Category Archives: fattigdom

Forbindelse mellom Alzheimer og søppelmat

Det er på tide å stoppe opp å tenke gjennom hvordan vi lever og spiser. Til alle som ler hånlig av oss som «har sett lyset» og lever på lavkarbo: Det er nok mer enn bare fedme som er faren ved ukritisk å stappe i seg halvfabrikata og mat med høyt karbohydratinnhold!

Dette sto på trykk i dagens Klassekampen. Ære være denne avisen som publiseres slikt viktig stoff!

20121105-123538.jpg

BOKOMTALE: Zlatan, fattiggutten fra Rosengård som ble fotballikon!

Historien om Zlatan er en moderne Askepotthistorie fra virkeligheten. Boka «Jag är Zlatan» sitter som en knyttneve i brystet på deg. I et rått og usminket språk forteller han deg hvordan det er å gå fra å være en fattig liten dritt til å bli kjøpt for  85 millioner fordi han er et helt unikt fotballtalent!

Zlatans liv og karriere er guttedrømmen som ble virkelighet. Fra å være en av gutta i slummen i Rosengård utenfor Malmö greier han å kjempe seg fram og får en plass på Malmö FF.

Underskriftskampanjer for å få han vekk fra laget
Til tross for sitt unike fotballtalent er det en kamp for å bli godtatt. Han opplever at foreldrene til de andre fotballspillerne har underskriftskampanje for å få han vekk fra laget. De mener han er for egenrådig, og dribler seg bort og er ingen lagspiller… Han passer ikke inn i deres verden.  Og sannheten er jo at Zlatan kjenner ikke noen annen verden enn Rosengård før han blir 17 år, først da beveger han seg utenfor Rosengård.

Forstår ikke det svenske
Han forstår ikke det svenske. Det er vanskelig å takle de svenske guttene han spiller på lag med. Da han starter på gymnaset tenker han at han skal bli like kule som dem, men som han selv sier i boka: Det lyste Rosengård av hele meg! Det var som et skilt.»

Zlatans usminkede fortelling om sitt opphav og barndom er gripende. Faren var fra Bosnia og moren fra Kroatia, de skilte tidlig lag og Zlatan vokste opp delvis hos moren og faren.

Fattigslige kår
Det kunne være harde tak og vanskelige forhold med en far som stort sett drakk når han hadde fri. Zlatan levde for fotballen, og overlevde fordi han ble tøff. Når han kom sulten hjem til faren og fant kjøleskapet fullt av øl, men ikke noe mat, måtte han klare seg på et vis, og spiste mang en gang spaghetti med ketchup som eneste måltid.

Fortellingen om en fattig far som kjøpte seng til gutten sin, men ikke hadde råd til transporten hjem, er også ganske spesiell. Han bar senga på ryggen hjem fra IKEA. Farens deltakelse var nærmest borte i guttedagene, med unntak av at han kunne stille opp en gang i blant når han følte at Zlatan ble urettferdig behandlet.

Faren blir hans største fan
Først da Zlatan begynte å bli en kjent forballspiller snudde det, og faren ble hans største fan, og samlet alt han kom over av avisutklipp, og trofeer.

Zlatan ender opp som en av Europas beste fotballspillere, og blir solgt mellom de  store kubbene til svimlende summer, og han blir etterhvert en velstående mann med forkjærlighet for råe biler. Han blir også kjent for tøffe uttalelser og en ganske egenrådig spillestil. Han blir både elsket og hatet av fotballfansene, og skaper ofte store overskrifter.

Selv for en som ikke er spesielt inteessert i fotball er det fascinerende å lese om spillet mellom trener og lag, og spillet mellom klubbene for å kjøpe de beste spillerne. Fotballen er litt av en business!

Zlatan i den svenske landslagsdrakten. Han sier at han må pugge hvis han skal synge den svenske nasjonalsangen under sommerens EM. Foto Scanpix

Nordens beste fotballspiller
Zlatan Ibrahimović ble kåret til nordens beste fotballspiller i sesongen 2005/06. Han har også blitt kåret til årets spiller og årets utøver i Sverige, samt uttatt til «årets lag» av UEFA i 2005.

