Category Archives: historie

Det er Norge i Rødt, hvitt og blått!

Hvorhen du går i li og i fjell
en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell
Fra eng og mo med furutrær
til havets bryn med fisker vær, og til de hvite skjær
Møter du landet i trefarvet drakt
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se en hvitstammet bjerk oppi lien
rammer stripen av blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved stien
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vår-dag i en solskinnsstund
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun
to unge nyutsprungne russ
to ganske nylig tendte bluss
i tredve grader pluss
Hunn er som en gryende forsommerdag
som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen
og så rød som det rø hennes kinn
hennes øine er blå som fiolen
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og lyslugget panne
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått

Til ære for hver optimist
Vi tender gleden bluss tilsist
Med håpets lille gnist.
Det flammer som et drømmesyn
Det blinker som av tusen lyn
På himlen over by’n.
Det stiger av mørket et eventyrslott
Et fata morgana i rødt, hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn over skyen
skal det engang i fremtiden stå.
Se det blinker igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
Det spres ifra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått.
Du skal engang få se gamle Norge
når det flammer i rødt, hvitt og blått.

«Norge i rødt, hvitt og blått» er en av Norges mest kjente nasjonale sanger. Sangen er mye brukt på 17. mai. Den er fra okkupasjonstiden 1941, skrevet av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg.

Minner om min første Barbiedukke

I 1963 var jeg sju år og begynte på skolen. Men dette skal handle om den sommeren før jeg begynte på skolen.

En jente som bodde i samme blokk som oss hadde fått en ny dukke. En helt spesiell dukke.

En slank damedukke
Den var veldig slank og så ut akkurat som en dame. Den hadde langt lyst hår og fine klær, og bittesmå høyhælte sko. Det var sånn stas å få være med å leke med jenta og kanskje få lov til å holde litt i den vidunderlige, nye dukken…

Dukken med det lange lyse håret
Hjemme fortalte jeg mor og far om den helt speselle dukken med det nydelige, lange, lyse håret og fine dameklær. Ja, jeg tror vel jeg maste litt om den dukken, og fikk nok fortalt dem ganske mange ganger at jeg også ønsket meg en slik dukke…

Så kom sommerferien, og mor og vi barna flyttet ut på en hytte utenfor byen. Det var rett ved stranda, og i nærheten av onkels kolonialhandel. Der koste vi oss masse, gikk på oppdagelseferd i butikken, fikk mye god mat og iskrem, og badet om dagene. Far kom i helgene, han måtte holde bilverkestedet sitt åpent i uka.

Far hadde med gaver
En fredag far kom, hadde han med en gave til meg og min bror. Broren min fikk en flott, rød lekebil, og jeg fikk også en pakke. Jeg var så spent! Jeg hadde en veldig snill pappa, og jeg gledet meg veldig til å åpne pakken.  Den var avlang og ikke så veldig stor. Hva kunne det være? Jeg åpnet pakken, og inni var det en avlang plasteske – med en Barbiedukke! En nydelig damedukke med øyenskygge, leppestift, perleøredobber, og gullstripet badedrakt! Men… Den hadde helt kort, mørkt hår!

Sorg over det korte håret
Jeg husker ennå denne blandingen av sorg og glede. Jeg var kjempeglad for at far hadde funnet på å gi meg en slik, ny og moderne Barbiedukke, men den hadde helt feil hår! Men jeg kunne jo slett ikke klage til far om håret på dukken, selv i mitt barnslige hode forsto jeg at dette ikke var en ting en far ville være spesielt opptatt av. Han var bare kjempestolt fordi han hadde funnet på å gi meg denne dukken, så jeg tror nok jeg klarte å være mest glad.

Ble veldig glad i Barbiedukken
Jeg ble svært glad i dukken. Jeg lekte med den sent og tidlig, og mor heklet drakter, og sydde kjoler til henne. Det var virkelig stas å leke med de andre jentene nå, for flere hadde fått seg en Barbie, og vi byttet klær og koste oss med dukkene.

