Category Archives: historie

Magasin på papir: Anbefaler «norske hjem»

20130118-111329.jpgFor meg har aldri tidsskrifter og blader slått an på digital form. Det er bare ikke samme kosen som å sette seg ned med et lekkert magasin og fordype seg i et interessant tema. Det å holde et magasin på glanset papir i hendene er en del av opplevelsen.

Dårlig utvalg av gode interiørblader
Det flommer over av dyre og fargerike interiørblader. De fleste er dessverre stappfulle av intetsigende og overflatiske artikler, hvis det i det hele tatt går an å kalle det artikler… Svært mye av stoffet er infiltrert av reklameformål.

Interiørmagasin for de kresne
Det finnes et godt og spennende magasin som virker meget lovende. Det er «norske hjem» utgitt av Klokkegården Media AS. Tidligere het bladet «GAMLE HUS HAGER & INTERIØR».

Bladet bringer ulike artikler om design, restaurering, hagedrift og andre relevante tema for dem som er interessert i eldre boliger og restaurering av disse. Det er fokus på hus og hjem før 1970.

Frigjort fra interiørtrender
Bladet er velsignet frigjort fra typiske interiørtrender, og bringer mye godt historisk stoff. Her får du gode ideer og tips til hvordan du selv kan restaurere og pusse opp et hjem med utgangspunkt i husets egen sjel og historie.

20130118-111208.jpg

20130118-111223.jpg

20130118-111231.jpg

20130118-111243.jpg

20130118-111252.jpg

20130118-111301.jpg

Kammerpiken

Hilda Cooper var Dronning Mauds Kammerpike. Hun kom fra England til Oslo i 1926. I november 1938 døde Dronning Maud under et opphold i England. Hilda Cooper ble boendene på slottet i Oslo til sin død i 1992.

Dette er utgangspunktet for Cecilie Engers roman; Kammerpiken. Forfatteren har malt fram et sart og vakkert bilde av en person som elsket sitt arbeid og sin dronning så høyt at hun forsaket kjærlighet og ekteskap for å tjene sin dronning. For Hilda Cooper ble dronningens garderobe selve livet og nytelsen. Hennes arbeid bestod i å holde alle plaggene rene og nystrøkne. Hun utførte alle mulige småreparasjoner og stelte antrekkene slik at dronningen alltid så velstelt og vakker ut. I tillegg hadde hun ansvaret for smykker og tilbehør.

En kammerpikes oppgaver
Det var Hilda Coopers oppgave å finne fram ethvert antrekk til alle skift dronningen gjorde til alle døgnets tider og til alle mulige anledninger. Hun måtte være klar på et øyeblikk når dronningen skulle kles. Dronning Maud har vært omtalt som en svært motebevisst og velkledd dronning, mye takket være Hilda Coopers sans for stoffer, former og mote.

Den stille gleden og tilfredsstillelsen
Cecilie Enger får fram den stille gleden og tilfredsstillelsen kammerpiken følte når hun skjønte at dronningen ble fornøyd. Dronningen og hennes kammerpike vekslet svært få ord sammen, det var svært lite samtale, men en gjensidig forståelse og respekt for hverandre. Når dronningen nikket anerkjennende til sitt speilbilde fikk kammerpiken gledeskick og bekreftelse på at hun gjorde en god jobb.

Lettlest og spennende
Kammerpiken er en svært lettlest og spennende roman som også gir et flott tidsbilde av 1920- og 1930-årene. Hilda Cooper og etterhvert annen-kammerpiken, Violet, lever et beskyttet og godt liv i det kongelige hoff, men aner også hvilke krefter som er i gjære blant folket. Deres store redsel er at kongehuset skal avsettes, og at de skal miste sin dronning og sitt arbeid.

Dronning Mauds garderobe er bevart
Hilda og Violet har også æren for at mesteparten av Dronning Mauds garderobe ble bevart for ettertiden. De greide å stelle plaggene og gjemme dem under krigen, og takket være Hildas nøye opptegninger gjennom alle årene over antrekkene og begivenhetene de ble brukt ved, har de fått stor kulturhistorisk verdi.

