Category Archives: helse

Et sjeldent barn!

Artikkel i medlemsbladet til Handikappede barns foreldreforening. Les mer i Vera Rubicons blogg.

Feilinformasjon om fett – igjen!

Klikk på bildet, så får du opp en større utgave og kan lese teksten.

Jeg er så lei av all feilinformasjon og sensasjonsjournalistikk om feit mat og om hvorfor folk blir tjukke! Selvfølgelig – burgerkjeden som tilbyr dette duste-måltidet gjør det selvsagt for å få PR og selge mere mat.

Innfallsvinkelen er et kaloriregnestykke, som for de fleste egentlig er ganske uforståelig, og slett ikke gir den riktige informasjonen om innholdet i måltidet, eller hvordan du kan nyttiggjøre deg de ulike næringsstoffene. Ekspertuttalelse er selvsagt hentet fra Grethe Roede AS. Der i gården er man også opptatt av å tjene masse penger – på folks fortvilede forsøk på å holde fedmen unna kroppen. Men de jobber etter gale prinsipper der det er om å gjøre å sulte seg slank og spise minst mulig fett.

Bare varig kostholdsendring som virker
Ja, jeg vet at mange har lykkes med Grethe Rode-kurer, men jeg vet også at svært mange har  lagt på seg igjen når de er ferdig med kuren, fordi det nemlig BARE er varig omlegging av kostholdet som holder livet ut.

Fett er sunt
Fett er sunt. Det er overdrevent inntak av karbohydrater som er usunt og som fører til at man legger på seg. (Søk på lavkarbo og karbohydrater her i bloggen min så finner du flere bloggposter som forklarer dette nærmere.)

Dersom jeg skulle analysere den gigantiske hamburgeren som er avbildet i VG, kan jeg opplyse om at dersom du fjerner følgende deler av den er den faktisk sunn:

– hamburgerbrødet
– potetvaffelen
– paneringen av løkringene

Disse tre ingrediensene er det eneste som faktisk gjør deg feit om du spiser hamburgeren. Av tilbehøret må potetchipsen og milkshaken vekk. Potetchips inneholder alt for mye karbohydrater og transefett, milkshaken for mye sukker. Resten er faktisk sunt og man kan spise så mye man orker, men de færreste ville nok ikke klart å spise opp alt, fordi man blir veldig mett av fett!

Opp i trærne!

Kunne du tenke deg å bygge deg et hus eller en hytte oppe i et tre? Som barn gjorde vi jo det, samlet sammen planker og spikret opp et lite krypinn i et tre. Jeg husker fortsatt hvor spennende det var å lage en slik hytte.

Nå er det faktisk folk som har laget permanente hjem oppe i trærne. Nærmest en liten landsby. I siste nummer (nr. 1/2011) av tidsskriftet Mat & Helse er det en interessant artikkel om det å bygge hus i trærne. Det handler om et amerikansk par som har skapt et samfunn av hus oppe i trærne.

20 meter over bakken
Nesten 20 meter over bakken med tre trær som fundament har de bygd sitt krypinn. Dette er ikke en enkel og barnslig lekestue, men et skikkelig hjem høyt oppe over bakken. Deres drøm var opprinnelig å finne seg en stille plett, et enkelt og uforstyrret hus på en strand i Costa Rica. Der hadde de planer om å bo et halvt års tid, men det viste seg å være for vanskelig å finne et slikt strandområde.

De fikk istedet tilbud om et skogsområde med en elv. Stedet var vilt, vakkert og isolert og de falt pladask. Men i stedet for et halvt år vekke fra sivilisasjonen, måtte de begynne å tenke at de skulle forandre livet sitt…

Investerte i 420 mål skog
Det var snakk om 250 mål, men skulle de sikre seg mot snauhogst rundt seg måtte de kjøpe 420 mål av skogen. De solgte det meste de eide av eiendommer i USA og satte i gang.

