Category Archives: underholdning

Kari Jaquesson jager ekstremt fete opp av sofaen!

Foto: TV Norge

Foto: TV Norge

Igjen er Kari Jaquesson på banen med sitt forenklede syn på hvordan du blir kvitt ekstrem overvekt. Det er bare å begynne å trene og spise mindre. That’s it!

I en serie som går hver onsdag kveld på TV Norge følger Kari Jaquesson en svært overvektig person gjennom et helt år. Den utvalgte får god hjelp med personlig trener fra en kjent treningssenterkjede, og et kostholdsprogram som skal følges.

Kan spise hva de vil, men begrense inntak av kalorier
Hovedprinsippet i kostholdsprogrammet er at personene kan spise hva de vil, men de skal ha begrenset inntak av kalorier per dag, og skal planlegge menyen uke for uke, og rapportere inn alt hun eller han spiser. Nettopp denne delen av opplegget til Kari Jaquessen er trolig grunnen til at flere av «ofrene» ikke greier å gå ned tilstrekkelig, eller gir opp. Det er utrolig vanskelig å sulteslanke seg.

«Fedmen sitter mellom øra»
Slik Kari Jaquesson framstiller det, så sitter fedmen mellom øra på folk. Det er her inne det sitter, sier hun og holder om hodet til en av deltakerne. Ja, det er mulig det, at det er vanskelig å forandre livstil og motivere seg til en endring, men er det virkelig om å gjøre å gjøre det vanskligst mulig?

Dersom du veier 175 kilo, og nesten ikke orker å gå opp en trapp, er det da så klokt å bare starte rett på jogging og fysisk aktivitet? Kunne det ikke være et poeng å starte ut med kostholdsendringen først for å komme noe ned i vekt FØR man setter i gang fysisk aktivitet? Faren for skader og store problemer er jo stor når personen i utganspunktet nesten er alt for tung for å bevege seg…

Det er jo nå allment kjent at det er mye enklere å gå ned i vekt dersom man begrenser inntaket av karbohydrater, og erstatter energi-inntaket med fett. Det er særlig virkningsfullt på personer med ekstrem overvekt. Dette er en mye mer behagelig måte å gjennomføre vektreduksjon på, fordi man slipper å gå sulten.

Motstander av lavkarbo
Kari Jaquesson er inbitt motstander av lavkarbokosthold. Hun hevder at det bare er tull og nonsens, og ignorerer fullstendig alle de gode resultatene som er påvist. Det er en kjensgjerning at de som har lykkes med en slik kostholdsendring også greier å leve slik i fortsettelsen og vedlikeholde vektreduksjonen.

Kvasipsykologisk terror
I stedet bedriver hun sin kvasipsykologiske terror mot folk med ekstrem overvekt. «De er selv skyld i sin overvekt, så bare ta dere sammen!» Ved hjelp av «pisk og sult» jager hun fleskebergene rundt på TV, til de segner om og rett og slett ikke orker mer… Av de tre eller fire programmene som har gått til nå er det i realiteten bare en som til en viss grad greide målene som ble satt opp i samarbeid med Jaquessen. Hos de andre stoppet vektreduksjonen opp, og de greide ikke å holde seg til den «smale sti».

Dette er jo kjent psykologi. Dersom du prøver på ekstrem livstilsendring, der sult, store fysiske anstrengelser og forsakelser er hovedingrediensene, så greier du det bare til et visst punkt før du må kaste inn håndklæ.

Årsakene til ekstrem overvekt er mer komplisert enn Jaquesson forstår
Vi får håpe at de som er valgt ut til å være med i dette programmet er sjekket ut på forhånd når det gjelder sykdommer og andre helseproblemer. Høyt blodtrykk og  diabetes vil være farlige ingredienser for et slikt ekstremt opplegg. Men jeg mistenker at det er nettopp det som er gjort, slik at Kari Jaquesson kan få bekreftet sin ideologi om at det eneste sunne og riktige er hennes slankeopplegg.