  • Serie A-mester tre ganger
  • Italiensk mester (Lo Scutteo) 2007 og 2008 med Inter, og med AC Milan (2011)
  • Radiosportens Jerringpris 2007
  • Vinner av Serie A 2005 og 2006 med Juventus (men laget ble fratatt disse titlene på grunn av Serie A-skandalen i 2006)
  • Italiensk supercupmester 2006 med Inter
  • Nederlandsk seriemester 2004
  • Nederlandsk cupmester 2002 og 2004
  • Spilt åttendedelsfinale i VM og kvartfinale i EM med Sverige
  • Spansk Seriemester (2009) og (2010) (Barcelona)

Originalutgaven av Jag är Zlatan ble gitt ut på Albert Bonniers Förlag i stockholm i 2011. Zlatan Ibrahimović har fortalt sin historie til David Lagercrantz.

Den norske utgaven av boka
Den norske utgaven av boka om Zlatan er utgitt av det lille norske forlaget Font. Utgivelsen av boka ble en økonomisk opptur for forlaget som solgte 28.000 eksemplarer på 6 uker. De hadde tatt høyde for et opplag på 5.000. Bokutgivelsen viser seg å ha stimulert barn og unge til å lese. Det meldes om strømmer av fotballinteresserte gutter og jenter som vanligvis ikke leser bøker, men denne boka vil de lese!

Om 100 år er Messi glemt, mens Zlatan er den man snakker om!

ENSOM MAJESTET: Zlatan Ibrahimovic feirer straffescoringen mot Roma 24. mars 2012. Han har nå 22 scoringer på 23 ligakamper denne sesongen, og mener formen har vært «mer enn perfekt». Foto: Ap

Høykarbo er uanstendig – velg smartkarbo!

Kaare Norum har et innlegg i Aftenposten 1. februar der han sabler ned lavkarbo-kosthold som uanstendig. Her er Fedon Lindbergs tilsvar:

«Kaare Norum inviterer til debatt med sitt to siders innlegg i Aftenposten 1. februar med tittelen «Lavkarbo er uanstendig». Jeg må si at avisens valg av foto er ganske uheldig, det viser en biff med smørklatt og rikelig med pommes frites – ikke akkurat hva lavkarbo dreier seg om.

La meg understreke at jeg ikke betviler Norums motiver for å skrive sitt innlegg. Han har vært og er oppriktig opptatt av folkehelsen og hva man kan oppnå gjennom et sunnere kosthold. Men han er ikke alene om dette. Både jeg selv og de fleste fagfolk som mener noe annet enn Norum, er minst like opptatt av sunt kosthold og bedre folkehelse. Ingen eier sannheten, spesielt ikke innenfor ernæring, hvor gode randomiserte kliniske studier hører til sjeldenhetene, og hvor det finnes mange hull i eksakt kunnskap og mye rom for tolkning og tro.

Norum tar fram det globale aspektet ved et lavkarbo-kosthold og bruker det som argument for å stemple lavkarbo som uanstendig. For det første er ikke lavkarbo ensbetydende med masse kjøtt og fete meieriprodukter, det er kun noen mer ekstreme varianter som anbefaler dette. Det er fullt mulig å ha et allsidig, variert, balansert og helsefremmende kosthold med et stort innslag av plantemat, som inneholder vesentlig mindre karbohydrat, og som øker livslengden. En studie fra Harvard Universitetet viste nylig at et slikt kosthold reduserer den totale dødelighet uansett årsak, sammenlignet med et lavkarbo-kosthold med mye kjøtt og mest animalske matvarer eller et høykarbo/lavfett kosthold.

