Category Archives: humor

Steen og Strøm

image

image

image

Steen og Strøm er et av Norges eldste varemagasin. Selv husker jeg godt Steen og Strøm fra min barndom på 1960-tallet. Det vår utrolig spennende å handle der og gå på oppdagelsesferd i alle butikkene. Lekebutikken var legendarisk. Lykken var fullkommen hvis jeg hadde litt penger og kunne gå å finne meg noe der. Problemet var bare at det var så vanskelig å velge i det store utvalget.

Det var også stor lykke å gå på kafé på Steen og Strøm. De hadde den berømte Tesalongen, og det hendte vi spiste middag der i «Gamlestua».

Moren min, som flyttet til Oslo fra et lite fiskevær på Mørekysten i 1945, var spesielt glad i dette varemagasinet. Hun fikk sydd brudekjolen sin der i 1954.

Jeg har mange fine minner om Steen og Strøm, ikke minst de fine utstillinsvinduene ved juletider. Det vår små dukker i bevegelser, nissser og modelltog. Det var ofte stor folkestimling ved disse vinduene.

Sten og Strøm er fortsatt et fint varemagasin. Det er pusset opp i nyere tid, og man har fått fram mye av den fine stilen fra da magasinet ble bygd opp igjen etter en brann på 1930-tallet. Spesielt interiøret rundt rulletrappene er svært fint. Nettopp disse rulletrappene var en stor sensasjon i 1936, og ble flere ganger omtalt i avisene.

Paradise hotel

– Dritbra! Ropte Tine Helene Valle da hun ble en av de to vinnerne i årets Pardise hotel. Carl Eliassen sa bare «yess!» Paradise hotel er en serie som er sett av ca en kvart million nordmenn en time fire dager i uka.

– Der vant dere hele driiten da, sa den forrige Paridise-vinneren, Petter Pilgaard da han utropte paret som vinnere. Og det er dette som er stilen, en litt barnslig, og enkel snakkemåte, rett fra levra, og egentlig ganske innholdsløst når det gjelder det verbale. For dette handler ikke om intelligente samtaler og kompliserte resonnementer. Dette handler om posering, utfordring av sosiale og seksuelle relasjoner, og det handler faktisk veldig mye om hva unge mennesker er opptatt av.

Fordummende?
Det er mange godt voksne som hevde at Paradise hotel er fordummende, innholdsløst, forkvaklet og intetsigende, og direkte farlig for ungdommen å se på. Men hva ville dere egentlig puttet inn i steden for? Mer Ibsen, Wergeland, og alle de andre fra den såkalte norske kulturarven? Kanskje det nå er på tide å se i øynene at dagens unge er langt fra de idealer og den livsstilen vi ønsker å bevare og prakke på dem. Kanskje man for å overleve i det framtidssamfunnet som venter dem, nettopp må klare å posere, og konkurre om hverandres gunst på en helt annenn måte enn vi er vant til? Det blir også dessuten helt latterlig når «øvrigheta» går ut og sier at disse unge nå har ødelagt sin CV for all framtid, ingen vil ansette folk som har blottlagt seg slik med fyll, fest og hor som disse deltakerne i Paradise hotel har gjort.

Carl Eliassen har sagt at han aldri i verden vil jobbe for en arbeidsgiver som ikke er i stand til å se forbi et program som Paradise hotel – og, som flere deltakere fra programmet har hevdet, det virkelige liv med flatfylla og diverse, er hundre ganger verre en det spillet som har foregått i TV-serien.

Drømmen er å bli kjent
For svært mange unge i dag er drømmen å bli kjent, gjerne gjennom realityprogrammer. De  bryr seg ikke så mye om det er kunnskapsbasert, de ønsker egentlig bare å bli sett og husket. Kanskje dette er et resultat av den skolen vi har, der mange unge går i 13 år uten at det oppdages en gang at de ikke kan lese, skrive eller regne? Det handler om å bli sett. I vår digitaliserte medieverden kan de som tør nå eksponere seg på helt andre arenaer enn i skolen, og bli slik som Carl Elissen, bli kjent fra en kul realityserie, og kan gå å hente seg ulike typer produkter hvor som helst. En pose nye, gratis solbriller, for eksempel som Carl Elissen kunne ta med seg, fortalte han i et intervju i Dagbladets fredagsmagasin. Han er i seg selv et varmerke, og han har planer om å bruke dette på en smart måte videre. Og det er jo nettopp det gutten er, utrolig smart – nettopp så smart at han klarte å vinne Paradise hotel, 150 000 kroner og en kjendisstatus. Du kan lese mer om ham i bloggen hans.

Naiv barbiedukke med de rette verdiene
Trine Helene Valle oppfattes kanskje som litt naiv og barbiedukke-aktig, men mon tro om hun rett og slett innehadde de rette verdiene for å vinne, og faktisk er en prototype på mange jenters drømmer i dag – forstå det den som kan. Sikkert er det ihvert fall at ungdommen er slett ikke slik i dag som vi var da vi var unge, og akkurat det er jo helt klassisk! Har de eldre og etablerte noensinne forstått ungdommen?

