Et naturlig kosthold

Kronikk i Klassekampen 7. januar 2012

I en tid da mange aviser og blader skriver en masse tull om lavkarbokosthold, og nærmest nevner det i samme slengen som alle andre idiotiske slankekurer, er det prisverdig at Klassekampen trykker en saklig og velfundert artikkel av fagfolk som virkelig vet hva de snakker om!

Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski har begge publisert bøker som omhandler kosthold med vekt på skadelig virkning av overforbruk av karbohydrater.

Et vitenskapelig og historisk perspektiv
De har et vitenskapelig og historisk perpektiv på det de skriver og mener. De legger særlig vekt på studier av naturfolk både før og nå, og drøfter hva slags kosthold som er naturlig for arten menneske. De mener at korn, poteter, kumelk og sukker ikke er naturlig mat for oss. Studier viser at ingen varianter av steinalderkosthold innholder like mye karbohydrater som myndighetene anbefaler, og at manglen på stivelse og sukker i slike kosthold krever at man spiser mer fett for å få nok energi.

Et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater
I sin kronikk hevder Mystrud og Viljen Poleszynski at evolusjonsforskere har anslått et dagsinntak på 10 – 125 gram karbohydrater per dag i fortidsmiljøer, med det laveste tallet i perioder med istid. Dette holdes mot ernæringsrådene som anbefaler 300 – 350 gram. De viser til at flere tusen publiserte studier har vist positive effekter  på vår fysiologi, helse og kroppsvekt ved å spise lavkarbokosthold, mens kostholdet som anbefales i de fleste vestlige land faller sammen med en eksplosiv utvikling av fedme og diabetes.

Kostholdsjournalistikken må bli mer opplysende og basert på fakta
Jeg henstiller til andre medier om å ta tak i disse opplysningene og bygge kostholdsjournalistikk rundt dette, slik at folk kan bli opplyste istedet for å bli forvirret over alle de ulike meningene om lavkarbo som sjeldent er fundert i vitenskapelige fakta.

Maria – vårt lille nyttårsbarn!

Leon og mobiltelefonen

Året som gikk – og det som kommer

Vi mennesker er glade i å sorterer og oppsummerer, dette kommer særlig til uttrykk ved årsskiftet. Da tenker vi på hva som hendte i det gamle året, og vi synes at vi står overfor et ubrukt og fint år som skal gi oss mye glede.

Det er fint med ettertanke. 2011 har vært et turbulent og vanskelig år for mange, hvor særlig hendelsene 22. juli for alltid vil stå som et grusomt minne for oss alle. Det ble sagt og skrevet mye rett etter terrorhendelsene som likevel ikke stemmer så godt. Vi skulle få et mer åpent samfunn, vi skulle føle mye mer samhold og vi skulle ved hjelp av vårt rosehav vise at vi ikke ville la vår norske trygghet fare, og at vårt politiske miljø skulle finne bedre ytringsformer og dialog.
Verre debattmiljø
Jeg synes det politiske debattmiljøet har blitt mye verre etter 22. juli. Istedet for samhold og kjærlighet opplever vi mer fiendtlighet og en heksejakt på syndebukker. Ord som «ytringsansvar» er lansert, og noen prøver iherdig å klistre dette på etablerte partier, at noen partier skal ha større ytringsansvar enn andre.

Ytringsfrihet er ditt eget ansvar
Ytringsfriheten, slik vi kjenner den ut i fra grunnloven,  og slik den har utviklet seg i det moderne, norske samfunnet, er hver enkelt persons ansvar. Det er når jeg ytrer meg at jeg må ta høyde for at jeg ikke krenker noen, at jeg holder meg innenfor grensene for hva som kan ytres.  Jeg kan ikke ta ansvaret for at mine ytringer fører til andre ytringer som igjen er farlige og krenkende. Det er hver enkelt persons eget ansvar!

Medienes samfunnsansvar
Mediene må snart begynne å legge om stilen, og utføre sitt samfunnsansvar. I kjølevannet av terrorhandlignene 22. juli, var de mye mer ivirg etter  gi oss alle mulige bagatellmesige, personlige opplysninger om terroristens barndom og historikk. Hans ansikt og navn har lyst mot oss fra alle aviskiosker og nettaviser. Men hvor ble det av debatten om og analysen av hans idéer? Idéen og konsirasjonsteorien om «Eurabi» var for meg et helt ukjent felt inntil denne mannens såkalte manifest ble omtalt.