Sannheten er jo at det dessverre er så mange med ekstrem overvekt som aldri kan greie et slikt sult og treningsregime, fordi årsakene til fedmen er så sammensatt og så vanskelig å bekjempe at de aldri kunne gått inn i Jaquessons slankemetoder.

Så får vi håpe at programmet inspirer folk med overvekt til å ta grep i sine egne liv, og at de kan greie å finne ut at det finnes flere veier til målet enn det Kari Jaquiesson hevder. De som er med i serien må dessverre gi litt for mye av seg selv, ved at de må framtre nakne og bli veiet og stilt direkte ydmykende spørsmål av denne eplekjekke, slanke treningsfantasten Kari Jaquesson, som er imponerende flink til å tjene seg rik på folks vektproblemer.

Wenche Foss døde i dag, 93 år gammel…

Wenche Foss har alltid vært min heltinne, en fantastisk person med suksess som skuespiller, og med et glødende engasjement for de små i samfunnet.

Hun kom selv fra svært gode kår, og fikk mange flotte muligheter som mange andre ikke var forunt.

Kom fra en familie på solsiden
Fra hun var en liten jente glødet hun for skuespilleri og ønsket å opptre. Hun hadde teaterblod i årene, og kom fra en familie på solsiden av det norske samfunnet. Hun debuterte i 1935 i «Taterblod» på Søilen Teater. Det er jo utrolig lenge siden, og siden har hun vært folkeie som skuespiller på teaterscenen, i filmer, på tilstelninger med diktopplesninger og annet.

Et hjerte som banket for de minste
Hun kunne levd sitt liv som feiret diva og ikke brydd seg med samfunnet rundt seg, men hun hadde et hjerte som banket for de aller minste i samfunnet, og hun var kjent for å komme med kontroversielle uttallelser til media. Hun la aldri en finger i mellom og sa sin mening. Hun hadde rett og slett et talent for indignasjon og reaksjon når det skjedde urettferdigheter.

Fikk satt tabu-belagte tema på dagsorden
Vi kan takke Wenche Foss for at tabu-belagte tema her kommet fram og blitt diskutert, og hennes holdning og engasjement har flere ganger skapt forandringer. De viktigste er kanskje dette med kreftsykdommer, og respekten for dem som er anderledes.

Tommeliten
Wenche Foss opplevde selv å få et barn med Downs Syndrom, Tommeliten – som hun elsket over alt på jord. I motsetning til det som var vanlig på den tiden han ble født (1950-tallet) viste hun han fram og skapte debatt om hvordan man skulle forholde seg til barn med spesielle behov. Hun fikk øynene opp for utviklingshemmedes behov. Wenche Foss opplesning av Inger Hagerups dikt, «Våre små søsken» ved åpningen av Ragna Ringdals barnehjem står i særklasse:

Vi har en liten søster,
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker,
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå,
må alle passasjerer
la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig,
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.

Wenche Foss bortgang i dag gjør vårt samfunn fattigere. Vi har mistet et betydelig forbilde, en sterk og uredd stemme som hadde endringens makt. Jeg sender mine varmeste tanker til Wenche Foss familie, og ønsker fred over hennes minne.

Gammeldags jul i Nes

Det er mange hyggelige opplevelser å hente ved å ta for seg av kulturtilbudene som finnes på Romerike.  I Nes Kulturhus var det en herlig forestilling lørdag 27 november. Vi kom i virkelig god julestemning!

Scenen sydet av folk i alle aldre, her var det mange amatører som deltok, sangere, musikere, dansere, bakstekjerringer og andre. Sammen skapte de en svært koselig julefortelling om en familie som feiret jul i gamle dager. Det var mange aktiviteter på scenen samtidig, til og med lefse- og kakebaking. Publikum fikk smake julekaker i pausen.

