
Denne boka er et must for deg som lever på lavkarbo. Enkle, og gode oppskrifter. Jeg har akkurat prøvd oppskriften på svensk kladdekake. Umm!

Denne boka er et must for deg som lever på lavkarbo. Enkle, og gode oppskrifter. Jeg har akkurat prøvd oppskriften på svensk kladdekake. Umm!
Publisert i bokomtale, helse, kosthold, lavkarbo
Merket med bakeglede uten sukker, lavkarbo kaker, sukrin

2 løk
3 gulrøtter
1/2 squach
En pakke oppskåret hvitløksmarinert svinekjøtt
En god kladd smør/bremykt
Masse kremfløte
Bruk gjerne en jerngryte. Smelt smør og fres løk og gulrot (skåret i svært små biter) til løken blir blank. Tilsett squash (skåret i biter) og svinekjøttet. La det surre en god stund mens du passer på at det ikke brenner seg. Når kjøttbitene virker gjennomstekt, tilsetter du noen desiliter fløte. La retten småkoke en god stund til fløten er tyknet og kokt inn til en kremet saus.
Denne gryteretten inneholder lite karbohydrater, men mye fett. To voksne blir gode og mette på denne porsjonen.
Publisert i helse, kosthold, Kulinariske opplevelser, lavkarbo
Merket med lavkarbo
Som jeg har fortalt i flere tidligere bloggposter brakk katten min, Madonna, beinet i mars. Det var et komplisert brudd som måtte opereres.
Det åpne såret hennes ville ikke gro skikkelig, og det hadde dannet seg en såkalt biofilm over stålet i beinet, slik at hun måtte opereres ennå en gang – altså for 3. gang. De fjernet metallet og dyrket bakterier som fortsatt var inne i beinet. Hun fikk denne gangen et titanrør på utsiden av beinet.
Nå har hun gått på ny antibiotikakur i over en uke, og fått skiftet bandasjen allerede to ganger. Denne gangen ser det ganske lovende ut, og vi krysser fingrene for at beinet skal gro skikkelig. Men det ble 6 nye uker i buret og med skjermen på hele tiden, slik at hun ikke får kommet bort i bandasjen og eventuelt revet opp såret igjen.
Det fine denne gangen er at den antibiotikamedesinen hun får kun er én liten pille i døgnet. Den rosa mixturen hun fikk etter de første opereasjonene er helt forferdelig, og katten ble nærmest desperat hver gang hun fikk denne sprøyten med kliss i munnen, og det sprutet både her og der – og det måtte gis to ganger i døgnet…

