Category Archives: samfunn

Har du lest Knausgård?

Karl Ove Knausgård vant Brageprisen i 2009

Han er på alles lepper for tiden. Denne Karl Ove Knausgård som har påbegynt et romanprosjekt på seks bøker, hvorav tre allerede er utgitt, og tre er under arbeid.

Jeg har ikke lest den første boka ennå, men den ligger på vent.

Stor interesse fra litteraturkritikereliten
Bokprosjektet er allerede mye omtalt og diskutert av ulike lesere og litteraturinteresserte. Knausgård har tydeligvis truffet noe – kanskje noe helt spektakulært og nyvinnende, eller rett og slett bare skrevet en drivende god tekst. Det vet jeg ikke ennå, før jeg selv får lest boka. Men jeg har altså allerede lest mye om boka, og jeg får vel nærmest et inntrykk av at det for litteraturkritikereliten nå er utrolig viktig å mene noe om Knausgård, nærmeste hva som helst vil de mene og påpeke. Jeg synes diskusjonene og meningene noen ganger virker helt absurde og innviklede. Det dreier seg i hovedsak om hvorvidt forfatteren er for personlig og privat eller ikke. Mange henger seg opp i om Knausgård blir alt for intim og utleverende overfor sine nærmeste. Det interesserer meg egentlig svært lite dersom teksten forteller noe viktig og har litterær verdi.

Agnar Mykle skapte store overskrifter med sin roman "Sangen om den røde rubin" i 1956. Han ble anklaget for det pornografiske innholdet, men trolig var det samfunnstoppers gjenkjenning som var hovedproblemet.

Agnar Mykle
At det kan være intimt og vanskelig for eventuelle berørte  er en god påminnelse om hva som skjedde her i landet for mange år siden – vi skal tilbake til 1956 da Agnar Mykle måtte gjennom en lang og pinlig rettssak for sin roman «Sangen om den røde rubin». Den gang var det også hevdet fra flere personer at de var klart gjenkjennbare, og at de ikke ville finne seg i slikt. Agnar Mykle ble pint gjennom en langvarig og mye omtalt rettsak, men ble til slutt frifunnet.

Saken ødela trolig forfatterens skriveglede og energi. Han ga bare ut én roman etterpå – Rubicon i 1965. Resten av livet egnet han til dukketeater. Etter hans død ble det funnet mange kasser med upubliserte notater og manuskripter. For meg står fortsatt «Sangen om den røde rubin» som den aller beste norske roman jeg noensinne har lest. Og jeg kan ikke fri meg for å tenke hva som kunne kommet fra denne forfatterens penn om han hadde fått mer kredit fra samtiden og fått utvikle sitt forfatterskap i fred… I stedet hugget samtiden hans blomstrende tre rett ned!

Tilbake til Knausgård, som jeg håper har mer guts og ryggrad til å tåle alt oppstyret rundt seg, slik at han får fullført dette spennende bokverket.

Hva handler «Min kamp» om?
Som svært litteraturinteressert leser jeg det meste som står skrevet om nye bøker, og er nå svært nysgjerrig på hva denne «Min kamp» faktisk handler om. For det første reagerte jeg kraftig på tittelen, hvordan er det mulig å kalle en bok det samme som en annen svært berømt og beryktet mann kalte sin bok, nemlig «Mein Kampf» av Hitler? Vel, krigen er nok så langt borte i historietåka for dagens yngre forfattere at det kanskje ikke er noe poeng lenger, men dog… Så har jeg fått inntrykk av at de som kjenner seg igjen, eller som håper at de kjenner seg igjen er mennesker rundt Universitetsmiljøet i Bergen på slutten av 1980-tallet. Bare sjekk denne bloggen.

Ellers har jeg lest at romanen handler om forholdet mellom far og sønn, og vanskeligheter med å takle farsrollen i klemma mellom dagliglivets trivialiteter og sinnets lengsler. Flere har rost romanprosjektet for å sette ord på mannsrollen av i dag, og andre har kritisert dette ut i fra et feministisk synspunkt. Ja, hva vet jeg.