Mange kjente og kjære julesanger
Forestillingen ble krydet med mange av våre kjente, og kjære julesanger. Lucia-sangen og O heliga natt er blant mine favoritter.

Fantastisk kulturopplevelse
Dette var en fantastisk kulturopplevelse som ble skapt der og da. Vi som lever i en gjennomdigitalisert hverdag med internett og fjernsyn døgnet rundt har virkelig godt av å oppleve gammeldags og godt amatørteater med sang og musikk. Og jeg vil tro at alle de som deltok også har det veldig hyggelig og morsomt under forestillingen og selvsagt når de forbereder seg og lager teateret. Kulturlivet i Nes ser ut til å ha mye  å by på og glede seg over.

Iron man, en herlig actionfilm

Iron man er en herlig actionfilm. Den handler om våpenprodusenten og miliardæren, Tony Stark, som blir tatt til fange av en geriljagruppe i Afgahnistan. Han er en fantasifull oppfinner som bygger seg en drakt av skrapjern og klarer å rømme fra fangenskapet.

De tvinger ham til å bygge en dødlig rakett, men istedet jobber Stark med å lage en jernrustning i fangehulen han og hans assistent er stengt inne i. Assistenten satt i fangehullet fra før og brukte tiden mens Stark var bevisstløs til å bygge en slags hjertestarter/motor til Stark som også sørger for at splinter fra raketten han er truffet med ikke skal nå inn til hjertet hans. Det skjer ved magnetisme.

Uovervinnelig i jerndrakt
Ved hjelp av rustningen klarer Tony Stark å rømme fra fangenskapet. Han reiser tilbake til USA og videreutvikler jernrustningen, slik at han nærmest blir uovervinnelig når han ifører seg den. Det er avansert teknologi, og drakten fungerer som et jetfly, eller jetrakett.

Tony Stark reiser tilbake til Afgahnistan i drakten og hevner seg på geriljagruppen.

Morsom og spennende
Filmen har mange morsomme og spennende actionscener, og spennende  intriger i forbindelse med Starks våpenfabrikk. Jeg blir alltid fascinert av «umulig teknologi», og denne filmen har mange flotte scener, spesielt når Stark ikler seg Iron Man-drakten.

Det er Robert Downey Jr. som spiller hovedrollen som Tony Stark. Gwyneth Paltrow spiller Starks alltid tilstedeværende sekretær. Filmen er fra 2008.

70-talls låter med Inger Lise Rypdal

En sprudlende opplagt Inger Lise Rypdal har for tiden et fantastisk show på Edderkoppen i Oslo. Det er tilbakeblikk på hennes slagere fra 1970-tallet.

Inger Lise Rypdal hadde sitt gjennombrudd i 1968 med slagerne Romeo og Julie og Fru Johnsen. Hun hadde stor suksess og var en tiljublet popartist gjennom hele 1970-tallet. Hun har gitt ut mange LP’er. Fra 1971 til 1978 deltok hun sammen med Gro Antia Schønn og Stein Ingebriktsen m.fl. i produksjonen av den såkalte Treff-serien der aktuelle hitlåter ble omsatt til norsk og gitt ut på rimelige LP-plater.

Inger Lise elsker 70-tallet
Showet på Edderkoppen holder seg i hovedsak til hit-låter fra 1970-tallet. Sammen med Espen Grjotheim, Jorunn Hauge og Eivind Dundas holder Inger Lise et fantastisk og energisk show det skikkelig svinger av. Det er vanskelig å fatte at hun faktisk er 60 år! Hun må rett og slett være Norges vakreste 60-åring. Hun har en fantastisk utstråling og har fortsatt en praktfull stemme.

Showet på Edderkoppen skal spilles i oktober, november og desember.
Alle bildene i denne bloggposten er tatt av Lisbeth Falling under showet 9. oktober 2010. Hvis du klikker på bildene får du opp et større bilde.


Charterfeber – det absolutte lavmål!

Jeg kom til å bli sittende å se på programmet Charterfeber som går på TV3… Å Herre Gud! Hvordan er det mulig å sende et slikt program?