Men selv om lavkarbo hadde vært ensbetydende med mye kjøtt: Skal nordmenn og folk i andre rike land bevisst spise høykarbo for å vise solidaritet med landene som sliter med underernæring? Selv i velstående land som Norge har utgiftene som skyldes livsstilssykdommer eksplodert, og alle politikere leter etter løsninger som kan bremse utgiftsveksten. Skal vi bevisst spise feil, det vil si høykarbo, for å vise solidaritet med fattige land, for så å bruke masse penger for å bli «friskere» igjen med medikamenter og dyr kirurgi? Det som er uanstendig, er et høykarbo-kosthold.

Å se isolert på hvordan lavkarbo eller lavfett virker på kroppsvekt, er egentlig en avsporing. Man kan gå ned i vekt på kort sikt som Norum riktig påpeker, ved å følge ulike dietter, alt fra fornuftige til absurde. Forskning viser at det er lettere å gå ned i vekt med ulike varianter av lavkarbo enn ved bare å redusere på fettet, fordi mange– men ikke alle– erfarer at de kan få bedre regulering av sin matlyst og unngå overspising. Når man ser på studier over lengre tid, er imidlertid forskjellen på vekttap isolert ikke stor mellom lavkarbo og lavfett. Dette fordi det viser seg vanskelig å følge ekstrem lavkarbo eller lavfett over lang tid; gamle vaner er som kjent vonde å vende. Ser man bort fra bare «slanking» og ser på hva slags kosthold som kan føre til vektøkning samt økning i diabetes befolkningen sett under ett, er dette utvilsomt et høykarbo-kosthold, resultatet av flere års fettfobi fra myndighetenes side (og Norum har i norsk sammenheng hatt stor innflytelse i så måte).

Antakelsen har vært at det er lettere å gå ned i vekt ved å redusere inntaket av fett, fordi fett inneholder dobbelt så mange kalorier som karbohydrater. Vel, dette stemmer ikke. Du blir like fet av å spise fett alene, som du blir grønn av å spise grønnsaker. Det er nå faglig anerkjent at raske karbohydrater (sukker og mat med mye raffinert stivelse) forstyrrer appetittreguleringen og fører til overspising. De fører også til økt fettdannelse i leveren og fettlagring i kroppen, særlig hos dem som er arvelig disponert for overvekt, type 2-diabetes og det metabolske syndrom og lever et liv med mindre fysisk aktivitet, mye stress og for lite søvn. Resultatet av det offisielt anbefalte høykarbo-kostholdet og en uheldig livsstil for øvrig er svært synlig både på gaten og i statistikken, som viser en eksplosiv økning i nettopp overvekt, fedme og diabetes. Andelen energi fra fett i norsk kosthold har gått ned fra 42 % til 32 % som resultat av offisielle anbefalinger og tilpasning fra matindustriens side, med et hav av fettreduserte og fettfattige produkter. Målet har vært 30% fra fett. Da skulle man tro at både fedme og diabetes vil forsvinne bare man får fettandelen i kosten ned med ekstra to energiprosent av daglig inntatt energi?

Nå vil Norum si at det aldri var meningen at en fettreduksjon i kosten skulle erstattes av hele 15–20% energi fra tilsatt sukker, eller at befolkningen skulle øke sitt inntak av ernæringsmessig meningsløse matvarer som loff, cornflakes, pommes frites og chips. Men hvor har ernæringsmyndighetene vært i alle disse tiårene, mens denne tragiske utviklingen fant sted?

Norum opprettholder med sin argumentasjon en utbredt misforståelse, nemlig at lavkarbo bare er de ekstreme ketogene dietter som anbefaler stort innslag av animalske produkter, spesielt rødt kjøtt, bacon og smør, fløte og fete oster. Man kan absolutt diskutere om dette representerer et sunt og variert kosthold. Det finnes imidlertid nok av sunne lavkarbovarianter. Den offisielle definisjonen av lavkarbo er et kosthold som har mindre enn 26 % av energi fra karbohydrat (det vil si mindre enn 130 gram basert på et kosthold med 2000 kcal) mot 55–60 prosent som er høykarbo. Norum har de siste årene fokusert på de skadelige effektene av sukker. Det er riktig og prisverdig. Men om vi fjerner de 15–20 % av tilsatt sukker fra norsk kosthold, får vi da ikke et moderat lavkarbo-kosthold?