Skitten lesning
Den siste artikkelen jeg leste om Knausgård sto i Klassekampen i dag. «Skitten lesning» var overskriften på artikkelen, skrevet av kjønnsforskeren Wenche Mühleisen. Spennende, tenkte jeg – her kommer det kanskje endelig en god uttalelse fra en som selv har lest bøkene? Men hva finner jeg? Et sammensurium av komplisert omtale av hva andre kritikere tidligere har skrevet om romanen, det er nærmest umulig å få tak i hva hun selv mener om saken. Jeg trodde jo at det skulle bli en herlig griseslakt av mannsjåvenisme med utgangspunkt i artikkelens tittel, men nei, det var mer intetsigende preik i vanskelige vendinger. Så nå vet jeg egentlig enda mindre om hva Knausgård skriver om…

Som sagt, boka ligger her på vent, og jeg skal snart ta fatt på den. Jeg gleder meg litt til det, for man vet jo aldri – kanskje det er en ny Agnar Mykle på gang? Dere skal få vite hva jeg mener når boka er «fortært».

Kulda slo ut 38 busser på Romerike i dag!

Det kan virke som om vi har mistet kompetanse på hvordan vi skal takle kulda. Etter flere varme vintre, opplever vi nå «ekstremkulde» som enkelte medier skriver om. Vel, det er nok ikke så ekstremt med minus 9 til 20 grader ulike steder i landet. Når gradestokken viser over minus 30 grader kan jeg være enig i at det er ekstremt kaldt, slik det nå oppleves enkelte steder i Norge. På Romerike var det mellom 23 og 26 minusgrader i dag tidlig.

Det er likevel lang kuldehistore i Norge, og vi burde kunne takle muligheten for at kulda vil bli på det nivået det er nå om dagen. Det er skandaløst at 38 nye busser ikke kunne brukes på Romerike i dag fordi servostyringen frøs! Hundrevis av busspassasjerer ble stående i kulda å vente før det kom noen erstatningsbuss. Dette er virkelig uprofesjonelt, og burde vært tatt høyde for da nye busser ble innkjøpt for kort tid siden.

Kollektivtransportbrukere blir behandlet som fe i Norge. Vi har ingen rettigheter eller muligheter til å komme oss på jobb når busselskapenes tilfeldigheter får råde. Hvordan skal vi noensinne komme videre i miljøforbedringer i Norge når vi har så dårlig orden på kollektivtrafikken?

Ellisif Wessel – en modig kvinne

Ned med tronen, alteret, pengevældet, broderte Ellisif Wessel inn i den røde fanen til Nordens Klippe, arbeiderforeningen som ble stiftet i 1906 – bare to uker etter at arbeidet med gruvedriften i Sør-Varanger startet. Legefruen Ellisif Wessel var en av stifterne.

Hun kunne levd et behagelig og borgerlig liv som legefrue på begynneslen av 1900-tallet i Kirkenes, men hun klarte ikke å se på urettferdigheten og fattigdommen blant arbeiderne uten å gjøre noe med det. Nordens Klippe var en av de første fagforeninger i Norge, og den første i Nord-Norge som det ble noe av, og som klarte å føre en kamp for arbeidernes kår.

Middelskoleeksamen for piker
Ellisif Wessel vokser opp i et godt hjem med en far som er lege, og en mor som bar på sorgen over en død datter, Ellisifs storesøster.  Det er et gudfryktig hjem, men de er også opptatt av strømninger i tiden, diskuterer tidens litteratur og kunst. Ellisif er heldig hun får gå på skole og tar middelskoleeksamen for piker i Kristiania, riktignok med mindre matematikkpensum enn gutter. Dette skoletilbudet har kun eksistert i tre år etter harde kamper for å bli opprettet.

Gift med sin fetter
Ellisif blir forelsket i sin fetter Andreas som er åtte år eldre enn henne. Han studerer til lege, og når han er ferdigutdannet gifter de seg og flytter til Kirkenes der han blir distriktslege for Sør-Varanger. I brullypsgave får Ellisif et Hasselblad fotografiapparat. Med dette apparatet starter ellisif med å dokumentere livet i Nord, hun sender bilder av samers liv, arbeideres boliger, og naturen til diverse aviser.