Til å begynne med bodde de ved elvebredden mens de fikk bygd vei og det første huset oppe i trærne. Etter to års hardt arbeid har «basecamp» tatt form med flere hus, et felles hus, en restaurant med bar, og et overnattingshus for besøkende, samt utleiehytter. Det er særlig amerikanske high school-elever som kommer til overnattingshuset.

Taubanesystem for transport
Nå er de i gang med et taubanesystem for transport mellom husene gjennom lufta. Området er i full vekst med flere byggeprosjekter, riktignok blir en del hus bygd på påler, men trehusbyen er i vekst – et helt annerledes samfunn langt over bakken.

Hva skjer med husene når trærne vokser?
Noe jeg kom til å tenke på, er hvordan det går med husene etterhvert som trærne vokser. Det må jo være bygd slik at det kan vokse og at ikke husene blir ødelagt under treets vekst… Artikkelen i Mat & Helse har oppgitt flere lenker til andre trehus som er bygget, samt entreprenører som kan bistå med slike prosjekter.

Selv må jeg vel innrømme at jeg synes det er fint at mitt hus er godt fundamentert på bakken… Men en hytte i et tre det kan jeg kanskje lage på tomta mi…

Mat & Helse er et flott tidsskrift som skriver mye om sunne matvarer og matvaner, og de skriver mye om lavkarbokosthold. De har også andre interessante artikler om livsstil og helse. Bladet anbefales på det sterkeste!

Ja, takk – begge deler!

For å redde denne vesle tassen måtte sentralisert ekspertise på høyt nivå være tilgjengelig. Leon Rubicon Haugum på Akershus universitetssykehus.

Det å føle seg sikker på at du blir reddet dersom det skulle tilstøte deg noe er helt fundamentalt i vårt velferdssamfunn. Dersom du blir alvorlig syk, eller skal føde må det være slik at du innen en rimelig og rask tid kan bli hentet og få nødvendig hjelp.

Om jeg feiler noe alvorlig og vanskelig som må utredes og behandles av eksperter, så vil jeg også ha dette. Jeg ønsker at dette skal være rettigheter for alle i Norge, uansett hvor de bor.

Vi trenger både sykehus i nærmiljøet og sentralisert ekspertise
Alle skal ha et godt og operativt sykehus i nærmiljøet som kan gi akutt hjelp og redde liv, som kan gi den optimale og mest smertefrie behandlingen. Ingen skal måtte stå i kø, eller få en utdatert behandling, fordi noen mener at helsevesenet skal være organisert etter forretningsmodeller.

I Klassekampen 6. januar er Mads Gilbert intervjuet vedr. sitt synspunkt på sykehusstriden. Han har en klar oppfatning av at tid er helt avgjørende for å redde liv. Han mener at det mest fornuftige er å ha et utbygd nett av lokalsykehus som kan sørge for den umiddelbare stabiliseringen og diagnostiseringen og at man deretter formidler pasientene videre for sentralisert , avansert behandling på sykehus.

– Dette samspillet er det helt naturlig å styrke, ikke svekke. Det er å slå inn åpne dører når man sier at avansert kirurgi skal sentraliseres. Det er alle enige om. Lokalsykehusenes fagfolk er ikke dumme og driver ikke avansert hjerne- og kreftkirurgi lokalt, sier Mads Gilbert til Klassekampen.

Lytt til Mads Gilbert! Han er lege og har jobbet i de mest ekstreme situasjoner for å redde mennesker i Palestina under Gaza-krigen, og han er leder for akuttmedisinsk avdeling ved universitetssykehuset i Nord-Norge.

Jeg er så utrolig skuffet over den rødgrønne regjeringens sykehus- og helsepolitikk. Jeg har mistet fullstendig troen på at de klarer å rydde opp og finne den beste løsningen for oss, uansett hvor mye vi enn må betale i skatt. I vesle, olje-Norge med få mennesker burde det være mulig å få til dette på en skikkelig måte!