Den tradisjonelle middelhavskosten har inneholdt vesentlig mer fett (45 % av energien) og mindre karbohydrater enn de norske anbefalingene, og dette kostholdet har den desidert beste dokumentasjonen når det gjelder redusert risiko for hjertesykdom, med hele 68 %, og samtidig mindre risiko for fedme, diabetes, kreft, Alzheimers sykdom, depresjon og kroniske betennelsestilstander. Selvsagt er ikke dette kostholdet det samme som ekstrem lavkarbo med egg og bacon eller fløte og smør, men består hovedsakelig av et stort inntak av grønnsaker, belgfrukter frukt, nøtter, frø, fullkorn, olivenolje og fisk. Etter min mening er nemlig målet verken lav-karbo eller høy-karbo, men smart-karbo og likeså smart-fett, ikke høy-fett eller lav-fett. Kvalitet betyr mer enn bare mengde. Så må den enkelte finne ut hva som gir en best helse, sunnere vekt og ikke minst matglede. Ny systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur om årsakssammenhenger mellom ulike kostholdsfaktorer og hjerte- og karsykdommer, den største årsak til for tidlig død i Norge (Mente og medarbeidere, 2009), konkluderer at middelhavskost, nøtter, grønnsaker, olivenolje, fisk og omega 3-tilskudd er det som kan redusere risikoen mest, mens industrielt framstilt transfett og raseke karbohydrater øker risikoen mest og omtrent like mye. Total mengde fett, mettet eller ikke, ser ikke ut til å ha verken positiv eller negativ effekt.

Hva er det som teller slik at vi får sunnere kosthold, bedre helse, viser solidaritet med mindre velstående land, samtidig som vi er snille mot moder jord?

– La oss få sukker og hvitt mel bort fra kosten, eller i det minste redusere dette vesentlig.
– La oss øke vårt inntak av grønnsaker, som helst bør komme fra fattige land, ikke fra subsidierte grønnsaksprodusenter i Norge som bruker olje for å holde drivhusene sine varme. La oss sørge for at fattige land, som ikke kan selge olje og høyteknologiske produkter, får slippe til i de rike lands grønnsaksdisker uten høye tollmurer.
– La oss anvende produksjonsmetoder som reduserer CO2-utslipp fra kjøttproduksjon (bruk av linfrø i stedet for korn i fôret fører til nesten 20 % reduksjon).
– La oss unngå å kaste så mye mat hver dag, det gjelder både private hjem, matbutikker, bedrifter og offentlige institusjoner.
– La oss i Norge og andre rike land spise og leve sunnere og dermed redusere de enorme helseutgiftene.
– La oss redusere vårt forbruk av meningsløse ting, som dyre biler, mer klær, mobiltelefoni og dyre reiser før vi prøver å vise solidaritet ved å spise «billigere» mat som kan gjøre oss sykere.

Verken høykarbo eller ekstrem lavkarbo er svaret. Velg variasjon, balanse og smartkarbo!»

Det akutte menneske – filmportrett av legen Mads Gilbert

«Det akutte menneske» er et sterkt fimportrett av legen Mads Gilbert og hans sterke engasjement i Gaza. Filmen er et politisk knyttneveslag midt i fleisen på norsk krigsdeltakelse.

Det er regissøren av «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensen, som har laget filmen. Han har fotfulgt professoren, legenden, opprøreren, politikeren, naturmennesket og medmennesket Mads Gilbert som i snart 40 år har kjempet for å redde liv og skape en bedre verden, spesielt i Palestina. Det vises flere dramatiske episoder fra Gilberts legegjerning under Gaza-krigen som ikke tidligere er vist. Dette er svært sterke og blodige scener der det jobbes intenst for å lappe sammen svært skadede mennesker etter bombingen i Gaza.

