Tag Archives: fedme

Kari Jaquesson jager ekstremt fete opp av sofaen!

Foto: TV Norge

Foto: TV Norge

Igjen er Kari Jaquesson på banen med sitt forenklede syn på hvordan du blir kvitt ekstrem overvekt. Det er bare å begynne å trene og spise mindre. That’s it!

I en serie som går hver onsdag kveld på TV Norge følger Kari Jaquesson en svært overvektig person gjennom et helt år. Den utvalgte får god hjelp med personlig trener fra en kjent treningssenterkjede, og et kostholdsprogram som skal følges.

Kan spise hva de vil, men begrense inntak av kalorier
Hovedprinsippet i kostholdsprogrammet er at personene kan spise hva de vil, men de skal ha begrenset inntak av kalorier per dag, og skal planlegge menyen uke for uke, og rapportere inn alt hun eller han spiser. Nettopp denne delen av opplegget til Kari Jaquessen er trolig grunnen til at flere av «ofrene» ikke greier å gå ned tilstrekkelig, eller gir opp. Det er utrolig vanskelig å sulteslanke seg.

«Fedmen sitter mellom øra»
Slik Kari Jaquesson framstiller det, så sitter fedmen mellom øra på folk. Det er her inne det sitter, sier hun og holder om hodet til en av deltakerne. Ja, det er mulig det, at det er vanskelig å forandre livstil og motivere seg til en endring, men er det virkelig om å gjøre å gjøre det vanskligst mulig?

Dersom du veier 175 kilo, og nesten ikke orker å gå opp en trapp, er det da så klokt å bare starte rett på jogging og fysisk aktivitet? Kunne det ikke være et poeng å starte ut med kostholdsendringen først for å komme noe ned i vekt FØR man setter i gang fysisk aktivitet? Faren for skader og store problemer er jo stor når personen i utganspunktet nesten er alt for tung for å bevege seg…

Det er jo nå allment kjent at det er mye enklere å gå ned i vekt dersom man begrenser inntaket av karbohydrater, og erstatter energi-inntaket med fett. Det er særlig virkningsfullt på personer med ekstrem overvekt. Dette er en mye mer behagelig måte å gjennomføre vektreduksjon på, fordi man slipper å gå sulten.

Motstander av lavkarbo
Kari Jaquesson er inbitt motstander av lavkarbokosthold. Hun hevder at det bare er tull og nonsens, og ignorerer fullstendig alle de gode resultatene som er påvist. Det er en kjensgjerning at de som har lykkes med en slik kostholdsendring også greier å leve slik i fortsettelsen og vedlikeholde vektreduksjonen.

Kvasipsykologisk terror
I stedet bedriver hun sin kvasipsykologiske terror mot folk med ekstrem overvekt. «De er selv skyld i sin overvekt, så bare ta dere sammen!» Ved hjelp av «pisk og sult» jager hun fleskebergene rundt på TV, til de segner om og rett og slett ikke orker mer… Av de tre eller fire programmene som har gått til nå er det i realiteten bare en som til en viss grad greide målene som ble satt opp i samarbeid med Jaquessen. Hos de andre stoppet vektreduksjonen opp, og de greide ikke å holde seg til den «smale sti».

Dette er jo kjent psykologi. Dersom du prøver på ekstrem livstilsendring, der sult, store fysiske anstrengelser og forsakelser er hovedingrediensene, så greier du det bare til et visst punkt før du må kaste inn håndklæ.

Årsakene til ekstrem overvekt er mer komplisert enn Jaquesson forstår
Vi får håpe at de som er valgt ut til å være med i dette programmet er sjekket ut på forhånd når det gjelder sykdommer og andre helseproblemer. Høyt blodtrykk og  diabetes vil være farlige ingredienser for et slikt ekstremt opplegg. Men jeg mistenker at det er nettopp det som er gjort, slik at Kari Jaquesson kan få bekreftet sin ideologi om at det eneste sunne og riktige er hennes slankeopplegg.

Sannheten er jo at det dessverre er så mange med ekstrem overvekt som aldri kan greie et slikt sult og treningsregime, fordi årsakene til fedmen er så sammensatt og så vanskelig å bekjempe at de aldri kunne gått inn i Jaquessons slankemetoder.