Kampen mot fedmeepedemien

Kampen mot fedmeepedemien er som kampen mot vindmøller.  5 om dagen og en halv time trim hver dag er faktisk ikke løsningen.

Løsningen sitter inne hodet til den enkelte. Du klarer ikke å forandre kosthold og livsstil uten å gå grundig gjennom forholdene, og få en erkjennelse om hva som faktisk fungerer for deg, og hva som fører til at nettopp din kropp sakte, men sikkert øker vekta.

Jeg kan bare fortelle deg hva som virket for meg, og som endret mitt liv fra frustrasjon og økende sykdomssymptomer til en friskere og lettere hverdag.

Ribbe er noe av det beste en lavkarbospiser kan spise.

Først da jeg skjønte at jeg fikk det mye bedre ved å bytte ut karbohydrater med fett, og faktisk levde etter dette prinsippet, så klarte jeg endelig å reversere vekta og forbedre min livskvalitet.   Jeg endret mitt kosthold i september 2009, og har altså klart å leve etter de nye prinsippene i mer enn ett år. Og jeg har aldri hatt det så bra før!

Den aller viktigste forskjellen er at jeg aldri sliter med å bli fort sulten etter et måltid. Når jeg spiser riktig og får i meg nok fett, så holder mettheten i mange, mange timer! Før ble jeg kjempesulten ganske raskt etter inntak av mat. Og hovedårsaken til det var at jeg spiste for mye karbohydrater, eller sukker. Alt av karbohdrater er lik sukker. Absolutt alt du spiser av karbohydrater omsettes til sukker i kroppen; knekkebrød, grovt brød, pasta, hvetemel, bakeverk, lomper, ris, poteter – alt sammen er akkurat like farlig for kroppen.

Hvis du venner deg til  å tenke på fett hver gang du er sulten, og tar en ostebit istedet for en brødskive, så blir du faktisk tynnere og friskere – er ikke det rart? Du blir ikke tykk av å spise mye fett, det blir du derimot hvis du stapper i deg for mye karbohydrater.

Om slanking, kosthold og lykke og sånt…

Jeg hørte på radioen i dag at av alle ting som gjør kvinner lykkelig, så står det å være slank på førsteplass. Ikke en gang «drømmemannen» kan gjøre en kvinne mer lykkelig enn at hun er slank.

Radioinnslaget baserte seg på en undersøkelse som ble startet i Tyskland for 24 år siden. Studien viser at det å være overvektig er mer stigmatiserende enn å være singel og ensom. Misnøyen med å være fet påvirker alle sider ved livskvaliteten, og har altså størst betydning for å føle lykke. Studien baserer seg på spørreundersøkelser i Tyskland fra 1984 til 2008, altså et vestlig industrialisert land. Muligheten for at resultatene kunne vært annerledes om kvinner fra alle deler av verden deltok er jo selvsagt tilstede…

Vestens mote- og kvinneideal
Jeg synes denne undersøkelsen veldig klart viser oss hva som påvirker folks psyke i vår del av verden, og hvor sterkt moten og reklamens kvinneideal påvirker vår oppfatning av oss selv. For min egen del innrømmer jeg gjerne at jeg også er glad når jeg kjenner at kroppen min fungerer og at kiloene forsvinner. Jeg liker godt å kjenne meg slank og at klærne passer når jeg skal kjøpe meg noe nytt, men det  er likevel mange andre faktorer som påvirker min trivsel og lykke i hverdagen mye mer enn det å være slank.

Hva lykke er…
Lykke er å kjenne seg frisk og opplagt, kunne ta fatt på en dag med pågangsmot og livsglede, ha en meningsfylt jobb og kunne være sammen med familie og venner. Det å føle seg trygg i forhold til økonomi og hjem, kunne puste i frisk luft og spise sunn og god mat.

