosthold og personlig økonomi. Om disse temaene florerer det så mange ulike informasjonskilder og lokkereklamer som kan føre enhver naiv ungdom eller voksen person ut i uløkka, og som trolig forvirrer mange yrkesutøvere, som f.eks. sykehuspersonell som slett ikke lenger vet hvor viktig håndhygiene er i det arbeidet de utfører.

Kosthold
Kunnskaper om råstoffer og tilberedning av mat fra grunnen av er i ferd med å forsvinne fra den kollektive bevisstheten. Vi har utrolig mange morsomme og flotte TV-program om tilberedning av mat, og kjendiskokker som er med i reality-programmer, men den grunnleggende kunnskapen om oppbevaring av råstoffer og utnyttelse av ressurser den er ganske fraværende.

Kunnskap om politikk
Når det gjelder dreining og vektlegging av politiske tema i mediene får dette store konsekvenser for hvordan folk tenker og velger når de står ved valgurnene. F.eks. får et tema som innvanding og integrering alt for stor plass, og folk blir skjøvet i den ene eller andre retningen følelsesmessig.

Når det kommer til stykket er de politiske partienes innvandringspolitikk ikke så veldig forskjellig, slik at valg av parti egentlig på grunnlag av dette får svært liten betydning for din hverdag.

Alt handler egentlig om penger
Det som derimot er mye viktigere er hvilken økonomisk politikk de ulike partiene står for. Når alt kommer til alt så er det penger det meste dreier seg om. Dersom du greier å sette de ulike partienes verdisyn i forhold til pengefordelingspolitikk opp mot hverandre, og hvordan dette gjør sitt utslag for deg, så har du straks et bedre grunnlag å velge ut i fra. Helhetlig kunnskap om partienes pengefordelingspolitikk må du jobbe ganske mye for å få nok kunnskaper om.

Hvordan skal du forholde deg til informasjonsstrømmen?
Du kan bli mer bevisst på din egen sortering. Du bør alltid stille kritiske spørsmål til det du hører og leser om i nyhetene.  Du må reflektere mer over ulike tema, og sette opp en slags prioritering over ting du kanskje bør oppdatere deg på. Når det er noe du virkelig lurer på så bør du alltid lete opp mer enn én kilde for svarene du leter etter.

1 kommentar

Publisert i journalistikk, politikk, samfunn, skole

Merket med , , , , , , , , , , ,

Paradise hotel

Posted on mai 23, 2010 | 4 kommentarer

– Dritbra! Ropte Tine Helene Valle da hun ble en av de to vinnerne i årets Pardise hotel. Carl Eliassen sa bare «yess!» Paradise hotel er en serie som er sett av ca en kvart million nordmenn en time fire dager i uka.

– Der vant dere hele driiten da, sa den forrige Paridise-vinneren, Petter Pilgaard da han utropte paret som vinnere. Og det er dette som er stilen, en litt barnslig, og enkel snakkemåte, rett fra levra, og egentlig ganske innholdsløst når det gjelder det verbale. For dette handler ikke om intelligente samtaler og kompliserte resonnementer. Dette handler om posering, utfordring av sosiale og seksuelle relasjoner, og det handler faktisk veldig mye om hva unge mennesker er opptatt av.

Fordummende?
Det er mange godt voksne som hevde at Paradise hotel er fordummende, innholdsløst, forkvaklet og intetsigende, og direkte farlig for ungdommen å se på. Men hva ville dere egentlig puttet inn i steden for? Mer Ibsen, Wergeland, og alle de andre fra den såkalte norske kulturarven? Kanskje det nå er på tide å se i øynene at dagens unge er langt fra de idealer og den livsstilen vi ønsker å bevare og prakke på dem. Kanskje man for å overleve i det framtidssamfunnet som venter dem, nettopp må klare å posere, og konkurre om hverandres gunst på en helt annenn måte enn vi er vant til? Det blir også dessuten helt latterlig når «øvrigheta» går ut og sier at disse unge nå har ødelagt sin CV for all framtid, ingen vil ansette folk som har blottlagt seg slik med fyll, fest og hor som disse deltakerne i Paradise hotel har gjort.

Carl Eliassen har sagt at han aldri i verden vil jobbe for en arbeidsgiver som ikke er i stand til å se forbi et program som Paradise hotel – og, som flere deltakere fra programmet har hevdet, det virkelige liv med flatfylla og diverse, er hundre ganger verre en det spillet som har foregått i TV-serien.

