Vidkun Quisling ble henrettet for landsforræderi i Oslo 24. oktober 1945. Da hadde hans kone, Maria Quisling, forgjeves søkt både konge og regjering om benådning. Men, nei, fullbyrdelsen av dødsdommen mot Quisling måtte skje. Det norske, kuede folket trengte hevn og oppreisning. Maria Qusling fikk ikke en gang ta avskjed med sin mann før han ble skutt. Tidspunktet måtte holdes hemmelig. Men Vidkun Quisling fikk aledning til å skrive et avskjedsbrev til sin kone, og la ved en lokk av sitt hår.
Ektefellene brevvekslet hyppig mens han satt og ventet på dødsdommen. Brevene avslører en stor hengivenhet mellom dem.
Det har vært skrevet og sagt mye om Vidkun Quisling, og det meste har selvsagt handlet om hans styring av Norge under krigen og Nasjonal Samling som han startet flere år før krigen. Det har også vært sagt mye om hans personlighet, men det er få som har fortalt hele hans historie. Det er også få som kjenner til hans arbeid for hungersnød og flyktninger i Russland sammen med Fridtjof Nansen på 1920-tallet. Et arbeid han høstet mye anerkjennelse for.
Quislings forhold til kvinner
En annen og mer dunkel side ved Quislings liv er hans forhold til kvinner. Det sies at han som ung var en svært klumsete og sjenert gutt overfor det annet kjønn. Han var ingen munter ungdom som deltok i fest og morro, han likte best å være for seg selv og lese og studere i bøker.
Likevel havner han opp med to koner, to vakre russiske kvinner som til og med bodde sammen med ham i en periode. Hans første kone, Alexandra, var bare 17 år da hun ble gift med Vidkun Quisling. Han var 35. Quisling var svært forelsket i sin unge, vakre hustru, men det skulle likevel ikke gå lang tid før han traff en ny vakker, russisk kvinne som han også falt hodestups for. Hun var noen år eldre enn Alexandra, og har nok trolig vært en luring. Det har blant annet vært helt umulig å fastslå med sikkerhet hennes fødselsdato, eller skaffe fakta om hennes barndom og familiebakgrunn før hun traff Vidkun Quisling. Selv hevdet hun at hun kom fra en adelig familie og at de ble frarøvet alle sine eiendeler under den russiske revolusjon.
To koner
Mens Alexandra var på Krim, innledet Maria og Vidkun Quisling et forhold som utviklet sg til «giftermål». Det skulle siden vise seg at de aldri ble lovformelig viet, at Vidkun Quisling formelt kun ble gift én gang – med Alexandra. Men Maria Quisling hevdet all sin levetid at de ble gift den 10. september 1923, men noen vielsesattest er aldri blitt funnet til tross for at paret har tatt vare på utallige andre mindre viktige dokumenter fra den tiden.
I 1924 ble Alexandra Quisling forlatt alene på et pensjonat i Paris, men det utrolige er at Maria kommer og bor hos henne i en periode. Det er mange mystiske omstendigheter rundt forholdet mellom de to kvinnene, og hvordan Maria trolig har vært en slu drivkraft bak det hele og skjøvet Alexandre ut i det uvisse. Hennes historie ender med at hun reiser langt vekk og får annulert sitt ekteskap med Quisling flere år senere. Hun har i samarbeid med sin amerikanske ektemann fortalt sin historie i en biografi som kom ut på slutten av 1990-tallet.
Marias begredelige liv etter krigen
Maria Quislings liv etter mannens død var ingen dans på roser. Hun måtte unngjelde for sitt luksuriøse liv på Gimle som vertinne for landets fører under krigen. Maria og Vidkun Quislings bo ble satt under administrasjon og hun måtte tigge og be for å få ut noen midler for sitt livsopphold. Det lyktes imidlertid for henne etter mange års strev og brevskriving å få utlevert mange av de verdifulle gjenstandene som hun hevdet var sine eiendeler hun hadde brakt med seg inn i ekteskapet med Quisling.
Tyskerne likte heller ikke Vidkun Quisling
Vidkun Quisling var en forhatt mann under krigen, han sto på tyskernes side og trodde på nazismen. Det underlige er at han ikke var spesielt godt likt av tyske toppfolk heller. Mange oppfattet ham som en latterlig person med høytravende tanker om seg selv og det ariske folk.
Det viser seg imidlertid at man skal lete lenge for å finne direkte nedsettende og brutale uttalelser om f.eks. jødene fra Quisling selv. Han levde på en måte i sin egen tankeverden og stengte det mest ute fra sitt sinn. Han trodde fullt og fast på at han skulle redde Norge ved å støtte Tyskland.
Quislings manuskript – Universum
Han mente også at han hadde funnet den ultimate idé og filosofi for menneskeheten – han skrev i mange år på sitt verk Universum – der han skulle gjøre rede for sitt syn. Dette manuskriptet ble aldri fullført, men er bevart som en mengde notater. Disse notatene er blitt systematisert og gitt ut på Arve Juritzens forlag.
Mange skriftlige kilder
Maria og Vidkun Quisling skrev svært mange brev til hverandre gjennom hele sitt samliv, brev som er bevart og som i detalj forteller mye om deres forhold. I tillegg er det også bevart almanakker der begge har notert hendelser og begivenheter. Også brever mellom Alexandra og Vidkun Quisling er bevart. Dette materialet er grunnlaget for en svært interessant bok skrevet av Arve Juritzen som er utgitt på hans forlag (nyutgivelse 2008). Mye av den opprinnelige teksten i brevene er ordrett gjengitt, og gir oss et svært spennende innblikk i deres liv, og i mysteriet Vidkun Quisling.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.