Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.
De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!
Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)
Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.
Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.
"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.
Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett. Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.
Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!
Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre. Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.
Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.