Bok med bilder av Dronning Mauds garderobe fra 1995
Anne Kjellberg ga ut en bok i 1995 med tittelen Dronning Maud, et liv, en motehistorie. Denne boken er det vanskelig å få tak. Kanskje du sitter med et eksemplar? Jeg er svært interessert i å kjøpe denne boka.

Saras nøkkel

Denne boka har solgt over 2 millioner eksemplarer bare i USA, og den er gitt ut i 34 land. Bare i Norge har den solgt over 50 000. Det er forståelig. Historien den formidler er ualminnelig spennende og tragisk.

Vi blir aldri ferdig med Holocaust  og jødenes skjebne under andre verdenskrig. Jeg har lest svært mye om dette, både historisk stoff og fortellinger om enkeltskjebner, men jeg slutter aldri å spekulere på hvordan dette var mulig og hva som skjedde med alle dem som på en eller annen måte var involvert i å utsette jødene for alle disse lidelsene.

Hvordan kunne mannen i gata godta jødeforfølgelsene?
Hvordan var det mulig å merke en hel folkegruppe og innskrenke deres muligheter og rettigheter så radikalt ? Hvordan kunne mannen i gata og naboen godta at mennesker de hadde levd ved siden av i årevis, og kanskje hele sitt liv, plutselig skulle stigmatiseres og sorteres vekk?

En skamplett i fransk historie
Utgangspunktet for denne historien er 16. juli 1942. Denne datoen er en skamplett i fransk historie. Franske myndigheter organiserte innhenting av jødiske familier, for det meste kvinner og barn, og samlet dem i en stor velodrom for sykkelløp midt i Paris. Det var det franske politiet som hadde fått utdelt lister og som hentet folk fra hjemmene deres og samlet dem i denne store arenaen der de ble værende i flere døgn uten mat og drikke, og under forferdelige sanitære forhold. Over 4000 barn var innestengt i dette helvetet.

Saras hemmelighet
Sara og hennes foreldre er blant de som havner på dette stedet. I lommen knuger Sara en nøkkel. Hennes hemmelighet. Da hun skjønte at noen kom for å arrestere dem skjulte hun sin lille bror inne i et hemmelig skap og låste igjen. Hun lovte at hun skulle komme tilbake til ham og låse han ut igjen. Inne i skapet hadde han en vannflaske, en eventyrbok og et kosedyr…

En journalist gjør undersøkelser
I 2002 er det en amerikanskfødt journalist som får i oppdrag å skrive om hendelsene i juli 1942. Hun er først rystet over at  hun aldri har hørt om denne grusomme hendelsen tidligere, til tross for at hun har bodd i Paris i mange år og er gift med en franskmann. Etter hvert som hun jobber med saken viser det seg til at det er forbindelser mellom hennes franske ektemanns familie og Saras familie. En svært tragisk familiehemmelighet er i ferd med å dukke opp.

Veksler mellom 1940-årene og 2000-tallet
Saras historie fortelles vekselvis både fra 1940-årene og fra 2002 via den kvinnelige journalistens undersøkelser. Boka er svært spennende og man rystes over beskrivelsene av hvordan tusenvis av jøder ble behandlet av det franske politiet og det franske samfunnet. Så fort jødene ble jaget fra sine hjem flyttet franskmenn inn i deres hus og leiligheter uten å bry seg om hva som hadde hendt med familiene som hadde bodd der før dem.

Saras tanker om hvorfor det skulle være noe spesielt med henne og hennes familie fordi de var jøder, er svært godt formulert, og man må bare undre seg over hvorfor et samfunn kan finne på å stigmatisere og merke en hel folkegruppe bare på grunn av deres etnisitet og religion, og mene at de ikke skal ha rettigheter eller en gang retten til livet.

Nattefokk

Johan Theorins roman Nattefokk ble kåret til Sveriges beste kriminalroman i 2008. ”Nattefokk er en blanding av kriminalroman og spøkelsesfortelling, og også en beretning om sorg – der trådene samles i fokkvær på Åludden gård på selveste julenatten.”