Så får vi håpe at programmet inspirer folk med overvekt til å ta grep i sine egne liv, og at de kan greie å finne ut at det finnes flere veier til målet enn det Kari Jaquiesson hevder. De som er med i serien må dessverre gi litt for mye av seg selv, ved at de må framtre nakne og bli veiet og stilt direkte ydmykende spørsmål av denne eplekjekke, slanke treningsfantasten Kari Jaquesson, som er imponerende flink til å tjene seg rik på folks vektproblemer.

Et naturlig kosthold

Kronikk i Klassekampen 7. januar 2012

I en tid da mange aviser og blader skriver en masse tull om lavkarbokosthold, og nærmest nevner det i samme slengen som alle andre idiotiske slankekurer, er det prisverdig at Klassekampen trykker en saklig og velfundert artikkel av fagfolk som virkelig vet hva de snakker om!

Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski har begge publisert bøker som omhandler kosthold med vekt på skadelig virkning av overforbruk av karbohydrater.

Et vitenskapelig og historisk perspektiv
De har et vitenskapelig og historisk perpektiv på det de skriver og mener. De legger særlig vekt på studier av naturfolk både før og nå, og drøfter hva slags kosthold som er naturlig for arten menneske. De mener at korn, poteter, kumelk og sukker ikke er naturlig mat for oss. Studier viser at ingen varianter av steinalderkosthold innholder like mye karbohydrater som myndighetene anbefaler, og at manglen på stivelse og sukker i slike kosthold krever at man spiser mer fett for å få nok energi.

Et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater
I sin kronikk hevder Mystrud og Viljen Poleszynski at evolusjonsforskere har anslått et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater per dag i fortidsmiljøer, med det laveste tallet i perioder med istid. Dette holdes mot ernæringsrådene som anbefaler 300 – 350 gram. De viser til at flere tusen publiserte studier har vist positive effekter  på vår fysiologi, helse og kroppsvekt ved å spise lavkarbokosthold, mens kostholdet som anbefales i de fleste vestlige land faller sammen med en eksplosiv utvikling av fedme og diabetes.

Kostholdsjournalistikken må bli mer opplysende og basert på fakta
Jeg henstiller til andre medier om å ta tak i disse opplysningene og bygge kostholdsjournalistikk rundt dette, slik at folk kan bli opplyste istedet for å bli forvirret over alle de ulike meningene om lavkarbo som sjeldent er fundert i vitenskapelige fakta.

Kampen mot fedmeepedemien

Kampen mot fedmeepedemien er som kampen mot vindmøller.  5 om dagen og en halv time trim hver dag er faktisk ikke løsningen.

Løsningen sitter inne hodet til den enkelte. Du klarer ikke å forandre kosthold og livsstil uten å gå grundig gjennom forholdene, og få en erkjennelse om hva som faktisk fungerer for deg, og hva som fører til at nettopp din kropp sakte, men sikkert øker vekta.

Jeg kan bare fortelle deg hva som virket for meg, og som endret mitt liv fra frustrasjon og økende sykdomssymptomer til en friskere og lettere hverdag.

Ribbe er noe av det beste en lavkarbospiser kan spise.

Først da jeg skjønte at jeg fikk det mye bedre ved å bytte ut karbohydrater med fett, og faktisk levde etter dette prinsippet, så klarte jeg endelig å reversere vekta og forbedre min livskvalitet.   Jeg endret mitt kosthold i september 2009, og har altså klart å leve etter de nye prinsippene i mer enn ett år. Og jeg har aldri hatt det så bra før!

Den aller viktigste forskjellen er at jeg aldri sliter med å bli fort sulten etter et måltid. Når jeg spiser riktig og får i meg nok fett, så holder mettheten i mange, mange timer! Før ble jeg kjempesulten ganske raskt etter inntak av mat. Og hovedårsaken til det var at jeg spiste for mye karbohydrater, eller sukker. Alt av karbohdrater er lik sukker. Absolutt alt du spiser av karbohydrater omsettes til sukker i kroppen; knekkebrød, grovt brød, pasta, hvetemel, bakeverk, lomper, ris, poteter – alt sammen er akkurat like farlig for kroppen.