Stemmene fra Gaza
Legene Mads Gilbert og Erik Fosse var de to eneste vestlige stemmene som rapportet fra Gaza under konflikten, fordi Israel hadde stengt vestlig presse ute. De ga i gjennomsnitt 15 intervjuer per dag, mens de jobbet i akuttmottaket på Gaza sykehus. Vi ser i filmen hvordan Gilbert snakker i mobiltelefonen, samtidig som han holder tak i blodtilførsler og gir komandoer til helsepersonell i arbeid.

Sterk film om en vanskelig konflikt
Det er ikke mulig å se denne dokumentaren uten å bli berørt og tenke: hvordan er det mulig at denne konflikten har fått foregå så lenge, og at tilstanden for palestinerne fortsatt er så vanskelig? Det er en skam at Israel har fått lov til å bygge nye murer for å hindre et helt folks bevegelsesfrihet.

Filmen viser også Mads Gilberts på foredragsreiser til USA, høyskoleundervisning i medisin, opplæring i akuttmedisin i katastrofeområder. Han blir intervjuet på amerikansk TV, og jeg måtte jo le da han sa på TV at det skjer ingen forandring før Obama reiser ned til Gaza og sier som Kennedy sa på 1960-tallet: I’m a palestinian! (Ich been ein berliner.)

De viktige tingene i livet
De viktige tingene i livet er mat, kjærlighet og soledaritet, sier Gilbert når filmen viser han i de stundene han henter inspirasjon og nye krefter i nordnorsk natur. Han svømmer i vann og fanger fisk som han steker på bålet mens sola går ned i havet. Alle mennesker bør få oppleve slik fred som vi har i Norge, mener han.

Filmen er et sterkt portrett av et menneske med sterke meninger og motet til å si hva han mener.

I krig og kjærleik

I krig og kjærlighet er alt lov, heter det. I Ragnhild Koldens bok «Krig og kjærleik» blir dette satt på spissen, og man lever seg inn under huden på «heltene» som til syvende og sist egentlig er på feil side… Men hvem definerer hva som er riktig og gal side? Hvem kan virkelig vite det når man er midt oppe i det? Det er det kun seierherrene som vet etter krigen!

Er det ikke snart nok bøker om annen verdenskrig? Muligens er det den historiske tiden det er produsert mest bøker om; alt fra fakta, dokumentarer, biografier og romaner. Vi slutter aldri å interessere oss for denne perioden. Disse fem fortettede årene som forandret det norske samfunnet totalt.

Krigen er mulighetenes tid
Hvordan ville du ha reagert og handlet dersom du plutselig befant deg i en krig, der alle regler er satt på hodet? Der du må ta valg for å overleve, for å komme deg videre. Når mulighetene byr seg for en fattig og hundset faan, når du endelig kan få bety noe og få utløp for ditt raseri mot din egen fortid…. Når du endelig kan få dupere de «storsnutede» og selv få makt, berømmelse og rikdom. Hva ville du gjort da – være den rene av hjertet og velge det som i ettertid framstår som det «riktige»? Eller ta den makten du kan få, og selv mene og tro at du gjør en forskjell. At ditt lille liv får betydning…

For når det står på som verst, hvem vet hvem som skal vinne en krig? Hvem som skal få makta etterpå. Kanskje det er tyskerne som skal bli redningen og skape det nye samfunnet som skal få vekk fattigdom og ulikhet mellom folk? Det er vel kommunistene som er farligst, ikke nasjonalsosialistene…?

Troverdig og interessant
Ragnhild Kolden tegner et troverdig og interessant bilde av en kvinne og en mann som begge har vært utsatt for ekstreme ting som har fått dem til å hate og kjenne et stort raseri mot dem som tar seg tilrette overfor småfolk. Krigen gir dem en mulighet til å leve et annet og spennende liv med agentnett og sabotering av motstandsfolk. De gjør ting de aldri ville ha drømt om før krigen kom. De har liten politisk interessse men har det til felles at de vet forskjell på folk, og møtes i hatet mot rike og mektige folk.

