Category Archives: Filmomtale

Snow White and the Huntsman

Snow White and the Huntsman bannerSnow White and the Huntsman, eller snøhvit og jegeren, er en utrolig spennende og godt laget fantasy-film med kule effekter.

Charlize Theron i Snow White and the HuntsmanFilmen er fra 2012 og bruker eventret om Snøhvit og de sju dvergene som rammehistorie. De fleste viktigste elementene fra dette eventyret er med i filmen, men er vridd en del på slik at handlingen likevel blir drivende spennende, selv om man kjenner eventyret og dets handling fra før.

Chris Hemsworth i Snow White and the HuntsmanHovedessensen i filmen blir kampen mellom to svært sterke kvinner, kampen mellom det gode og det onde. Det spares ikke på effekter, og det lages utrolig flotte scener. Spesielt miljet i den svarte skogen er utrolig kult, det smmae kan en også si om dvergenes hemmlige skog, der det ler små alver og andre vakre vesener.

Chris Hemsworth og Kristen Stewart i Snow White and the HuntsmanNår jeg ser slike filmer, og blir minnet om det gamle eventyret om Snøhvit, ser jeg veldig lett paraleller til ulike religioner og trossamfunn. Det er jo i prinsippet det samme, fortellingen om godt og ondt, og kampen mellom dem. I bunn og grunn er enhver religion egentlig et eventyr fortalt av mennesker til mennesker fra ulike tidsperioder, enten overlevert muntlig, eller skrevet ned, og deretter blitt kjent av flere – som tror på det. Slik er det også med gamle eventyr. Man kan velge å tro på dem, eller la være, men jammen er historiene underholdende!

Det sorte lynet

det-sorte-lynetDet ble en «russisk» TV-kveld, takket være temakveld på NrK2. Først flere interessante programmer om Russland og Moskva, om byen og om Kreml. Toppet med en herlig eventyrfilm til slutt med handling nettopp i Moskva!

Med det forestående OL i Russland i år så tenkte vel NrK det er på tide med litt kunnskaper om vårt naboland i Øst. Faktisk veldig mye bra, underholdende og informativt.

Det sorte lynet
Spillefilmen «Det sorte lynet» handler om en ung student som er har skikkelig dårlig råd, men som ønsker seg både en lekker Mercedes som sin rikere venn, samt iPhone og alt annet som koster penger. Han trenger også penger for å imponere den vakre jenta han så gjerne skulle fått litt oppmerksomhet fra…

En svart Volga fra 1966
På bursdagen sin er foreldrene hans sprekkferdige av en hemmelighet – de har kjøpt en bil til han! Han tror ikke det kan være sant, men blir nesten lei seg da han ser bilen, en svart Volga fra 1966… Han tør ikke vise seg i den en gang på Universitetet…

Blomsterbud
For å tjene seg litt ekstra penger blir han blomsterbud, og bruker bilen til det, men trafikken i Moskva er utrolig treg i rushtiden, og en dag oppdager han at bilen har uvanlige krefter. Den kan fly! Slik tjener han seg søkkrik på å fly rundt i byen med blomster og greier å levere mye på rekordtid.

Bilens ekstrakrefter har en spennende historie som etterhvert rulles opp, og studenten skjønner at noen andre også er ute etter bilen, og dens ekstrakrefter…

Den gode hjelperen med en magisk bil
En tragisk hendelse fører til at gutten bestemmer seg for å bli den gode hjelperen ved bruk av sin magiske bil.

Dette er en forrykende, artig og spennende historie, som har likhetstrekk med andre superhelter, men satt inn i en helt annen by og med et helt annet språk enn vi er vant med i slike filmer. Så herlig å se en så god film, som ikke kommer fra Hollywood!

Filmomtale: Knowing

MV5BMjIyNDI5OTg4MF5BMl5BanBnXkFtZTcwNDIxMjQ2Mg@@._V1__SX640_SY720_En noe merkelig sience fiction thriller fra 2009 med Nicolas Cage i hovedrollen.

I 1959 blir det gravd ned en tidskapsel på en barneskole. Alle barna har fått beskjed om å tegne hvordan de tenker seg framtiden om 50 år. Bare vesle, triste og merkelige Lucinda lager ingen tegning, hun fyller hele arket med tett i tett med tall… Tallarket hennes blir også lagt ned i tidskapselen.

