Laksekaker med grønt tilbehør

20121012-202309.jpg
Oppskrift:
400 – 500 gram laksefilet
1/2 rødløk
Ett fedd hvitløk
1 egg
Ca 1 dl kremfløte
Salt og pepper etter smak

Hakk løk og hvitløk, skjær fisken i små terninger. Kjør løk og fisk i en blender, tilsett deretter egg og fløte. Det skal bli en jevn og fin deig. Sett deigen en liten stund i kjøleskapet før steking. Det er lettere å steke kakene når deigen er kald. I mellomtiden kan du lage den grønne sitronsausen:

1 avokado
Litt majones
Litt sitronsaft

Del avokadoen i to og grav ut kjøttet med en skje. Kjør det i blenderen, eller bruk en stavmikser. Tilsett majones og sitronsaft etter smak.

Lavkarboeplekake

Også vi lavkarbospisere kan kose oss med høstens epler. Dette ble en velsmakende kake.
3 epler
En liten neve hakkede mandler
3 ss kokosblomstsukker
2 -3 ts kanel
2 egg
3 ss sukrinmelis
1/2 beger seterrømme
5 ss mandelmel
1 ss fiberhusk
1 ts bakepulver

Eplene skrelles og skjæres i små biter. Eplebiter, hakkede mandler, kokosblomstsukker og kanel blandes i en arbeidsbolle.

Visp egg, sukrinmelis og rømme. Tilsett resten av det tørre. Bland deigen i bollen med epleblandingen til en jevn masse. Stekes i smurt springform i ca 20 min i 200 grader.

Serveres lun med pisket krem.

Oppskriften har utgangspunkt i en oppskrift fra boka Fristende lavkarbo av Cecilie Theiste-Bratli, men jeg har modifisert den noe. Der er det bl.a. ikke brukt kokosblomstsukker, og det var med kokosmel, noe jeg utelot.  Jeg er noe usikker på hvordan det står til med karbohydratinnholdet i kokosblomstsukker, men jeg har hørt at det ikke skal gi vesentlig utslag på blodsukker for diabetikere.

20121006-212708.jpg

Blanding av eplebiter, hakkede mandler, kokosblomstsukker og kanel

Legger ned ekspressbussen alle vil ha!

Hvorfor må alt gjøres så vrangt og vanskelig i Norge? Bygdene øst for Oslo har en stor befolkningsvekst, fordi mange liker å bo landlig til, selv om de jobber i Oslo. Med gode kommunikasjonsmuligheter, slik at reisetiden ikke overstiger en time, så er det langt å foretrekke for svært mange.

Det er både praktisk og godt å sitte og slappe av på èn buss, mens en blir kjørt trygt til Oslo og arbeidsplassen, spesielt når strekningen går langs Riksvei 22 gjennom Fet komune. Det er dessverre en flaskehals og en svært traffikert vei det ofte er kø på. Da er det vel en fordel at mange samles på en buss og kan få kjøre i kollektivfeltet?

Ruter planegger å legge ned rute 486
Nei, det mener ikke Ruter! De planlegger nå å legge ned ekspressbussen mellom Oslo og Bjørkelangen som går gjennom Fet og over Løken, en bussrute som har vært brukt av pendlere i åresvis. Et svært godt kollektivtilbud som Ruter faktisk tjener penger på! Bussen går to ganger om morgenen og to ganger om kvelden, og er stort sett full.

Nedleggelse øker biltrafikken
Konsekvensen vil være at de fleste pendlere som bor lengst vekk på denne ruta, blir nødt til å kjøre bil; altså bli sittende i bilkøer og øke det store presset på veinettet! Dette må da være imot enhver logikk og tanke på miljøet?

Populære boligfelt langs Riksvei 22
I Fet kommune er det også stor utbygging av tomtefelter langs Riksvei 22, det er stor tilstrøming av nye innflyttere, og presset på veien blir bare større og større. Da må det finnes gode og raske kollektivtilbud!

Jeg håper virkelig at politkerene i regionen er seg sitt ansvar bevisst og hindrer nedleggelse av dette busstilbudet.

De ufeilbarlige…

Gårsdagens mediebilde ble dominert av en ung gutts erkjennelser av egne svakheter. Han innrømmet å ha røkt cannabis jevnlig. Han hadde brukt det som selvmedisinering, hevdet han – som erstatning for antidepressiva… Slike offentlige innrømmelser blir du straffet for, spesielt om du er stortingspolitiker.