Hvis du venner deg til  å tenke på fett hver gang du er sulten, og tar en ostebit istedet for en brødskive, så blir du faktisk tynnere og friskere – er ikke det rart? Du blir ikke tykk av å spise mye fett, det blir du derimot hvis du stapper i deg for mye karbohydrater.

Om slanking, kosthold og lykke og sånt…

Jeg hørte på radioen i dag at av alle ting som gjør kvinner lykkelig, så står det å være slank på førsteplass. Ikke en gang «drømmemannen» kan gjøre en kvinne mer lykkelig enn at hun er slank.

Radioinnslaget baserte seg på en undersøkelse som ble startet i Tyskland for 24 år siden. Studien viser at det å være overvektig er mer stigmatiserende enn å være singel og ensom. Misnøyen med å være fet påvirker alle sider ved livskvaliteten, og har altså størst betydning for å føle lykke. Studien baserer seg på spørreundersøkelser i Tyskland fra 1984 til 2008, altså et vestlig industrialisert land. Muligheten for at resultatene kunne vært annerledes om kvinner fra alle deler av verden deltok er jo selvsagt tilstede…

Vestens mote- og kvinneideal
Jeg synes denne undersøkelsen veldig klart viser oss hva som påvirker folks psyke i vår del av verden, og hvor sterkt moten og reklamens kvinneideal påvirker vår oppfatning av oss selv. For min egen del innrømmer jeg gjerne at jeg også er glad når jeg kjenner at kroppen min fungerer og at kiloene forsvinner. Jeg liker godt å kjenne meg slank og at klærne passer når jeg skal kjøpe meg noe nytt, men det  er likevel mange andre faktorer som påvirker min trivsel og lykke i hverdagen mye mer enn det å være slank.

Hva lykke er…
Lykke er å kjenne seg frisk og opplagt, kunne ta fatt på en dag med pågangsmot og livsglede, ha en meningsfylt jobb og kunne være sammen med familie og venner. Det å føle seg trygg i forhold til økonomi og hjem, kunne puste i frisk luft og spise sunn og god mat.

Det å være mett er en stor lykke
Det å være mett er også en stor lykke for meg. Det å kunne spise meg mett på mat som  jeg vet gjør godt for kroppen min, har forandret livet mitt. Før var jeg uopplagt, hadde mage- og tarmforstyrrelser, var overvektig og sliten. Jeg var alltid trøtt og sulten. Da jeg endelig fikk opp øynene for hvordan kosthold jeg måtte ha, ble livet mitt helt forandret. Endringen førte til stor vektnedgang, og store endringer i min helsetilstand. Selvsagt ble jeg lykkelig over å bli tynnere, men enda mer lykkelig er jeg over å leve med mitt nye kosthold som gir meg energi og minimale helseplager. Ikke minst lykken over å kunne spise meg mett og ikke alltid bli sugen på noe søtt, eller bli sulten bare en time etter inntak av mat. Nå kan jeg spise et stort måltid tidlig på dagen, og det kan holde til langt på kveld om nødvendig, før jeg virkelig blir skikkelig sulten igjen. Og det er lykke for meg!

Debatt om Kari Jaquessons fedmeutspill på NRK1 i kveld

Kari Jaquessons utspill om at man ikke lider av fedme, men selv er skyld i sin egen overvekt har skapt sterke reaksjoner. I dag blir temaet tatt opp på Debatten kl. 21:30 på NRK1 – direkte fra Litteraturhuset i Oslo.

Debatt-panelet består av følgende:
– Robin Martin Kåss – utdannet medisiner, jobbet som fastlege – nå statssekretær i helsedepartementet
– Kristian Fjellanger – SV rådgiver og forfatter av boka «Feit – mitt liv som Tjukkas»
– Kari Jaquesson, treningsekspert
– Tommy Steine, artist – se VG i går
– Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør VOF/leder av KOS
– Jørgen Foss, leder Landsforeningen for overvektige
– Christian Drevon, utdannet medisiner, praktisert som lege og ekspert i VGs vektklubb

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

Ketsjup er IKKE ålreit!

79327-1-125017238106869-n400
Kari Jaquesson har nylig gitt ut boka «Ketsjup er ålreit» med undertittelen: Karis enkle knep for sunnere hverdagsmat.

