Category Archives: bokomtale

BOKOMTALE: Snømannen

Jo Nesbøs Snømannen, ble tiljublet og rost opp i skyene av kritikere da den kom ut. Den ble tildelt terningkast 6. Men er den virkelig så bra? 

Ja, boka er svært god, ingen tvil om det. Den er lettlest, spennende og har flere overraskelser på lager, men den er likevel ikke så god at jeg er enig i sekseren. Både Marekors og Frelseren var bedre enn denne  boka med den litt forsofne etterforskeren Harry Hole i hovedrollen.

Nokså forutsigbar
Selv om fortellingen tar flere overraskende vendinger underveis, er den likevel nokså forutsigbar og blir egentlig ikke skikkelig spennende før man har kommet godt over halvveis i boka.

Harry Hole er blitt for skikkelig!
Det er to ting jeg synes skjemmer historien. Seriemorderens personlighet er ikke troverdig nok, og Harry Hole er blitt litt for skikkelig! Hver gang Harry er i ferd med å sprekke og bælme innpå øl og ta seg en fyll, stopper han akkurat i siste lita fordi etterforskningen tar en ny vending. Dette er helt greie grep i utviklingen av hendelsene, men det bærer preg av å bli litt systematisk og fortellerteknisk.

Den får en femmer av meg
Siste del av boka er imidlertid ulidelig spennende. Der er Nesbø på sitt aller beste, og man begeistres over hans utrolige og fantastiske fortellerevne. Jeg gir Snømannen en femmer…

BOKOMTALE: Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon

Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen ble først kjent for seks-bindsverket «Horngudens tale» som ble tiljublet av fantasy-elskere og er oversatt til flere språk. Han havnet derfor fort i båsen fantasy-forfatter, men han har absolutt veldig mye mer å by på. 

Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon som starter mange år etter den tredje verdenskrig. Vi møter et ødelagt samfunn der genmanipulerte vesener er dagligdagse og kannibalisme er et must for å overleve. Historien avsluttes i 2134.

Unik fortelling om et framtidig skrekkscenario
Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen har skapt en unik fortelling om et skrekkscenario i framtiden som er svært troverdig. Man merker forfatterens solide kunnskaper, men det er fortellerstilen som gjør dette til bøker en ikke klarer å legge fra seg. Han har bl.a. utviklet et helt unikt slangspråk som er en blanding av norsk og engelsk. Mange ord er forkortet eller sammentrekt. Det er absolutt ikke utenkelig at et slikt språk kan utvikles under liknende forhold.

Triologien består av følgende bøker: 
Lushons Plater (2004)
Anubis (2006)
Evercity (2007)

Lushons Plater 
I Lushons Plater blir vi kjent med hovedpersonen, Evv Lushon, som er en hybrid mellom menneske og dyr. Han har dyrepoter, pels på kroppen og et hundeliknende ansikt. Inni seg er han menneske, føler og tenker som et menneske, men i tillegg har han dyrets jeger- og dreperinstinkter. Han er halvt anubis og halvt menneske. Han er en såkalt nattjeger fordi han ser best i nattlys.

DNA-sammensetningen som er utgangspunktet for anubisrasen er svært motstandsdyktig mot sykdommer, sår og infeksjoner leges mye fortere enn hos et menneske. Før krigen utviklet menneskene denne dyriske rasen ved hjelp av genmanipulasjon, hvor bl.a. ape-, katte-, ulve- og menneskegener ble blandet. Hensikten var å lage en uredd krigerrase uten følelser som gikk i fronten. Anubisrasen ble sterk og krigersk, men likevel ikke uten følelser. Etter krigen paret gjenlevende menneskekvinner seg med nattjegere for å få beskyttelse, slik ble det født flere hybrider.

Vi møter Evv lenge etter den tredje verdenskrigen som foregikk i 2053. Atombomber ble sprengt og miljøet og sivilisasjonen ble ødelagt. Etterpå ble det «sjuårsvintre», ozonlaget ble ødelagt og solen dreper alt den skinner på. De overlevende må leve skjult under jorden om dagen og jakter på hverandre om natten. Kanibalisme er den eneste måten å overleve på. Rase- og klan-krigene herjer.

Handlingen er lagt til Osh Lo (Oslo). Evv er en av få nattjegere som har overlevd og er tatt til fange av en menneskeklan som holder til under jorden i Oslos gamle T-banenett. Han sendes ut om nettene for å drepe og skaffe kjøtt.

Anubis 
I Anubis, som er andre bok, er Evv på flukt gjennom et ødelagt Europa med et spedbarn på brystet. Han blir tatt til fange et sted nede i Tyskland og møter flere av sin egen rase. Han møter også kjærligheten, og må forsere de utroligste farer for å overleve.

Vi får mer bakgrunnsstoff om krigen og sivilisasjonens fall. Det var religionskriger som utløste det hele, og det er muslimene som nå hersker og hevder sharialover nådeløst. Nattjegere som Evv brukes som gladiatorer i lystspill der de må drepe hverandre.

Situasjoner og hendelser er utrolig godt beskrevet og man sitter og biter negler av spenning under lesningen. Man får også stor sympati for nattjegerne og deres venner «gennerne» som er mange rare avarter av menneskenes geneksperimenter før den tredje verdenskrigen.

Evercity 
Den siste boka handler mye om krigen mellom muslimene og nattjegere/gennere. Evv har klart å rømme fra en nådeløs shariastraff og nattjegere og gennere har samlet seg fra hele verden for å nedkjempe muslimenes verdensherredømme. Hendelsene har flyttet seg østover til Balkan og Russland. Noen store byer som Moskva og St. Petersburg er bebodd av muslimske stammer.

