Lisbeth Fallings Blogg

Hildegard von Bingen ble født i år 1098, og ble gitt til klosteret som barn, bare åtte år gammel. Hun kommer i følge med en kvinnelig slektning som har fått tillatelse til å bli eremitt i klosteret. Dette innebærer at hun blir murt inne i en liten klostercelle.

I romanen «Hildegard», skrevet av danske Anne Lise Marstrand -Jørgensen, blir Hildegards liv beskrevet fra hennes fødsel og til hun er i førtiårene.

Hun så Guds lys
Hildegard var opprinnelig født inn i en ridderfamilie, men det viste seg at hun allerede som lite barn hadde merkelige syner som hun beskrev som Lyset, og at det var Gud som talte til henne. Moren var ennå i stor sorg etter tvillinger som døde før hun fikk Hildegard, og derfor ønsket hun å gi sitt 10. barn som «tiende» til kirken og klosteret.

Lettlest og spennende roman
Romanen om Hildegard er utrolig godt skrevet. Den er lettlest og gir et fantastisk innblikk i hvordan de kan ha levd og tenkt for så langt tilbake i tid. Hildegard beskrives som et tandert barn med lys hud og rødlig hår. Hun var plaget av gjentatte febersykdommer som barn, og voldte moren derfor store bekymringer.

Jutta, som ledsager barnet Hildegard inn i klosteret, og skal være hennes læremester, er ekstremt from og gjør hva hun kan for å fornekte sitt verdslige liv, og temme sine lyster og synder overfor Gud. I klosteret bor Hildegard med en eldre enke som tjenstepike i to små rom med Juttas celle innerst. Mellom hennes celle og de andre rommene er det et gitter med skodder for som Jutta selv regulerer fra innsiden. Mat, klær og potte blir håndert gjennom gitteret.

Innemurt eremitt
For at hun skal gjøre ekstra bot, henger Jutta på seg en stor kjetting rundt kroppen som hun bærer dag og natt under kjortelen som er lagd av stivt geitehår. Slik lever Jutta innemurt bak sitt gitter mens Hildegard vokser og modnes som kvinne. Gjennom gitteret mottar hun alt fra formaninger til undervisning.

I romanen blir vi også kjent med hvordan rike adelsfamilier sjenket døtre til klostre for at de skulle leve et trygt liv der. Dette medførte ofte store gaver til klostrene, også slik i Hildegard og Juttas tilfelle. Familien deres var med på å gi økonomisk tilskudd slik at klosteret kunne bli ferdigbygd. Hildegard fikk til gjengjeld utdanning i latin, kirkelære, musikk og andre praktiske ting som å kunne pleie og helbrede syke.

Pålagt taushet om sine evner
Hildegard hadde en stor gave ved at hun fikk syner og beskjeder fra Gud. Hun fikk også syner som førte til at hun skapte et helt nytt alfabet, og skrev ned flere beretninger som kom til henne i syner. I svært mange år ble hun pålagt taushet om disse evnene og hva hun så i synene, men ryktene om hennes evner nådde langt utenfor klosteret. Etter hvert som hun ble voksen ,og Jutta døde, fikk hun stor myndighet og klarte å overbevise kirkens mektige menn om sine evner og hvordan hun kunne bruke dem.

En kunnskapsrik og myndig kvinne
Hildegard von Bingen var såkalt benediktinernonne og ble etterhvert abbedisse i et nytt kloster i Bingen. Ettertiden kjenner henne som mystiker, urtekyndig, dikter og komponist. Hun fikk leve et liv der hun kunne utfolde sine evner og hadde stor myndighet i religøse spørsmål i sin samtid. Det er lite som finnes av vitnebyrd om hennes liv, men forfatteren har gjort grundige undersøkelser og lest Hildegards egne skrifter om er skrevet på latin. Hun har skrevet en fantastisk beretning om et spesielt kvinneliv i en tidsalder svært få av oss kjenner mye til.

Boka om Hildegard er blitt bestselger i Danmark, og er nylig oversatt og gitt ut i Norge. Dette var en utrolig flott leseropplevelse som ga innblikk i en ganske så usedvanlig og ukjent verden.