Intensjonen med boka er veldig god. Det handler om å gi foreldre gode tips og pekepinn om hvordan de kan gi barn og unge god og variert kost som er helsefremmende i hverdagen.

Hovedbudskapet i boka er at ferdigmat ikke er bra i lengden, og at det er både morsomt og ganske enkelt å lage god mat fra grunnen av. Det er det ikke vanskelig å være enig i!

For mye fokus på magre ingredienser og for mye karbohydrater
Boka er lekker i designet, enkel å finne fram i og med gode oppskrifter. Det er bare det at jeg synes det er for mye fokus på at man skal sørge for magre ingredienser og at det foreslås alt for mye karbohydratinnhold i det som defineres som sunn hverdagsmat. Altså: Kari Jaquesson holder seg til tradisjonelle, offentlige helseråd når det gjelder kosthold. Dette er råd som kan holde greit for normale familier uten nevneverdige fedmeproblemer eller sykdommer, og der aktivitetsnivået er på et høyt nivå.

Vanskelig å endre vaner for overvektige barn
For familier der det allerede er «for sent» – der man har overvektige barn og ungdommer, vil det være mye vanskeligere å endre vanene og hjelpe dem som sliter med vektproblemer. Dersom du allerede har fått for høy vekt basert på for mye – både raske og trege – karbohydrater, vil det være veldig vanskelig å endre inntaket av mat i henhold til Kari Jaquessons spiseregler. Karbohydrater er faktisk vanedannende, og fører til rask sult!

Gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge
Det er dessverre en kjensgjerning at gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge med alle de problemer og lidelser dette kan medføre. For disse er det ikke så enkelt å starte med masse trening og såkalt «riktig kosthold» med grovt brød, magre melke- og osteprodukter, mye grønnsaker og frukt. Det ville være mye enklere for disse barna å starte med et gjennomtekt lavkarbokosthold under veiledning, der de endelig kan se at vekta går nedover, at de klarer å spise maten uten å sulte – rett og slett få mestringsfølelse. Deretter kan de loses inn på mer fysisk aktivitet og kontroll over egen vekt.

Kari Jaquesson må nyansere sin informasjon om sunt kosthold
Kari Jaquesson er en populær og kjent profil innen helse og fysisk aktivitet. Hun er et oppkomme av energi og utstråler trygghet og overbevisning når hun engasjerer seg i noe. Det blir derfor svært viktig at hun, som mange ser opp til, nyanserer sin informasjon om hva som er sunt kosthold.

Det er IKKE bevist at naturlig, animalsk fett er helseskadelig, men det er derimot bevist at for stort inntak av karbohydrater fører til at fett lagrer seg i kroppen. De som sliter med vektproblemer kan klare å slanke seg ved å redusere betraktelig på mengden med karbohydrater, men likevel spise mye normalt fett. For mange kan reduksjon av inntak av brød, pasta, ris og poteter føre til den viktigste endringen for et bedre og slankere liv. Dersom man bruker hovedsakelig karbohydrater fra grønnsaker vil man få et enklere og sunnere kosthold. Dette er spesielt viktig for personer med vektproblemer som er i ferd med  utvikle livsstilssykdommer som bl.a. Diabetes 2.

Det er slitsomt og unødvendig å telle kalorier
Retningslinjene i boka er å telle kalorier. Det er et slitsomt stykke arbeid for folk som vanligvis ikke har tenkt i disse baner. Det er mye enklere å beregne hvor mange gram med karbohydrater du trenger i løpet av en dag. For folk som til vanlig har spist mye usunn og ferdigprodusert mat med stort karbohydratinnhold, vil det å gå over til å lage maten fra grunnen av med gode, ferske råvarer i seg selv gjøre en stor forskjell. Bare det å være bevisst på hvor mye karbohydrater (sukker) som er tilsatt ulike matvareprodukter vil kunne føre til et bedre kosthold.

Grovt brød og knekkebrød er ikke sunt!
Fordi vi hele tiden blir pumpet ørene fulle med at grovt brød og knekkebrød er sunt, så skjønner vi ikke at alt brødet, pizzabunnene, hamburgerbrødene, potetene, risen og pastaen vi spiser i store mengder faktisk er de største kildene til fedmeproblemene. Inntak av store mengder av slike produkter fører til at sukkerbehovet og sulten stiger. Så faller man da for andre søte fristelser som gjærbakst med sukkerglasur, godterier, sukkerholdige drikker som brus og juice etc.