Dukken ble borte
Så kom jeg i tenårene, og lekesaker ble ryddet opp på loftet, og dukken forsvant… Da jeg ble voksen og fikk egne barn, begynte jeg å lure på hvor dukken hadde tatt veien. Nei, mor og far fant den ikke igjen, og husket heller ikke om de hadde gitt den vekk. Borte var den…

Så i en alder av 55 år får jeg igjen en Barbiedukke i gave. Min snille datter og mann hadde vært i New York og kjøpt med seg en Barbie som skulle være en tro kopi av 1963-modell Barbie! En samler-Barbie.

Ble som barn igjen
Jeg ble som barn igjen, og måtte åpen esken og fikse og bytte parykker, for dette var en variant med tre parykker. Det var faktisk den lyse parykken som hadde den frisyren som var nærmest min opprinnelige Barbie. Både ansiktet og badedrakten var en tro kopi. Man skal jo helst ikke bryte esken dersom man skal øke samlerverdi, men skitt au – vitsen med dukken er jo nettopp minnene fra barndommen, og gleden ved å ta i og fiske litt med dukken 🙂

Stoler designet på femti- og sekstitallet

Teddy Bear fra 1954. Designet av Hans J. Wegner. Denne stolen er i produksjon dag og koster rundt 90 000. Brukt kan du få den til ca 25 000 ifølge Bonytt.

 

Stoler er dagligdagse ting vi sjeldent tenker over, bare setter oss ned… Det finnes utrolig mange varianter av stoler, noen er blitt legendariske, andre er gått i glemmeboken.

Femti- og sekstitallets design er komme på moten igjen. Noen modeller er i nyproduksjon, mens andre må du lete etter hos brukthandlere, eller på loppemarked.

Rastad & Rellings Tegnekontor
Dansk design var svært kjent på denne tiden, men også i Norge hadde vi flinke formgivere som skapte stoler som ble svært populære. I første nummer  av «Samler & Antikkbørsen» i år presenteres en interessant artikkel om Rastad & Rellings tegnekontor i Oslo som hadde sin virksomhet mellom 1943 og 1983. Det var et av Norges ledende kontor for møbeldesign etter krigen, og har formgitt flere legendariske møbler, spesielt stoler.

Blinken
En av bestselgerne fra Rastad & Relling var «Blinken». Den kom i 1956 og ble produsert av Hjellegjerde Lenestolfabrikk.

Blinkens forbein var sammenføyet med det diagonale bakbeinet som fortsatte opp til armlenet, som igjen fulgte den bueformede ryggen. Dette gir stolen et elegant uttrykk som også ble kopiert i andre stolmodeller.

Jeg antar det det fortsatt finnes mange slike stoler i de tusen hjem som fortsatt er i bruk.

Kaminstol fra Rastad & Relling. Den er i teak og skinn og har pute i stoff.

 

Kaminstolen
Rastad & Rellings såkalte kaminstol er også en artig og stilig stol som ikke tar så mye plass. Den ble laget i ulike varianter. Den ble også kalt for Krysset eller Krysstolen.

Dersom du skal rydde i gamle hus, eller leiligheter, så ikke kast gamle stoler, averter dem på finn.no. Du kan få gode priser for dem, om den rette kjøperen dukker opp!

En annen utgave av Kaminstolen.

Dette er en ny stol med klare spor tilbake til 1960-tallets design.

Bord og stol fra Rastad & Relling til salgs på Blomqvist nettauksjon.

Slikt kunne man leie ut på 1950-tallet

Et rom i et hus med en håndvask, et klesskap og adgang til toalett. Det var reine luksusen det, den gangen. I 1953 var det stor bolignød i Norge. Bygde man et større hus ble man pålagt av myndighetene å leie ut et rom, ellers fikk man ikke byggetillatelse…

Norsk Volvo PV Klubb

Norsk Volvo PV Klubb har stand på Oslo Motor Show helgen 28. – 30. oktober på Norges Varemesse i Lillestrøm. Ta deg en tur innom standen for imformasjon og gratis blad.