Hvor ble det av medienes og gravejournalistikkens spørsmål rundt disse fenomenene? Hvorfor har de ikke  jobbet mer med å avsløre og finne ut hvordan og hvorfor disse idéene finnes?

Fraværende debatt om barnevernet
Hvorfor jobber ikke journalistene mer med å avdekke hvorfor barnevern og sosialomsorg svikter så radikalt i Norge, at et oversett og neglisjert barn blir latt i fred for å utvikle seg til Norgenshistoriens største terrorist?

I 2012 ønsker jeg meg at politikere og samfunnsdebatanter blir flinkerer til å ta opp vanskelige tema og sette ord på det, slik at det er mulig å skjønne hva slags fenomener det handler om. Det må bli legitimt  å snakke om ekstreme idéer, konsekvenser av slike, og ufarliggjøre ytterliggående og ekstreme meninger.

I ett av verdens rikeste land…
Til tross for at vi bor i ett av verdens rikeste og mest demokratiske land, så sliter vi med store problemer, som det er ganske vanskelig for en vanlig borger å forstå at det ikke går an å løse; omsorgen i barnevernet, sykehusorganisering, helsetilbud for eldre, beredskap under katastrofer, ulykker og ekstremvær.

Tilliten til de etablerte partiene og våre tillitsvalgte politikere er nær null. Det kan virke som om det er mediene som  stort sett setter dagsorden. Hvor er det blitt av de sterke, karismatiske lederne som klarte å sette et samfunnsproblem på dagsorden, og deretter løse det på en god måte?

I 2011 ble denne bloggen besøkt 64 000 ganger!

Ifølge WordPress statistikk ble bloggen min besøkt 64 000 ganger i 2011. Det er utrolig rart å tenke på at så mange har kikket inn og lest mine tekster. Hvis det hadde handlet om en konsert på Madison Square Garden, ville antallet deltakere ført til 3 utsolgte forestillinger for å dekke opp antallet besøkende!

På toppen av lista over best besøkte bloggposter kommer min oppskrift på lavkarbo-pizza. Det betyr jo at stadig flere blir nysgjerrig på denne type kosthold og kanskje også har begynt å leve etter disse prinsippene.

Handler om mye mer enn lavkarbo
Denne bloggen handler likevel om mye mer enn lavkarbo. Mine hovedinteresser er journalistikk, fotografering, katter, litteratur, interiør, design og samfunnsliv.  Jeg vil tro jeg kommer til å være like aktiv, eller kanskje enda mer, og skrive om saker som opptar meg i 2012. Jeg kan også sterkt anbefale WordPress sitt blogg-system. Jeg har hatt svært få problemer med bloggen, og har flotte applikasjoner som jeg kan bruke via HTC-telefon og iPad for å lage innlegg på bloggen.

Here’s an excerpt:

Madison Square Garden can seat 20,000 people for a concert. This blog was viewed about 64 000 times in 2011. If it were a concert at Madison Square Garden, it would take about 3 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Juleinteriør og fine gaver

Etter 18 år i samme hus, var det merkelig å skulle pynte til jul i nytt hus. De gamle kjære juletingene fikk nytt liv og ny anvendelse, og jeg ble riktig fornøyd med årets julepyntede hus.

Noen av de fineste gavene i år var fra mine kjære barn. En datter hadde brukt garn jeg kjøpte for mange år siden og strikket jakken jeg ønsket meg. Min andre datter ga meg en av de vakreste klassikerne av julepynt fra Georg Jensen, nydelige ting jeg samler på, og sønnen ga meg en spennende bok jeg gleder meg til å lese. Jeg gleder meg over den fine omtanken fra barna mine.

Julehuset mitt er ikke så rødt som det var før, det er heller røde detaljer. En 1980-talls juleduk er koselig på salongbordet. Det kan se ut til at det tar en stund før vi får fyrt opp i den nye, vakre kakkelovenen vår med den varmen som er nå denne julen. Det var så mye som nær ti varmegrader i 1. juledag!
 

