Ned med tronen, alteret, pengevældet, broderte Ellisif Wessel inn i den røde fanen til Nordens Klippe, arbeiderforeningen som ble stiftet i 1906 – bare to uker etter at arbeidet med gruvedriften i Sør-Varanger startet. Legefruen Ellisif Wessel var en av stifterne.
Hun kunne levd et behagelig og borgerlig liv som legefrue på begynneslen av 1900-tallet i Kirkenes, men hun klarte ikke å se på urettferdigheten og fattigdommen blant arbeiderne uten å gjøre noe med det. Nordens Klippe var en av de første fagforeninger i Norge, og den første i Nord-Norge som det ble noe av, og som klarte å føre en kamp for arbeidernes kår.
Middelskoleeksamen for piker
Ellisif Wessel vokser opp i et godt hjem med en far som er lege, og en mor som bar på sorgen over en død datter, Ellisifs storesøster. Det er et gudfryktig hjem, men de er også opptatt av strømninger i tiden, diskuterer tidens litteratur og kunst. Ellisif er heldig hun får gå på skole og tar middelskoleeksamen for piker i Kristiania, riktignok med mindre matematikkpensum enn gutter. Dette skoletilbudet har kun eksistert i tre år etter harde kamper for å bli opprettet.
Gift med sin fetter
Ellisif blir forelsket i sin fetter Andreas som er åtte år eldre enn henne. Han studerer til lege, og når han er ferdigutdannet gifter de seg og flytter til Kirkenes der han blir distriktslege for Sør-Varanger. I brullypsgave får Ellisif et Hasselblad fotografiapparat. Med dette apparatet starter ellisif med å dokumentere livet i Nord, hun sender bilder av samers liv, arbeideres boliger, og naturen til diverse aviser.
Dødfødte barn
I romanen om Ellisif Wessels liv forteller Cecilie Enger om hennes lengsel mot å få barn. Fire ganger føder Ellisif et dødfødt barn som hun selv må gravlegge utenfor kirkegården. Bare èn gang bærer hun fram et barn som får leve en kort stund, han får ligge på innsiden. Som ung kone og med slike opplevelser starter hennes grubling over kristendommen, og rettferdigheten for de fattige. Hun utvikler etterhvert et svært radikalt, sosialistisk samfunnssyn, og skriver mye i avisene om sine meninger. For sine meningers mot må hun lide, og blir uglesett av mange rundt seg, men hun går ufortrødent videre og taler det bestående Norge midt i mot. Hun blir beskyldt for å være gal, og flere av hennes nærmeste avviser henne.
Russiske revolusjonære
Ellisif Wessel lot russiske, revolusjonære som var på flukt få tilhold i sitt hjem, hun hadde Trotskji på besøk flere ganger, og hun besøkte Lenin i Paris. Hun lærte seg russisk og oversatte mange revolusjonære tekster til norsk.
Uverdige forhold for arbeidere
Under utviklingen av gruvedriften Sør-Varanger levde arbeiderne under svært kritikkverdige forhold, og det var stadig farlige ulykker som lemlestet og tok liv. De fleste kom til hennes mann, distriktlegen, dersom deres liv var å redde. Ellisif fulgte sin mann og hjalp ham i hans legegjerning og fikk derved se elendigheten på nært hold.
Det kan ikke vært lett å tale øvrigheta midt i mot og prøve å kjempe for fattige arbeideres rettigheter for nærmerer 100 år siden, spesielt ikke om du var kvinne, men Ellisif Wessel ga seg aldri, selv om hun fikk forbud mot å bevege seg i nærheten av gruvedriften.
Himmelstormeren
Cecilie Engers roman fra 2007, Himmelstormeren, er et flott portrett av en modig kvinnes mangeslungne liv i en del av Norge som nærmest var å anse som villmark da hun og hennes mann bosatte seg der. Hun får fram hvordan denne sterke personligheten langsomt modner i sitt politiske syn og hvordan hun trassig kjemper for rettferdighet.
Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse
Dag Skogheim har også skrevet om Ellisif Wessel i en mer dokumentarisk form. «Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse – Ellisif Wessel» ble gitt ut i 1977. I Skogheims bok er Wessels egne leserinnlegg og artikler fra hennes samtid knyttet sammen med korte avsnitt som viser ekteparet Wessels virke i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.
Ellisif Wessel satte dype spor etter seg, men er likevel ikke nevnt like hyppig som andre større fagforeningskjemper opp gjennom tidene. Det er nærliggende å tro at det kom av hennes kjønn. Hun må ha vært en en helt spesiell kvinne som modig dokumenterte med utallige bilder, artikler, skrev dikt, og til og med ga ut sin egen avis da hun etterhvert ble sensurert fra andre aviser.








