Category Archives: helse

LCHF-magasinet: Viktig nytt tidsskrift om kosthold

Så er endelig LCHF-magasinet lansert. Det er et tidsskrift som er relatert til kosthold og helse med hovedvekt på lavkarbo-kosthold. Det utgis i Sverige og er det første skandinaviske tidsskrift av sitt slag.

Til tross for det noe anonyme navnet, er LCHF-magasinet en bombe av et magasin som forhåpentligvis vil bidra til å opplyse folk om viktige sider ved vårt kosthold, og sette fokus på ulike «sannheter» som har fått prege myndigheters kostholdsråd og ernæringsyn gjennom mange tiår.

Frittstående blad
LCHF-magasinet er et frittstående blad med Annika Dahlqvist, Sten Sture Skaldeman, Bo Zackrisson og Margareta Lundström som initiativtakere og skribenter. Flere av disse har kjempet en mangeårig kamp for å få gehør for LCHF-kost i helsemessig sammenheng i Sverige.

Lover å være kritiske
Det nye tidsskriftet er holdt i en nøktern lay out, og første nummer har 36 sider. Initiativtakerne lover å være hyggelig og gledsspredende, og at de ikke vil nøle med å skrive kritisk om «skurkar som försämrar människors hälsa för personig vinning eller prestige». De vil komme til å publisere en del ubehagelige sannheter. En av disse sannhetene er at vi blir fete og syke av myndighetenes kostråd, hevder de.

Bladet har flere interessante artikler til ettertanke, og jeg gleder meg allerede til neste nummer!

Norske sider om lavkarbo, eller LCHF-kost:
Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS)
Lavkarbo.no
Lena Beatrices blogg

Lavkarbo: Kyllinggryte

Ingredienser:
Kyllingfilet skåret i biter
1 – 2 gulrøtter, skåret  små biter
2 løk skåret i biter
Salt
Pepper
Karri
Kokosmelk
Kremfløte
Setersmør (eller annet skikkelig smør – margarin er FORBUDT)

Kyllingfileten skjæres i biter og stekes i smør i stekepanne

Framgangsmåte
Kyllingbiter freses i smør og masse karri i panne, løk og gulrot freses i gryte (gjerne jerngryte) tilsett litt salt og pepper etter smak. Når kylligkjøttet ser greit gjennomstekt ut, blandes det i gryta. Hell på en boks med kokosmelk og en god skvett kremfløte, eller to gode skvetter 🙂

Løk og gulrot freses i smør i en gryte, tilsett litt salt og pepper etter smak.

Tilbehør
Kokt brokkoli. Du kan også bruke kokt blomkål, en blanding med kål og blomkål osv, men du skal IKKE bruke brød eller ris – det er det for mye karbohydrater i. Gryteretten kan også brukes som den er uten noe annet tilbehør.

I denne retten ligger fettet i sausen, som i mitt eksempel her nok var litt tynn, men vi slurpet den i oss. Sausen kan muligens tyknes litt ved å tilsette litt kremost, eller annen ost. Prøv deg fram.

Gulrøtter
Det er litt uenighet om gulrøtter er bra i lavkarbokosthold. De inneholder 6,5 gram karbohydrater per 100 gram, men har også noe stivelse. Noen opplever at de reagerer på gulrøtter i forhold til vektreduksjon, så om du slanker deg bør du kanskje unngå gulrøtter i starten. Vi spiser gulrøtter en gang i blant, uten at det har hatt stor betydning for kostholdet. De inneholder mye sunt og skal visst være bedre å bruke rå enn kokte.

Det er kokosmelk og karri som ga den gode smaken på denne kyllinggryta.

Fett
Fett er viktig i et lavkarbokosthold. Når du kutter ut mesteparten av karbohydratene må du erstatte det med annen energi. Det er fett. I denne retten er det brukt, kokosmelk, smør og fløte. Under har jeg listet opp hvor mange gram karbohydrat og fett det er per 100 gram vare:

Fløte:
38 g fett
2,9 g karbohydrat

Smør:
81 g fett
1 g karbohydrat

Kokosmelk:
14 g fett
4,5 g karbohydrat

Kjønnsroller – hvordan står det egentlig til?