De menneskene som portretteres er så til de grader prototypen på norsk, harry-syden-oppførsel at det er til å bli riktig så kvalm av. Men det er kanskje det som er meningen  at vi skal bli kvalme av våre egne landsmenn, eller er det faktisk slik at dette programmet har livets rett fordi mange mennesker faktisk følger med, og synes det er helt all right å vise «vanlige nordmenn» på tur som drikker seg drita fulle?

Hvor patetisk er det ikke å se en middelaldrende mann som sitter og snøvler og småsynger ved et bord sammen med to utspjåkete eldre damer. For ikke å snakke om utagerende ungdom som kliner med alle de kommer over og står og skriker eller kler av seg.

Enda verre er det med disse to såkalte kjendisene «Charter-Svein» og Hilde Jørstad (som vist nok er med for 5. gang). Dette er to svært utagerende og høyrestede mennesker som farer rundt og tuller som små drittunger, nei jeg gir meg ende over…

Klassekampen er Norges beste papiravis

Mange går fortsatt rundt og tror at Klassekampen er en ekstremt venstreradikal, indoktrinerende og kommunistisk avis. Men slik er det ikke lenger.

Avisen representerer det ypperste av journalistisk arbeid, og inneholder de beste samfunnskritiske og reflekterte artikler som finnes på trykk i dagspressen i Norge i dag. Dette gjenspeiles også i det stadig økende opplaget.

Går i dybden
Ja, de har vært og er forsatt venstresidas avis, og man finner mange saker som går i dybden på tema som man normalt ikke vil finne i så stor grad i andre aviser. Bare se hovedoppslaget på forsiden av avisen jeg har avbildet her. Men avisen setter også søkelyset på resten av den politiske verden, og lar alle som ønsker få komme til orde.

Det jeg kanskje liker best er at de ikke så lett følger i kobbelet til de andre avisene og TV-mediene når det handler om dagsaktuelle saker. Ofte klarer Klassekampen å se sakene fra en litt annen synsvinkel, og stiller ofte spørsmålstegn ved andre mediers framstilling.

Bøker og litteratur
Kulturstoffet setter jeg ekstra stor pris på. Det er grundige analyser av ulike kunst- og kulturinnslag, og de er utrolig gode på bokomtaler. I Klassekampen vil du finne stoff om et mye større spekter av bøker en det som vanligvis kommer i andre medier. De har også hver lørdag et eget bilag som kun handler om bøker og litteratur.

Dagens Klassekampen har jeg kost meg spesielt mye med. Det hadde stor variasjon av interessante tema og kommentarsaker. En av de aller beste kronikker jeg noen gang har lest sto i dagens utgave: Pengefølelsen, av Eivind Roskraft og Terje Bongard.  Det var virkelig en kronikk til ettertanke. Denne kronikken finner du ikke på nettet. Kun i papirutgaven! Ja, det vil si – dersom du klikker på bildet av artikkelen her i min blogg, så kan du kanskje klare å lese teksten.

Ellers vil jeg trekke fram den tankevekkende artikkelen om hvordan forfattere «utdannes» her i Norge. Ronny Spaans stiller spørsmål ved om vi er i ferd med å fabrikkere forfattere og undergrave den frie forfatterrollen ved hjelp av skrivekurs, forfatterakademi og at stadig flere som er ansatt i forlagsbransjen selv blir forfattere. Til slutt vil alle tenke og skrive likt, og det helt unike, de spennende fortellerstemmene som ser ting på nye måter kan utebli…

Ellers hadde lørdagsutgaven en svært dyptgående omtale av boka «Med penn og pistol». En ny biografi om Jonas Lie som var nazipolitimester under okkupasjonen. Dette er spennende stoff for historieinteresserte. Boka er skrevet av Bernt Rougthvedt.