Det å være mett er en stor lykke
Det å være mett er også en stor lykke for meg. Det å kunne spise meg mett på mat som  jeg vet gjør godt for kroppen min, har forandret livet mitt. Før var jeg uopplagt, hadde mage- og tarmforstyrrelser, var overvektig og sliten. Jeg var alltid trøtt og sulten. Da jeg endelig fikk opp øynene for hvordan kosthold jeg måtte ha, ble livet mitt helt forandret. Endringen førte til stor vektnedgang, og store endringer i min helsetilstand. Selvsagt ble jeg lykkelig over å bli tynnere, men enda mer lykkelig er jeg over å leve med mitt nye kosthold som gir meg energi og minimale helseplager. Ikke minst lykken over å kunne spise meg mett og ikke alltid bli sugen på noe søtt, eller bli sulten bare en time etter inntak av mat. Nå kan jeg spise et stort måltid tidlig på dagen, og det kan holde til langt på kveld om nødvendig, før jeg virkelig blir skikkelig sulten igjen. Og det er lykke for meg!

Debatt om Kari Jaquessons fedmeutspill på NRK1 i kveld

Kari Jaquessons utspill om at man ikke lider av fedme, men selv er skyld i sin egen overvekt har skapt sterke reaksjoner. I dag blir temaet tatt opp på Debatten kl. 21:30 på NRK1 – direkte fra Litteraturhuset i Oslo.

Debatt-panelet består av følgende:
– Robin Martin Kåss – utdannet medisiner, jobbet som fastlege – nå statssekretær i helsedepartementet
– Kristian Fjellanger – SV rådgiver og forfatter av boka «Feit – mitt liv som Tjukkas»
– Kari Jaquesson, treningsekspert
– Tommy Steine, artist – se VG i går
– Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør VOF/leder av KOS
– Jørgen Foss, leder Landsforeningen for overvektige
– Christian Drevon, utdannet medisiner, praktisert som lege og ekspert i VGs vektklubb

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

Til USA på konferanse om Jacobsens syndrom, 11 q

Det er nok ikke mange her  i Norge som har hørt om Jacobsens syndrom. Etter hva vi vet er det trolig bare vår Leon som har dette syndromet i Norge. Det skal bare være ca 200 kjente tilfeller i hele verden.

Leon er født 9. desember 2008. Han ble tatt med keisersnitt i svangerskapsuke 30, fordi det ble oppdaget at han ikke fikk nok næring i mors liv. Ved fødselen veide han bare 840 gram. Han fikk også en hjerneblødning ved fødsel som vi ennå ikke vet rekkevidden av. I tillegg til Jacobsens syndrom har også Leon Paris-Trousseau syndrom. Dette betyr at han har få blodplater og har derfor store sjanser for blødninger.

Søte, sovende Leon, hvilke hemmeligheter bærer du på?

Oppdaget i 1973
Jacobsens syndrom ble først oppdaget og utredet i Danmark i 1973. Den eldste nålevende skal være noe over femti år. Det er kun 1 av 100.000 barn som blir født med dette syndromet. Omkring 55% av barna som blir født med Jacobsens syndrom har en alvorlig hjertefeil. Heldigvis har Leon ingen problemer med hjertet sitt. Den vanligste dødsårsaken er blødninger og hjertefeil.

Kromosomfeil
Jacobsens syndrom kommer av at det mangler en del av kromosompar 11. Denne feilen oppstår allerede under celledelingen på fosterstadiet. Det er forskjellige nivå av hvor hardt man blir rammet utifra hvor mye av kromosom 11 som mangler. Leon har 11q 24.1. Det er omkring 75% jenter som får dette syndromet, så det er mindre vanlig hos gutter.

En av disse tvillingene har Jacobsens syndrom. En svært sjelden mutant som muligens er den ene i verden...

