Lisbeth Fallings Blogg

Vi lever i et opplysningssamfunn. Vi har aldri hatt større tilgang til kilder og opplysninger om utrolig mange tema, om utrolig mange mennesker og hendelser, men så viser det seg at vi har langt lavere nivå av kunnskaper om grunnleggende ting enn for mange tiår tilbake.

Hvordan henger dette sammen? Når informasjonsstrømmen blir for stor og omfattende, greier ikke menneskehjernen å absorbere alt. Så enkelt er det.

Du sorterer
Du orker rett og slett ikke å absorbere alt, eller lese gjennom alt som burde vært viktig for deg. Når mulighetene for så mye informasjon og nyhetsstrømmer er så stor, så sorterer du. Du begynner å lese bare de tingene du interesserer deg for.

Før hadde vi bare én TV-kanal
Før i tiden hadde vi én TV-kanal. Det som ble vist der fikk de aller fleste med seg. Og hadde du ikke hatt anledning til å se TV kvelden før, fikk du gjerne oppdatering i lunsjpausen dagen etter. Viktig informasjon ble effektivt sendt ut på NRK i hine hårde dager.

Slik er det ikke lenger, vi har et vell av fjernsynskanaler å velge i. Nyhetssendinger går omtrent døgnet rundt på ulike kanaler. De samme nyhetene males om og om igjen, slik at du til slutt detter av pinnen og ikke orker å følge med lenger.

Mye informasjon du burde få med deg
Gjennom skole og jobb får du også masse informasjon om ting du burde kunne og følge med på, men dessverre alt for ofte glemmer de som formidler, f.eks. gjennom forelesninger, skoletimer, eller foredrag, at folk stort sett bare får med seg informasjonen fra de første ca 20 minuttene av hver undervisningstime. Gjennom en hel seminardag er det egentlig ganske mye tid som kastes bort, fordi folk ikke greier å huske all informasjonen de får likevel. Dette gjelder særlig når det er enveiskommunikasjon, altså forelesere som avløser hverandre, noe som jo er en svært vanlig form for seminar, undervisning og informasjonsvirksomhet.

Nyheter er ikke lenger hva de en gang var
Nyheter er heller ikke hva de en gang var. Bagateller og personfokuseringer dominerer nyhetsbildet, slik at du får et vrengebilde av hva som egentlig er viktig. De gjennomgripende analysene er det dessverre langt i mellom.

Kunnskaper om grunnleggende ting
Innledningsvis nevnte jeg at kunnskapsnivået om grunnleggende ting er mye lavere nå enn før. Dette er jo et stort felt, og mye er grunnleggende kunnskaper for å være en aktiv samfunnsborger, og mye av det viktigste som læres i skolen, skal jeg ikke gå nærmere inn på. Selv om jeg mener at skolen ikke lenger har grep om de viktigste tingene for å bli et gagns menneske.

Helse og hygiene
Det jeg i første rekke tenker på er grunnleggende kunnskaper om helse, hygiene, kosthold og personlig økonomi. Om disse temaene florerer det så mange ulike informasjonskilder og lokkereklamer som kan føre enhver naiv ungdom eller voksen person ut i uløkka, og som trolig forvirrer mange yrkesutøvere, som f.eks. sykehuspersonell som slett ikke lenger vet hvor viktig håndhygiene er i det arbeidet de utfører.

Kosthold
Kunnskaper om råstoffer og tilberedning av mat fra grunnen av er i ferd med å forsvinne fra den kollektive bevisstheten. Vi har utrolig mange morsomme og flotte TV-program om tilberedning av mat, og kjendiskokker som er med i reality-programmer, men den grunnleggende kunnskapen om oppbevaring av råstoffer og utnyttelse av ressurser den er ganske fraværende.

Kunnskap om politikk
Når det gjelder dreining og vektlegging av politiske tema i mediene får dette store konsekvenser for hvordan folk tenker og velger når de står ved valgurnene. F.eks. får et tema som innvanding og integrering alt for stor plass, og folk blir skjøvet i den ene eller andre retningen følelsesmessig.

Når det kommer til stykket er de politiske partienes innvandringspolitikk ikke så veldig forskjellig, slik at valg av parti egentlig på grunnlag av dette får svært liten betydning for din hverdag.

Alt handler egentlig om penger
Det som derimot er mye viktigere er hvilken økonomisk politikk de ulike partiene står for. Når alt kommer til alt så er det penger det meste dreier seg om. Dersom du greier å sette de ulike partienes verdisyn i forhold til pengefordelingspolitikk opp mot hverandre, og hvordan dette gjør sitt utslag for deg, så har du straks et bedre grunnlag å velge ut i fra. Helhetlig kunnskap om partienes pengefordelingspolitikk må du jobbe ganske mye for å få nok kunnskaper om.

Hvordan skal du forholde deg til informasjonsstrømmen?
Du kan bli mer bevisst på din egen sortering. Du bør alltid stille kritiske spørsmål til det du hører og leser om i nyhetene.  Du må reflektere mer over ulike tema, og sette opp en slags prioritering over ting du kanskje bør oppdatere deg på. Når det er noe du virkelig lurer på så bør du alltid lete opp mer enn én kilde for svarene du leter etter.