Category Archives: media

1936 – det er lenge siden det…

Det noe spennende med de siste årene før den 2. verdenskrigen brøt ut. Hvordan levde og tenkte man den gangen? Her kommer en reise i moter og livsstil fra et et eksklusivt norsk magasin fra 1936.

Jeg har kommet over en hel årgang med magasinet – Vi selv og våre hjem – som ble gitt ut av Aschehougs forlag. Det kom ut en gang per måned og kostet kr. 1,-  i utsalg den gang. Jeg har fått kjøpt en innbundet årgang (hele 1936) som trolig har vært eid av en dame som het Ingrid Sandberg. Hennes navn er skrevet diskrét med kulepenn øverst på en del av utgavene.

Forside tegnet av Damsleth

Harald Damsleth
Det er et flott blad med fargetrykk på forsiden, og med tykt, glanset papir inne i bladet. Det inneholder mange fotografier i forholdsvis god kvalitet. Forsidene er illustrert av datidens kjente tegnere.  Damsleth har tegnet noen av forsidene, og han har også tegnet en del illustrasjoner inne i bladet. Hans reklametegninger for Vademecum er spesielt fine og elegante.

Eksklusivt livsstilsmagasin
Vi selv og våre hjem kom ut fra 1933 til 1956 og var nok et litt eksklusivt livsstilsmagasin som rettet seg mest mot kvinner. Det er mange artikler om innredning, klær, moter og ikke minst strikkeoppskrifter. Jeg synes det er fascinerende å lese disse bladene med svært idylliserte bilder og tegninger av «det gode liv». Det var minimalistisk stil og Art Deco som var i vinden. Det er ganske morsomt å lese artikler som «Hvetebrødsdagenes festmåltider» der det gis råd til den unge hustru om hvordan hun skal behage sin mann med den første middagen, og hvordan hun skal takle den første med svigermor og deretter sin egen mor. Kostelig lesning – faktisk var det mye spennende mat som ble foreslått – med mye bruk av fløte, smør, egg og kjøtt.

Trolig var det svært populært å ha akvarium på denne tiden, nesten hvert blad har egen artikkel om stell og bruk av akvarium.

Priser på innkjøp av møbler og inventar
«Hansens kjøper utstyr for kr. 3628,37» er også en artig sak. Det er en nøye gjennomgang av  hva «Hansen og hans tilkommende – lille Laura», må investere for å sette bo. Her er det nøyaktige regnestykker over hva det koster å innrede et hjem med møbler og husgeråd. F.eks. kostet en støvsuger 155 kroner. En lakkert avfallsbøtte med pedal kostet 10 kroner. Spisebordet kostet 145, sofa trukket med ullstoff 480 og to jernsenger 70 kroner. Så den største investeringen var sofaen.

Wedgewood, Edme - Queens Wear. Reklame fra 1936. Dette serviset er fortsatt i salg!

Kjøleskap var ikke med i regnestykket. Så fortsatt var nok det luksus, selv om bladene har flere annonser for kjøleskap.

Glassmagasinet og Sten & Strøm
Det er morsomt å lese reklameinnslagene i bladet. Her finner man varer og merker som ikke finnes mer, men også klassikere som fortsatt er i handelen. Noen butikker eller varemagasin var tilstede den gang, som Glassmagasinet og Sten & Strøm i Oslo.

Jeg gjorde også store øyne da jeg fant reklame for det serviset jeg selv har og samler på: Wedgewoods, Edme Queens Wear. Jammen var det i salg i 1936!

Man trenger nok hjelp av en annen for å flette håret slik.

Moter anno 1936
Stilen den gang var meget elegant med hatter og striglete frisyrer. Trolig var det dyrt å kjøpe ferdige kreasjoner slik det vises på bilder i bladet. De fleste var nok nødt til å sy og strikke selv. Magasinet har mye stoff for de nevenyttige.

Stilig hattemote.

Digitale bilder

Dette bildet er tatt med et vanlig mobiltelefonkamera, og er på 34 kB. Dersom det skulle blitt trykket i et papirmedium ville det ikke være større enn et frimerke.

De fleste bruker i dag digitale kamera for å ta bilder til ulike formål. Flere og flere har oppdaget alle muligheter man har til å publisere og dele digitale bilder på nettet, men hvordan tar du bilder og hvordan lagrer du dine dyrebare bilder for ulik bruk?

