Kaare Norum har et innlegg i Aftenposten 1. februar der han sabler ned lavkarbo-kosthold som uanstendig. Her er Fedon Lindbergs tilsvar:
«Kaare Norum inviterer til debatt med sitt to siders innlegg i Aftenposten 1. februar med tittelen «Lavkarbo er uanstendig». Jeg må si at avisens valg av foto er ganske uheldig, det viser en biff med smørklatt og rikelig med pommes frites – ikke akkurat hva lavkarbo dreier seg om.
La meg understreke at jeg ikke betviler Norums motiver for å skrive sitt innlegg. Han har vært og er oppriktig opptatt av folkehelsen og hva man kan oppnå gjennom et sunnere kosthold. Men han er ikke alene om dette. Både jeg selv og de fleste fagfolk som mener noe annet enn Norum, er minst like opptatt av sunt kosthold og bedre folkehelse. Ingen eier sannheten, spesielt ikke innenfor ernæring, hvor gode randomiserte kliniske studier hører til sjeldenhetene, og hvor det finnes mange hull i eksakt kunnskap og mye rom for tolkning og tro.
Norum tar fram det globale aspektet ved et lavkarbo-kosthold og bruker det som argument for å stemple lavkarbo som uanstendig. For det første er ikke lavkarbo ensbetydende med masse kjøtt og fete meieriprodukter, det er kun noen mer ekstreme varianter som anbefaler dette. Det er fullt mulig å ha et allsidig, variert, balansert og helsefremmende kosthold med et stort innslag av plantemat, som inneholder vesentlig mindre karbohydrat, og som øker livslengden. En studie fra Harvard Universitetet viste nylig at et slikt kosthold reduserer den totale dødelighet uansett årsak, sammenlignet med et lavkarbo-kosthold med mye kjøtt og mest animalske matvarer eller et høykarbo/lavfett kosthold.
Men selv om lavkarbo hadde vært ensbetydende med mye kjøtt: Skal nordmenn og folk i andre rike land bevisst spise høykarbo for å vise solidaritet med landene som sliter med underernæring? Selv i velstående land som Norge har utgiftene som skyldes livsstilssykdommer eksplodert, og alle politikere leter etter løsninger som kan bremse utgiftsveksten. Skal vi bevisst spise feil, det vil si høykarbo, for å vise solidaritet med fattige land, for så å bruke masse penger for å bli «friskere» igjen med medikamenter og dyr kirurgi? Det som er uanstendig, er et høykarbo-kosthold.
Å se isolert på hvordan lavkarbo eller lavfett virker på kroppsvekt, er egentlig en avsporing. Man kan gå ned i vekt på kort sikt som Norum riktig påpeker, ved å følge ulike dietter, alt fra fornuftige til absurde. Forskning viser at det er lettere å gå ned i vekt med ulike varianter av lavkarbo enn ved bare å redusere på fettet, fordi mange– men ikke alle– erfarer at de kan få bedre regulering av sin matlyst og unngå overspising. Når man ser på studier over lengre tid, er imidlertid forskjellen på vekttap isolert ikke stor mellom lavkarbo og lavfett. Dette fordi det viser seg vanskelig å følge ekstrem lavkarbo eller lavfett over lang tid; gamle vaner er som kjent vonde å vende. Ser man bort fra bare «slanking» og ser på hva slags kosthold som kan føre til vektøkning samt økning i diabetes befolkningen sett under ett, er dette utvilsomt et høykarbo-kosthold, resultatet av flere års fettfobi fra myndighetenes side (og Norum har i norsk sammenheng hatt stor innflytelse i så måte).
Antakelsen har vært at det er lettere å gå ned i vekt ved å redusere inntaket av fett, fordi fett inneholder dobbelt så mange kalorier som karbohydrater. Vel, dette stemmer ikke. Du blir like fet av å spise fett alene, som du blir grønn av å spise grønnsaker. Det er nå faglig anerkjent at raske karbohydrater (sukker og mat med mye raffinert stivelse) forstyrrer appetittreguleringen og fører til overspising. De fører også til økt fettdannelse i leveren og fettlagring i kroppen, særlig hos dem som er arvelig disponert for overvekt, type 2-diabetes og det metabolske syndrom og lever et liv med mindre fysisk aktivitet, mye stress og for lite søvn. Resultatet av det offisielt anbefalte høykarbo-kostholdet og en uheldig livsstil for øvrig er svært synlig både på gaten og i statistikken, som viser en eksplosiv økning i nettopp overvekt, fedme og diabetes. Andelen energi fra fett i norsk kosthold har gått ned fra 42 % til 32 % som resultat av offisielle anbefalinger og tilpasning fra matindustriens side, med et hav av fettreduserte og fettfattige produkter. Målet har vært 30% fra fett. Da skulle man tro at både fedme og diabetes vil forsvinne bare man får fettandelen i kosten ned med ekstra to energiprosent av daglig inntatt energi?