Dødfødte barn
I romanen om Ellisif Wessels liv forteller Cecilie Enger om hennes lengsel mot å få barn. Fire ganger føder Ellisif et dødfødt barn som hun selv må gravlegge utenfor kirkegården. Bare èn gang bærer hun fram et barn som får leve en kort stund, han får ligge på innsiden. Som ung kone og med slike opplevelser starter hennes grubling over kristendommen, og rettferdigheten for de fattige. Hun utvikler etterhvert et svært radikalt, sosialistisk samfunnssyn, og skriver mye i avisene om sine meninger. For sine meningers mot må hun lide, og blir uglesett av mange rundt seg, men hun går ufortrødent videre og taler det bestående Norge midt i mot. Hun blir beskyldt for å være gal, og flere av hennes nærmeste avviser henne.

Foto Ellisif Wessel

Russiske revolusjonære
Ellisif Wessel lot russiske, revolusjonære som var på flukt få tilhold i sitt hjem, hun hadde Trotskji på besøk flere ganger, og hun besøkte Lenin i Paris. Hun lærte seg russisk og oversatte mange revolusjonære tekster til norsk.

Uverdige forhold for arbeidere
Under utviklingen av gruvedriften  Sør-Varanger levde arbeiderne under svært kritikkverdige forhold, og det var stadig farlige ulykker som lemlestet og tok liv. De fleste kom til hennes mann, distriktlegen, dersom deres liv var å redde. Ellisif fulgte sin mann og hjalp ham i hans legegjerning og fikk derved se elendigheten på nært hold.

Det kan ikke vært lett å tale øvrigheta midt i mot og prøve å kjempe for fattige arbeideres rettigheter  for nærmerer 100 år siden, spesielt ikke om du var kvinne, men Ellisif Wessel ga seg aldri, selv om hun fikk forbud mot å bevege seg i nærheten av gruvedriften.

Himmelstormeren
Cecilie Engers roman fra 2007, Himmelstormeren, er et flott portrett av en modig kvinnes mangeslungne liv i en del av Norge som nærmest var å anse som villmark da hun og hennes mann bosatte seg der. Hun får fram hvordan denne sterke personligheten langsomt modner i sitt politiske syn og hvordan hun trassig kjemper for rettferdighet.

Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse
Dag Skogheim har også skrevet om Ellisif Wessel i en mer dokumentarisk form. «Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse – Ellisif Wessel» ble gitt ut i 1977. I Skogheims bok er Wessels egne leserinnlegg og artikler fra hennes samtid knyttet sammen med korte avsnitt som viser ekteparet Wessels virke i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Ellisif Wessel satte dype spor etter seg, men er likevel ikke nevnt like hyppig som andre større fagforeningskjemper opp gjennom tidene. Det er nærliggende å tro at det kom av hennes kjønn. Hun må ha vært en en helt spesiell kvinne som modig dokumenterte med utallige bilder, artikler, skrev dikt, og til og med ga ut sin egen avis da hun etterhvert ble sensurert fra andre aviser.

Foto Ellisif Wessel

Foto Ellisif Wessel

Valget av engler er genialt!

img_46a6e9c9b15bbMärtha Louise er i vinden som aldri før. Som født inn i en kongelig familie har hun både fordeler og ulemper. Hun skal oppføre seg slik vi forventer av en kongelig person. Hun kan få lov å tjene egne penger, men vi skal bestemme hva som passer seg…

Märtha Louise har bestandig vært en likandes jente, forholdsvis folkelig og likefram til toss for sin kongelige herkomst. Latteren har alltid sittet løst hos henne, og hun har vært svært kreativ i valg av interesser. Alt var liksom så greit tidligere da hun var en ung og sportslig jente som drev med hester. Litt stallguttkjæresterier var det jo, bare krydder i en ellers kjedelig mediehverdag.

Så var hun seriøs og tok fysioterapiutdanning. Norge var stolt av vår prinsesse – skikkelig jente som sjeldent innlot seg med tull!

Så ble hun grepet av eventyrene. Hun viste seg å være en svært habil historieforteller til stor glede for barn i alle aldre. Det var mange eventyropptredner og etterhvert bøker. Alt var i sin skjønneste orden med vår søte prinsesse. Hun hadde en humoristisk måte å plassere seg selv og det faktum at hun var en vaskekte prinsesse inn i eventyrene.