Før, da man tok analoge bilder – papirbilder, eller lysbilder, oppbevarte man gjerne disse enten i album, eller i skuffer og skap. De kunne alltids finnes fram og brukes i publikasjoner. Man kunne sende dem til avisen, til blader og tidsskrifter, eller de kunne til og med bli brukt i en bok om motivet var godt nok. I dag kan vi risikere at de flotteste blinkskuddene våre, bildene vi er blitt glad i, som forteller vår historie, er helt ubrukelig til annet enn å deles på nettet…

Dette bildet har trykkkvalitet for papirmedier. Det er på 2,1 MB. Klikk på bildet så får du det opp i full størrelse.

Bilder som dokumentasjon
I mange typer hobby bruker vi bilder som dokumentasjon, og mange er helt fornøyd med å kun publisere bilder på egne nettsider, eller i andre nettbaserte medier. Men så kommer dagen da du har utrettet noe spesielt. Du har ferdigrestaurert en bil, og et tidsskrift vil svært gjerne skrive en reportasje om bilen din. De vil gjerne ha bildene fra de ulike fasene i restaureringen. Ja, jeg har mange bilder, sier du, og sender over bildene på e-post… Så får du den fryktelige tilbakemeldingen: disse bildene er dessverre alt for små og ubrukelige til publisering, har du større, høyoppløste bilder? Nei, jeg har slettet originalene, fordi de tok så stor plass på PC’en min, sier du. Eller du sier at du bare tar små bilder, for da får du plass til så mange på minnebrikken i kameraet ditt… Løpet er kjørt, den fantastiske restaureringen kan dessverre ikke dokumenteres.

Så ergelig den dagen du finner ut at du har ubrukelige bilder
Eller kanskje du er så heldig å ha vunnet tittelen Årets katt, men så er katten din dessverre død før bildet kom i bladet, og du har bare lavoppløste bilder av katten. Ja, her er mange skrekksenario, bildene du tar av babyen din som du finner ut etter noen år at du gjerne skulle ha forstørret for å ramme dem inn – det går dessverre ikke, fordi bildene er for små, de blir ikke større en 2 x 1,5 cm.

Standardstørrelse: 300 dpi
De fleste digitale kamera har mulighet for stor oppløsning, egentlig trenger man strengt tatt ikke større oppløsning enn 10 megapixler. Det er mer en stort nok for å lage plakatstore bilder, og i hvert fall godt nok for å få skarpe og store bilder i blader og magasiner. Vi pleier å si at et bilde i 300 dpi skal holde mål. Det viser seg at denne måleheten «dpi» ikke er så lett å finne ut av, så du kan egentlig glemme hele greia.

Et bilde på 6 – 10 megapixler er stort nok for å gi store og skarpe bilder i et papirmedium. Et bilde på 6 megapixler kan blåses opp til A-fire format uten at det blir uskarpt.

Still inn kameraet på høyeste oppløsning
Det du må gjøre er å forsikre deg om at kameraet ditt står stilt inn på høyeste oppløsning. Den enkleste måten å forklare det på er den innstillingen som gir færrest bilder på minnebrikken din. Hvis du kan ta flere tusen bilder uten å bruke opp plassen på minnebrikken, er kameraet garantert stilt inn på små, lavoppløste bilder. Dersom du bare har plass til mellom femti og noen hundre bilder, så er det høyoppløst.

Så må du laste ned originalbildene til PC’en din, der du lagrer dem i et system du selv finner fram i. Dersom du ønsker å bearbeide bildet i et bildebehandlingsprogram, må du lagre en kopi av bildet først. Deretter kan du manipulere slik du lyster, ta utsnitt, endre farger, forminske, legge inn tekst osv. Da har du fortsatt originalbildet til disposisjon dersom anledningen til å publisere et annet sted enn på nettet dukker opp.

En siste ting du må passe på er at det e-postprogrammet du har ikke automatisk minsker ned bildene dine når du skal sende det over til publisering. Send bare få bilder om gangen når du sender store bilder på e-post.

Julenissen er skapt av Coca Cola Company

Den amerikanske, tykkmagede nissen er opprinnelig skapt av Coca Cola i forbindelse med reklame. Men utgangspunktet var et dikt av Clemet Moore som ble publisert første gang i 1823.