I 2009 er det gått 50 år, og tidskapselen tas opp igjen. Den åpnes av den samme læreren som var med på å sette den ned i 1959, men nå er hun blitt en riktig gammel dame… Alle barna får hver sin konvolutt, der navnet på barnet som lagde tegningen står utenpå. Vesle Caleb får Lucindas konvoluttt…

MV5BMjE0MjIyMzk3M15BMl5BanBnXkFtZTcwODMyODIzMw@@._V1__SX640_SY720_Calebs far som nylig er blitt enkemann (spilt av Nicolas Cage) får se tallarket, og begynner å lure på hva det kan bety. Han klarer etter en stund å finne en mening – arket forutsier flere katastrofer som har skjedd, bl.a. 11. september 2001, og flere – og kanskje noen nye som ennå ikke har hendt…

Vesle Caleb hører hviskende stemmer, og noen spionerer på huset deres. Historien utvikler seg i beste thrillerstil, og spennende og svært uventede ting skjer. Abolutt severdig film!

MV5BMzI0MzY1NzUzMF5BMl5BanBnXkFtZTcwNzIyODIzMw@@._V1__SX640_SY720_

Thale – en norsk film om huldra

Thale (Silje Reinåmo)En ganske merkelig film, men også ganske OK film, som faktisk handler om huldra.

To rengjører steller et sted der det har foregått et mord. En ganske ekkel start på filmen, da den ene av dem hele tiden kaster opp mens han soper opp blod og  gørr fra gulvet.

Etter en stund finner de en kjellernedgang med masse mystiske avisutklipp og bilder som er limt opp på veggene. De finner også en kasettespiller og flere kassetter. Kassettene innholder merkelige beretninger om en jente funnet i skogen…

ThaleI et hjørne står et badekar med en melkehvit væske oppi. Så begynner ting å skje! Det er skikkelig usannsynlig, men ganske godt laget, så filmen er absolutt både spennende og severdig. Når det gjelder myten om huldra, så har de kanskje ikke brydd seg så mye om den…

Filmen er fra 2012, og kan hentes på Netflix, for dem som har det.

Filmomtale: Historien om Pi

MV5BNTg2OTY2ODg5OF5BMl5BanBnXkFtZTcwODM5MTYxOA@@._V1_SX214_Endelig fikk jeg også sett Historien om Pi, en film jeg har hørt mange lovord om.

Dessverre må jeg med en gang si at jeg ble rimelig skuffet. Historien er helt banal,  det handler om en ung indisk gutt som er vokst opp i en dyrehage i India. Som ung gutt famler han rundt i flere religioner og ender opp med å erklære seg som kristen, muslim og hindu!

Tynn fortelling
Selve rammefortellingen med den voksne Pi som fortelleren, er tynn som ei flis! Han kommer fra en rik indisk familie som lever av en stor dyrehage. Av noen vage grunner blir de nødt til å ta med seg alle dyrene sine for å selge dem i Canada. De reiser over Stillehavet i en japansk fraktebåt, ombord i denne møter vi i noen korte glimt den eneste kjente skuespilleren som en ekkel «grisekokk»! Det er Gérard Depardieu. Forøvrig kostelige scener ved utdeling av mat.

?????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????Skipet forliser og den unge gutten havner til slutt i en livbåt sammen med en sebra, en orangutang, en hyene og en bengaltiger! Noen helt fantastiske scener utspiller seg. Som dyreelsker så er disse scenene med tigeren verdt hele filmen, selv om den kanaskje faller noe igjennom når det gjelder fortellingen.

Scenene med tigeren er animert og så fantastisk laget at det er ikke mulig å se at det ikke er ekte!

The Road – en dyster film

Filmen «The Road» er en dyster film som handler om en far og en sønn på vandring i et askegrått landskap. Den siviliserte verden er gått under, og det finnes verken vegetasjon eller dyr. Det er kun noen få overlevende mennesker. Noen av dem er svært farlige fordi de lever av å spise menneskekjøtt!

I tilbakeblikk skjønner vi at guttens mor fødte han rett etter at katastrofen har inntruffet, men at hun blir så deprimert at hun ikke greier å leve lenger.  Filmen forteller ikke hvor i verden dette skjer, eller hva slags katastrofe som har inntruffet.