Dersom man har et moderat inntak av karboydrater, erstatter med naturlig fett, som smør, fløte og rømme, samt gode proteinkilder (fisk, kjøtt, og ikke minst egg) vil man kjenne seg mett lenge, og man spiser naturlig mindre mengder mat. Et slikt kosthold fører til vektreduksjon hos overvektige, og kan også ha en gunstig effekt for tynne mennesker som ikke klarer å legge på seg.

Ketchup
Dersom man lever et liv med mye ferdiglagde produkter får man i seg veldig mange flere karbohydrater enn man bør. Bare for å nevne Ketchup, så inneholder det 20.7 g karbohydrat per 100 g vare hvorav hovedparten er sukker. Så «Ketsjup» sammen med alt mulig annet av karbohydrater er faktisk ikke «ålreit», men jeg skjønner Kari Jaquessons intensjon med tittelen: Dersom du lager sunn hverdagskost til barna dine, er det ikke så farlig med noen få striper ketchup på ulike retter. Men en god tomatpuré kan gjøre samme nytte som smakstilsetning i maten, og den innholder under halvparten så mange karbohydrater.

Flere av kapitlene i boka er svært gode, og jeg berømmer oppfordringen til å tenke seg om ved bruk av ferdiglaget mat, men det er altså ikke bare innholdet av ulike E-stoffer, smakstilsetninger  og konserveringsmidler  det er viktig å være oppmerksom på, men alt det unødvendige sukkeret – venn deg til å lese varedeklarasjonen og merk deg innholdet av karbohydrater i varen.

Det er en myte at fett er usunt for kroppen
Kapitlet om fett er dessverre basert på gammel kunnskap og myter. Ja, det ér en myte at naturlig fett som kremfløte, seterrømme, ekte smør og ost er usunt og farlig for kroppen. Det er det store inntaket av karbohydrater som fører til at fettet lagrer seg i kroppen. Dersom du spiser moderate mengder med karbohydrater kan du godt bruke fløte i sausen og spise en god del ost. Det er ostekjeksen du blir fet av ikke osten…

Nøkternt og trygt forhold til mat
De psykologiske rådene Kari Jaquesson kommer med når det gjelder å ikke følge barnas lyster og uvaner synes jeg er gode. Det er viktig å ha et nøkternt og trygt forhold til mat, og ikke spille på følelser for at barnet skal spise det ene eller det andre. Og det er utrolig viktig å aldri tvinge barn til å spise. Da vil barnets matvegringsproblem bare øke.  Dessverre er det mange foreldre som gjør spisingen til et stort problemområde ved å være alt for fokusert på at barnet ikke spiser slik de ønsker. Sultne unger spiser som regel det de blir tilbudt, og har man innarbeidet gode kostholdsvaner i hverdagen blir det naturlig for barnet å spise variert. Ofte er foreldre mer bekymret enn nødvendig for at barnet ikke skal få i seg nok mat, de glemmer ofte at små barn ikke trenger så store mengder mat.

Jeg liker også svært godt mange av de reglene som er oppført i boka, som f.eks. de fire reglene for hvordan du bygger opp en middag på side 67. Dette er kreative og smarte råd for å få barna interessert i måltidene og aktivisere dem til deltakelse.

Det er mange flotte og spennende oppskrifter i boka med enkel og god forklaring. Det er ekstra krydder at det står små tips og anekdoter på sidene i tilknytning til oppskriftene. Boka er svært lekkert illustrert med delikate bilder. Jeg blir abosultt inspirert og kommer til å prøve mange av oppskriftene, men vil nok utelate en god del av karbohydratene i form av brød, poteter, pasta og ris.

Fedme og slanking er vår tids svøpe

198_9850Til tross for myndighetenes kostholdsråd blir vi fetere og fetere. Og hva går så myndightenes råd ut på? Jo spis magert i betydningen lettprodukter, unngå fett, spis grovbrød, og så mye som fem frukter om dagen…

Likevel, pila peker bare oppover. Sammenlikning av vektall fra flere tiår tilbake viser at vi blir tyngre og tyngre. Det er en økning i svært fete personer – de som veier 100 kilo og mye mer.