Men så skjedde det ting som det norske folket ikke klarte helt å enes om var bra eller dårlig. Hun valgte seg en ektemann av folket, men en svært atypisk en – en spradebasse, forfatter og livsnyter. Kjekk var han og mange flotte ord trillet ut av hans  munn i forbindelse med kjærligheten, ekteskapet og framtiden. Mange slo seg til ro med at Märtha – vår fornuftige prinsesse – hadde valgt den rette…img_46a6e9dfe9aa3 Men mange i kongeriket var urolige for hvilke hensikter og motiver  den unge mannen hadde for sitt forhold til vår prinsesse. Det å gifte seg inn i en kongelig familie betyr jo evig medieoppmerksomhet.

Medieoppmerksomhet har Märtha Louise bestandig taklet på en god måte, og det er tøft å utfordre mediene med noe så omdiskutert som alternativ tenkning og tro på at engler finnes! Det ble stor oppstandelse da hun satte i gang med engleskolen sin. Hun ville lære bort hvordan man kunne få kontakt med engler! Diskusjonen raste i kongeriket – er det korrekt av en kongelig å bedrive slikt? Men folket sluttet opp om både prinsessen og hennes engleskole. Dette ville de ha! Englekursene ble fullbooket før mediene rakk å skrive om det!

Alternativ tenkning er i vinden. Märtha Loiuse har valgt det geniale temaet – spørsmålet om det finnes engler. En god kraft som passer på oss i livene våre, at det er «noen der ute» som kan øve påvirkning på livene våre. Tanken på at det faktisk kan være mulig å få kontakt med slike lysvesener er jo besnærende – og det pirrer håpet – kanskje det går an?

Lys, kjærlighet og håp er i seg selv fantastiske verdier som det er bra å fokusere på, det gir jo positiv energi bare å prøve å tenke seg muligheten av at en slik kjærlighetskraft, eller aura finnes.m_t_din_skysengel_b_737884x Det er nok det enkle svaret på hvorfor folk strømmer til for å høre prinsessen snakke om engler og kjøpe boka hennes.

Det har vært heftige diskusjoner om Märtha Loiuse burde si fra seg sin prinsessetittel, ja hun har endog blitt anklaget for kvakksalveri!

Trygve Hegnar mener hun er en kvakksalver som prøver å innbille folk at hun har evnen til helbredelse. Jeg mener det er å skyte langt over mål. Prinsessen forteller om egne opplevelser i forhold til sinnsro og lysvesener. Hun er faktisk ikke alene om å oppleve slike ting.  Alternativbevegelsen har stor tilslutning.

Elin Ørjasæter, kjent mediekommentator fra E24, har uttalt seg sterkt til Klassekampen i dag om at hun mener det er bekymringsfullt at det er så mange kvinner som er er opptatt av det alternative. Hun blir deprimert av å se så mange kvinner på alternativmessen som ble arrangert på Lillestrøm i disse dager. Elin Ørjasæter er redd vi snart er tilbake til tiden da kvinner diskuterte hekleoppskrifter mens menn diskuterte politikk. Hun mener at kvinner kan miste troverdigheten som samtalepartnere, fordi de er så irrasjonelle og naive at de tror på lysvesner og engler, slik Märtha Louise forteller om. Fokuseet på samfunnet og deltakelsen i politikk vil kunne lide under kvinnenes massive interesse for det alternative.

En kan godt snu det hele på hodet: er det å være opptatt av myke verdier; kjærlighet, lys, håp, ro og lykke noe vi ikke bør ha plass til i samfunnet? Kanskje det er mye lettere for folk å tro på merkelige fenomener og håpe på et godt liv for seg selv enn å tro på klimakrisen? Det å ta i bruk meditasjon, finne  stillhet og lytte innover i seg selv, er ikke det gode verdier som også kan brukes sammen med sine medmennesker?

Boka til Märtha Louise, som er skrevet i samarbeid med Elisabeth Samnøy, er en enkel og vakker bok med små epistler om å sette seg ned for å finne roen og muligens få kontakt med sin egen aura og skytsengel. Det handler egentlig bare om det gode liv, få kontakt med seg selv og jorda vi går på. Til og med en oppskrift på brød finner du i boka.