De steriotype kjønsrollene er mer outrerte i dag, spesielt hvordan kjendiser framstår i medier, og det vanvittige jaget mot den perfekte, unge kvinnekroppen. Men kjønnsidealene har likevel forandret seg mye i vanlige menneskers hverdag.

I kjølevannet av bøker som Min kamp av Karl Ove Knausgård, kommer diskusjoner om mannsroller, det kvinnelige og det mannelig. Mange mener at Knausgårds beskrivelse av den trivielle hverdagen og dvelingen ved de daglige gjøremål, og hans tanker om forholdet mellom barn og foreldre, og ikke minst forholdet mannen og kvinnen imellom, er radikale og fornyende. Jeg finner dessverre ikke noe nytt i Knausgårds tekster. Han framstår for meg som en tradisjonell mann med et stort ønske her i livet – å lykkes innenfor kunsten – bli et stort navn, og alt det andre rundt ham er egentlig bare plunder og heft. Særlig hans beskrivelse av sin gamle farmor opprører meg. Den er helt blottet for innsikt i en eldre kvinnes liv og historie.

Livets mangfoldighet
Nei, i det daglige møter jeg langt flere menn med mye større toleranse og mot overfor sin egen rolle, sitt forhold til egne barn og sine kvinner – enn for bare noen få tiår siden. De har tatt innover seg at livet er mangfoldig og innholder så mye mer enn det macho og den typiske mannsrollen. De har virkelig et ønske om å være tilstede i sine barns liv, og bidra i hverdagen slik at den går opp for alle familens medlemmer. Det er slett ingen selvfølge lenger at det er mor som tar hovedbyrden i det daglige med pass og stell av småbarna. Gutta har virkelig kommet på banen, og klarer å bruke sin omsorgsevne og spille på alle de følelser og evner de har i den sammenheng.

Kvinner må også slippe sitt domene
Et av de største problemene flere tjenestevillige menn møter er kvinners skepsis. Dessverre er det mange kvinner som er kontrollfreaker og ønsker å presse sine menn til å utføre omsorgsoppgaver etter deres detaljerte oppskrift. De har problemer med å slippe fra seg ansvaret og la mannen selv få skape løsningen av oppgavene. Menn som utsettes for daglig mas og kritikk vil jo etterhvert ikke orke å delta slik de kanskje ønsket.

De spedalskes øy

Spinálonga, de spedalskes øy

I ferieparadiset Kreta finnes en øy med en helt spesiell historie. Det er Spinalònga som ligger en kort båttur fra landsbyen Plàka. Fra 1903 til 1957 bodde det en koloni med leprasmittede mennesker her.

De greske myndighetene forviste dem som fikk diagnosen til øya slik at de ikke skulle utgjøre smittefare for andre.

Øya av Victoria Hislop
I romanen Øya, av Victoria Hislop, spiller Spinalònga en sentral rolle i en spennende og fargerik familiekrønike. Det starter med den unge Alexis som sammen med forloveden Ed reiser på en ferietur til Kreta. Alexis vet at hennes mor har familie på Kreta, og hun ønsker å prøve å finne ut noe mer om morens hemlighetsfulle fortid. Hun har aldri villet fortelle datteren noe om sin kretiske familie og herkomst. Men etter at datteren bønnfaller henne om å få vite mer, får hun med seg et brev til en eldre venn fra fortiden på Kreta. Alxis oppsøker henne, og får gjennom henne vite sannheten om morens bakgrunn.

Sykdom, tragedie og kjærlighet
Det viser seg at Alexis greske familie har opplevd svært mye som inneholder både sykdom og tragedie, men også kjærlighet. Alexis oldemor, Eleni, er en flink og elsket lærer i Plàka, men tragedien rammer henne, hun får lepra og må forlate sine to små døtre og sin kjære ektemann for å tilslutte seg leprakolonien på Spinalònga. Til sin store overraskelse finner hun et miniatyrsamfunn med demokratisk valgt leder, butikker, kafè, kirke og sykehus med gode leger på øya.