Enda et tema Klassekampen stadig kommer tilbake til fra ulike synsvinkler er dagens skole, spesielt videregående opplæring. Pøbelideolog Eddi Eidsvåg vil ha et alternativ til dagens videregående skole for skoletrøtte sto det å lese om i lørdagens utgave. Smack! Klassekampen er underholdende, informerende og en deilig, god gammeldags papiravis som må nytes! Muligens er navnet blitt utdatert, kanskje dere må finne på et nytt navn?

Menneskers forhold til dyr

Jeg slutter aldri å undre meg over hvilke holdninger folk kan ha til dyr. Alt fra å menneskeliggjøre egne kjæledyr til å holde dyr i fangenskap.

Mange såkalte dyreelskere overdriver sin dyrevennlighet på en absurd måte. Med jevne mellomrom dukker det opp saker i media der spesielle, og gjerne enslige personer, har fylt opp huset sitt med hundre katter. De lever i en svinesti og både dyr og mennesker lider. Utgangspunktet var at de var glad i dyr og ville ta seg av husløse katter… Men ingen dyr trives ved å bli presset sammen på små arealer.

San Diego Zoo
I dyreparken i San Diego fikk jeg triste påminnelser om hvordan vi mennesker tror at vi eier dyra, og bruker dem til underholdning. De fleste dyrene der hadde alt for liten tumleplass til naturlig utfoldelse, og flere av dem viste tydelig frustrasjon og mangel på livsglede. Flere av dem hadde tydelige psykiske problemer. Bare titt på videoen av elefanten som har tvangsbevegelser. Og se den stakkars isbjørnen som var svært syk med magesyke og kvalme.

Syk isbjørn i San Diego Zoo.magesyke og kvalme. Folk sto bare og så på og synes det var morsomt!

Jeg hadde glemt mine tidligere opplevelser i andre dyreparker fordi det er så lenge siden jeg hadde besøkt dem, og fordi jeg husker best dyreparken i Kristiansand, der dyrene faktisk har det ganske fint. Men jeg kjenner at jeg er prinsipiell motstander av å holde dyr i dyreparker som underholdningsindustri. For det er jo det det er. Vi samler en masse rare, og eksotiske dyr fordi vi skal betale for å gå å se på dem. Det er jo helt absurd.

Den hvileløse tigeren som hadde et "frimerke" å leve på...

Hvor er amerikanske dyrevernere i forhold til sine egne dyreparker?
Det var sjokkerende å se hvordan dyrene hadde det i den kjempestore dyreparken i San Diego. Amerikanerne som står på barrikadene for å redde dyr, som er så sterke motstandere av hvalfangst og som har store, aktive  dyrevernorganisasjoner, de samler en stor mengde dyr til livslagt fangenskap og et svært trist liv…

Klikk på bildet av isbjørnen, så ser du hvor pjuskete og elendig den er.

Den syke isbjørnen bæsjer til store tilrop fra publikum.

iPad’en er akkurat så kul som jeg trodde!

Det sydet av folk i den amerikanske Apple-butikken. Jeg måtte ta kølapp for å bli ekspedert. Og det første jeg fikk vite var at iPad uten 3G var utsolgt, men nei - vent nå litt - vi har én igjen med 64GB lagringsplass. Jeg tar den! ropte jeg. Jeg dro Visa-kortet mitt, og vips var jeg eier av en iPad og e-postadressen min kom fram på skjermen. Én gang kunde hos Appple, da er du registrert med navn og e-postadresse.

Det var helt Konge å gå inn i Apple store i San Diego og kjøpe en iPad. Det vil si jeg var visst kjempeheldig som fikk den siste iPad’en uten 3G, og med høyest lagringskapasitet.

Det kostet meg noen kroner ekstra, hadde egentlig tenkt meg den med nest mest lagringskapasistet, men er virkelige fornøyd med at det ble den jeg nå har.