I diktet blir julenissen beskrevet som en liten tykkfallen mann i brune skinnklær som røkte krittpipe. Han klatret inn gjennom pipa og kom ut i peisen for å legge igjen gaver til barna mens de sov. Han kjørte i en slede trukket av reinsdyr. I diktet har alle reinsdyrene navn. (Haldis Moren Vesaas har oversatt diktet til nynorsk.)

Illustrert barnebok
Clemet Moores dikt ble ikke skikkelig kjent før det ble publisert på nytt med illustrasjoner i 1848, da ble det også gitt ut som illustrert barnebok som ble en kjær skatt for de mange barna som fikk den i gave. I bokas illustrasjoner er nissen en liten, gammel mann i mørke, eller brune klær.

Sankt Nikolaus
Nissen blir kalt Santa som viser tilbake til Sankt Nikolaus som er en katolsk helgen som opprinnelig skal ha kommet fra det som i dag er Tyrkia. På 1300- og 1400-tallet var det skikk å gi barna gaver 6. desember, som var minnedagen for Sankt Nikolaus. Etter hvert begynte voksne også å kle seg ut som helgenen når de små presangene skulle deles ut. Dette er fortsatt en tradisjon i Nederland.

Med årene vokste Santa i popularitet, og tegneren som hadde illustrert Moores dikt, utbroderte etter hvert historien. Han fant opp en egen by, Santas protokoller med snille og slemme barn, julenisseverkstedet og julenissens hjelpere.

Reklameplakat for Coca Cola
Det er imidlertid den amerikanske reklametegneren Haddon Sundblom som skapte den moderne nissen. I 1931 lagde Sundblom, på oppdrag fra Coca-Cola, en reklameplakat med en brusdrikkende julenisse. Han farget klærne røde som fargen på Cola flaskens etikett.

Plakaten fikk stor oppmerksomhet, og Sundbloms Santa-skikkelse ble etter hvert identisk med den virkelige Santa Claus over store deler av verden.

Disneys tegnefilmer
I 1932 publiserte Walt Disney to korte tegnefilmer med Sundbloms nisse i hovedrollen, og dermed var nissens nye identitet spikret.

Kilde: Velle Espelands Julenissen og andre nissar

Valget av engler er genialt!

img_46a6e9c9b15bbMärtha Louise er i vinden som aldri før. Som født inn i en kongelig familie har hun både fordeler og ulemper. Hun skal oppføre seg slik vi forventer av en kongelig person. Hun kan få lov å tjene egne penger, men vi skal bestemme hva som passer seg…

Märtha Louise har bestandig vært en likandes jente, forholdsvis folkelig og likefram til toss for sin kongelige herkomst. Latteren har alltid sittet løst hos henne, og hun har vært svært kreativ i valg av interesser. Alt var liksom så greit tidligere da hun var en ung og sportslig jente som drev med hester. Litt stallguttkjæresterier var det jo, bare krydder i en ellers kjedelig mediehverdag.

Så var hun seriøs og tok fysioterapiutdanning. Norge var stolt av vår prinsesse – skikkelig jente som sjeldent innlot seg med tull!

Så ble hun grepet av eventyrene. Hun viste seg å være en svært habil historieforteller til stor glede for barn i alle aldre. Det var mange eventyropptredner og etterhvert bøker. Alt var i sin skjønneste orden med vår søte prinsesse. Hun hadde en humoristisk måte å plassere seg selv og det faktum at hun var en vaskekte prinsesse inn i eventyrene.

Men så skjedde det ting som det norske folket ikke klarte helt å enes om var bra eller dårlig. Hun valgte seg en ektemann av folket, men en svært atypisk en – en spradebasse, forfatter og livsnyter. Kjekk var han og mange flotte ord trillet ut av hans  munn i forbindelse med kjærligheten, ekteskapet og framtiden. Mange slo seg til ro med at Märtha – vår fornuftige prinsesse – hadde valgt den rette…img_46a6e9dfe9aa3 Men mange i kongeriket var urolige for hvilke hensikter og motiver  den unge mannen hadde for sitt forhold til vår prinsesse. Det å gifte seg inn i en kongelig familie betyr jo evig medieoppmerksomhet.