Klubben gir ut PV-Magazinet med masse stoff om og bilder av Volvo PV og Duett. Et rykende ferskt EKSTRANUMMER av bladet med bildespesial fra klubbens 30-årige historie deles ut på standen på Norges varemesse.

Medlemskap i Norsk Volvo PV Klubb
Norsk Volvo PV klubb ble stiftet i 1980 i den hensikt å ta vare på eldre Volvo PV og Duett, biler fra 1944 til 1969, uansett stand og ombygning. Som medlem i klubben har du anledning til å treffe andre som ånder for å pusse opp og restaurere Volvo-biler. Noe av hovedhensikten er også det sosiale rundt bilen. Så du som synes det koselige ved nostalgien og kjøreturene er det fine, har mye å glede deg over.

Det arrangeres et hovedtreff hvert år med konkurranser, rebusløp og utstilling av biler. Det arrangeres også kjøreturer og litt lengre reiser i fellesskap. Mye av det sosiale og verkstedstreffene holdes i de såkalte lokalavdelingene. Noen har faste ukedager med uformelt treff, andre setter opp noen datoer til ulike arrangementer og gjøremål.

Dersom det ikke finnes en lokalavdeling i din nærhet, kan du selv være med å opprette en slik. Det er noen formelle krav knyttet til opprettelse av en slik lokalavdeling. Det finner du i klubbens vedtekter, du kan også henvende deg til klubbens formann, Wenche K. Fagerlid, tlf: 63 98 62 59. E-post: formann@norksvolvopvklubb.no

Innmeldingsavgift 1. gang kr. 100,-
Medlemsavgift per år kr. 300,-
Familiemedlemskap kr. 50,-

I krig og kjærleik

I krig og kjærlighet er alt lov, heter det. I Ragnhild Koldens bok «Krig og kjærleik» blir dette satt på spissen, og man lever seg inn under huden på «heltene» som til syvende og sist egentlig er på feil side… Men hvem definerer hva som er riktig og gal side? Hvem kan virkelig vite det når man er midt oppe i det? Det er det kun seierherrene som vet etter krigen!

Er det ikke snart nok bøker om annen verdenskrig? Muligens er det den historiske tiden det er produsert mest bøker om; alt fra fakta, dokumentarer, biografier og romaner. Vi slutter aldri å interessere oss for denne perioden. Disse fem fortettede årene som forandret det norske samfunnet totalt.

Krigen er mulighetenes tid
Hvordan ville du ha reagert og handlet dersom du plutselig befant deg i en krig, der alle regler er satt på hodet? Der du må ta valg for å overleve, for å komme deg videre. Når mulighetene byr seg for en fattig og hundset faan, når du endelig kan få bety noe og få utløp for ditt raseri mot din egen fortid…. Når du endelig kan få dupere de «storsnutede» og selv få makt, berømmelse og rikdom. Hva ville du gjort da – være den rene av hjertet og velge det som i ettertid framstår som det «riktige»? Eller ta den makten du kan få, og selv mene og tro at du gjør en forskjell. At ditt lille liv får betydning…

For når det står på som verst, hvem vet hvem som skal vinne en krig? Hvem som skal få makta etterpå. Kanskje det er tyskerne som skal bli redningen og skape det nye samfunnet som skal få vekk fattigdom og ulikhet mellom folk? Det er vel kommunistene som er farligst, ikke nasjonalsosialistene…?

Troverdig og interessant
Ragnhild Kolden tegner et troverdig og interessant bilde av en kvinne og en mann som begge har vært utsatt for ekstreme ting som har fått dem til å hate og kjenne et stort raseri mot dem som tar seg tilrette overfor småfolk. Krigen gir dem en mulighet til å leve et annet og spennende liv med agentnett og sabotering av motstandsfolk. De gjør ting de aldri ville ha drømt om før krigen kom. De har liten politisk interessse men har det til felles at de vet forskjell på folk, og møtes i hatet mot rike og mektige folk.

Ragnhild Kolden har skrevet en særdeles leseverdig roman som anbefales på det sterkeste. Det er slett ikke noe minus at den er skrevet på nynorsk. Det gir historien ekstra driv! Boka kom ut på Samlaget i 2010, og er Ragnhild Koldens debutroman.