Drømmen er å bli kjent
For svært mange unge i dag er drømmen å bli kjent, gjerne gjennom realityprogrammer. De  bryr seg ikke så mye om det er kunnskapsbasert, de ønsker egentlig bare å bli sett og husket. Kanskje dette er et resultat av den skolen vi har, der mange unge går i 13 år uten at det oppdages en gang at de ikke kan lese, skrive eller regne? Det handler om å bli sett. I vår digitaliserte medieverden kan de som tør nå eksponere seg på helt andre arenaer enn i skolen, og bli slik som Carl Elissen, bli kjent fra en kul realityserie, og kan gå å hente seg ulike typer produkter hvor som helst. En pose nye, gratis solbriller, for eksempel som Carl Elissen kunne ta med seg, fortalte han i et intervju i Dagbladets fredagsmagasin. Han er i seg selv et varmerke, og han har planer om å bruke dette på en smart måte videre. Og det er jo nettopp det gutten er, utrolig smart – nettopp så smart at han klarte å vinne Paradise hotel, 150 000 kroner og en kjendisstatus. Du kan lese mer om ham i bloggen hans.

Naiv barbiedukke med de rette verdiene
Trine Helene Valle oppfattes kanskje som litt naiv og barbiedukke-aktig, men mon tro om hun rett og slett innehadde de rette verdiene for å vinne, og faktisk er en prototype på mange jenters drømmer i dag – forstå det den som kan. Sikkert er det ihvert fall at ungdommen er slett ikke slik i dag som vi var da vi var unge, og akkurat det er jo helt klassisk! Har de eldre og etablerte noensinne forstått ungdommen?

Vi lever i en kroppsfiksert, digitalisert verden der det å være ung, vakker, rik og berømt betyr alt. Klimaproblemer og finaskriser biter ikke på ungdommen, de vil ikke tenke på slikt, men heller drømme seg vekk i vakre omgivelser der slanke og veltrente ungdommer bare spiller seg selv med lett redigering fra produksjonsselskapet.

4 kommentarer

Publisert i humor, media, samfunn, underholdning

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

Tilbakeblikk

Posted on mars 16, 2010 | 5 kommentarer
Lisbeth i ungdomsskoletiden

Lisbeth i ungdomsskoletiden

Jeg er en kvinne i godt voksen alder. Hver gang jeg fyller år blir jeg minnet på hvordan tiden går… Jeg var ung på 1970-tallet.

For dagens unge er dette en  fjern og myteomspunnet fortid. Vi som var unge den gang blir ofte mistenkt for å ha vært sløve hasjrøykere hele gjengen. Selvsagt prøvde vi ut ting vi som alle unge gjør, men jeg minnes egentlig en ganske naiv og uskyldig ungdomstid.

Mer enn 40 år siden
Det er mer enn 40 år siden jeg begynte på ungdomsskolen. Det er så rart å tenke på hvordan man var den gangen. Jeg husker ennå spenningen og forventningen til den nye skolen. Framtiden sto som en gylden port foran en, langt der framme lå det forjettede voksenlivet og ventet.

Det viktigste i livet var venner, musikk og poesi.

Kursplan
Jeg har ofte tenkt tilbake på hvordan det var å være ungdomsskoleelev. Akkurat i den tiden jeg gikk på ungdomsskolen hadde man innført kursplansystemet. Det fungerte slik at man hadde tre plan å velge i ut i fra elevenes forutsetninger. Det var flaut å havne på de laveste kunnskapsnivåene. Jeg har senere tenkt, at dette var en utspekulert måte å sortere mennesker på. Man måtte ha høyeste kursplan for å ha mulighet til  komme inn på det vi den gang kalte for artium – det som i dag er allmennfag i videregående skole. Så allerede i 7. klasse ble man faktisk sortert vekk fra muligheten til artium dersom man ikke var kvalifisert til å ha kursplan 3.

Arnhild Porsedal fra Odda og meg i Bergen i 1972

Vi kunne gå ut i arbeid etter ungdomsskolen
Vi hadde faktisk tre valg etter ungdomsskolen den gang: Artium med ulike linjer, yrkesskole/fag- og svennebrev, eller ta  arbeid. Spesielt den siste muligheten, at det gikk an å gå rett ut i arbeid etter ungdomsskolen var en mulighet som ble redningen for mange som var skoletrøtte. Det var den gang mulig å skape seg et verdig liv og en karriere uten å gå veien om flere teoritunge skoleår. Dersom du feiler i ungsomsskolen og ikke klarer å gjennomføre videregående skole vil du med stor sannsynlighet ende som arbeidsledig i det samfunnet vi har i dag.