Veterinæren skifter bandasje. Det legges kompresser mellom metallpinnene som stikker inn i kattens bein, så surres det myk bomull rundt det hele, og til slutt får hun en bandasje rundt dette igjen med heftelim som sitter godt. Når hun var ferdig ristet hun litt på beinet. Hun synes vel det er en veldig stor klump der liksom, men ellers roer hun seg og ser ut til ikke å ha smerter.
«Det akutte menneske» er et sterkt fimportrett av legen Mads Gilbert og hans sterke engasjement i Gaza. Filmen er et politisk knyttneveslag midt i fleisen på norsk krigsdeltakelse.
Det er regissøren av «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensen, som har laget filmen. Han har fotfulgt professoren, legenden, opprøreren, politikeren, naturmennesket og medmennesket Mads Gilbert som i snart 40 år har kjempet for å redde liv og skape en bedre verden, spesielt i Palestina. Det vises flere dramatiske episoder fra Gilberts legegjerning under Gaza-krigen som ikke tidligere er vist. Dette er svært sterke og blodige scener der det jobbes intenst for å lappe sammen svært skadede mennesker etter bombingen i Gaza.
Stemmene fra Gaza
Legene Mads Gilbert og Erik Fosse var de to eneste vestlige stemmene som rapportet fra Gaza under konflikten, fordi Israel hadde stengt vestlig presse ute. De ga i gjennomsnitt 15 intervjuer per dag, mens de jobbet i akuttmottaket på Gaza sykehus. Vi ser i filmen hvordan Gilbert snakker i mobiltelefonen, samtidig som han holder tak i blodtilførsler og gir komandoer til helsepersonell i arbeid.
Sterk film om en vanskelig konflikt
Det er ikke mulig å se denne dokumentaren uten å bli berørt og tenke: hvordan er det mulig at denne konflikten har fått foregå så lenge, og at tilstanden for palestinerne fortsatt er så vanskelig? Det er en skam at Israel har fått lov til å bygge nye murer for å hindre et helt folks bevegelsesfrihet.
Filmen viser også Mads Gilberts på foredragsreiser til USA, høyskoleundervisning i medisin, opplæring i akuttmedisin i katastrofeområder. Han blir intervjuet på amerikansk TV, og jeg måtte jo le da han sa på TV at det skjer ingen forandring før Obama reiser ned til Gaza og sier som Kennedy sa på 1960-tallet: I’m a palestinian! (Ich been ein berliner.)
De viktige tingene i livet
De viktige tingene i livet er mat, kjærlighet og soledaritet, sier Gilbert når filmen viser han i de stundene han henter inspirasjon og nye krefter i nordnorsk natur. Han svømmer i vann og fanger fisk som han steker på bålet mens sola går ned i havet. Alle mennesker bør få oppleve slik fred som vi har i Norge, mener han.
Filmen er et sterkt portrett av et menneske med sterke meninger og motet til å si hva han mener.
Publisert i fattigdom, Filmomtale, helse, media, natur, politikk, reiser, samfunn
Merket med akuttmedisin, Erik Fosse, Gaza, Israel, kjærlighet, Knut Erik Jensen, krig, Mads Gilbert, medmenneskelighet, Palestina, soledaritet, Tromsø
Min tapre lille somalikatt, Madonna, er på bedringens vei – utrolig nok. Vi var hos veterinæren igjen i dag for kontroll. Og han mente dette gikk riktig vei.
Jeg har fortalt i en tidligere bloggpost at hun brakk beinet på uforklarlig vis. Det var et komplisert brudd som måtte opereres. Det ble satt inn en metallplate og skruer, men da Madonna våknet og sto på beinet, ble metallet bøyd. Hun måtte derfor opereres en gang til. Da satte de inn tredobbelt metall, og det fungerte fint. Siden hun våknet fra annen gangs narkose har hun fint kunnet stå på beinet, og det ser ut til å fungere ganske normalt. Heldigvis ser det også ut til at hun har vært uten for store smerter.
Det gikk infeksjon i såret
Dessverre gikk det infeksjon i såret etter noen dager. Til tross for at hun har hatt skjerm rundt hodet, har hun likevel klart å slikke på såret og bite over sting – og ifølge veterinærene er det garantert at det går infeksjon i såret når katten slikker seg.
Nytt vev vil danne seg rundt beinet
Det var ikke nok kjøtt til å sy igjen såret på nytt, og det så riktig ille ut en stund, men vi fikk beskjed om å ha is i magen, og fortsette å gi bredspektret antibiotika. Etterhvert ville det dannes nytt vev rundt beinet og stålet, sa veterinæren…
I dag var vi til ny kontroll, og veterinæren mente dette gikk riktig vei, at det var blitt betraktelig bedre! Om ca fire uker, mente han, ville trolig kjøttet ha vokst rundt beinet igjen.

Den kjære lille katten min, Madonna av Revebo (N) , er endelig hjemme igjen etter to operasjoner og noen liggedøgn på Oslo Dyreklinikk.
Hun hadde brukket bakbeinet rett ved knehasen, og det manglet nesten 3 cm av et rørbein, sa veterinæren som opererte henne første gang. Han satte inn en metallplate og skrurr, og mente det skulle gå bra. Men da Madonna våknet etter narkosen klarte hun å bøye metallplaten, slik at de måtte operere en gang til… Da satte de inn tredobbelt metallplate.
Nå er hun hjemme og må sitte i bur i 6 uker! Det er nesten verre enn operasjonen synes jeg. En somali er svært spretten og fjærlett og liker godt å hoppe høyest mulig opp, gjerne fra gulvet og helt opp på høye skap. Men det får hun altså ikke lov til. Hun skal ikke hoppe og belaste beinet før det er skikkelig grodd, og det tar 6 uker…
Det er noe av det verste jeg vet å måtte stenge kattene mine inne, men hun har fått en fin plass der de andre kattene går rundt henne og vi kan hilse på henne ofte.

