Historien om Kristina fra Duvamåla og Karl Oskar fra Korpamoen er en av de vakreste kjærlighetshistorier fortalt mellom bokpermer.
Historien deres starter i et fattig-Sverige på 1840-tallet. Karl Oskar tar over farens gårdsbruk, og fortsetter å bryte stein på stein, slik faren gjorde og som til slutt gjorde han til krøpling. Uansett hvor mye stein som ryddes vekk, nye steiner dukker opp, og det er et svare strev med å pløye marken og få til nok avlinger.
Sult og nød
Det er sult og nød, små flokker av fattingunger går fra gård til gård for å tigge noe å spise, folk har lite eller intet å avse. Været og klimaet slår feil, det blir smått med avlinger. Karl Oskar og Kristina opplever å miste sin egen datter fordi de ikke har nok mat, og fordi barnet kom til å ete av en byggmelsgrøt som sto til svelling. Barnet forspiste seg, og grøten fortsatte å ese i magen hennes til den sprakk.
Datterens død får dem til å reise
Datterens død er hendelsen som for alvor får Karl Oskar til å vurdere å utvandre til Nord Amerika. Kristina er meget skeptisk, men også hun forstår at livet muligens kan bli bedre over det store havet.
Vilhem Mobergs Utvandrerne/Innvandrerne/Nybyggerne er et storsalgent verk om Sveriges sosiale og befolkningsmessige forhold på 1800-tallet, og beskrivelsen av reisen over havet og nybyggingen i Amerika er levende og svært godt fortalt.
Filmatisert
Bøkene ble gitt ut i 1949, og i 1954 kom de ut på norsk. I 1970 – 71 ble det laget film av materialet, en fantastisk filmberetning av Jan Troell. Jeg fant igjen bøkene utgitt på norsk av Den norske bokklubben på et loppemarked, og fikk mange flotte lesestunder.
Størst av alt er kjærligheten
Tilbake til mitt utgangspunkt, kjærligheten mellom Karl Oskar og Kristina. Gjennom alle strabaser og utfordringer, mange barnefødsler og misfall, holder disse to kjærlig sammen og er alltid «de godaste venner». For Karl Oskar er Kristina lyspunktet i tilværelsen, for Kristina er Karl Oskar den gode og sterke støtten – og ja, hun syntes også han flere ganger var en stabukk, men likevel respekterte han henne når det virkelig gjaldt.
Vilhelm Moberg har en uendelig fin måte å beskrive samlivet mellom mann og kvinne i denne historien, og jeg blir slått av hans enorme menneskeinnsikt, og naturlige måte å beskrive deres liv.
Du bør unne deg å lese dette verket på nytt om du kanskje har lest det en gang for lenge siden, eller se filmene, som også finnes til salgs på DVD. Max von Sydow i rollen som Karl Oskar og Liv Ullmann som Kristina har gitt liv til nybyggerparet, et skuespill og innlevelse som for alltid vil bli husket.
Et fantastsk innblikk i hvordan det er å måtte forlate sitt land
Både bokverket og filmene gir et fantastisk innblikk i hvordan det er å måtte forlate det kjente og kjære for å kunne få et bedre liv i et helt nytt land. Strevet for å bygge og bo og dyrke opp marka, og lykken over et land der alle mennesker er å regne som likeverdige medborgere.
Mye av det som fortelles om utvandringen til Amerika kan godt overføres til folk som må flykte fra vanskelige forhold i dag, for å finne seg et annet levelig sted på jorda. Det er rart det skal være så vanskelig å se likhetene, og behovene. De fleste ønsker bare å få leve et liv, bygge seg et hjem og jobbe for sin familie og egen lykke, men også derigjennom å bygge samfunnet.

Toril Brekkes romaner om utvandringen til Amerika
Utvandringen fra Norge og Sverige har det samme utgangspunktet, og mye er skrevet og fortalt om dette. Men da jeg leste Toril Brekkes romaner, Drømmen om Amerika (2006) og Gullrush (2008), ble jeg ganske skuffet. Jeg forstår det slik at forfatteren har lagt ned mye arbeid i forundersøkelser, og hun reiste til USA og gjennom de områdene de første norske innvandrerne dro, men bøkene hennes faller igjennom etter min smak. Hun har laget for kompliserte personfortellinger, og mye av det virker ekstra konstruert og overdrevet.
Merkelig setningsbygning
Det som plagde meg mest i Toril Brekkes bøker er en svært merkelig og oppkonstruert setningsbygning. Det ble dessverre veldig irriterende under lesningen, selv om mye av fortellingene er interessante og spennende.
Det ble derfor en lise og en god avreagering å lese Vilhelm Mobergs verk på nytt. Det er nok foreløpig, i mine øyne, den aller beste beretningen om utvandringen til Nord-Amerika.




















Leon – Guds lille gullkorn
Nå er det rett før han slipper seg og går på egenhånd.
For de fleste småbarnsforeldre er dette en vanlig ting som skjer når barnet er modent, men for oss er det som et mirakel for hver ny ting Leon gjør som er «vanlig» for andre barn.
I tillegg til at han var prematur, fikk han også en hjerneblødning som nyfødt på grunn av lave blodplater. Foreldrene fikk flere beskjeder om at den lille gutten trolig ikke ville vokse opp… Nå er han 2 år og noen måneder gammel. En glad og fornøyd gutt som lærer noe nytt stadig vekk. For tiden jobber mamman hans med språkutvikling.
Et sjeldent barn
Leon er svært sjelden. Han har et syndrom som kalles for Jacobsens syndrom, hvorav det bare er ca 200 kjente tilfeller av i hele verden. Vi har vært på konferanse i California der vi traff flere familer som hadde barn med Jacobsens syndrom.
Boka om Leon kommer snart!

Leons mamma, Vera Rubicon, har skrevet bok om Leons dramatiske fødsel og start på livet. Den er full av humor og dramatikk. Der kan du lese hele historien om Leon, og om hvordan det er å være foreldre når alt blir ekstremt. Boka kommer på Commentum forlag i mai 2011.
1 kommentar
Publisert i bokomtale, helse, litteratur
Merket med Commentum forlag, hjerneblødning, Jacobsens syndrom, lave blodplater, Leon Rubicon Haugum, prematur, Vera Rubicon