Fedme fører til sykdommer
Fedme fører til lav aktivitet som igjen fører til økt vekt og flere typer sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk osv. Særlig diabetes 2 er i sterk økning, og stadig flere mennesker må ta medisiner for denne sykdommen. Det merkelige er at det finnes en metode for å gå ned i vekt og for å begrense bruk av medisiner og insulin. En metode som ble oppdaget allerede på 1930-tallet av en lege i Østerrike. Han behandlet sine pasienter med dette og skrev en bok om temaet. Det handlet om en spesiell sammensetning av kosten som førte til vektreduksjon og reduksjon av høyt blodsukker, ja den førte til at folk kunne leve videre uten å bruke så mange medikamenter bl.a. mot sukkersyke.

Et behagelig kosthold
Metoden er enkel og faktisk veldig behagelig. Hovedprinsippet er at man reduserer antall gram karbohydrat til et minimum, og øker tilsvarende med fett. Ved å holde karbohydratinntaket på ca 20 gram per dag og spise en god mengde proteiner og desto mer fett så kommer kroppen i en tilstand som kalles for ketose. Den starter med å forbrenne lagret fett. Når man spiser på denne måten er man behagelig mett, det er antakelig fettet som gjør at man er mett, man får mye mindre behov og lengsel etter søtsaker.  Folk som har slitt for å redusere vekta opplever plutselig at de går mye ned i vekt, og de får etterhvert bedre helse. Mange kan til og med kaste medisinene de bruker mot f.eks. diabetes.

En metode som har vært kjent lenge
Denne metoden har som sagt vært kjent svært lenge, og det er flere leger som har funnet ut at et slikt kosthold fører til bedre helse, og har behandlet mange pasienter etter disse prinsippene. Likevel fortsetter såkalte kostholdseksperter og myndigheter å råde folk til et kosthold som til syvende og sist tar knekken på dem med overvekt og høyt medisinforbruk. Det er veldig rart! Jeg skulle ønske noen kunne forklare meg hvorfor det er slik.

Lavkarbodietter virker
Lavkarbodietter virker, det er det utallige eksempler på med utrolige historer fortalt av mennesker som har slitt med et stort overvektsproblem, og prøvd de fleste slankekurer uten å klare å gå ned. Og har de gått noe ned, går de fort opp igjen, fordi kurene de prøver er stort sett sultekurer som det er et slit å gjennomføre, og som oftest – om ikke alltid – fører til at kiloene kommer på igjen når man begynner å spise normalt. Dersom du legger om kostholdet til et lavt inntak av karbohydrater og høyt fettinnhold vil du klare å slanke deg, og beholde vekten etterpå. Det handler om å ta et valg, og prøve å følge nye prinsipper for hvordan kroppen din skal ernæres.

Et livsviktig valg!
For meg ble det et livsviktig valg: skulle jeg akseptere at kroppen min var i ferd med å bli syk av diabetes og derfor starte med medisinering, eller skulle jeg prøve en siste utvei – legge om til lavkarbokosthold? Valget var egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Det var en stor overraskelse at det faktisk var så lett å spise etter de nye kostholdsreglene, og at vekta endelig beveget seg nedover. Legebesøket etter noen uker på nytt kosthold overbeviste meg om at det var et riktig og viktig valg!

ketolyseboka

Flere ulike lavkarbokosthold
Kosthold med lavt innhold av karbohydrater – lavkarbokosthold – kan gjennomføres på ulike måter, og det finnes flere kostholdsfilosofier som gjelder, bl.a. Atkins-dietten, Fedon Lindberg, m.fl. Det er også skrevet flere bøker om temaet, men dersom du vil starte med lavkarbo for i første rekke å slanke deg, vil jeg anbefale å skaffe «Slank med ketolysekuren» av Torkil P. Andersen. Det er en veldig enkel og oversiktlig bok som forklarer kostholdsprinsippene på en lettfattelig  måte. Den har også oppskrifter som er enkle å følge. Torkil P. Andersen er lege og har selv brukt kostholdsprinsippene for å gå ned i vekt og forbedre helsen sin.