Filmen om NOKAS-ranet: Terningkast 4

NOKAS-ranet er en av de mest kjente og omtalte kriminelle handlinger utført i Norge i nyere tid. Det var særdeles brutalt med svært mange involverte, og en politimann ble skutt og drept. De ansatte ved ransstedet har i ettertid blitt tilkjent voldsofferstatninger på mellom 30 – og 60 tusen kroner hver. Rettssaken har kostet den norske stat mer enn  30o millioner kroner. Ransutbyttet var på 57,4 milloner, hvorav 51 millioner fortsatt ikke er funnet. Les mer fakta om saken på wikipedia.

For alle de involverte og berørte, ikke minst de pårørende til politimannen som ble drept, må det være spesielt og følelsesmessig tøft å se denne filmen. Den er lagt svært nøye opp mot de virkelige hendelsene under ranet.

Omhandler hendelsene fra natten før og selve ranet
Selve ranet varte i ca 8 minutter, og filmen omhandler hendelser fra natten i forveien fra kl. 03:00 til 08:30 om morgenen. Filmen hopper fram og tilbake mellom de ulike hendelsene, og viser hva ranerne gjorde under sine forberedelser, og hva politiet drev med, samt de ansatte som aner fred og ingen fare på en arbeidsdag som skal bli langt fra en vanlig arbeidsdag.

Godtroende folk på Domkirkeplassen
Det som slår en er hvor bevisstløse og lite oppmerksomme vanlige folk er der de passerer på Domkirkeplassen, og ser rett på svartkledde, maskerte menn med hjelmer og maskingevær. Jeg lurte flere ganger under filmen på om jeg ville vært like tankeløs og uredd i møte med denne situasjonen. Trolig er nok svaret ja, fordi vi er så trygge på at vi lever i et fredelig og godt samfunn der ingenting kan skje med oss… De som ble direkte konfrontert med politi og ranere, spurte om det var en øvelse!

Dårlig politiforsvar
En annen ting som slo meg var at politiet ikke hadde mye å stille opp med, til tross for at de allerede var tipset om at det muligens kunne skje et slikt ran. Dersom filmen holder seg oppriktig til de faktiske hendelsene også når det gjelder politiets atferd og handlekraft, så har vi jammen et dårlig politiforsvar her i landet! Det blir jo helt utrolig patetisk når vaktleder snakker om den dårlige bemanningen fordi det er rett over påske og folk fortsatt er i ferie, og at gatepatruljerende må tas inn som reserver. Satt i relieff til de enorme summene saken kostet oss i ettertid, ville jo en pengeinjeksjon i politiet og oppbemanning være snakk om småpenger!

Foto Sandrew Metronome

De driter rett  og slett i politiet
En blir også slått av den brutaliteten og den nærmest skjødesløse framferden til ranerne. De driter rett og slett i politiet, og regner det for sikkert at de ikke vil bli tatt. Det utrolige våpenarsenalet de hadde med seg var også svært imponerende, hvordan er det mulig at de kunne være i besittelse av alt  dette? Og den ene politimannen som gjorde en helteinnsats og avfyrte noen få skudd med pistol ble selvsagt gransket i ettertid… Naive og sukkersøte Norge! Dette ranet skjedde for 6 år siden, og jeg må jo bare spørre: hva lærte det norske samfunnet av dette?

Vurdering av filmen
Filmen er severdig og god. Den er spennende selv om de fleste vet utfallet. Etter min smak er den egentlig litt for dokumentarisk. Den er en svært god dokumentar, men mangler da mer det dokumentariske preget og mer påfyll av fakta.  Jeg synes bl.a. det er et stort drawback at man ikke får vite om ranerne ble fakket der og da, eller klarte å komme seg vekk. De fleste vet jo svaret, men likevel…

Jeg ville vite mye mer om ranernes personlighet og bakgrunnshistorie, de er dessverre alt for overfladisk framstilt, men det er samtidig også forståelig. Det var sikkert viktig for filmskaperene og ikke skape noen form for heltedyrkelse av ranerne.