Sitatet er hentet fra bokas bakside, og det stemmer jo for så vidt… Den er en blanding av krim og overnaturlige ting. Med utgangspunkt i hovedpersonen Joakims store sorg etter konas død rulles Åludden gårds dystre historie fram, og flere sidehistorier blir fortalt fra lengre tilbake i tiden. Dette knyttes sammen med Joakims døde søster og hans døde kones historie.

Grei bok
Boka er grei den med forholdsvis spennende deler, men den greide ikke å fenge meg like mye som for eksempel Stieg Larssons bøker. Den eier ikke den snikende spenningen som må til for at en kriminalhistorie, eller en spøkelseshistorie for den saks skyld, virkelig er en ”page turner”.

En gård bygd av vrakrester
Joakim og Katrine Westin er glad i å pusse opp leiligheter og hus, de forlater en nydelig oppusset trevilla i Stockholm for å gi seg i kast med å pusse opp den gamle Åludden gård på Øland. På denne gården har det skjedd mye opp gjennom tiden, bl.a. skal gården selv være bygd av vrakrester etter et forlist skip, og flere hevder at det spøker på gården. Man kan føle de dødes nærvær i gårdens rom og i fjøset. Dessverre blir dette fortalt på, en for meg banal måte, som gjør at jeg ikke tror særlig på de gufne fornemmelsene.

En drukningsulykke
Kona Katrine flytter ut til gården før Joakim og jobber med oppussingen alene. En kort stund etter at han har kommet med det siste flyttelasset og bosatt seg på gården faller Katrine i vannet og drukner. Det er tilsynelatende en ulykke, hun må ha glidd på steinene og blitt tatt av bølgene.

Gjennom ulike krumspring og sidehistorier blir to mord oppklart, også ved hjelp av de døde…

En av litteraturens vakreste kjærlighetshistorier

Historien om Kristina fra Duvamåla og Karl Oskar fra Korpamoen er en av de vakreste kjærlighetshistorier fortalt mellom bokpermer. 

Historien deres starter i et fattig-Sverige på 1840-tallet. Karl Oskar tar over farens gårdsbruk, og fortsetter å bryte stein på stein, slik faren gjorde og som til slutt gjorde han til krøpling. Uansett hvor mye stein som ryddes vekk, nye steiner dukker opp, og det er et svare strev med å pløye marken og få til nok avlinger.

Sult og nød
Det er sult og nød, små flokker av fattingunger går fra gård til gård for å tigge noe å spise, folk har lite eller intet å avse. Været og klimaet slår feil, det blir smått med avlinger. Karl Oskar og Kristina opplever å miste sin egen datter fordi de ikke har nok mat, og fordi barnet kom til å ete av en byggmelsgrøt som sto til svelling. Barnet forspiste seg, og grøten fortsatte å ese i magen hennes til den sprakk.

Datterens død får dem til å reise
Datterens død er hendelsen som for alvor får Karl Oskar til å vurdere å utvandre til Nord Amerika. Kristina er meget skeptisk, men også hun forstår at livet muligens kan bli bedre over det store havet.

Vilhem Mobergs Utvandrerne/Innvandrerne/Nybyggerne er et storsalgent verk om Sveriges sosiale og befolkningsmessige forhold på 1800-tallet, og beskrivelsen av reisen over havet og nybyggingen i Amerika er levende og svært godt fortalt.

Filmatisert
Bøkene ble gitt ut i 1949, og i 1954 kom de ut på norsk. I 1970 – 71 ble det laget film av materialet, en fantastisk filmberetning av Jan Troell. Jeg fant igjen bøkene utgitt på norsk av Den norske bokklubben på et loppemarked, og fikk mange flotte lesestunder.

Størst av alt er kjærligheten
Tilbake til mitt utgangspunkt, kjærligheten mellom Karl Oskar og Kristina. Gjennom alle strabaser og utfordringer, mange barnefødsler og misfall, holder disse to kjærlig sammen og er alltid «de godaste venner». For Karl Oskar er Kristina lyspunktet i tilværelsen, for Kristina er Karl Oskar den gode og sterke støtten – og ja, hun syntes også han flere ganger var en stabukk, men likevel respekterte han henne når det virkelig gjaldt.