Litt dyr
iPad er ikke spesielt billig, min kom på 867 dollar inkludert Apple Care i 2 år. Det ble den nette sum av 5 626 norke kroner. Ser at noen importører nå selger  iPad her i landet for 10 000. Det er jo svindyrt… Da vil jeg anbefale å vente til den kommer i vanlig salg via norske Apple-leverandører. Det skal bli spennende å se hvilken pris den havner på.

En komplett datamaskin som er lett å bruke
Det er ganske mye penger å betale for en dings, som kanskje for mange framtrer som et unødvendig leketøy. Og da må jeg bare si at der er det veldig mange som tar feil! Denne dingsen kan brukes til alt! Den er en komplett datamaskin som du kan surfe på nettet med, skrive e-poster på, lageog skrive ut dokumenter, laste ned bilder fra kamera, behandle bilder i bildebehandlingsprogram. Du kan lese bøker, høre musikk (lyden er helt topp!), se film og TV, lese aviser, spille spill. Noen av funksjonene trenger noe tilleggsutstyr, som f.eks. nedlasting av bilder fra kamera, og du må skaffe diverse applikasjoner for å gjøre ulike oppgaver. Sammenliknet med små bærbare datamaskiner, er det likevel rimeligere å skaffe seg en iPad enn en lap top…  Den er intuitiv og lett å bruke. Folk som til vanlig ikke er spesielt opptatt av data klarer lettere å bruke en iPad enn en vanlig datamaskin.

Skjermtastatur
Flere som omtaler iPad’en klager over at det er vanskelig å bruke skjermtastaturet, men det synes jeg at jeg vendte meg fort til. Det er også, etter min mening, unødvendig å hente inn et såkalt norsk tastatur. Alle våre sære bokstaver, æ,ø,å, er å finne på det originale tastaturet. Du bare holder tasten for «a» inne noen sekunder og får da opp alle mulige varianter av a, æ, â, ä, å osv fram.

Ja takk, begge deler!
Jeg har også en Android mobiltelefon, en HTC Legend. Den kan jeg også gå på nettet med og bruke til mange ulike oppgaver, som å sende bilder til facebook, legge ut video på YouTube, skrive på nettsteder, surfe på nettet, sende e-post og lese bøker. Android-telefonene gir iPhone god konkurranse. Mange sverger til Android fordi det er et åpent system i motsetning til iPhone der Apple styrer mye gjennom App store. Foreløpig er det bare gratisapplikasjoner som er tilgjengelig på Androidmarkedet her i Norge, men det er bare et tidsspørsmål før dette utvides.

Her er et eksempel fra Elements

Store muligheter til variert lesing
For en lesehest som meg gir disse dingsene meg mye større muligheter enn før til å lese oftere, og mer variert. Jeg gleder meg til norske tidsskrifter og bøker blir tilgjengelig som elektroniske utgaver og kan kjøpes gjennom passende nettsteder ala App store, Kindle osv. Det som også er svært spennende med iPad er at det utvikles nye programmer og måter å presentere innhold på. Som eksempel kan jeg nevne «Elements» som er et eget program/applikasjon som koster 75 kroner. Det tar for seg alle grunnstoffene, med oversikt over formler og annen fakta. Det er en utrolig flott og smakfull måte å få leksikalt stoff på. Også noen magasintyper har utnyttet mlighetene på en fortreffelig måte ved å bruke, bilder, og videoer mm i sine iPad-utgaver.

Apples iPad og HTC Legend - ja takk, begge deler!

Norske tilbud?
Jeg etterlyser norske e-bøker, elektroniske tidsskrifter og applikasjoner! Nå må norske forlag, tilbydere og tidsskriftsskapere komme på banen og mate oss med mange gode applikasjoner og programmer. Foreløpig er det bare Aftenposten som har laget en egen nettavisutgave for iPad. Dessverre er ikke deres nyåpnede, flotte arkiv med aviser langt tilbake i tid kompatible med iPad.