25% MOMS er alt for mye!

dynamit1Så er det i gang igjen – hetsen mot håndverkere og bygg -og anleggsbransjen. En mann ble nylig dømt til fengsel for å ha bestilt håndverkere og betalt svart: http://e24.no/lov-og-rett/article3192411.ece

Det blir stadig vanskeligere å få tak i skikkelige håndverkere som kan yrket sitt. Er det noe rart? Det er blitt mye mer komplisert å ta utdanning/opplæring innen håndverksyrker. Fagopplæringen er blitt teoretisert og generalisert. Yrkene er slitsomme, og det er vanskelig å få fast jobb eller drive sitt eget firma. Dersom du driver for deg selv blir du dynget ned av overbyråkratisk papirarbeid for dokumentasjon, godkjenning og ikke minst avgiftsbelagt. En tømrer, rørlegger eller skytebas bruker alt for mye tid på papirarbeid istedet for å utføre sitt praktiske arbeid. Er det rart folk må vente lenge på å få en håndverker?

Det er heller ikke rart at det blir dyrt. Tid er penger, og med påslag av alle avgifter som skal betales så blir kundene presentert en regning som ofte får dem til å miste puste, er det da rart at noen blir fristet til å spørre om de kan få betale svart? De fleste seriøse håndverkere tar sjeldent svart betaling, fordi det er problematisk, og fordi det ikke lønner seg i lengden. Likevel er hele gruppen av bygg- og anleggsfolk stigmatisert i medienes og myndighetenes øyne. Med jevne mellomrom meldes det om iherdige byråkrater i skatteetaten som er på jakt etter syndere som skal tas. Samfunnet kan skylde seg sjøl for at det tæres på håndverkere og at de blir en stadig mindre gruppe.

Senk momsen kraftig, eller fjern den for bygg- og anleggsbransjen!
Bygg- og anleggsbransjen er ofte et barometer på samfunnets økonomi. I dårlige tider går det først utover bygg- og anlegg. Det er der oppsigelsene og konkursene kommer først, også nå i disse finanskrisetider. Det er viktig å holde bygg- og anlegg i gang fordi dette har ringvirkninger for andre bransjer. I stedet for å hetse og forfølge næringen med påstander om svart arbeid, kunne jo regjeringen/stortinget tenke gjennom om momsprosenten kunne senkes, eller til og med fjernes for hele næringen. 25% moms er grådig mye! En gang i tiden var faktisk bygg- og anleggsbransjen fritatt fra moms! http://no.wikipedia.org/wiki/Merverdiavgift 

Sammen med noen få andre land har Norge størst momsprosent. Momsen er statens største inntekt ved siden av skatt. Og det er ikke slik at de rikeste betaler mest til samfunnet. Debatten rundt Stein Erik (Rimi) Hagens surmulende utspill om at han må flytte til Sveits er en avsporing. Det er så få millonærer i Norge at de få prosentene de bidrar med er peanuts i forhold til hva vanlige, gjennomsnittsavlønnede folk i Norge betaler inn til felleskassa – i tillegg til all momsen vi hele tiden betaler for alle varer og tjenester vi er avhengig av.

Blogglisten

Jeg twitrer altså er jeg…

twitterTwitter er det nye nå. Det er der du må være for å bli sett og hørt i sosiale medier. Twitter betyr (fugle)kvitter på engelsk. Symbolet for twitter.com er en liten fugl. «En liten fugl hvisket meg i øret», sa man før i tiden da man fikk høre noen nytt om folk og fe.

Sosiale medier er en måte å kommunisere og forlyste seg på som er i sterk økning. Så mange som godt og vel 1,5 mill. nordmenn er på facebook, og de fleste er innom profilen sin daglig for å oppdatere og lese om sine venners gjøremål. Trolig har slike sosiale medier tatt over mye for ørkesløs TV-titting. Det er mye artig å gjøre på facebook, som spilling, ta quiz mm. Dessverre får en si, så har vel dette tatt mye over slik at facebook nærmest spammes ned av ulike applikasjoner og fjas.

Sosiale medier har utviklet seg raskt over en ganske kort periode. For bare noen få år tilbake var det uvanlig at folk brukte noe annet enn e-post, eller tittet på nettaviser og kanskje fant noen andre spesialiserte nettsteder med nødvendig informasjon. Etterhvert som nettsteder ble mer utviklet med forum der du kunne skrive inn dine meninger, og også selvsagt diskusjoner på nettavisenes sider, så deltok stadig flere på nettet. Så kom Blink på Dagbladets nettside. Der kunne du opprette en profil med bilde og skrive om dine interesser. Der fikk  du venner og kunne date litt eller bli medlem av en gruppe der du kunne diskutere ulike interesser.