Vi lever i en kroppsfiksert, digitalisert verden der det å være ung, vakker, rik og berømt betyr alt. Klimaproblemer og finaskriser biter ikke på ungdommen, de vil ikke tenke på slikt, men heller drømme seg vekk i vakre omgivelser der slanke og veltrente ungdommer bare spiller seg selv med lett redigering fra produksjonsselskapet.

Julenissen er skapt av Coca Cola Company

Den amerikanske, tykkmagede nissen er opprinnelig skapt av Coca Cola i forbindelse med reklame. Men utgangspunktet var et dikt av Clemet Moore som ble publisert første gang i 1823.

I diktet blir julenissen beskrevet som en liten tykkfallen mann i brune skinnklær som røkte krittpipe. Han klatret inn gjennom pipa og kom ut i peisen for å legge igjen gaver til barna mens de sov. Han kjørte i en slede trukket av reinsdyr. I diktet har alle reinsdyrene navn. (Haldis Moren Vesaas har oversatt diktet til nynorsk.)

Illustrert barnebok
Clemet Moores dikt ble ikke skikkelig kjent før det ble publisert på nytt med illustrasjoner i 1848, da ble det også gitt ut som illustrert barnebok som ble en kjær skatt for de mange barna som fikk den i gave. I bokas illustrasjoner er nissen en liten, gammel mann i mørke, eller brune klær.

Sankt Nikolaus
Nissen blir kalt Santa som viser tilbake til Sankt Nikolaus som er en katolsk helgen som opprinnelig skal ha kommet fra det som i dag er Tyrkia. På 1300- og 1400-tallet var det skikk å gi barna gaver 6. desember, som var minnedagen for Sankt Nikolaus. Etter hvert begynte voksne også å kle seg ut som helgenen når de små presangene skulle deles ut. Dette er fortsatt en tradisjon i Nederland.

Med årene vokste Santa i popularitet, og tegneren som hadde illustrert Moores dikt, utbroderte etter hvert historien. Han fant opp en egen by, Santas protokoller med snille og slemme barn, julenisseverkstedet og julenissens hjelpere.

Reklameplakat for Coca Cola
Det er imidlertid den amerikanske reklametegneren Haddon Sundblom som skapte den moderne nissen. I 1931 lagde Sundblom, på oppdrag fra Coca-Cola, en reklameplakat med en brusdrikkende julenisse. Han farget klærne røde som fargen på Cola flaskens etikett.

Plakaten fikk stor oppmerksomhet, og Sundbloms Santa-skikkelse ble etter hvert identisk med den virkelige Santa Claus over store deler av verden.

Disneys tegnefilmer
I 1932 publiserte Walt Disney to korte tegnefilmer med Sundbloms nisse i hovedrollen, og dermed var nissens nye identitet spikret.

Kilde: Velle Espelands Julenissen og andre nissar

Ung gutt ertet på seg «storkaran» på Oppdal

Steffen LånkeSteffen Lånke er en artig kar som kom i skade for å rappe noen bilder av bygdas tøffe karer i arbeid. Bildene tok han fra avisa Oppdalingens nettsider. Han la dem inn i et facebook-album og satte til noen egne kommentarer. 

Albumet fikk tittelen «StorKaran». Det er lensmannsbetjenter i arbeid med å beslaglegge diverse røyk og fyrverkeri mm. Unge Lånke har kommet med noen humoristiske kommentarer og brukt betjentenes fornavn. I små samfunn der alle kjenner alle er man nok også på fornavn med politet. Ikke så rart, men SÅ utidig har vel noen tenkt da de så bildene på facebook…

Journalisten som har tatt bildene reagerte veldig sterkt. Her er det snakk om opphavsrett til bildene. Og jada – hun har helt rett og får støtte fra jurister. Det er ikke lov å rappe andres bilder og publisere dem andre steder uten å få tillatelse først. Det er helt riktig det, og det trues med å sende Lånke en faktura for bruken på facebook.

Er dette storm i et vannglass? En kan jo undres litt over det. I vår tid med så mange muligheter for å publisere på nettet blir det nærmest umulig å beskytte seg mot at noen kopierer og bruker andres bilder. De fleste har en grei moral rundt dette. Personlig synes jeg at nettaviser som publiserer nyhetssaker med bilder bør være romslige med at andre kan benytte bilder i andre sammenhenger på nettet, selvsagt uten å misbruke grovt. De fleste vil skjønne hvor grensen går.

Selv vurderer jeg Steffen Lånkes album på facebook med kommentarer som svært uskyldig, og forstår ikke helt fotografens reaksjon. Antakelig har noen av lensmennene blitt sure, og kommentert det overfor henne – ikke vet jeg. 

Alt stiller seg annerledes om man stjeler andres bilder for å publisere dem i bøker eller tidsskrifter for å tjene penger på dem. Da er selvsagt opphavsretten til fotografier en soleklar rett.

I vår nye nettverden, må vi nok regne med at bilder blir spredd fortere enn man rekker å følge med – både på godt og vondt.

For ordens skyld: jeg har rappet Steffen Lånkes profilbilde fra facebook.

Blogglisten