Medieoppmerksomhet har Märtha Louise bestandig taklet på en god måte, og det er tøft å utfordre mediene med noe så omdiskutert som alternativ tenkning og tro på at engler finnes! Det ble stor oppstandelse da hun satte i gang med engleskolen sin. Hun ville lære bort hvordan man kunne få kontakt med engler! Diskusjonen raste i kongeriket – er det korrekt av en kongelig å bedrive slikt? Men folket sluttet opp om både prinsessen og hennes engleskole. Dette ville de ha! Englekursene ble fullbooket før mediene rakk å skrive om det!

Alternativ tenkning er i vinden. Märtha Loiuse har valgt det geniale temaet – spørsmålet om det finnes engler. En god kraft som passer på oss i livene våre, at det er «noen der ute» som kan øve påvirkning på livene våre. Tanken på at det faktisk kan være mulig å få kontakt med slike lysvesener er jo besnærende – og det pirrer håpet – kanskje det går an?

Lys, kjærlighet og håp er i seg selv fantastiske verdier som det er bra å fokusere på, det gir jo positiv energi bare å prøve å tenke seg muligheten av at en slik kjærlighetskraft, eller aura finnes.m_t_din_skysengel_b_737884x Det er nok det enkle svaret på hvorfor folk strømmer til for å høre prinsessen snakke om engler og kjøpe boka hennes.

Det har vært heftige diskusjoner om Märtha Loiuse burde si fra seg sin prinsessetittel, ja hun har endog blitt anklaget for kvakksalveri!

Trygve Hegnar mener hun er en kvakksalver som prøver å innbille folk at hun har evnen til helbredelse. Jeg mener det er å skyte langt over mål. Prinsessen forteller om egne opplevelser i forhold til sinnsro og lysvesener. Hun er faktisk ikke alene om å oppleve slike ting.  Alternativbevegelsen har stor tilslutning.

Elin Ørjasæter, kjent mediekommentator fra E24, har uttalt seg sterkt til Klassekampen i dag om at hun mener det er bekymringsfullt at det er så mange kvinner som er er opptatt av det alternative. Hun blir deprimert av å se så mange kvinner på alternativmessen som ble arrangert på Lillestrøm i disse dager. Elin Ørjasæter er redd vi snart er tilbake til tiden da kvinner diskuterte hekleoppskrifter mens menn diskuterte politikk. Hun mener at kvinner kan miste troverdigheten som samtalepartnere, fordi de er så irrasjonelle og naive at de tror på lysvesner og engler, slik Märtha Louise forteller om. Fokuseet på samfunnet og deltakelsen i politikk vil kunne lide under kvinnenes massive interesse for det alternative.

En kan godt snu det hele på hodet: er det å være opptatt av myke verdier; kjærlighet, lys, håp, ro og lykke noe vi ikke bør ha plass til i samfunnet? Kanskje det er mye lettere for folk å tro på merkelige fenomener og håpe på et godt liv for seg selv enn å tro på klimakrisen? Det å ta i bruk meditasjon, finne  stillhet og lytte innover i seg selv, er ikke det gode verdier som også kan brukes sammen med sine medmennesker?

Boka til Märtha Louise, som er skrevet i samarbeid med Elisabeth Samnøy, er en enkel og vakker bok med små epistler om å sette seg ned for å finne roen og muligens få kontakt med sin egen aura og skytsengel. Det handler egentlig bare om det gode liv, få kontakt med seg selv og jorda vi går på. Til og med en oppskrift på brød finner du i boka.

Jeg twitrer altså er jeg…

twitterTwitter er det nye nå. Det er der du må være for å bli sett og hørt i sosiale medier. Twitter betyr (fugle)kvitter på engelsk. Symbolet for twitter.com er en liten fugl. «En liten fugl hvisket meg i øret», sa man før i tiden da man fikk høre noen nytt om folk og fe.

Sosiale medier er en måte å kommunisere og forlyste seg på som er i sterk økning. Så mange som godt og vel 1,5 mill. nordmenn er på facebook, og de fleste er innom profilen sin daglig for å oppdatere og lese om sine venners gjøremål. Trolig har slike sosiale medier tatt over mye for ørkesløs TV-titting. Det er mye artig å gjøre på facebook, som spilling, ta quiz mm. Dessverre får en si, så har vel dette tatt mye over slik at facebook nærmest spammes ned av ulike applikasjoner og fjas.