Vilhelm Moberg har en uendelig fin måte å beskrive samlivet mellom mann og kvinne i denne historien, og jeg blir slått av hans enorme menneskeinnsikt, og naturlige måte å beskrive deres liv.

Du bør unne deg å lese dette verket på nytt om du kanskje har lest det en gang for lenge siden, eller se filmene, som også finnes til salgs på DVD. Max von Sydow i rollen som Karl Oskar og Liv Ullmann som Kristina har gitt liv til nybyggerparet, et skuespill og innlevelse som for alltid vil bli husket.

Et fantastsk innblikk i hvordan det er å måtte forlate sitt land
Både bokverket og filmene gir et fantastisk innblikk i hvordan det er å måtte forlate det kjente og kjære for å kunne få et bedre liv i et helt nytt land. Strevet for å bygge og bo og dyrke opp marka, og lykken over et land der alle mennesker er å regne som likeverdige medborgere.

Mye av det som fortelles om utvandringen til Amerika kan godt overføres til folk som må flykte fra vanskelige forhold i dag, for å finne seg et annet levelig sted på jorda. Det er rart det skal være så vanskelig å se likhetene, og behovene. De fleste ønsker bare å få leve et liv, bygge seg et hjem og jobbe for sin familie og egen lykke, men også derigjennom å bygge samfunnet.

Toril Brekkes romaner om utvandringen til Amerika
Utvandringen fra Norge og Sverige har det samme utgangspunktet, og mye er skrevet og fortalt om dette. Men da jeg leste Toril Brekkes romaner, Drømmen om Amerika (2006) og Gullrush (2008), ble jeg ganske skuffet. Jeg forstår det slik at forfatteren har lagt ned mye arbeid i forundersøkelser, og hun reiste til USA og gjennom de områdene de første norske innvandrerne dro, men bøkene hennes faller igjennom etter min smak. Hun har laget for kompliserte personfortellinger, og mye av det virker ekstra konstruert og overdrevet.

Merkelig setningsbygning
Det som plagde meg mest i Toril Brekkes bøker er en svært merkelig og oppkonstruert setningsbygning. Det ble dessverre veldig irriterende under lesningen, selv om mye av fortellingene er interessante og spennende.

Det ble derfor en lise og en god avreagering å lese Vilhelm Mobergs verk på nytt. Det er nok foreløpig, i mine øyne, den aller beste beretningen om utvandringen til Nord-Amerika.

Kreativ julegave

En koselig overraskelse kom fra en hyggelig venninne på lille julaften. En spennende og kreativ innpakning med gammeldags hyssing rundt. Meget spennende!

En eske var kledd med sider fra Aktuell fra 1957. Jeg er jo veldig glad i gamle blader og tidsskrifter, så dette var midt i blinken, takker så mye for en herlig og kreativ gave – innholdet var det heller ingenting å si på!

En katolsk nonne som levde for nesten tusen år siden

Hildegard von Bingen ble født i år 1098, og ble gitt til klosteret som barn, bare åtte år gammel. Hun kommer i følge med en kvinnelig slektning som har fått tillatelse til å bli eremitt i klosteret. Dette innebærer at hun blir murt inne i en liten klostercelle.

I romanen «Hildegard», skrevet av danske Anne Lise Marstrand -Jørgensen, blir Hildegards liv beskrevet fra hennes fødsel og til hun er i førtiårene.

Hun så Guds lys
Hildegard var opprinnelig født inn i en ridderfamilie, men det viste seg at hun allerede som lite barn hadde merkelige syner som hun beskrev som Lyset, og at det var Gud som talte til henne. Moren var ennå i stor sorg etter tvillinger som døde før hun fikk Hildegard, og derfor ønsket hun å gi sitt 10. barn som «tiende» til kirken og klosteret.