Nå vil Norum si at det aldri var meningen at en fettreduksjon i kosten skulle erstattes av hele 15–20% energi fra tilsatt sukker, eller at befolkningen skulle øke sitt inntak av ernæringsmessig meningsløse matvarer som loff, cornflakes, pommes frites og chips. Men hvor har ernæringsmyndighetene vært i alle disse tiårene, mens denne tragiske utviklingen fant sted?
Norum opprettholder med sin argumentasjon en utbredt misforståelse, nemlig at lavkarbo bare er de ekstreme ketogene dietter som anbefaler stort innslag av animalske produkter, spesielt rødt kjøtt, bacon og smør, fløte og fete oster. Man kan absolutt diskutere om dette representerer et sunt og variert kosthold. Det finnes imidlertid nok av sunne lavkarbovarianter. Den offisielle definisjonen av lavkarbo er et kosthold som har mindre enn 26 % av energi fra karbohydrat (det vil si mindre enn 130 gram basert på et kosthold med 2000 kcal) mot 55–60 prosent som er høykarbo. Norum har de siste årene fokusert på de skadelige effektene av sukker. Det er riktig og prisverdig. Men om vi fjerner de 15–20 % av tilsatt sukker fra norsk kosthold, får vi da ikke et moderat lavkarbo-kosthold?
Den tradisjonelle middelhavskosten har inneholdt vesentlig mer fett (45 % av energien) og mindre karbohydrater enn de norske anbefalingene, og dette kostholdet har den desidert beste dokumentasjonen når det gjelder redusert risiko for hjertesykdom, med hele 68 %, og samtidig mindre risiko for fedme, diabetes, kreft, Alzheimers sykdom, depresjon og kroniske betennelsestilstander. Selvsagt er ikke dette kostholdet det samme som ekstrem lavkarbo med egg og bacon eller fløte og smør, men består hovedsakelig av et stort inntak av grønnsaker, belgfrukter frukt, nøtter, frø, fullkorn, olivenolje og fisk. Etter min mening er nemlig målet verken lav-karbo eller høy-karbo, men smart-karbo og likeså smart-fett, ikke høy-fett eller lav-fett. Kvalitet betyr mer enn bare mengde. Så må den enkelte finne ut hva som gir en best helse, sunnere vekt og ikke minst matglede. Ny systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur om årsakssammenhenger mellom ulike kostholdsfaktorer og hjerte- og karsykdommer, den største årsak til for tidlig død i Norge (Mente og medarbeidere, 2009), konkluderer at middelhavskost, nøtter, grønnsaker, olivenolje, fisk og omega 3-tilskudd er det som kan redusere risikoen mest, mens industrielt framstilt transfett og raseke karbohydrater øker risikoen mest og omtrent like mye. Total mengde fett, mettet eller ikke, ser ikke ut til å ha verken positiv eller negativ effekt.
Hva er det som teller slik at vi får sunnere kosthold, bedre helse, viser solidaritet med mindre velstående land, samtidig som vi er snille mot moder jord?
– La oss få sukker og hvitt mel bort fra kosten, eller i det minste redusere dette vesentlig.
– La oss øke vårt inntak av grønnsaker, som helst bør komme fra fattige land, ikke fra subsidierte grønnsaksprodusenter i Norge som bruker olje for å holde drivhusene sine varme. La oss sørge for at fattige land, som ikke kan selge olje og høyteknologiske produkter, får slippe til i de rike lands grønnsaksdisker uten høye tollmurer.
– La oss anvende produksjonsmetoder som reduserer CO2-utslipp fra kjøttproduksjon (bruk av linfrø i stedet for korn i fôret fører til nesten 20 % reduksjon).
– La oss unngå å kaste så mye mat hver dag, det gjelder både private hjem, matbutikker, bedrifter og offentlige institusjoner.
– La oss i Norge og andre rike land spise og leve sunnere og dermed redusere de enorme helseutgiftene.
– La oss redusere vårt forbruk av meningsløse ting, som dyre biler, mer klær, mobiltelefoni og dyre reiser før vi prøver å vise solidaritet ved å spise «billigere» mat som kan gjøre oss sykere.
Verken høykarbo eller ekstrem lavkarbo er svaret. Velg variasjon, balanse og smartkarbo!»
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.