Selve filmingen forstyrret meg mye undeveis. Det var etter min smak alt for kjapp kameraføring og alt for mange scener som var uskarpe. Det ble jeg sliten av å se på i lengden. Framdriften i filmen opplevde jeg også som ganske flakkende til tider, men har forståelse for at hovedhendelsene som foregikk på ca 8 minutter krever fram- og tilbakeblikk for at man skal få med seg alle detaljer. Etter min vurdering er dette en viktig og interessant film om en svært dramatisk hendelse i nyere norsk historie, og bør sees, men skal jeg kaste terning havner jeg nok på en firer. Filmtrailer.

NOKAS betyr forøvrig Norsk Kontantservice og er et privateid sikkerhetssekap som bl.a. håndterer totalløsning for kontanthåndtering.

Bokomtale: Glassblåseren fra Murano

Glassblåseren fra Murano er flott sommerlektyre. Det er en lettlest, men engasjerende bok, en kjærlighetshistorie som utspiller seg i Venezia.

En ung engelsk kvinne, Nora, flykter fra et havarert ekteskap i London til Venezia for å finne trådene tilbake i sin egen historie. Hun er selv født i Venzia av engelsk mor etter et eventyr med en båtfører. Nora vet at hennes far var i slekt med en berømt glassblåser fra Murano som på 1600-tallet var kjent som en stor glasskunstner. Han skapte både speil og lysekroner som fortsatt er å finne i Venezia. Denne forfaderen hadde en svært spennende livshistorie ,og hemmeligheter fra hans liv blir gradvis avslørt underveis i historien.

Venezias og Muranos glassarbeider var viden kjent og ettertraktet for flere hundre år siden, og historien om dette kommer også fram i romanen. Dersom du er interessert i glassarbeider vil du finne stor glede i denne boken. Romanens heltinne blir selv glassblåser og hennes liv veves tett sammen med hennes fjerne slektnings liv. Nora brenner alle engelske broer og gjør venezianer av seg og tar det mer italienske navnet, Leonora. I en storstilt reklamekampanje blir hun og hennes fjerne slektning framhevet til stor misunnelse fra andre glassarbeidere som mener de har mer berettigelse til å komme i rampelyset.

Bokomtale: Sju mann

Det er ofte tilfeldigheter som avgjør hvordan et menneskeliv skal bli. Du fødes, lever et lykkelig liv, dør mett av dage.  Slik burde det vel være, men slik blir det jo sjelden… Ingen er herre over sitt livsløp, selv om man kan stå overfor mange valg. Sykdom kan plutselig ramme deg, en ulykke kan skje som forandrer alle de planer du en gang hadde.

I «Sju mann» skriver Dag Skogheim sju forskjellige fortellinger, det er sju forskjellige livsløp, men det er samme navn og samme fødselsdato. Peter Lundahl får sju alternative livsløp i Skogheims engasjerende beretning som tydelig viser hvordan tilfeldigheter kan spille en stor rolle for retningen på livet.

Dag Skogheim er en feiret forfatter som trolig er best kjent som den nord-norske arbeiderbevegelsens store forfatter. Han har skrevet ca 30 bøker, både romaner og faglitteratur.

Dag Skogheim er en feiret forfatter som har skrevet mye om nordnorsk arbeiderbevegelse, både romaner og sakprosa. Han var i en periode lærer i realskole og ungdomsskole, og debuterte med diktsamlingen "Gagns menneske" i 1970. Det som trolig har preget Dag Skogheims forfatterskap mest er at han som ung gutt ble rammet av tuberkulose, og tilbrakte flere år på sanatorium.

Flere av livshistoriene kretser rundt sykdom og død, men det fortelles også om hvordan folk lærer seg å leve med det som skjer med dem, hvordan de tilpasser seg sin ulykke og er i stand til å gi noe videre til andre.

Lettlest og spennende
«Sju mann» er en lettlest og spennende bok med frodige beskrivelser av tider som for lengst er forbi, men som også gir ettertanke for hva som kunne ødelegge et liv og styrte en mann i avgrunnen den gang. Her omtales sykdommer og problemer som er mer eller mindre ukjente for oss i dag.