Deretter var det store å ha blogg på VG-nett. Dette var et livlig nettsamfunn med mulig størst topp  rundt 2006 – 2008. Her var det mange som fikk profilert seg ved å fortelle alt mulig fra eget liv, dele interesser som smykkelaging, eller skrive provoserende ting som skapte lange debatter. For flere av VG-bloggerne var det viktigste å skape seg en profil og få flest mulig treff og diskusjonsinnelgg på bloggen sin. Det gjeveste var selvsagt å få plass på VG-netts forside. Og VG-nett profitterte sterkt på kontroversielle innlegg, gjerne alt fra selvskadere til sex-beskrivelser.

Men så kom facebook – og ble en farsott. Det tok nok «rotta» på VG-blogg.  I tillegg endret VG-blogg mye, slik at mange gamle travere ikke orket å delta mer. De fleste av bloggerne som fortsatt ønsket å formidle noe, flyttet sine blogger til andre steder.

Det er tydelig at ting går i bølger, noe er populært i en periode før noe annet overtar, men den røde tråden i dette er at folk har mulighet til å skape seg en profil og formidle egne tanker og meninger på mange ulike måter på internett. Flere og flere nettsteder tilbyr muligheter for å koble seg til andre personer, skape nettverk. Det hele handler om å få litt oppmerksomhet, vise hvem en er. Dette er flott i mange sammenhenger hvor en ønsker å komme i kontakt med andre som har like interesser.

De sosiale mediener er blitt så avanserte at du enkelt kan laste opp bilder og videoer for å dele det med andre. Men tilbake til det jeg startet med – twitter. Dette er den nye måten du lett kan komme i kontakt med folk, og dele linker og si hva du mener. Det er en forenklet  form for blogg. Du har bare 140 tegn til rådighet til hver melding. Twitter brukes mye av journalister og andre skrivende folk.

Men så skal vi ikke glemme at for å kunne delta i sosiale medier så må du ha et visst kunnskapsnivå, du må ha en datamaskin og kunne bruke denne. Muligens er vi blitt så avhengig av sosiale medier at vi glemmer å være sosial i gammel forstand ved å ringe og besøke hverandre. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg framover de nærmeste årene. Forhåpentligvis vil dette øke tilgjengeligheten og demokratisk deltakelse på ulike samfunnsnivåer.

Blogglisten

Hva er det med Ari Behn?

Familien BhenHva er det med Ari Behn som får sinnene så i kok? Hvorfor klarer han å provosere så inderlig? Han er en priviligert person som folk stopper opp og lytter til når han har noe å meddele. Men når meddelelsene kommer, så er de så spesielle og outrerte at hårene reiser seg på de fleste.

Visst hadde han rett i mye av sin kritikkk mot Carl-Erik Grimstad, denne selvoppnevnte eksperten på kongehuset som benytter enhver anledning til å fremheve seg selv og komme med usakeligheter. Men, Ari var det virkelig nødvendig å komme med SÅ sterke uttalelser, som død og begravelse? Du hadde din gyldne anledning, men ødela den med overdreven språkbruk. Tenk, stakkars deg som hadde vært taus i 8 år, og hadde hatt det så inderlig fælt…

Jeg kan jo ikke hjelpe for at jeg synes timingen var spesiell, rett før ditt yngste barn skulle døpes. En ukes mediekjør og tilfeldigvis fikk du fortalt at du skriver på en bok der en viss oppsagt kongeekspert er modell for en av personene i boka…

Jeg unner deg all mulig medieoppmerksomhet, men du hadde nok kommet bedre ut om du hadde vært litt mer ydmyk i dine uttalelser.

Blogglisten

Ung gutt ertet på seg «storkaran» på Oppdal

Steffen LånkeSteffen Lånke er en artig kar som kom i skade for å rappe noen bilder av bygdas tøffe karer i arbeid. Bildene tok han fra avisa Oppdalingens nettsider. Han la dem inn i et facebook-album og satte til noen egne kommentarer. 