Det var ikke selve cannabisbruken som var den store mediesaken, men at den unge mannen på grunn av denne erkjennelsen ikke ville bli nominert på nytt som stortingskandidat fra Østfold Arbeiderparti.

Det er opp til partilaget
Ja, ja, tenker jeg. Det der er vel også nettopp opp til Østfold Arbeiderparti å avgjøre? Det er jo gjennom valg i partilaget at folk blir nominert til stortingslista. Og har en kandidat fortalt noe om seg selv som gjør at partikamerater mener at han er uegnet som representant for sitt parti, vel så er de i sin fulle rett til å ikke nominere han.

Vær-varsom-plakaten
Det som er trist er at riksmediene i beste sendetid eksponerer denne gutten som framtrer som nervøs og følelsesmessig i ubalanse. Selv om han selv har gått til mediene og fortalt sin historie, trenger ikke mediene overfokusere, og ikke minst burde de skjelet til Vær-varsom-plakaten som sier følgende i pkt. 3.9:

«Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»

Et forbud er et forbud
Hvorvidt jeg vil ha en person på Stortinget som har røyket cannabis, eller ikke, er forsåvidt saken uvedkommende. Den som var ung på 1970-tallet har muligens et mer avslappet forhold til akkurat hasj-røyking i moderate mengder, og kan godt mene at det å røyke hasj ikke bør være mindre lovlig enn å drikke seg full på alkohol. Men nå er det en gang slik at dette er forbudt, og en som skal representere folket på Stortinget, det lovgivende organ, bør selvsagt ikke selv være lovbryter. Det tar seg ikke ut!

Cannabis er vanedannende
De fleste vet at cannabis er vanedannende, og en som sluttet med det for bare tre uker siden, er dessvere fortsatt i faresonen for å fortsette sitt misbruk. Dersom det hadde handlet om en person som avslørte alkoholmisbruk, eller hasjrøking for mange år siden, et lenge tilbakelagt stadium, ville saken blitt oppfattet helt annerledes, men dessverre handlet dette om nåtidige problemer, som i hvert fall i mine øyne, muligens er for store til å takles samtidig som vedkommende skulle få lov til å utøve en rolle som stortingsreprentant.

De beste politikerne
Jeg tror likevel at de beste politikerne er de som selv har snublet og feilet, og opplevd problemer og sorger i livene sine – de som selv har måttet kjempe for å skape seg et godt liv. Jeg liker likevel ikke at alle mulige sykdommer og laster politkerne har, skal berettes om i tide og utide. Jeg er mye mer opptatt av å se hvordan politikere ter seg i politkken og hva de kjemper for. Rett og slett hvilke verdier og holdninger de jobber ut i fra.

Så får vi endelig håpe at dette store og varme Arbeiderpartiet kommer til å ta seg av denne unge mannen og gi han nye muligheter når det har gått en del tid, slik at han kanskje kan komme tilbake en dag å være den flotte politikeren han sikkert har potensiale i seg til å bli, dersom han greier å takle sitt eget liv først…

The Road – en dyster film

Filmen «The Road» er en dyster film som handler om en far og en sønn på vandring i et askegrått landskap. Den siviliserte verden er gått under, og det finnes verken vegetasjon eller dyr. Det er kun noen få overlevende mennesker. Noen av dem er svært farlige fordi de lever av å spise menneskekjøtt!

I tilbakeblikk skjønner vi at guttens mor fødte han rett etter at katastrofen har inntruffet, men at hun blir så deprimert at hun ikke greier å leve lenger.  Filmen forteller ikke hvor i verden dette skjer, eller hva slags katastrofe som har inntruffet.

Goldt og askegrått landskap
Det er et goldt og askegrått landskap med visne trær som rett som det er faller overende. Noen jordskjelv forekommer også under mannens og guttens vandring langs en hovedvei mot sør og mot havet.

Mye av handlingen utspiller seg i dialogen mellom far og sønn, og hvor faren hele tiden ber gutten huske at de tilhører de gode og at de må holde «flammen levende» – i overført betydning beholde de riktige verdiene.

Bare hermetikk til mat
De jakter hele tiden på mat, og det eneste de greier å finne er hermetikk. For meg blir scenarioet noe overdrevet. Det er usannsynlig at absolutt alt levende blir borte, mens flere mennesker overlever. Det naturlige er jo at noen dyr og noen mennesker og noen typer vekster overlever, uansett hva slags katastrofe som er inntruffet. I slike filmer er det gjerne bare én eller svært få personer igjen.

Faren dør til slutt av en sykdom, og det blir da uvisst hvordan gutten skal klare seg videre. Etter min mening har filmen en noe merkelig slutt.