Meg i 1972

En fin tid
Jeg husker ungdomsskoletiden min som en fin tid, og skolen var også god og grei, men dessverre var det noen lærere som jeg ikke klarte å kommunisere med, eller som kanskje ikke klarte å «lese» meg? Dessverre var dette i viktige fag som norsk og matematikk. Andre lærere gjorde et sterkt inntrykk på meg, og muligens var de med på skape min personlighet slik den er fortsatt.

En annen ting jeg husker godt er at vi hadde så flott undervisning i forming; sløyd og håndarbeid. Vi hadde overflod av kvalitetsmaterialer, alt fra metaller, treverk og garn, tekstiler og farger. Det var viktig at både gutter og jenter skulle få prøve seg i alle typer teknikker og materialer, men vi fikk velge mye selv av hva vi skulle lage. Jeg fråtset i konkrete arbeidsoppgaver, som strikking, veving, toving, batikk, metallarbeid, emalje, bearbeiding av tre osv. Jeg forgudet de flotte lærerne jeg hadde i disse fagene. De formidlet en formingsglede som fortsatt sitter i ryggraden min.

Akkurat i denne perioden av livet mitt var min praktiske virketrang mye større enn min interesse for å fordype meg i bøker. Det var derfor fantastisk at man hadde mulighet til valgfag og kunne bruke mye tid på praktiske fag, samt at vi hadde utplassering på diverse arbeidsplasser i 8. klasse. På den måten fikk vi også anledning til å jobbe litt og snuse på hvordan det var å være arbeidstaker.

Fra venstre: Lisbeth Falling, Rigmor Abelsen, Idun Wolter og Gerd Eikaas. Er vi ikke søte? Vi var det aller første kullet som gikk tannlegeassistenlinje på Asker yrkesskole 1972/73.

Prøvde flere yrker
Jeg er svært takknemlig i dag for at jeg som ung fikk prøvd meg i ulike yrker som vasking, «kjøkkenpike», «stuepike», postbud, kontorassistent, og flere ulike forefallende kontorjobber. Det ga meg innblikk i arbeidslivet, og ikke minst den gode følelsen av å utføre et skikkelig arbeid, bli anerkjent og arbeidssliten og få betalt for det. Det ga god grobunn for selvtillit som en voksen person.

Jeg (til høyre) prøver å kommunisere med hodeskallen under undervisning i anatomi på Asker yrkesskole, tannlegeassistenlinjen, Føyka i Asker i 1973. Liv Gramel står til venstre på bildet.

Tannlegeassitenlinje i Asker
Jeg tok yrkesutdanning som tannlegeassistent, tilsvarende det som i dag heter tannhelsesekretær, og jeg jobbet noen år i dette yrket. Et typisk kvinneyrke med dårlig betaling… Så etterhvert ble det mer kontorjobber, og så ble det mann og barn.

Da jeg som ung mor var hjemmeværende og hadde en ganske knipen økonomi, da begynte jeg å kjede meg og tok etterhvert alle de fag jeg trengte for å bli immatrikulert ved Universitetet. Det skal føyes til at jeg allerede i 18-års alderen tok norsk og historie til artium som privatist. Så interessen for det akademiske var tidlig til stede, men den var ikke modnet skikkelig den gang jeg gikk på ungdomsskolen.

Universitetet som moden ungdom
Da jeg etterhvert startet med mine universitetsfag som moden ungdom i slutten av 20-årene, hadde jeg en kjempefordel i å ha levd litt, født barn, jobbet i ulike yrker og skapt meg et liv på forhånd. Da var det mye av det akademiske som ga meg herlige aha-opplevelser, der de som kom rett fra skolebenken sleit mye med å komme inn i den akademiske tankemåten.

Dette var min arbeidsplass fra 1992 til 2000, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)

Tette skott mellom yrkesfag og akademia
I min videre karriere har jeg hatt stor fordel av min yrkesutdanning i svært mange sammenhenger. Ikke minst i det å kunne kommunisere med mennesker fra ulike fagmiljø  og yrkesgrupper. Som byråkrat innenfor utdanningssystemet har jeg mange ganger sett hvor vanskelig det er å bryte ned barrierer mellom yrkesfaglig og akademisk tankegang. Og fortsatt er det jo slik at det stort sett er de rene akademikere som får bestemme over barn og ungdoms skolehverdag.

5 kommentarer

Publisert i historie, politikk, samfunn, skole

Merket med , , , , , , , , , , ,