Kreativ julegave

En koselig overraskelse kom fra en hyggelig venninne på lille julaften. En spennende og kreativ innpakning med gammeldags hyssing rundt. Meget spennende!

En eske var kledd med sider fra Aktuell fra 1957. Jeg er jo veldig glad i gamle blader og tidsskrifter, så dette var midt i blinken, takker så mye for en herlig og kreativ gave – innholdet var det heller ingenting å si på!

Lavkarbo-pizza

Deilig lavkarbomåltid, som vi kan kalle en slags pizza, men helt uten bunn. 2 – 3 personer blir gode og mette på denne porsjonen.

Ingredienser:
Kjøttdeig
1 stor løk
Noen store sjampinjonger
Rikelig med revet ost
Smør
Kremfløte
Salt, pepper og litt piffikrydder

Hakk løken og stek den gylden, og stek kjøttdeig tilsatt litt salt, pepper og piffikrydder etter smak

Skjær opp sjampinjongene og stek dem sammen med løken tilsatt litt av krydderet etter smak

Når løk og sjampinjong er godt stekt tilsetter du en god slant med kremfløte

La fløten koke godt inn

Legg løk- og sjampinjongblandingen i bunnen på en paiform, deretter kjøttdeigen

Revet ost legges i et godt og tykt lag oppå kjøttdeigen

Paiformen settes til steking i ca 200 grader i ovnen i ca 15 min, eller til osten er smeltet og litt litt sprø på toppen.

En katolsk nonne som levde for nesten tusen år siden

Hildegard von Bingen ble født i år 1098, og ble gitt til klosteret som barn, bare åtte år gammel. Hun kommer i følge med en kvinnelig slektning som har fått tillatelse til å bli eremitt i klosteret. Dette innebærer at hun blir murt inne i en liten klostercelle.

I romanen «Hildegard», skrevet av danske Anne Lise Marstrand -Jørgensen, blir Hildegards liv beskrevet fra hennes fødsel og til hun er i førtiårene.

Hun så Guds lys
Hildegard var opprinnelig født inn i en ridderfamilie, men det viste seg at hun allerede som lite barn hadde merkelige syner som hun beskrev som Lyset, og at det var Gud som talte til henne. Moren var ennå i stor sorg etter tvillinger som døde før hun fikk Hildegard, og derfor ønsket hun å gi sitt 10. barn som «tiende» til kirken og klosteret.

Lettlest og spennende roman
Romanen om Hildegard er utrolig godt skrevet. Den er lettlest og gir et fantastisk innblikk i hvordan de kan ha levd og tenkt for så langt tilbake i tid. Hildegard beskrives som et tandert barn med lys hud og rødlig hår. Hun var plaget av gjentatte febersykdommer som barn, og voldte moren derfor store bekymringer.

Jutta, som ledsager barnet Hildegard inn i klosteret, og skal være hennes læremester, er ekstremt from og gjør hva hun kan for å fornekte sitt verdslige liv, og temme sine lyster og synder overfor Gud. I klosteret bor Hildegard med en eldre enke som tjenstepike i to små rom med Juttas celle innerst. Mellom hennes celle og de andre rommene er det et gitter med skodder for som Jutta selv regulerer fra innsiden. Mat, klær og potte blir håndert gjennom gitteret.

Innemurt eremitt
For at hun skal gjøre ekstra bot, henger Jutta på seg en stor kjetting rundt kroppen som hun bærer dag og natt under kjortelen som er lagd av stivt geitehår. Slik lever Jutta innemurt bak sitt gitter mens Hildegard vokser og modnes som kvinne. Gjennom gitteret mottar hun alt fra formaninger til undervisning.

I romanen blir vi også kjent med hvordan rike adelsfamilier sjenket døtre til klostre for at de skulle leve et trygt liv der. Dette medførte ofte store gaver til klostrene, også slik i Hildegard og Juttas tilfelle. Familien deres var med på å gi økonomisk tilskudd slik at klosteret kunne bli ferdigbygd. Hildegard fikk til gjengjeld utdanning i latin, kirkelære, musikk og andre praktiske ting som å kunne pleie og helbrede syke.

