Tag Archives: bildebehandling

Å fotografere

Naturlig foto som ikke har vært i noe bildebehandlingsprogram. Knipset med Canon EOS 500D, og vanlig Canon kit-objektiv 18-55 mm.

Å fotografere er å se – akkurat på samme måte som å tegne – du må lære deg til å se motivet, og kjenne ditt fotoverktøy slik at du klarer å fange øyeblikket, motivet akkurat slik du ser det…

Med dagens avanserte digitalkamera kan vi bare knipse i vei og så etterbehandle bildet i Photo Shop, eller et annet avansert bildebehandlingsprogram. Det finnes snart ingen grenser for hvordan et bilde kan endres, forbedres eller manipuleres.

Et øyeblikksbilde tatt av en ivrig jente som leker på stranda om kvelden. For en dreven foto-behandler er det sikkert mye å ta tak i her, men jeg liker bildet akkurat slik det er.

Lei av jakten på stadig nyere og mer avanserte muligheter
Som ivrig fotoamatør leser jeg forskjellige blader og blogger om foto, og jeg må si jeg nå er blitt ganske lei av jakten på de stadig nyere og enda mer avanserte fotoapparatene, eller enda flere fantastiske og kompliserte funksjoner i bildebehandlingsprogrammene. Selv bruker jeg kun bildebehandlignsprogrammer til å ta utsnitt, eller endre filformat, og litt småsjusteringer som å fikse røde øyne, eller lysne litt dersom bildet er blitt for mørkt.

For mye tid går med til bildebehandling
Enkelte skikkelig dedikerte kan sitte i flere timer og dager for å behandle ett bilde på den mest kompliserte måte. Ja, jeg skjønner at det er fascinerende med muligheter, men det jeg ikke skjønner er at absolutt alt liksom må innom bildebehandling for å være noe verdt.

Behandlet i Photo Shop Elements 4.0 med Enhance, Auto Smart Fix.


I bladet ‘digitalfoto’, som jeg har abonnert på en tid, er det stadige tips om forbedringer av bilder og fiksing i programmer. De viser gjerne før- og etter-bilder. Ofte har jeg problemer med å se og forstå hvor forbedringen ligger. Noen ganger kan jeg til og med synes at før-bildet var bedre enn etter… Og da tenker jeg, er det noe galt med meg, eller med synet mitt siden jeg ikke oppdager den fantastiske forbedringen av bildet?

De digitale fotoapparatene blir stadig mer avanserte og mer nøyaktige. De hindrer risting, du kan velge i et hav av programmer for ulike motiver – du trenger snart ikke å tenke selv lenger… Du rekker nesten ikke kjøpe en ny modell før neste utgave er utviklet og er enda bedre og har enda flere finesser. Og i tillegg kommer det stadig flere og avanserte oppgaver som kan utføres i bildebehandlingsprogrammene – og dette koster selvsagt MYE penger.

Jeg vil bruke tiden på å fotografere
Så selv om blader og nettsteder stadig skriver om nye produkter og enda mer avanserte apparater, så biter det ikke på meg mer. Jeg vil bruke tiden min på å skape mine egne bilder (les: bruke tiden på å fotografere), og nå har jeg også kjøpt meg gamle analoge speilreflekskameraer og skal prøve meg litt med film igjen – det kan bli spennende.

Digitale bilder

Dette bildet er tatt med et vanlig mobiltelefonkamera, og er på 34 kB. Dersom det skulle blitt trykket i et papirmedium ville det ikke være større enn et frimerke.

De fleste bruker i dag digitale kamera for å ta bilder til ulike formål. Flere og flere har oppdaget alle muligheter man har til å publisere og dele digitale bilder på nettet, men hvordan tar du bilder og hvordan lagrer du dine dyrebare bilder for ulik bruk?