Beskrivelsen av livet i leprakolonien på Spinalónga sammenflettet med den greske familiens skjebne er svært spennende lesning. Også den greske kulturen får men et godt innblikk i. Dette er historien om en fryktet sykdom og hvordan man taklet den i en forholdsvis nær fortid. Det var først på slutten av 1950-tallet at man fant medikamenter som kunne helbrede lepra. Dette er en sykdom vi her i den vestlige verden nærmest har glemt, men den er fortsatt utbredt i fattige land i Asia.

Lavkarbomiddag: Karbonader med salat, auberginer og eggebasert saus

Karbonadedeig skal i prinsippet vare fritt for karbohydrater, og man kan lage mye godt av det. Her er oppskrift på disse karbonadene:

Ca 500 g karbonadedeig
3 egg
3 sjalottløk – finhakket
en god slump kremfløte

Bland ingrediensene, form kaker i hånda ved hjelp av en stor skje dyppet i vann. Stek dem i smør.

Sausen lages slik:
3 eggeplommer og litt vann (ca 2 – 3 ss) vispes på svak varme til det tykner. Sausen tas av plata. Deretter tilsettes litt smeltet, avkjølt smør (usaltet) – litt etter litt. Smakstilsettes med krydder – jeg brukte litt salt og pepper og noen slumper med tomatpuré. Sausen skal så vispes til den tykner litt til på forholdsvis svak varme, den kan komme svakt i kok.


Tilbehør ovnsbakt auberginer
Det er et ypperlig alternativ til poteter. Auberginer har  kun 2 – 3 gram karbohydrat per 100 gram vare.

Og en deilig salat:
Hjertesalat, små tomater, stangselleri, agurk, fetaost. Oljen fra fetaosten fungerte som dressing.

Lavkarbo-pizza

Ferdigstekt pizza. Klikk på bildet så får du opp et stort bilde og kan studere detaljene.

…eller pizza med svært lite karbohydrater og en god del fett. En pizza du kan spise som går på LCHF-kosthold (LCHF = Low Carb High Fat).

En vanlig pizza har bunn laget med en god del hvetemel. Hvetemel inneholder masse karbohydrater. Det er derfor bunnen på denne pizzaen er annerledes enn en vanlig pizza. Her er oppskriften:

PIZZABUNN
3 egg
1 spiseskje kaldpresset rapsolje
2 – 3 dl rømme/creme fraice/tyrkisk youghurt
ca 4 spiseskje hvetekli/sammalt rug/malt linfrø
2 – 3 spiseskje soyamel
2 teskje bakepulver
ca 150 gram revet hvitost
salt, oregano og hvitløkspulver etter smak

Der det er brukt skråstreker i opplistingen av ingredienser kan du velge en av ingrediensene eller blande flere av dem. Ingrediensene blandes godt og smøres jevnt utover et bakepapir på stekebrettet. Denne porsjonen skal dekke et vanlig stekebrett. Bunnen stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 10 min. Ta bunnen ut av stekeovnen og la den avkjøles noen minutter før du dekker den med ønsket fyll.

Pizza med halvstekt bunn og ferdig fylt før steking.

FYLL TIL PIZZA
Jeg dekket pizzen min slik: Noen striper med ketchup (Idun med grønn kork – uten sukker). En rå hakket løk, litt oppskåret tomat, piffikrydder, stekt kjøttdeig med litt hvitløk, masse revet hvitost og oregano. Hvitost (obs ekte) har ingen karbohydrater, men mye sunt fett! Ikke kjøp ferdigrevet ost, det er jukseost med farlige, vegetabilske varmebehandlede oljer.

Nærbilde av halvstekt pizzabunn før neste steking.