Paradise hotel

– Dritbra! Ropte Tine Helene Valle da hun ble en av de to vinnerne i årets Pardise hotel. Carl Eliassen sa bare «yess!» Paradise hotel er en serie som er sett av ca en kvart million nordmenn en time fire dager i uka.

– Der vant dere hele driiten da, sa den forrige Paridise-vinneren, Petter Pilgaard da han utropte paret som vinnere. Og det er dette som er stilen, en litt barnslig, og enkel snakkemåte, rett fra levra, og egentlig ganske innholdsløst når det gjelder det verbale. For dette handler ikke om intelligente samtaler og kompliserte resonnementer. Dette handler om posering, utfordring av sosiale og seksuelle relasjoner, og det handler faktisk veldig mye om hva unge mennesker er opptatt av.

Fordummende?
Det er mange godt voksne som hevde at Paradise hotel er fordummende, innholdsløst, forkvaklet og intetsigende, og direkte farlig for ungdommen å se på. Men hva ville dere egentlig puttet inn i steden for? Mer Ibsen, Wergeland, og alle de andre fra den såkalte norske kulturarven? Kanskje det nå er på tide å se i øynene at dagens unge er langt fra de idealer og den livsstilen vi ønsker å bevare og prakke på dem. Kanskje man for å overleve i det framtidssamfunnet som venter dem, nettopp må klare å posere, og konkurre om hverandres gunst på en helt annenn måte enn vi er vant til? Det blir også dessuten helt latterlig når «øvrigheta» går ut og sier at disse unge nå har ødelagt sin CV for all framtid, ingen vil ansette folk som har blottlagt seg slik med fyll, fest og hor som disse deltakerne i Paradise hotel har gjort.

Carl Eliassen har sagt at han aldri i verden vil jobbe for en arbeidsgiver som ikke er i stand til å se forbi et program som Paradise hotel – og, som flere deltakere fra programmet har hevdet, det virkelige liv med flatfylla og diverse, er hundre ganger verre en det spillet som har foregått i TV-serien.

Drømmen er å bli kjent
For svært mange unge i dag er drømmen å bli kjent, gjerne gjennom realityprogrammer. De  bryr seg ikke så mye om det er kunnskapsbasert, de ønsker egentlig bare å bli sett og husket. Kanskje dette er et resultat av den skolen vi har, der mange unge går i 13 år uten at det oppdages en gang at de ikke kan lese, skrive eller regne? Det handler om å bli sett. I vår digitaliserte medieverden kan de som tør nå eksponere seg på helt andre arenaer enn i skolen, og bli slik som Carl Elissen, bli kjent fra en kul realityserie, og kan gå å hente seg ulike typer produkter hvor som helst. En pose nye, gratis solbriller, for eksempel som Carl Elissen kunne ta med seg, fortalte han i et intervju i Dagbladets fredagsmagasin. Han er i seg selv et varmerke, og han har planer om å bruke dette på en smart måte videre. Og det er jo nettopp det gutten er, utrolig smart – nettopp så smart at han klarte å vinne Paradise hotel, 150 000 kroner og en kjendisstatus. Du kan lese mer om ham i bloggen hans.

Naiv barbiedukke med de rette verdiene
Trine Helene Valle oppfattes kanskje som litt naiv og barbiedukke-aktig, men mon tro om hun rett og slett innehadde de rette verdiene for å vinne, og faktisk er en prototype på mange jenters drømmer i dag – forstå det den som kan. Sikkert er det ihvert fall at ungdommen er slett ikke slik i dag som vi var da vi var unge, og akkurat det er jo helt klassisk! Har de eldre og etablerte noensinne forstått ungdommen?

Vi lever i en kroppsfiksert, digitalisert verden der det å være ung, vakker, rik og berømt betyr alt. Klimaproblemer og finaskriser biter ikke på ungdommen, de vil ikke tenke på slikt, men heller drømme seg vekk i vakre omgivelser der slanke og veltrente ungdommer bare spiller seg selv med lett redigering fra produksjonsselskapet.