Før, da man tok analoge bilder – papirbilder, eller lysbilder, oppbevarte man gjerne disse enten i album, eller i skuffer og skap. De kunne alltids finnes fram og brukes i publikasjoner. Man kunne sende dem til avisen, til blader og tidsskrifter, eller de kunne til og med bli brukt i en bok om motivet var godt nok. I dag kan vi risikere at de flotteste blinkskuddene våre, bildene vi er blitt glad i, som forteller vår historie, er helt ubrukelig til annet enn å deles på nettet…

Dette bildet har trykkkvalitet for papirmedier. Det er på 2,1 MB. Klikk på bildet så får du det opp i full størrelse.

Bilder som dokumentasjon
I mange typer hobby bruker vi bilder som dokumentasjon, og mange er helt fornøyd med å kun publisere bilder på egne nettsider, eller i andre nettbaserte medier. Men så kommer dagen da du har utrettet noe spesielt. Du har ferdigrestaurert en bil, og et tidsskrift vil svært gjerne skrive en reportasje om bilen din. De vil gjerne ha bildene fra de ulike fasene i restaureringen. Ja, jeg har mange bilder, sier du, og sender over bildene på e-post… Så får du den fryktelige tilbakemeldingen: disse bildene er dessverre alt for små og ubrukelige til publisering, har du større, høyoppløste bilder? Nei, jeg har slettet originalene, fordi de tok så stor plass på PC’en min, sier du. Eller du sier at du bare tar små bilder, for da får du plass til så mange på minnebrikken i kameraet ditt… Løpet er kjørt, den fantastiske restaureringen kan dessverre ikke dokumenteres.

Så ergelig den dagen du finner ut at du har ubrukelige bilder
Eller kanskje du er så heldig å ha vunnet tittelen Årets katt, men så er katten din dessverre død før bildet kom i bladet, og du har bare lavoppløste bilder av katten. Ja, her er mange skrekksenario, bildene du tar av babyen din som du finner ut etter noen år at du gjerne skulle ha forstørret for å ramme dem inn – det går dessverre ikke, fordi bildene er for små, de blir ikke større en 2 x 1,5 cm.

Standardstørrelse: 300 dpi
De fleste digitale kamera har mulighet for stor oppløsning, egentlig trenger man strengt tatt ikke større oppløsning enn 10 megapixler. Det er mer en stort nok for å lage plakatstore bilder, og i hvert fall godt nok for å få skarpe og store bilder i blader og magasiner. Vi pleier å si at et bilde i 300 dpi skal holde mål. Det viser seg at denne måleheten «dpi» ikke er så lett å finne ut av, så du kan egentlig glemme hele greia.

Et bilde på 6 – 10 megapixler er stort nok for å gi store og skarpe bilder i et papirmedium. Et bilde på 6 megapixler kan blåses opp til A-fire format uten at det blir uskarpt.

Still inn kameraet på høyeste oppløsning
Det du må gjøre er å forsikre deg om at kameraet ditt står stilt inn på høyeste oppløsning. Den enkleste måten å forklare det på er den innstillingen som gir færrest bilder på minnebrikken din. Hvis du kan ta flere tusen bilder uten å bruke opp plassen på minnebrikken, er kameraet garantert stilt inn på små, lavoppløste bilder. Dersom du bare har plass til mellom femti og noen hundre bilder, så er det høyoppløst.

Så må du laste ned originalbildene til PC’en din, der du lagrer dem i et system du selv finner fram i. Dersom du ønsker å bearbeide bildet i et bildebehandlingsprogram, må du lagre en kopi av bildet først. Deretter kan du manipulere slik du lyster, ta utsnitt, endre farger, forminske, legge inn tekst osv. Da har du fortsatt originalbildet til disposisjon dersom anledningen til å publisere et annet sted enn på nettet dukker opp.

En siste ting du må passe på er at det e-postprogrammet du har ikke automatisk minsker ned bildene dine når du skal sende det over til publisering. Send bare få bilder om gangen når du sender store bilder på e-post.