Albumet fikk tittelen «StorKaran». Det er lensmannsbetjenter i arbeid med å beslaglegge diverse røyk og fyrverkeri mm. Unge Lånke har kommet med noen humoristiske kommentarer og brukt betjentenes fornavn. I små samfunn der alle kjenner alle er man nok også på fornavn med politet. Ikke så rart, men SÅ utidig har vel noen tenkt da de så bildene på facebook…

Journalisten som har tatt bildene reagerte veldig sterkt. Her er det snakk om opphavsrett til bildene. Og jada – hun har helt rett og får støtte fra jurister. Det er ikke lov å rappe andres bilder og publisere dem andre steder uten å få tillatelse først. Det er helt riktig det, og det trues med å sende Lånke en faktura for bruken på facebook.

Er dette storm i et vannglass? En kan jo undres litt over det. I vår tid med så mange muligheter for å publisere på nettet blir det nærmest umulig å beskytte seg mot at noen kopierer og bruker andres bilder. De fleste har en grei moral rundt dette. Personlig synes jeg at nettaviser som publiserer nyhetssaker med bilder bør være romslige med at andre kan benytte bilder i andre sammenhenger på nettet, selvsagt uten å misbruke grovt. De fleste vil skjønne hvor grensen går.

Selv vurderer jeg Steffen Lånkes album på facebook med kommentarer som svært uskyldig, og forstår ikke helt fotografens reaksjon. Antakelig har noen av lensmennene blitt sure, og kommentert det overfor henne – ikke vet jeg. 

Alt stiller seg annerledes om man stjeler andres bilder for å publisere dem i bøker eller tidsskrifter for å tjene penger på dem. Da er selvsagt opphavsretten til fotografier en soleklar rett.

I vår nye nettverden, må vi nok regne med at bilder blir spredd fortere enn man rekker å følge med – både på godt og vondt.

For ordens skyld: jeg har rappet Steffen Lånkes profilbilde fra facebook.

Blogglisten

Et illegalt liv

afrikanerPå Kanariøyene lever det mange illegale innvandrere fra Afrika. De er kommet i hopetall i båter og skylles i land på de spanske øyene. Har man vært på ferie der ser man dem som selgere av glitrende smykker, solbriller, klokker og annet småtteri.

De går langs bordene på utekafeer og prøver å prakke på turistene sine varer.

Politiet greier ikke å indentifisere dem
Kommer politiet, blir de tauet inn, fratatt varene sine og anholdt for noen timer, og så sluppet ut igjen. Politiet greier ikke å identifisere dem – verken landet de kommer fra, eller navnet på personene.

Kanarier har fortalt meg at de skaffer seg varene billig fra området rundt flyplassen. De later som de selger deg fine merkevarer, men det er bare billige kopier som de kan ha kjøpt inn for ca 3 euro for en klokke de prøver å selge deg til 25 – 30 euro.

Stort prutningsmonn
Dersom du er motvillig til å kjøpe noe er det raskt i gang med å gi deg prutningsmonn, og du kan gjerne komme så langt ned som til 5 euro til slutt. Da har de likevel tjent litt penger.

Målet er å få tak i nok penger til litt mat og drikke fra dag til dag. Ifølge kanariene er disse afrikanerne lykkelige i «Paradis» på Kanariøyene i forhold til fattigdommen de kommer fra…

Oppdatering 10.04.2013: Denne bloggposten skrev jeg i 2009, og har vært på Gran Canaria hvert år siden, og truffet på disse menneskene, og selvsagt også kjøpt mye av dem, særlig klokker. Mange klokker er fine og holder i flere år. Siste skrik nå er disse klokkene med silkonrem i mange farger.

Hvordan lever de?
Jeg undrer meg på hvordan disse karene lever, for det er for det meste menn og unge gutter. Jo, jeg har også sett noen kvinner som for det meste tilbyr fletting av hår. De jeg har spurt sier de kommer fra Senegal, og de bor i Las Palmas – Gran Canarias og Kanariøyenes hovedstad.

Jeg undrer meg også over hvordan de kan greie å leve av salget sitt, hvor de får varene fra og om de er en del av et større organisert system – hvem som eventuelt står bak?

Blogglisten