Lettlest og spennende roman
Romanen om Hildegard er utrolig godt skrevet. Den er lettlest og gir et fantastisk innblikk i hvordan de kan ha levd og tenkt for så langt tilbake i tid. Hildegard beskrives som et tandert barn med lys hud og rødlig hår. Hun var plaget av gjentatte febersykdommer som barn, og voldte moren derfor store bekymringer.

Jutta, som ledsager barnet Hildegard inn i klosteret, og skal være hennes læremester, er ekstremt from og gjør hva hun kan for å fornekte sitt verdslige liv, og temme sine lyster og synder overfor Gud. I klosteret bor Hildegard med en eldre enke som tjenstepike i to små rom med Juttas celle innerst. Mellom hennes celle og de andre rommene er det et gitter med skodder for som Jutta selv regulerer fra innsiden. Mat, klær og potte blir håndert gjennom gitteret.

Innemurt eremitt
For at hun skal gjøre ekstra bot, henger Jutta på seg en stor kjetting rundt kroppen som hun bærer dag og natt under kjortelen som er lagd av stivt geitehår. Slik lever Jutta innemurt bak sitt gitter mens Hildegard vokser og modnes som kvinne. Gjennom gitteret mottar hun alt fra formaninger til undervisning.

I romanen blir vi også kjent med hvordan rike adelsfamilier sjenket døtre til klostre for at de skulle leve et trygt liv der. Dette medførte ofte store gaver til klostrene, også slik i Hildegard og Juttas tilfelle. Familien deres var med på å gi økonomisk tilskudd slik at klosteret kunne bli ferdigbygd. Hildegard fikk til gjengjeld utdanning i latin, kirkelære, musikk og andre praktiske ting som å kunne pleie og helbrede syke.

Pålagt taushet om sine evner
Hildegard hadde en stor gave ved at hun fikk syner og beskjeder fra Gud. Hun fikk også syner som førte til at hun skapte et helt nytt alfabet, og skrev ned flere beretninger som kom til henne i syner. I svært mange år ble hun pålagt taushet om disse evnene og hva hun så i synene, men ryktene om hennes evner nådde langt utenfor klosteret. Etter hvert som hun ble voksen ,og Jutta døde, fikk hun stor myndighet og klarte å overbevise kirkens mektige menn om sine evner og hvordan hun kunne bruke dem.

En kunnskapsrik og myndig kvinne
Hildegard von Bingen var såkalt benediktinernonne og ble etterhvert abbedisse i et nytt kloster i Bingen. Ettertiden kjenner henne som mystiker, urtekyndig, dikter og komponist. Hun fikk leve et liv der hun kunne utfolde sine evner og hadde stor myndighet i religøse spørsmål i sin samtid. Det er lite som finnes av vitnebyrd om hennes liv, men forfatteren har gjort grundige undersøkelser og lest Hildegards egne skrifter om er skrevet på latin. Hun har skrevet en fantastisk beretning om et spesielt kvinneliv i en tidsalder svært få av oss kjenner mye til.

Boka om Hildegard er blitt bestselger i Danmark, og er nylig oversatt og gitt ut i Norge. Dette var en utrolig flott leseropplevelse som ga innblikk i en ganske så usedvanlig og ukjent verden.

Ung frue forsvunnet

Ung frue forsvunnet, regissert av Edith Carlmar, er et norsk kriminaldram fra 1953.

Etter å ha sett den skuffende «Sønner av Norge» på kino, var det spesielt hyggelig å se en skikkelig gammel klassiker på TV i dag. Denne filmen fra 1953 står seg fint den dag i dag. De kunne fortelle en god historie på film før i tiden, og Edith Carlmar var en dristig og samfunnskritisk filmregisør.

En kvinne med en mørk hemelighet
Temaet i denne filmen er en kvinne som ikke finner seg så vel til rette i ekteskapet fordi mannen krever mye av henne i forhold til kunnskaper og korrekt intellektuell tenkning. Hun har en mørk hemmelighet som hun prøver å fortelle mannen før hun gifter seg, men som han ikke vil vite.