Pålagt taushet om sine evner
Hildegard hadde en stor gave ved at hun fikk syner og beskjeder fra Gud. Hun fikk også syner som førte til at hun skapte et helt nytt alfabet, og skrev ned flere beretninger som kom til henne i syner. I svært mange år ble hun pålagt taushet om disse evnene og hva hun så i synene, men ryktene om hennes evner nådde langt utenfor klosteret. Etter hvert som hun ble voksen ,og Jutta døde, fikk hun stor myndighet og klarte å overbevise kirkens mektige menn om sine evner og hvordan hun kunne bruke dem.

En kunnskapsrik og myndig kvinne
Hildegard von Bingen var såkalt benediktinernonne og ble etterhvert abbedisse i et nytt kloster i Bingen. Ettertiden kjenner henne som mystiker, urtekyndig, dikter og komponist. Hun fikk leve et liv der hun kunne utfolde sine evner og hadde stor myndighet i religøse spørsmål i sin samtid. Det er lite som finnes av vitnebyrd om hennes liv, men forfatteren har gjort grundige undersøkelser og lest Hildegards egne skrifter om er skrevet på latin. Hun har skrevet en fantastisk beretning om et spesielt kvinneliv i en tidsalder svært få av oss kjenner mye til.

Boka om Hildegard er blitt bestselger i Danmark, og er nylig oversatt og gitt ut i Norge. Dette var en utrolig flott leseropplevelse som ga innblikk i en ganske så usedvanlig og ukjent verden.

Et lavkarboliv

Lavkarbo har etablert seg som et ord i norsk språk, og svært mange knytter det til en slankekur. Saken er at lavkarbo henspeiler på et kosthold der du spiser svært lite karbohydrater, men desto mer naturlig fett.

Kostholdet betegnes også som LCHF som står for «Low Carb High Fat». Lavkarbo er ingen slankekur, det er et kosthold for livet og helsa. Beslutningen om å begynne å spise lavkarbo har vært en av mine viktigste, og har forandret livet mitt fullstendig.

Bedre å spise lavkarbo enn medisiner
Fra å være en overvektig person med svært dårlig energi, begynnende diabetes og flere andre kroniske plager har jeg blitt mye lettere, sprekere, sover bedre om natta, og har stanset utviklingen av diabetes, slik at jeg faktisk slipper å bruke medikamenter med farlige bivirkninger.

Det er mange som tror at dette er et vanskelig kosthold som krever mye planlegging og fiksfakserier for å kunne gjennomføres, og de stønner ved tanken på at dette er en person med merkelige spisevaner… Jo, det er riktig at det er en del ting jeg ikke kan spise, men det er sjeldent slik at det ikke er noe jeg kan spise.

80% fett
Jeg har ikke tenkt å forklare detaljene i lavkarbokostholdet i denne bloggposten. Du finner ut det meste om det ved å surfe litt gjennom bloggen min. Men hovedprinsippene er at du spiser ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. Du kan tenke fordelingen i hvert måltid, eller  i løpet av et døgn. Det vanskeligste er som oftest å få i seg nok fett. Og spiser du nok fett så blir du også sjeldnere sulten.

Når du har lært deg prinsippene og kjenner innholdet av de ulike næringstoffene i ulike matvarer, går det av seg selv. De største problemene forholder seg til brød, kaker og bakevarer. Det er jo ofte slikt som blir servert i ulike sammenhenger, og hvetemel og sukker er verstingene av karbohydratene som en bør unngå for det meste.

Du blir langvarig mett av fett
Ost, smør og fløte er viktige matvarer som også gjør deg mett, og som hindrer deg i å falle for karbohydratfristelser. For det er jo en kjensgjerning at selv den mest ihuga og hardbarka lavkarbospiser kan bli fristet og ta til seg ting som er uheldig. Men min erfaring er at når du har spist lavkarbokosthold over lang tid, så har du likevel et slingringsmonn, og tåler noen avvik innimellom.

Vektkontroll
Som sagt du slanker deg ikke kontinuerlig på lavkarbo, men du holder mye bedre kontroll på vekten, målet er å ikke gå opp. Og skal du slanke deg på lavkarbo, så er metoden å være veldig nøye med å ikke spise noe særlig karbohydrater i det hele tatt…