Karakteristisk utseende
Det følger også med et karakteristisk utseende med øyne med bred avstand, stramme øyelokk som det kan være vanskelig å lukke helt, liten og bred nese med en kort nesestamme, tynn overleppe og lavtsittende ører.  90-95% får en misdannelse i hodeskallen. Dette kommer av at det ikke har grodd skikkelig sammen ved prematur alder. I en tredje del av tilfellene får barnet et mindre hode.

Mindre enn andre barn
I 75% av tilfellene blir barna små. Et nyfødt barn med Jacobsens syndrom er som regelt mindre enn andre barn. Det forekommer også vanskeligheter ved å få disse barna til å spise skikkelig. Dette kommer av at det kan være vanskelig å koordinere suging og svelging.

Det kan forekomme muskelsvekkelser, eller at barnet viser seg å være sterkere enn normalt. Motorikk og finmotorikk er spesielt utsatt. Jacobsens syndrombarn har redusert mentalitet – alt fra læringsvansker til svært tilbakestående.

Konferanse i California
For å lære mer om Jacobsens syndrom og møte flere familier med barn som har syndromet dro vi til San Diego i California for å delta på en konferase om syndromet. Dette var den 7. konferansen, den har vært holdt annenhvert år i USA, og initieres av frivillige familier som selv har barn med syndromet i samarbeid med forskere og leger som har studert syndromet på ulike måter.

Det har vært flere foredrag med ulike tema; atferdsproblemer, veksthormoner, genetikk, blodproblemer, hjertefeil, mm. Leon ble også undersøkt av en ekspert på skjellet, og han ble beskrevet fra tær til hode som ledd i en studie. En del av foredragstemaene passet ikke så godt for vår situasjon, mye visste vi fra før, men det alle viktigste ved konferansen var å få møte andre familier med barn som har samme syndrom som Leon.

Vil du vite mer om Leon og om Jacobsens syndrom kan du lese Vera Rubicons blogg.

Bokomtale: Sju mann

Det er ofte tilfeldigheter som avgjør hvordan et menneskeliv skal bli. Du fødes, lever et lykkelig liv, dør mett av dage.  Slik burde det vel være, men slik blir det jo sjelden… Ingen er herre over sitt livsløp, selv om man kan stå overfor mange valg. Sykdom kan plutselig ramme deg, en ulykke kan skje som forandrer alle de planer du en gang hadde.

I «Sju mann» skriver Dag Skogheim sju forskjellige fortellinger, det er sju forskjellige livsløp, men det er samme navn og samme fødselsdato. Peter Lundahl får sju alternative livsløp i Skogheims engasjerende beretning som tydelig viser hvordan tilfeldigheter kan spille en stor rolle for retningen på livet.

Dag Skogheim er en feiret forfatter som trolig er best kjent som den nord-norske arbeiderbevegelsens store forfatter. Han har skrevet ca 30 bøker, både romaner og faglitteratur.

Dag Skogheim er en feiret forfatter som har skrevet mye om nordnorsk arbeiderbevegelse, både romaner og sakprosa. Han var i en periode lærer i realskole og ungdomsskole, og debuterte med diktsamlingen "Gagns menneske" i 1970. Det som trolig har preget Dag Skogheims forfatterskap mest er at han som ung gutt ble rammet av tuberkulose, og tilbrakte flere år på sanatorium.

Flere av livshistoriene kretser rundt sykdom og død, men det fortelles også om hvordan folk lærer seg å leve med det som skjer med dem, hvordan de tilpasser seg sin ulykke og er i stand til å gi noe videre til andre.

Lettlest og spennende
«Sju mann» er en lettlest og spennende bok med frodige beskrivelser av tider som for lengst er forbi, men som også gir ettertanke for hva som kunne ødelegge et liv og styrte en mann i avgrunnen den gang. Her omtales sykdommer og problemer som er mer eller mindre ukjente for oss i dag.

«Sju mann» ble gitt ut første gang på Tiden Norsk Forlag i 2006. I 2007 kom den i 2. opplag som pocketbok.