Goldt og askegrått landskap
Det er et goldt og askegrått landskap med visne trær som rett som det er faller overende. Noen jordskjelv forekommer også under mannens og guttens vandring langs en hovedvei mot sør og mot havet.

Mye av handlingen utspiller seg i dialogen mellom far og sønn, og hvor faren hele tiden ber gutten huske at de tilhører de gode og at de må holde «flammen levende» – i overført betydning beholde de riktige verdiene.

Bare hermetikk til mat
De jakter hele tiden på mat, og det eneste de greier å finne er hermetikk. For meg blir scenarioet noe overdrevet. Det er usannsynlig at absolutt alt levende blir borte, mens flere mennesker overlever. Det naturlige er jo at noen dyr og noen mennesker og noen typer vekster overlever, uansett hva slags katastrofe som er inntruffet. I slike filmer er det gjerne bare én eller svært få personer igjen.

Faren dør til slutt av en sykdom, og det blir da uvisst hvordan gutten skal klare seg videre. Etter min mening har filmen en noe merkelig slutt.

Filmen er basert på en prisbelønt roman skrevet av amerikaneren Cormac McCarthy

Ung frue forsvunnet

Ung frue forsvunnet, regissert av Edith Carlmar, er et norsk kriminaldram fra 1953.

Etter å ha sett den skuffende «Sønner av Norge» på kino, var det spesielt hyggelig å se en skikkelig gammel klassiker på TV i dag. Denne filmen fra 1953 står seg fint den dag i dag. De kunne fortelle en god historie på film før i tiden, og Edith Carlmar var en dristig og samfunnskritisk filmregisør.

En kvinne med en mørk hemelighet
Temaet i denne filmen er en kvinne som ikke finner seg så vel til rette i ekteskapet fordi mannen krever mye av henne i forhold til kunnskaper og korrekt intellektuell tenkning. Hun har en mørk hemmelighet som hun prøver å fortelle mannen før hun gifter seg, men som han ikke vil vite.

Wenche Foss som etterforsker
I denne filmen spiller Wenche Foss en streng kriminaletterforsker, absolutt et flott forbilde for datidens kvinner. Jeg vil tro det ikke fantes så mange kvinnlige etterforskere i 1953.

Edith Carlmar var Norges første kvinnelige spillefilmregissør. Hennes filmer, som var blant de mest populære i 1950-årene, er preget av sterke kvinneroller og tette, ofte erotisk ladede nærbilder, noe hun var alene om å formidle i sin samtid.

Livet på femtitallet ingen dans på roser
Det jeg synes er spesielt morsomt med film fra denne tiden er å se interiøret og bilder fra bymiljø mm. Flere av scenene er tatt opp i en eldre bygård i Oslo med et vanlig og autentisk liv i bakgrunnen. Livet på femtitallet var nok ikke en dans på roser for vanlige folk. Det var stor bolignød, og vanlig standard var et lite rom med vaskevannsfat og utedo i gården.

Artige interiørdetaljer
Interiøret i ekteparets hjem, som framstår som mer velstående, har mye teakmøbler og andre artige detaljer fra 1950-tallets interiørstil. Et veldig vanlig innslag i de bedrestiltes hjem den gang var å ha hushjelp. Kvinnens hybel før hun gifter seg viser et artig møbel – en skapseng.

«Narkotiker»
Også taleformer og omgang mellom mennesker var annerledes på femtitallet, og dette er fint vist i denne filmen. En morsom betegnelse som brukes på en som er avhengig av norkotika er «narkotiker». I det hele tatt, til tross for at den er i svart/hvitt, så var dette en god filmopplevelse.

Akkurat passe bra

Filmen Sønner av Norge er akkurat passe bra, en svak firer, kanskje bare en treer…

Både forhåndsomtale og trailere lover faktisk noe helt annet enn det denne filmen har å by på. En humoristisk 70-tallsfilm med en hippie-pappa, ble til noe helt annet på filmlerrettet. Den ble til en mørk og trist historie med med vekt på pønk!