Publisert i dyr, helse, katter
Merket med brukket bein, Madonna av Revebo, operasjon, Oslo Dyreklinikk, somali

Endelig har jeg klart å lage luftige boller! Kitchen Aid og ny stekeovn gjorde susen!
Med pisket krem og nytraktet kaffe ble det nærmest en høytidsstund foran nyhetene i kveld.
Jeg spiste bare en og en halv bolle. Ifølge pakningen er det 43,5 gram karbo per 100 gram ferdig bolle. Jeg brukte bollepakning som bare skal tilsettes vann og gjær. Jeg tror disse pakkene inneholder mindre sukker enn bolledeig lagd på vanlig måte.


Madonna bedøvd før røntgen. Stakkars, stakkars vesle katten min!
Selv gikk jeg i spagaten på isen og forstrakk lårmuskelen. Det skjedde onsdag i forrige uke. Det er fortsatt forferdelig vondt, og jeg har store problemer med å sitte. Det passet svært dårlig nå som vi jobber med å pakke ut og stelle i det nye huset vårt!
I går fant jeg den ene katten langt under et skap, da hadde jeg ikke tenkt over det, men ikke sett henne på en stund… Jeg merket at hun manglet når jeg ropte på kattene for å gi dem mat. Jeg trakk henne fram fra skapet, og da viser det seg at hun ikke klarer å stå på det ene bakbeinet. Det hang og dinglet livløst under henne!
Det bar rett til dyrlegen for røntgen, og det viste seg at det var et komplisert brudd rett ved knehasen. Her må det opereasjon til sa dyrlegen og ga meg en henvsning på operasjonen og røntgenbilder på CD. Nå er hun lagt inn på Oslo Dyrehospital og skal opereres i morgen. Der får hun også smertebehandling. Stakkars, vesle katten min!
Jeg har hatt rasekatter og innekatter fra 1975, og har aldri hatt uhell med kattene mine inne, men nå gikk det altså galt. Trolig har kjellerdøren stått oppe og der er det en del rot og murerutstyr, så har de vel lekt og løpt etter hverandre. Ifølge dyrlegen så det ut som om hun kunne ha fått noe tungt på beinet…
Leon – Guds lille gullkorn
Nå er det rett før han slipper seg og går på egenhånd.
For de fleste småbarnsforeldre er dette en vanlig ting som skjer når barnet er modent, men for oss er det som et mirakel for hver ny ting Leon gjør som er «vanlig» for andre barn.
I tillegg til at han var prematur, fikk han også en hjerneblødning som nyfødt på grunn av lave blodplater. Foreldrene fikk flere beskjeder om at den lille gutten trolig ikke ville vokse opp… Nå er han 2 år og noen måneder gammel. En glad og fornøyd gutt som lærer noe nytt stadig vekk. For tiden jobber mamman hans med språkutvikling.
Et sjeldent barn
Leon er svært sjelden. Han har et syndrom som kalles for Jacobsens syndrom, hvorav det bare er ca 200 kjente tilfeller av i hele verden. Vi har vært på konferanse i California der vi traff flere familer som hadde barn med Jacobsens syndrom.
Boka om Leon kommer snart!

Leons mamma, Vera Rubicon, har skrevet bok om Leons dramatiske fødsel og start på livet. Den er full av humor og dramatikk. Der kan du lese hele historien om Leon, og om hvordan det er å være foreldre når alt blir ekstremt. Boka kommer på Commentum forlag i mai 2011.
1 kommentar
Publisert i bokomtale, helse, litteratur
Merket med Commentum forlag, hjerneblødning, Jacobsens syndrom, lave blodplater, Leon Rubicon Haugum, prematur, Vera Rubicon