Ragnhild Kolden har skrevet en særdeles leseverdig roman som anbefales på det sterkeste. Det er slett ikke noe minus at den er skrevet på nynorsk. Det gir historien ekstra driv! Boka kom ut på Samlaget i 2010, og er Ragnhild Koldens debutroman.

De spedalskes øy

Spinálonga, de spedalskes øy

I ferieparadiset Kreta finnes en øy med en helt spesiell historie. Det er Spinalònga som ligger en kort båttur fra landsbyen Plàka. Fra 1903 til 1957 bodde det en koloni med leprasmittede mennesker her.

De greske myndighetene forviste dem som fikk diagnosen til øya slik at de ikke skulle utgjøre smittefare for andre.

Øya av Victoria Hislop
I romanen Øya, av Victoria Hislop, spiller Spinalònga en sentral rolle i en spennende og fargerik familiekrønike. Det starter med den unge Alexis som sammen med forloveden Ed reiser på en ferietur til Kreta. Alexis vet at hennes mor har familie på Kreta, og hun ønsker å prøve å finne ut noe mer om morens hemlighetsfulle fortid. Hun har aldri villet fortelle datteren noe om sin kretiske familie og herkomst. Men etter at datteren bønnfaller henne om å få vite mer, får hun med seg et brev til en eldre venn fra fortiden på Kreta. Alxis oppsøker henne, og får gjennom henne vite sannheten om morens bakgrunn.

Sykdom, tragedie og kjærlighet
Det viser seg at Alexis greske familie har opplevd svært mye som inneholder både sykdom og tragedie, men også kjærlighet. Alexis oldemor, Eleni, er en flink og elsket lærer i Plàka, men tragedien rammer henne, hun får lepra og må forlate sine to små døtre og sin kjære ektemann for å tilslutte seg leprakolonien på Spinalònga. Til sin store overraskelse finner hun et miniatyrsamfunn med demokratisk valgt leder, butikker, kafè, kirke og sykehus med gode leger på øya.

Beskrivelsen av livet i leprakolonien på Spinalónga sammenflettet med den greske familiens skjebne er svært spennende lesning. Også den greske kulturen får men et godt innblikk i. Dette er historien om en fryktet sykdom og hvordan man taklet den i en forholdsvis nær fortid. Det var først på slutten av 1950-tallet at man fant medikamenter som kunne helbrede lepra. Dette er en sykdom vi her i den vestlige verden nærmest har glemt, men den er fortsatt utbredt i fattige land i Asia.

Høvdingen fra Pakistan som fikk Kongens fortjenstmedalje i gull!

I mange år har Aslam Ashan vært med i den offentlige debatten i Norge, og han ble vår første, kjente innvandrerpolitiker. Han har vært et aktivt medlem i Det norske arbeiderparti, og har hatt verv i Lørenskog kommunestyre siden 1983.

Aslam Ashan har alltid hatt et sterkt engasjement for integrering og har vært en utmerket talsmann for innvandrere i Norge. Men han har også hatt ulike innspill på andre viktige samfunnsforhold som behandling av de eldre, skole- og utdanning, kjønnsdebatt med mer.

Julekveld for enslige
Hans sosiale engasjement har gått utover det sedvanlig ved at han har vært arrangør av tradisjonell norsk julefeiring for enslige i Lørenskog siden 1990. Hans julearrangement har vært svært populært og fulltegnet hver eneste julaften i 20 år. Siden han er troende muslim er det mange som har stilt spørsmålstegn ved at han har laget en tradisjonell og kristen, norsk julefeiring. For meg framstår dette som det fremste av toleranse og medmenneskelighet. Etter å ha lest boka hans, Regnbønnen, forstår jeg også enda bedre hans beveggrunner.