Wenche Foss som etterforsker
I denne filmen spiller Wenche Foss en streng kriminaletterforsker, absolutt et flott forbilde for datidens kvinner. Jeg vil tro det ikke fantes så mange kvinnlige etterforskere i 1953.

Edith Carlmar var Norges første kvinnelige spillefilmregissør. Hennes filmer, som var blant de mest populære i 1950-årene, er preget av sterke kvinneroller og tette, ofte erotisk ladede nærbilder, noe hun var alene om å formidle i sin samtid.

Livet på femtitallet ingen dans på roser
Det jeg synes er spesielt morsomt med film fra denne tiden er å se interiøret og bilder fra bymiljø mm. Flere av scenene er tatt opp i en eldre bygård i Oslo med et vanlig og autentisk liv i bakgrunnen. Livet på femtitallet var nok ikke en dans på roser for vanlige folk. Det var stor bolignød, og vanlig standard var et lite rom med vaskevannsfat og utedo i gården.

Artige interiørdetaljer
Interiøret i ekteparets hjem, som framstår som mer velstående, har mye teakmøbler og andre artige detaljer fra 1950-tallets interiørstil. Et veldig vanlig innslag i de bedrestiltes hjem den gang var å ha hushjelp. Kvinnens hybel før hun gifter seg viser et artig møbel – en skapseng.

«Narkotiker»
Også taleformer og omgang mellom mennesker var annerledes på femtitallet, og dette er fint vist i denne filmen. En morsom betegnelse som brukes på en som er avhengig av norkotika er «narkotiker». I det hele tatt, til tross for at den er i svart/hvitt, så var dette en god filmopplevelse.

Prillar-Guri – en glemt heltinne

Det skjedde i Sel i Gudbrandsdalen i 1612. En modig kvinne spiller på sin prillar (et langt blåseinstrument) for å avlede og lure skottehæren som har kommet til Norge for å røve og herje vilt.

Dette er en historisk roman om Guri fra Romsdalen, som rakk å gifte seg med kjæresten Kjeld Fjerdinggren fra Sel før hun spilte en betydelig rolle i det store slaget ved Kringen, da bøndene fra Gudbrandsdalen klarte å overmanne den store skottehæren som hadde fart ille fram og forlatt hver en gård nedbrent og ødelagt, fra Isfjorden i Romsdal til Sel i Gudbrandsdalen.

Brutale skotter
Ifølge romanen var det 800 mann i skottehæren. De for fram svært brutalt og slaktet ned alle som kom i deres vei. Formålet ved ilandstigingen i Norge var å slutte seg til svenskekongen for å kjempe på hans side. Romanen beskriver lederne for skottehæren som brutale og selvopptatte menn som heller vil legge Norge under seg. De gleder seg stort over å ta inn på større gårder for å drikke og spise, voldta og drepe. De raner med seg alt de finner av verdisaker.

De tok Per Klognæs til fange og veiviser. Han klarer på kløktig vis å få gitt beskjed til sine landsmenn om faren som truer, slik at skottene etterhvert finner de fleste gårdene tomme for både folk og verdisaker.

I romanen blir vi kjent med unge Guri og kjæresten Kjeld. Kjeld er utskrevet som soldat til krigen og derfor må de framskynde bryllupet sitt.

Trollbundet av skottehøvdingen
På sin vandring fra Romsdalen til Sel i Gudbrandsdalen besøker Guri en tante på en seter der hun blir en god stund. Under dette oppholdet kommer skottehøvdingen Sinclair over henne og bedårer henne. Hun aner ikke da hvem han er, men tror han er en vandringsmann. Når det det går opp for henne at hun har gitt seg hen til skottenes leder blir hun full av hat og setter seg fore å se Sinclair død.

Guri sørger slik over sitt svik at hun uteblir til bryllupsforberedelsene på gården Fjærdinggren. Da kommer kjæresten Kjeld for å hente henne. Guri betror seg til Kjeld, som tilgir henne, fordi ha mener at skotten hadde kastet trolldom på henne. Sammen blir de enige om å gjøre hva de kan for å bekjempe skottehæren.