«Sju mann» ble gitt ut første gang på Tiden Norsk Forlag i 2006. I 2007 kom den i 2. opplag som pocketbok.

1936 – det er lenge siden det…

Det noe spennende med de siste årene før den 2. verdenskrigen brøt ut. Hvordan levde og tenkte man den gangen? Her kommer en reise i moter og livsstil fra et et eksklusivt norsk magasin fra 1936.

Jeg har kommet over en hel årgang med magasinet – Vi selv og våre hjem – som ble gitt ut av Aschehougs forlag. Det kom ut en gang per måned og kostet kr. 1,-  i utsalg den gang. Jeg har fått kjøpt en innbundet årgang (hele 1936) som trolig har vært eid av en dame som het Ingrid Sandberg. Hennes navn er skrevet diskrét med kulepenn øverst på en del av utgavene.

Forside tegnet av Damsleth

Harald Damsleth
Det er et flott blad med fargetrykk på forsiden, og med tykt, glanset papir inne i bladet. Det inneholder mange fotografier i forholdsvis god kvalitet. Forsidene er illustrert av datidens kjente tegnere.  Damsleth har tegnet noen av forsidene, og han har også tegnet en del illustrasjoner inne i bladet. Hans reklametegninger for Vademecum er spesielt fine og elegante.

Eksklusivt livsstilsmagasin
Vi selv og våre hjem kom ut fra 1933 til 1956 og var nok et litt eksklusivt livsstilsmagasin som rettet seg mest mot kvinner. Det er mange artikler om innredning, klær, moter og ikke minst strikkeoppskrifter. Jeg synes det er fascinerende å lese disse bladene med svært idylliserte bilder og tegninger av «det gode liv». Det var minimalistisk stil og Art Deco som var i vinden. Det er ganske morsomt å lese artikler som «Hvetebrødsdagenes festmåltider» der det gis råd til den unge hustru om hvordan hun skal behage sin mann med den første middagen, og hvordan hun skal takle den første med svigermor og deretter sin egen mor. Kostelig lesning – faktisk var det mye spennende mat som ble foreslått – med mye bruk av fløte, smør, egg og kjøtt.

Trolig var det svært populært å ha akvarium på denne tiden, nesten hvert blad har egen artikkel om stell og bruk av akvarium.

Priser på innkjøp av møbler og inventar
«Hansens kjøper utstyr for kr. 3628,37» er også en artig sak. Det er en nøye gjennomgang av  hva «Hansen og hans tilkommende – lille Laura», må investere for å sette bo. Her er det nøyaktige regnestykker over hva det koster å innrede et hjem med møbler og husgeråd. F.eks. kostet en støvsuger 155 kroner. En lakkert avfallsbøtte med pedal kostet 10 kroner. Spisebordet kostet 145, sofa trukket med ullstoff 480 og to jernsenger 70 kroner. Så den største investeringen var sofaen.

Wedgewood, Edme - Queens Wear. Reklame fra 1936. Dette serviset er fortsatt i salg!

Kjøleskap var ikke med i regnestykket. Så fortsatt var nok det luksus, selv om bladene har flere annonser for kjøleskap.

Glassmagasinet og Sten & Strøm
Det er morsomt å lese reklameinnslagene i bladet. Her finner man varer og merker som ikke finnes mer, men også klassikere som fortsatt er i handelen. Noen butikker eller varemagasin var tilstede den gang, som Glassmagasinet og Sten & Strøm i Oslo.

Jeg gjorde også store øyne da jeg fant reklame for det serviset jeg selv har og samler på: Wedgewoods, Edme Queens Wear. Jammen var det i salg i 1936!

Man trenger nok hjelp av en annen for å flette håret slik.

Moter anno 1936
Stilen den gang var meget elegant med hatter og striglete frisyrer. Trolig var det dyrt å kjøpe ferdige kreasjoner slik det vises på bilder i bladet. De fleste var nok nødt til å sy og strikke selv. Magasinet har mye stoff for de nevenyttige.

Stilig hattemote.