Regnbønnen – et liv i kontraster
I 2007 ga Aslam Ashan ut boka, Regnbønnen – et liv i kontraster. Han skildrer sin barndom i den fattige landsbyen, Ohjarian, i Punjab-provinsen. Det er svært levende fortalt hvordan familen måtte kjempe for å overleve under tørkeperioder og vanskelige forhold. For en bortskjemt nordmann som aldri har kjent ekte sult på kroppen er det jo nærmest uforståelig hvordan familien kunne overleve på litt ris og skummet melk.

Kanskje det mest interessante og viktige ved boka er den levende innsikten Ashan gir oss om hvordan forholdet mellom menneskene er i landsbyen, om tro og håp, og samhold. Beretningen om hvordan han hadde det på skolen, og de valgene han må foreta for å redde sin familie ut av fattigdommen som barn er rett og slett gripende.

Aslam Ashan får svært godt fram likhetene mellom muslimsk og kristen tro, og det er slett ikke vanskelig å finne sammenlikninger med hvordan det faktisk må ha vært i vårt eget bondesamfunn før i tiden. Nestekjærligheten som står så sentralt i kristendommen, er nok ikke så ukjent for muslimer som mange av oss liker å tro. Kanskje, når det kommer til stykket, har de mer å gå på enn oss. Spesielt hvordan vi tar oss av de eldre her i landet illustrerer vel at nestekjærligheten i enkelte tilfeller er helt fraværende?

Barn fra Pakistan. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk folkemuseum

Kom til Norge i 1971
Aslam Ashan hevder at en rekke tilfeldigheter førte ham til Norge, og i 1971 havnet han på Romerike. Hans møte med Norge og norsk kultur er artig lesning, spesielt hans møte med de frigjorte norske kvinnene som gikk halvnakne rundt omkring! Jeg ler når jeg tenker på det samfunnet vi hadde i hippitidas Norge tidlig søttitall, og hvilken eksotisk og fremmed blomst Ashan må ha vært. Han forteller varmt og takknemlig om de menneskene som tok i mot ham og som lærte han mye om det norske samfunnet. Særlig hans møte og bekjentskap med den eldre kvinnen, Cecilie, er betagende lesning. Hvordan kunne en kvinne leve hele sitt liv uten å være gift? Hadde hun ingen familie som kunne finne en god ektemann til henne? Var hun fra en fattig familie som ikke klarte å skaffe henne en medgift? Spørsmålene i Ashans hode er utallige, og han får svar og en flott samtalepartner i Cecilie.

Aslam Ashan skriver varmt og takknemlig om det norske sosialdemokratiet og den generasjonen som kjempet fram vårt velferdssamfunn som han har fått tatt del i.

Jeg vil takke Aslam Ashan for hans interesse og deltakelse i norsk samfunnsliv, og gratulerer ham med Kongens fortjenstmedalje i gull! Den har du ærlig fortjent 🙂 Og etter å ha lest boka di om barndom og kampen for tilværelsen, så er det ganske så spesielt å tenke på at du kom hit til Norge og gjorde deg fortjent til en slik ærebevisning.

Regnbønnen – et liv i kontraster, er en svært lesverdig bok, den er spennende som en roman og meget velskrevet. Den bør leses av alle som har den minste interesse for medmenneskelighet og for innvandreres kulturbakgrunn.

Ellisif Wessel – en modig kvinne

Ned med tronen, alteret, pengevældet, broderte Ellisif Wessel inn i den røde fanen til Nordens Klippe, arbeiderforeningen som ble stiftet i 1906 – bare to uker etter at arbeidet med gruvedriften i Sør-Varanger startet. Legefruen Ellisif Wessel var en av stifterne.

Hun kunne levd et behagelig og borgerlig liv som legefrue på begynneslen av 1900-tallet i Kirkenes, men hun klarte ikke å se på urettferdigheten og fattigdommen blant arbeiderne uten å gjøre noe med det. Nordens Klippe var en av de første fagforeninger i Norge, og den første i Nord-Norge som det ble noe av, og som klarte å føre en kamp for arbeidernes kår.

