Wenche Foss har alltid vært min heltinne, en fantastisk person med suksess som skuespiller, og med et glødende engasjement for de små i samfunnet.
Hun kom selv fra svært gode kår, og fikk mange flotte muligheter som mange andre ikke var forunt.
Kom fra en familie på solsiden
Fra hun var en liten jente glødet hun for skuespilleri og ønsket å opptre. Hun hadde teaterblod i årene, og kom fra en familie på solsiden av det norske samfunnet. Hun debuterte i 1935 i «Taterblod» på Søilen Teater. Det er jo utrolig lenge siden, og siden har hun vært folkeie som skuespiller på teaterscenen, i filmer, på tilstelninger med diktopplesninger og annet.
Et hjerte som banket for de minste
Hun kunne levd sitt liv som feiret diva og ikke brydd seg med samfunnet rundt seg, men hun hadde et hjerte som banket for de aller minste i samfunnet, og hun var kjent for å komme med kontroversielle uttallelser til media. Hun la aldri en finger i mellom og sa sin mening. Hun hadde rett og slett et talent for indignasjon og reaksjon når det skjedde urettferdigheter.
Fikk satt tabu-belagte tema på dagsorden
Vi kan takke Wenche Foss for at tabu-belagte tema her kommet fram og blitt diskutert, og hennes holdning og engasjement har flere ganger skapt forandringer. De viktigste er kanskje dette med kreftsykdommer, og respekten for dem som er anderledes.
Tommeliten
Wenche Foss opplevde selv å få et barn med Downs Syndrom, Tommeliten – som hun elsket over alt på jord. I motsetning til det som var vanlig på den tiden han ble født (1950-tallet) viste hun han fram og skapte debatt om hvordan man skulle forholde seg til barn med spesielle behov. Hun fikk øynene opp for utviklingshemmedes behov. Wenche Foss opplesning av Inger Hagerups dikt, «Våre små søsken» ved åpningen av Ragna Ringdals barnehjem står i særklasse:
Vi har en liten søster,
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.
De kom til denne verden,
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.
Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.
Vi har vår eng og åker,
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.
Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.
Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå,
må alle passasjerer
la all bagasje stå.
Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.
Og gleden er så deilig,
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.
Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.
Wenche Foss bortgang i dag gjør vårt samfunn fattigere. Vi har mistet et betydelig forbilde, en sterk og uredd stemme som hadde endringens makt. Jeg sender mine varmeste tanker til Wenche Foss familie, og ønsker fred over hennes minne.
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.