Glimrende hippie-pappa
Sven Nordins spill som skjegget og bustet, arkitekt-hippie-pappa var glimrende og helt herlig i mange scener, kanskje særlig i nakenscenene på nudistleir. Noen scener var veldig gode der forholdet mellom far og sønn er godt spilt.
Grei, men kjedelig tidskoloritt
Mye av tidskoloritten var helt grei, men kjedelig – 70-tallet har så mye mer å by på enn det rekvisittene i denne filmen viste.  Og, sorry, pønkeframstillingen ble rett og slett ikke troverdig, og det ble kanskje spesielt dumt med en så ung gutt i rollen som hippie-pappaens sønn…

Det akutte menneske – filmportrett av legen Mads Gilbert

«Det akutte menneske» er et sterkt fimportrett av legen Mads Gilbert og hans sterke engasjement i Gaza. Filmen er et politisk knyttneveslag midt i fleisen på norsk krigsdeltakelse.

Det er regissøren av «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensen, som har laget filmen. Han har fotfulgt professoren, legenden, opprøreren, politikeren, naturmennesket og medmennesket Mads Gilbert som i snart 40 år har kjempet for å redde liv og skape en bedre verden, spesielt i Palestina. Det vises flere dramatiske episoder fra Gilberts legegjerning under Gaza-krigen som ikke tidligere er vist. Dette er svært sterke og blodige scener der det jobbes intenst for å lappe sammen svært skadede mennesker etter bombingen i Gaza.

Stemmene fra Gaza
Legene Mads Gilbert og Erik Fosse var de to eneste vestlige stemmene som rapportet fra Gaza under konflikten, fordi Israel hadde stengt vestlig presse ute. De ga i gjennomsnitt 15 intervjuer per dag, mens de jobbet i akuttmottaket på Gaza sykehus. Vi ser i filmen hvordan Gilbert snakker i mobiltelefonen, samtidig som han holder tak i blodtilførsler og gir komandoer til helsepersonell i arbeid.

Sterk film om en vanskelig konflikt
Det er ikke mulig å se denne dokumentaren uten å bli berørt og tenke: hvordan er det mulig at denne konflikten har fått foregå så lenge, og at tilstanden for palestinerne fortsatt er så vanskelig? Det er en skam at Israel har fått lov til å bygge nye murer for å hindre et helt folks bevegelsesfrihet.

Filmen viser også Mads Gilberts på foredragsreiser til USA, høyskoleundervisning i medisin, opplæring i akuttmedisin i katastrofeområder. Han blir intervjuet på amerikansk TV, og jeg måtte jo le da han sa på TV at det skjer ingen forandring før Obama reiser ned til Gaza og sier som Kennedy sa på 1960-tallet: I’m a palestinian! (Ich been ein berliner.)

De viktige tingene i livet
De viktige tingene i livet er mat, kjærlighet og soledaritet, sier Gilbert når filmen viser han i de stundene han henter inspirasjon og nye krefter i nordnorsk natur. Han svømmer i vann og fanger fisk som han steker på bålet mens sola går ned i havet. Alle mennesker bør få oppleve slik fred som vi har i Norge, mener han.

Filmen er et sterkt portrett av et menneske med sterke meninger og motet til å si hva han mener.

Trolljegeren er en morsom film!

Trolljegeren er en uvanlig, men morsom og severdig norsk film. Den er en såkalt mockumentary, og med et helt fantastisk tema: Troll er ikke bare en myte, men ekte vesener! Norske myndigheter kjenner til trollenes eksistens, og har ansatt en person til å jakte på dem.

En mockumentary starter opp som en seriøs dokumentar, men er egentlig tull fra ende til annen. I Trollejgeren er det en gjeng ungdommer fra medialinja i Volda som skal lage en dokumentar om en bygdepersonlighet. De plukker ut en mystisk mann som pleier å komme til bygda med jevne mellomrom. Han legger seg inn på campingplassen med verdens verste og mest shabby campingvogn. Han gjør hva han kan for å riste dem av seg, men til slutt får de komme inn på han og får være med på hans nattlige turer i skog og fjell.

Otto Jespersen er fabelaktig!
Otto Jespersen er fabelaktig i rollen som trolljegeren. Hans herlige, alvorlig og seriøse måte å framtre på blir bare så utrolig artig når han skal fortelle fakta om troll.

Filmen har mange flotte scener fra norsk natur og trollene er utrolig godt laget, og passer akkurat med mytene om de norske trollene. Jeg spår at denne filmen kommer til å bli svært poplær også utenfor Norge.