Det er veldig mye godt, med lite eller ikke noe karbohydrater, du kan dekke pizza med: skinke, bacon, oliven, reker osv. Du kan også blande en pizzasaus ved å bruke hakket tomat på boks som blandes med litt tomatpurè, hvitløk, eddik, kunstig søtningsstoff (anbefaler Splenda) og andre smakstilsetninger. Men husk å lese på boksene før bruk, slik at du ikke bruker tomatprodukter med for mye sukker og karbohydrater i. Til sammenlikning har vanlig ketchup 28 gram karbo per 100 gram vare, mens den med grønn kork og uten tilsatt sukker bare har 8 gram.

Ikke dekk hele pizzaen med fyllet, la det bli igjen en liten kant rundt. Denne pizzabunnen har ingen opphøyet kant og derfor kan fort fyllet og osten flyte for langt utover.

Den bunnen som ble brukt til pizzaen på bildet ble forholdsvis myk, men var lett å skjære opp i biter. Dersom du vil ha en stivere bunn må du redusere på egg og øke mengden med ost.

Mye brød og lite fett er farlig!

Denne kokeboken anbefales på det sterkeste til alle som ønsker å legge om til LCHF-kost

Ikke hør på de såkalte kostholdsekspertene som anbefaler deg å spise mye grovt brød og mager kost.

Særlig nå på nyåret drøsser det inn med såkalte råd om sunn kost. Ukebladene flyter over av slankekurer og oppskrifter på mager kost. Ikke la deg lure! Fett er sunt, det er karbohydratene som er farlige. Kutt ut brødet og spis mere ost, så vil du gå ned i vekt!

Sten Sture Skaldeman holdt på å spise seg ihjel med såkalt «normal» kost.  Heldigvis oppdaget han hvordan dette med kostholdet og vekta hang sammen, og klarte å «spise vekk» 65 kilo! Han kunne kaste alle de store klærne sine, det vil si han beholdt en bukse som han stadig viser fram for de som vil høre på ham. Buksa viser hvor enormt stor han var. Skaldeman reiser land og strand rundt for å fortelle folk hvordan det er mulig å legge om kostholdet til det vi kaller LCHF (Low Carbohydrate High Fat).

Livsnytelse med LCHF-kost!

Med dette kostholdet kan du fråtse i biff med fete sauser, fisk surret i seterrømme, deilige oster, egg/bacon, fløtespedde kjøttkaker, blomkål og deilige salater. Du spiser deg god og mett, mens vekta sakte men sikkert går nedover. Du mister en del problemer og sykdommer. Det er rett og slett det gode liv!

Les Skaldemans kronikk om norsk julemat. Vil du lære mer om LCHF og hvordan du forebygger sykdommer, som diabetes, med fet kost med lite karbohydrater – kan du melde deg inn i KOS som er et utmerket alternativ til Norges diabetes forbund som fortsetter ufortrødent å råde folk med insulinresistens å spise mye grovbrød og mager kost…

SKALDEMANS KOKEKUNST er inspirert av tradisjonelle skandinaviske råvarer, der det stekes i godt smør, brukes rikelig med kremfløte, bacon og velsmakende grønnsaker. Dette er mat som gir økt fettforbrenning og stabilt blodsukker. Og sist men ikke minst: Det smaker fortreffelig!

Etter den fete juletid…

Det gjentar seg hvert år, så snart julematen er fortært og fråtsingens anger kommer snikende, leter de fleste febrilsk etter vidunderkuren som skal fjerne helst 5 – 6 kilo på noen få dager.

De fleste tror at det verste de har spist i juletiden er alt fettet, ribbe, medisterkaker, ribbefett… Men der tar de jo helt feil!

Det verste du fortærte er alt brødet, potetene, ølet, og ikke minst alle sukkervarene.

Og så fort ukebladene er i handelen over nyttår lanseres den ene vidunderkuren etter den andre. Felles for de fleste er at de ikke virker, du går ned kanskje noen få kilo, så går du rett opp  når du begynner å spise «normalt» igjen. Også en annen fellesnevner er at de fleste kurene fokuserer på at du skal spise mager mat. Det er også feil. Dersom du ikke spiser nok fett, så klarer ikke kroppen din å forbrenne fett!