Det er ikke lett å skjønne hva denne boka handler om ut i fra tittelen, men den er virkelig leseverdig! Det er en ærlig og oppriktig roman om hvordan en mann reagerer når hans kone får kreft. Historien som fortelles viser hvordan det moderne mennesket lever og hvordan vi intetanende tror vi er udødelige helt til tragedien rammer oss.
Märtha Louise er i vinden som aldri før. Som født inn i en kongelig familie har hun både fordeler og ulemper. Hun skal oppføre seg slik vi forventer av en kongelig person. Hun kan få lov å tjene egne penger, men vi skal bestemme hva som passer seg…
Men mange i kongeriket var urolige for hvilke hensikter og motiver den unge mannen hadde for sitt forhold til vår prinsesse. Det å gifte seg inn i en kongelig familie betyr jo evig medieoppmerksomhet.
Det er nok det enkle svaret på hvorfor folk strømmer til for å høre prinsessen snakke om engler og kjøpe boka hennes.
Til tross for myndighetenes kostholdsråd blir vi fetere og fetere. Og hva går så myndightenes råd ut på? Jo spis magert i betydningen lettprodukter, unngå fett, spis grovbrød, og så mye som fem frukter om dagen…
Madame de Pompadour (1721 – 1764) ble 42 år og fire måneder gammel, men klarte gjennom et forholdsvis kort liv å få stor makt og innflytelse i Frankrike. Hun kom fra et velstående, borgerlig hjem og en innflytelsesrik familie. På den tiden var Frankrike et svært klassedelt samfunn med klare regler for hvilke familer som kunne omgås hverandre og hvem som fikk delta i hofflivet i Versailles.
Men det merkelige er at han ikke gjorde dette med Madame de Pompadour. Da hun og kongen sluttet å ha seksuell kontakt fikk hun likevel bli, selv om kongen fikk nye elskerinner. Hun sto nok også bak valget av nye damer, og styrte det slik at ingen andre kvinner fkk innflytelse over kongen. Det var Madame de Pompadours selskap kongen søkte til middager og kveldskos.
Tom Egeland har levert en svært spennende thrillerroman. Lucifers evangelium har ingredienser som spenner vidt i fantasi, og har sin styrke i at den er svært kunnskapsbasert. Dette er boka for deg som lurer på om det finnes andre forklaringer til fenomenet kristen tro, og bibelske fortellinger. Hvem var egentlig Satan eller Lucifer? Hva opplevde egentlig de menneskene som skrev ned bibeltekstene?
Vidkun Quisling ble henrettet for landsforræderi i Oslo 24. oktober 1945. Da hadde hans kone, Maria Quisling, forgjeves søkt både konge og regjering om benådning. Men, nei, fullbyrdelsen av dødsdommen mot Quisling måtte skje. Det norske, kuede folket trengte hevn og oppreisning. Maria Qusling fikk ikke en gang ta avskjed med sin mann før han ble skutt. Tidspunktet måtte holdes hemmelig. Men Vidkun Quisling fikk aledning til å skrive et avskjedsbrev til sin kone, og la ved en lokk av sitt hår.
Likevel havner han opp med to koner, to vakre russiske kvinner som til og med bodde sammen med ham i en periode. Hans første kone, Alexandra, var bare 17 år da hun ble gift med Vidkun Quisling. Han var 35. Quisling var svært forelsket i sin unge, vakre hustru, men det skulle likevel ikke gå lang tid før han traff en ny vakker, russisk kvinne som han også falt hodestups for. Hun var noen år eldre enn Alexandra, og har nok trolig vært en luring. Det har blant annet vært helt umulig å fastslå med sikkerhet hennes fødselsdato, eller skaffe fakta om hennes barndom og familiebakgrunn før hun traff Vidkun Quisling. Selv hevdet hun at hun kom fra en adelig familie og at de ble frarøvet alle sine eiendeler under den russiske revolusjon.
Marias begredelige liv etter krigen
forteller mye om deres forhold. I tillegg er det også bevart almanakker der begge har notert hendelser og begivenheter. Også brever mellom Alexandra og Vidkun Quisling er bevart. Dette materialet er grunnlaget for en svært interessant bok skrevet av Arve Juritzen som er utgitt på hans forlag (nyutgivelse 2008). Mye av den opprinnelige teksten i brevene er ordrett gjengitt, og gir oss et svært spennende innblikk i deres liv, og i mysteriet Vidkun Quisling.


Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.