Middelskoleeksamen for piker
Ellisif Wessel vokser opp i et godt hjem med en far som er lege, og en mor som bar på sorgen over en død datter, Ellisifs storesøster.  Det er et gudfryktig hjem, men de er også opptatt av strømninger i tiden, diskuterer tidens litteratur og kunst. Ellisif er heldig hun får gå på skole og tar middelskoleeksamen for piker i Kristiania, riktignok med mindre matematikkpensum enn gutter. Dette skoletilbudet har kun eksistert i tre år etter harde kamper for å bli opprettet.

Gift med sin fetter
Ellisif blir forelsket i sin fetter Andreas som er åtte år eldre enn henne. Han studerer til lege, og når han er ferdigutdannet gifter de seg og flytter til Kirkenes der han blir distriktslege for Sør-Varanger. I brullypsgave får Ellisif et Hasselblad fotografiapparat. Med dette apparatet starter ellisif med å dokumentere livet i Nord, hun sender bilder av samers liv, arbeideres boliger, og naturen til diverse aviser.

Dødfødte barn
I romanen om Ellisif Wessels liv forteller Cecilie Enger om hennes lengsel mot å få barn. Fire ganger føder Ellisif et dødfødt barn som hun selv må gravlegge utenfor kirkegården. Bare èn gang bærer hun fram et barn som får leve en kort stund, han får ligge på innsiden. Som ung kone og med slike opplevelser starter hennes grubling over kristendommen, og rettferdigheten for de fattige. Hun utvikler etterhvert et svært radikalt, sosialistisk samfunnssyn, og skriver mye i avisene om sine meninger. For sine meningers mot må hun lide, og blir uglesett av mange rundt seg, men hun går ufortrødent videre og taler det bestående Norge midt i mot. Hun blir beskyldt for å være gal, og flere av hennes nærmeste avviser henne.

Foto Ellisif Wessel

Russiske revolusjonære
Ellisif Wessel lot russiske, revolusjonære som var på flukt få tilhold i sitt hjem, hun hadde Trotskji på besøk flere ganger, og hun besøkte Lenin i Paris. Hun lærte seg russisk og oversatte mange revolusjonære tekster til norsk.

Uverdige forhold for arbeidere
Under utviklingen av gruvedriften  Sør-Varanger levde arbeiderne under svært kritikkverdige forhold, og det var stadig farlige ulykker som lemlestet og tok liv. De fleste kom til hennes mann, distriktlegen, dersom deres liv var å redde. Ellisif fulgte sin mann og hjalp ham i hans legegjerning og fikk derved se elendigheten på nært hold.

Det kan ikke vært lett å tale øvrigheta midt i mot og prøve å kjempe for fattige arbeideres rettigheter  for nærmerer 100 år siden, spesielt ikke om du var kvinne, men Ellisif Wessel ga seg aldri, selv om hun fikk forbud mot å bevege seg i nærheten av gruvedriften.

Himmelstormeren
Cecilie Engers roman fra 2007, Himmelstormeren, er et flott portrett av en modig kvinnes mangeslungne liv i en del av Norge som nærmest var å anse som villmark da hun og hennes mann bosatte seg der. Hun får fram hvordan denne sterke personligheten langsomt modner i sitt politiske syn og hvordan hun trassig kjemper for rettferdighet.

Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse
Dag Skogheim har også skrevet om Ellisif Wessel i en mer dokumentarisk form. «Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse – Ellisif Wessel» ble gitt ut i 1977. I Skogheims bok er Wessels egne leserinnlegg og artikler fra hennes samtid knyttet sammen med korte avsnitt som viser ekteparet Wessels virke i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Ellisif Wessel satte dype spor etter seg, men er likevel ikke nevnt like hyppig som andre større fagforeningskjemper opp gjennom tidene. Det er nærliggende å tro at det kom av hennes kjønn. Hun må ha vært en en helt spesiell kvinne som modig dokumenterte med utallige bilder, artikler, skrev dikt, og til og med ga ut sin egen avis da hun etterhvert ble sensurert fra andre aviser.

Foto Ellisif Wessel

Foto Ellisif Wessel