Filmen er basert på en prisbelønt roman skrevet av amerikaneren Cormac McCarthy

Mjødurt

På denne tiden er sommeren på sitt beste og frodig når det gjelder vekster. Kornet på åkeren vokser seg sterkt og fint, og rundt om vokser det også andre ting som tilsynelatende bare er ugress.

Mange vekster og planter ble tidligere benyttet både i matlaging og som medesinplanter. Hva vet du for eksemepl om Mjødurt? Det er en vakker plante av rosefamilien som vokser vilt på litt fuktige plasser. Du kan lage saft av mjødurt, eller drikke den som te. Lager du te av friske blomster så virker den som en hodepinetablett.

«Mjødurt er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 m høy. Grunnbladene har 3-5 par store sidesmåblad og et stort og trefliket endesmåblad. Plantene har i tillegg mange store stengelblad. Alle bladene er grovtakkede og lysere på undersiden enn på oversiden. Blomstringen skjer fra juni til september, og de små kremgule og velduftende blomstene (har en mandellignende duft) sitter i tette og ujevne topper. Fruktene er ca. 2 mm store, vridde smånøtter

Planten har mange egenskaper som kan brukes for forkjellige plager, men viktigst kanskje for fordøyelseplager. Den var også i sin tid opphavet til oppdagelsen av aspirin. Du kan lese mer om dette på Urtekildens planteleksikon.

Omtale av funksjonshemmede

image

Bokomtale: Snøbarnet

En flott roman og en spennende historie som du ikke lett legger fra deg! Settingen er Alaska i 1920-årene. Et godt voksent ektepar har brent alle bruer, forlatt storbyen og alle kulturtilbudene, og kjøpt seg et lite småbruk for å bryte nytt land.

Det viser seg at de kanskje har flyktet fra noe, fra en stor sorg – barnet de fikk døde straks etter fødselen, og et nytt barn har ikke meldt sin ankomst.

Mabel, som kvinnen heter, orket ikke flere av de sosiale anledningene med glad barnelatter og stadig tilbakevendende spørsmål om sin egen fruktbarhet.

Iskaldt snølandskap
I det ensomme og iskalde snølandskapet de har flyttet til kan de få kjølt ned sin sorg og lengsel etter et barn… En dag, i nynøen blir de barnslige og koser seg med å bygge en snøjente. De setter på henne votter, og Mabel finner et vakkert blått skjerf som søsteren hennes har strikket. Mannen former et vakkert og naturtro pikeansikt. Kvinnen farger leppene røde. Sammen skapte de henne… De ser den fine snøfiguren fra vinduet. Med ett er hun borte! Mabel går ut og ser bare litt som står igjen av snøen der de hadde satt jenta, men fra skogkanten skimter hun en liten pikeskikkelse i blå kåpe og – skjerfet og vottene fra snøjenta!

Utrolig gripende historie
Dette er starten på en utrolig gripende historie som har paralleller til et russisk eventyr. Naturskildringene av både landskap og dyreliv er er svært gode. Skildringen av de mellommenneskelige forholdene, og ikke minst forholdet mellom mann og kone er meget innsiktsfulle. Dette er et sukkertøy av en roman!

En utfordring å lese bøker digitalt

Så er jeg da endelig i gang med å lese en e-bok. Jeg leser den på min HTC Desire HD, android mobiltelefon…

For det første var det ikke enkelt i det hele tatt å greie å få lastet ned en norsk e-bok. Så mye kål og om og men før jeg greide det!

Boka jeg leser heter Hoggerne av Roy Jacobsen. Den er både spennende og interessant, men det er en utfordring å lese den på et digitalt medium.

Jeg lengter etter den gode, tradisjonelle boka å holde i hånda, og bla litt fram og tilbake i. Det er ikke like enkelt å bla i den digitale boka synes jeg…

Fordelen er at jeg kan lese litt overalt, siden mobilen er liten og enkel å ha i veska, men, men samtidig er ikke leseropplevelsen så god, selv om jeg jo får med meg historien på sett og vis. For meg er dette nærmest en nødløsning. Papirboka kommer jeg aldri til å kvitte meg med. Det er helt sikkert! Ikke skjønner jeg at e-boka kan være noen stor trussel for bokbransjen heller…

Et godt tilbud, men for hvem?

Vera Rubicon, nestleder i Handikappede Barns Foreldreforening, Akershus, skriver om barnehabiliteringen på A-hus. Er det forsvarlighet eller økonomi som styrer tilbudet?

Klikk på bildet, så får du det større og kan lese teksten i innlegget.