Snadderlunsj for LCHF-spisere (LCHF = Low Carb High Fat)

Det eneste som virkelig fungerer er å kutte drastisk ned på karbohydratene. Bruk blomkål og brokkoli istedet for poteter, kutt ut brød, men spis heller egg og bacon. Kos deg med store ostebiter, og ta kremfløte i kaffen, for da mister du nemlig den fortærende søthungeren.

Det er ikke fettet som er farlig, men karbohydratene. Det er det store inntaket av karbohydrater som fører til at du lagrer fett. Vanlig, grovt brød er din verste fiende!

Ellisif Wessel – en modig kvinne

Ned med tronen, alteret, pengevældet, broderte Ellisif Wessel inn i den røde fanen til Nordens Klippe, arbeiderforeningen som ble stiftet i 1906 – bare to uker etter at arbeidet med gruvedriften i Sør-Varanger startet. Legefruen Ellisif Wessel var en av stifterne.

Hun kunne levd et behagelig og borgerlig liv som legefrue på begynneslen av 1900-tallet i Kirkenes, men hun klarte ikke å se på urettferdigheten og fattigdommen blant arbeiderne uten å gjøre noe med det. Nordens Klippe var en av de første fagforeninger i Norge, og den første i Nord-Norge som det ble noe av, og som klarte å føre en kamp for arbeidernes kår.

Middelskoleeksamen for piker
Ellisif Wessel vokser opp i et godt hjem med en far som er lege, og en mor som bar på sorgen over en død datter, Ellisifs storesøster.  Det er et gudfryktig hjem, men de er også opptatt av strømninger i tiden, diskuterer tidens litteratur og kunst. Ellisif er heldig hun får gå på skole og tar middelskoleeksamen for piker i Kristiania, riktignok med mindre matematikkpensum enn gutter. Dette skoletilbudet har kun eksistert i tre år etter harde kamper for å bli opprettet.

Gift med sin fetter
Ellisif blir forelsket i sin fetter Andreas som er åtte år eldre enn henne. Han studerer til lege, og når han er ferdigutdannet gifter de seg og flytter til Kirkenes der han blir distriktslege for Sør-Varanger. I brullypsgave får Ellisif et Hasselblad fotografiapparat. Med dette apparatet starter ellisif med å dokumentere livet i Nord, hun sender bilder av samers liv, arbeideres boliger, og naturen til diverse aviser.

Dødfødte barn
I romanen om Ellisif Wessels liv forteller Cecilie Enger om hennes lengsel mot å få barn. Fire ganger føder Ellisif et dødfødt barn som hun selv må gravlegge utenfor kirkegården. Bare èn gang bærer hun fram et barn som får leve en kort stund, han får ligge på innsiden. Som ung kone og med slike opplevelser starter hennes grubling over kristendommen, og rettferdigheten for de fattige. Hun utvikler etterhvert et svært radikalt, sosialistisk samfunnssyn, og skriver mye i avisene om sine meninger. For sine meningers mot må hun lide, og blir uglesett av mange rundt seg, men hun går ufortrødent videre og taler det bestående Norge midt i mot. Hun blir beskyldt for å være gal, og flere av hennes nærmeste avviser henne.

Foto Ellisif Wessel

Russiske revolusjonære
Ellisif Wessel lot russiske, revolusjonære som var på flukt få tilhold i sitt hjem, hun hadde Trotskji på besøk flere ganger, og hun besøkte Lenin i Paris. Hun lærte seg russisk og oversatte mange revolusjonære tekster til norsk.

Uverdige forhold for arbeidere
Under utviklingen av gruvedriften  Sør-Varanger levde arbeiderne under svært kritikkverdige forhold, og det var stadig farlige ulykker som lemlestet og tok liv. De fleste kom til hennes mann, distriktlegen, dersom deres liv var å redde. Ellisif fulgte sin mann og hjalp ham i hans legegjerning og fikk derved se elendigheten på nært hold.