Oberst Sinclair mener seg også utsatt for trolldom, han klarer ikke  glemme den fagre norske jenta som spilte så vakkert på prillar. Dette blir også hans bane til slutt.

Slaget ved Kringen 1612
Under ledelse av lensmennene Lars fra Hågå, Per fra Randkleiv og bondelederen Berdon fra Seilstad  ble det forberedt et bakholdsangrep ved Kringen i Sel. Store steiner og tømmerstokker ble bygd opp. Ca 300 – 500 bevæpnede bønder fra Dovre, Vågå, Lesja, Fron og Ringebu var rustet til å ta i mot skottene.

For at de skulle få greie på når skottene nådde det kritiske punktet for overfallet ble den unge, vakre Guri plassert høyt oppe på fjellet. Hun blir i romanen beskrevet som finbygget, velskapt med store mørkeblå øyne og fyldig lysebrunt hår. Der hun satt og spilte på prillar for skottehæren var hun kledt i sin brudedrakt i høyrødt silkeliv med hvite ermer, svart skjørt, hvite strømper og lærsko med sølvspenner på. På hodet bar hun gullkrone – det vakre, fyldige håret hennes beveget seg i vinden.

Folkedikter samtidig med Ibsen og Bjørnson
Romanen er skrevet av Rudolf Muus i 1890 under pseudonymet Julius. Denne pocketutgaven som jeg har lest er gitt ut på Gun Bø Forlag Åndalsnes i 1989. Det står at teksten er noe bearbeidet etter 1890-utgaven. Ifølge Gun Bø forlag var Rudolf Muus en av våre mest folkekjære og leste forfattere på slutten av 1800-tallet. Han skrev ca 50 romaner og en lang rekke andre typer bøker. Hans eldre, samtidige forfattere, Bjørnsen og Ibsen, hadde en betydelig mindre leseskare.

Rudolf Muus var å regne som en godt likt folkedikter, men ble effektivt slaktet av samtidens litteraturkritikere. Derfor har han også blitt glemt. Han skrev bøker under flere forskjellige pseudonym som Brutus, Einar Ødet, Diogen es, Sigmund Tofte, Rolf Åsen, Bjørn Farmand, Haavard Sollie, Rex, Suum, Vilhelm, Wilhelm, Max Jago, Maximos, Professor J Souris, Bernt kraft, Ohm, Stein og onkel Rudolf. I forfatterkartoteket på Universistetsbiblioteket i oslo fyller kortene hans 7 – 8 centimeter (1989).

Romanen PRILLARGURI kjøpte jeg på Vertshuset Sinclair i Kvam.

Retro Figgjo fajanse

Det frodige og fargergerik designet til Figgjo serviser fra 1960- og 1970-tallet er i vinden som aldri før. Er du heldig kan du fortsatt finne flotte deler til en billig penge på loppemarkeder.

Turi Gramstad Oliver arbeidet som designer ved Figgjo Fajanse fra 1960 til 1980. Hun tegnet blant annet den håndmalte dekoren Elvira og de silketrykte dekorene Lotte, Market, Astrid, Tor Viking, Saga, Barcarole, Arden og Clupea serviser fra Figgjo.

I oktober blir det utstilling

I disse dager jobbes det med en utstilling av Figgjo fajanse fra disse glansdager i forbindelse med at designeren har tegnet nye mønstre.

Stor betydning
Det er ingen tvil om at en kunstner som Turid Gramstad Oliver har hatt stor betydning for folks hverdagsglede i bruk av hennes mange flotte serviser. Dette er en kunstner som har gjort en kjempeinnsats, men sjelden nevnes i store ord i sammenheng med hva kultureliten mener er viktig kunstbidrag. Hvorfor fikk ikke hun tilbud om å få bo i Grotten? Jeg bare spør, jeg altså…

(Bildene i denne bloggposten er rappet fra ulike steder på internett; finn.no, QXL, ulike blogger etc. Håper på tilgivelse for det. Denne bloggposten er i beste mening for å gi designeren litt blest 🙂