Sosiale medier har utviklet seg raskt over en ganske kort periode. For bare noen få år tilbake var det uvanlig at folk brukte noe annet enn e-post, eller tittet på nettaviser og kanskje fant noen andre spesialiserte nettsteder med nødvendig informasjon. Etterhvert som nettsteder ble mer utviklet med forum der du kunne skrive inn dine meninger, og også selvsagt diskusjoner på nettavisenes sider, så deltok stadig flere på nettet. Så kom Blink på Dagbladets nettside. Der kunne du opprette en profil med bilde og skrive om dine interesser. Der fikk  du venner og kunne date litt eller bli medlem av en gruppe der du kunne diskutere ulike interesser.

Deretter var det store å ha blogg på VG-nett. Dette var et livlig nettsamfunn med mulig størst topp  rundt 2006 – 2008. Her var det mange som fikk profilert seg ved å fortelle alt mulig fra eget liv, dele interesser som smykkelaging, eller skrive provoserende ting som skapte lange debatter. For flere av VG-bloggerne var det viktigste å skape seg en profil og få flest mulig treff og diskusjonsinnelgg på bloggen sin. Det gjeveste var selvsagt å få plass på VG-netts forside. Og VG-nett profitterte sterkt på kontroversielle innlegg, gjerne alt fra selvskadere til sex-beskrivelser.

Men så kom facebook – og ble en farsott. Det tok nok «rotta» på VG-blogg.  I tillegg endret VG-blogg mye, slik at mange gamle travere ikke orket å delta mer. De fleste av bloggerne som fortsatt ønsket å formidle noe, flyttet sine blogger til andre steder.

Det er tydelig at ting går i bølger, noe er populært i en periode før noe annet overtar, men den røde tråden i dette er at folk har mulighet til å skape seg en profil og formidle egne tanker og meninger på mange ulike måter på internett. Flere og flere nettsteder tilbyr muligheter for å koble seg til andre personer, skape nettverk. Det hele handler om å få litt oppmerksomhet, vise hvem en er. Dette er flott i mange sammenhenger hvor en ønsker å komme i kontakt med andre som har like interesser.

De sosiale mediener er blitt så avanserte at du enkelt kan laste opp bilder og videoer for å dele det med andre. Men tilbake til det jeg startet med – twitter. Dette er den nye måten du lett kan komme i kontakt med folk, og dele linker og si hva du mener. Det er en forenklet  form for blogg. Du har bare 140 tegn til rådighet til hver melding. Twitter brukes mye av journalister og andre skrivende folk.

Men så skal vi ikke glemme at for å kunne delta i sosiale medier så må du ha et visst kunnskapsnivå, du må ha en datamaskin og kunne bruke denne. Muligens er vi blitt så avhengig av sosiale medier at vi glemmer å være sosial i gammel forstand ved å ringe og besøke hverandre. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg framover de nærmeste årene. Forhåpentligvis vil dette øke tilgjengeligheten og demokratisk deltakelse på ulike samfunnsnivåer.

Blogglisten

Hva er det med Ari Behn?

Familien BhenHva er det med Ari Behn som får sinnene så i kok? Hvorfor klarer han å provosere så inderlig? Han er en priviligert person som folk stopper opp og lytter til når han har noe å meddele. Men når meddelelsene kommer, så er de så spesielle og outrerte at hårene reiser seg på de fleste.

Visst hadde han rett i mye av sin kritikkk mot Carl-Erik Grimstad, denne selvoppnevnte eksperten på kongehuset som benytter enhver anledning til å fremheve seg selv og komme med usakeligheter. Men, Ari var det virkelig nødvendig å komme med SÅ sterke uttalelser, som død og begravelse? Du hadde din gyldne anledning, men ødela den med overdreven språkbruk. Tenk, stakkars deg som hadde vært taus i 8 år, og hadde hatt det så inderlig fælt…

Jeg kan jo ikke hjelpe for at jeg synes timingen var spesiell, rett før ditt yngste barn skulle døpes. En ukes mediekjør og tilfeldigvis fikk du fortalt at du skriver på en bok der en viss oppsagt kongeekspert er modell for en av personene i boka…

Jeg unner deg all mulig medieoppmerksomhet, men du hadde nok kommet bedre ut om du hadde vært litt mer ydmyk i dine uttalelser.

Blogglisten