Det kan ikke vært lett å tale øvrigheta midt i mot og prøve å kjempe for fattige arbeideres rettigheter  for nærmerer 100 år siden, spesielt ikke om du var kvinne, men Ellisif Wessel ga seg aldri, selv om hun fikk forbud mot å bevege seg i nærheten av gruvedriften.

Himmelstormeren
Cecilie Engers roman fra 2007, Himmelstormeren, er et flott portrett av en modig kvinnes mangeslungne liv i en del av Norge som nærmest var å anse som villmark da hun og hennes mann bosatte seg der. Hun får fram hvordan denne sterke personligheten langsomt modner i sitt politiske syn og hvordan hun trassig kjemper for rettferdighet.

Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse
Dag Skogheim har også skrevet om Ellisif Wessel i en mer dokumentarisk form. «Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse – Ellisif Wessel» ble gitt ut i 1977. I Skogheims bok er Wessels egne leserinnlegg og artikler fra hennes samtid knyttet sammen med korte avsnitt som viser ekteparet Wessels virke i Nord-Norge i første halvdel av 1900-tallet.

Ellisif Wessel satte dype spor etter seg, men er likevel ikke nevnt like hyppig som andre større fagforeningskjemper opp gjennom tidene. Det er nærliggende å tro at det kom av hennes kjønn. Hun må ha vært en en helt spesiell kvinne som modig dokumenterte med utallige bilder, artikler, skrev dikt, og til og med ga ut sin egen avis da hun etterhvert ble sensurert fra andre aviser.

Foto Ellisif Wessel

Foto Ellisif Wessel

Kvinne går til lege – mann går på by’n

VisBildeServletDet er ikke lett å skjønne hva denne boka handler om ut i fra tittelen, men den er virkelig leseverdig! Det er en ærlig og oppriktig roman om hvordan en mann reagerer når hans kone får kreft. Historien som fortelles viser hvordan det moderne mennesket lever og hvordan vi intetanende tror vi er udødelige helt til tragedien rammer oss.

Stijn og Carmen er et vellyket ungt par med et lite barn. De bor i en kul leilighet i Amsterdam. Begge har flotte jobber i egenstartede firmaer. Så får plutselig Carmen diagnosen brystkreft. Det er en ondartet kreft som ikke kan helbredes umiddelbart ved å fjerne brystet, men hun må gjennom flere harde cellegiftskurer. Forfatteren beskriver hendelsesforløpet og Stijns følelser rundt det som skjer med hans elskede kone. Han har også store problemer ved at han lider av såkalt monofobi – som forfatteren definerer som «sykelig angst for  et (seksuelt) mongamt liv, fulgt av tvangsmessig utroskap».

Stijn er helt avhengig av sine fredagskvelder på byen hvor han sjekker damer og stikker pikken i enhver mus som gjør seg tilgjengelig for ham, dog er det utroskap med stil og sjekking på lekre in-steder. Stijn får mer og mer dårlig samvittighet, men flykter likevel mer og mer inn i utroskap for å døyve smerten ved konas framskridende kreft.

Likevel er dette også en fantastisk kjærlighetshistorie, om kjærligheten mellom Stijn og Carmen og hvordan den utvikler seg i takt med hennes sykdom og etterhvert død. Beskrivelsen av sykdomsforløpet, møtet med leger og helsevesen er interessant og levende fortalt. For min del var det en bonus å få beskrevet hvordan nederlenderne løser dette med selvvalgt avslutning av livet. Fortalt på denne måten, virker det helt hensynsløst at vi ikke har samme mulighet her i landet! Dette er en beskrivelse av et tilfelle der legeassistert dødshjelp virkelig er på sin plass.

Boka kom ut i Nederland i 2003. Forfatteren Raymond van de Klundert, også kalt Kluun, er en av de mest leste forfattere i Nederland. Han jobbet med markedsføring inntil kona hans døde av kreft i 2001, og vi må anta at boka bygger mye på det han selv har opplevd.

Boka ble oversatt til norsk og kom første gang ut på Cappelen i 2007, og i Bokklubben i 2009.