For Evv er drømmen om fred og et liv med sine kjære en altoppslukende tanke der han som General Lushon leder sine styrker mot menneskenes talløse overmakt.

Til ettertanke
Jeg har ledd mye og grått en del gjennom lesningen av disse tre bøkene. Jeg har fått mange tanker og ideer om hvor skjør vår tilværelse egentlig er. Jeg har fundert mye over hvor lite vi egentlig vet og skjønner om hva som kan bli resultatene av vår forskning, våre handlinger, levesett og politiske vedtak. Ikke minst har jeg tenkt mye over de konfliktene vi opplever i verden i dag, og hvor lett det er for noen få gærninger å gjøre ting som kanskje vil skade menneskeheten og vårt livsmiljø på en måte som er helt uopprettelig.

Demokrati og menneskeverd er faktisk en «moderne» oppfinnelse som bare har gode levekår der det er velstand og ressurser til å ta vare på alle.

På en mesterlig måte har B. Andreas Bull-Hansen beskrevet en tenkt framtid som er skremmende og troverdig.

Her er link til forfatterens hjemmesider: http://www.bull-hansen.com/index.php?page=main

BOKOMTALE: En kald dag i helvete


Vil du lese en spennende bok om et merkelig seksuelt forhold, skal du ta for deg Anne B. Ragdes bok – En kald dag i helvete. 

Den ble første gang gitt ut under tittelen «…før jeg kommer tilbake» i 1994.

Dette er historien om en kvinne som tilfeldigvis kommer borti en mann som lever avsides til og lever og ånder kun for sine polarhunder. Han er en råbarket fyr som tror på prinsippet om at den sterkeste overlever. Kvinnen er rått seksuelt tiltrukket av denne mannen og begynner å leve sammen med ham og blir fort gratis medhjelper som steller hundene. Hun tiltrekkes av mannens brutale væremåte.

De seksuelle skildringene har noe rått og nakent over seg, en glimrende innsikt i menneskets dyriske instinkter. Romanen er spennende og thrilleraktig med en tøff slutt.

Anne B. Ragde ble kjent da Arsenikktårnet kom i 2002, og ble berømt da Berlinerpoplene og Eremittkrepsene ble gitt ut i henholdsvis 2004 og 2005.

BOKOMTALE: Jeg vinket ikke, jeg druknet

Det er en nedtur å lese en dårlig bok av en forfatter du i utgangspunktet liker.

«Jeg vinket ikke, jeg druknet» er den spennende tittelen på en bok Ragde ga ut i 1998. Men spenningen stopper ved tittelen. Siden jeg har lest flere bøker av Anne B. Ragde som jeg har likt godt, bl.a. Arsenikktåret, Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, tenkte jeg at jeg skulle prøve meg også på denne.

Foregår i Bergen
Handlingen er lagt til Bergen. Emma, en forfatter med skrivesperre, svimer rundt i Bergen etter et brudd med en TV-kjendiskjæreste. Hun oppdager to personer som skal til å padle ut på fjorden i gummibåter. Den ene av dem drukner, og Emma prøver å finne ut mer om disse menneskene for å bruke det i en ny roman.

Forsøk på krim som fungerer dårlig
Fortellingen er forsøkt lagt opp som en krim, men fungerer svært dårlig som det. Muligens fordi Emmas gjøren og laden hele tiden handler om hennes liv og virke som forfatter – etter min mening er sammenlikningen med Anne B. Ragde selv meget nær. De romanene som Emma har gitt ut likner til forveksling på de Ragde selv ga ut i årene før 1998, som er denne bokas utgivelsesår.

Skriveteknisk brifing
Det blir mye prat og lite framdrift. Noen steder er det gjort en del språklige saltomortaler som slett ikke fungerer. En får nesten følelsen av at Ragde prøver å brife med det skrivetekniske.

Alt for mye om barbesøk
Emma er en svært tørst forfatter som liker å oppholde seg på barer, så mye av plassen i boka går med til å beskrive slike barbesøk. For øvrig er dette noe som går igjen i Anne B. Ragdes forfatterskap – de fleste kvinnelige heltene hennes er glad i å drikke…

Kammerpiken

Hilda Cooper var Dronning Mauds Kammerpike. Hun kom fra England til Oslo i 1926. I november 1938 døde Dronning Maud under et opphold i England. Hilda Cooper ble boendene på slottet i Oslo til sin død i 1992.

Dette er utgangspunktet for Cecilie Engers roman; Kammerpiken. Forfatteren har malt fram et sart og vakkert bilde av en person som elsket sitt arbeid og sin dronning så høyt at hun forsaket kjærlighet og ekteskap for å tjene sin dronning. For Hilda Cooper ble dronningens garderobe selve livet og nytelsen. Hennes arbeid bestod i å holde alle plaggene rene og nystrøkne. Hun utførte alle mulige småreparasjoner og stelte antrekkene slik at dronningen alltid så velstelt og vakker ut. I tillegg hadde hun ansvaret for smykker og tilbehør.

En kammerpikes oppgaver
Det var Hilda Coopers oppgave å finne fram ethvert antrekk til alle skift dronningen gjorde til alle døgnets tider og til alle mulige anledninger. Hun måtte være klar på et øyeblikk når dronningen skulle kles. Dronning Maud har vært omtalt som en svært motebevisst og velkledd dronning, mye takket være Hilda Coopers sans for stoffer, former og mote.

Den stille gleden og tilfredsstillelsen
Cecilie Enger får fram den stille gleden og tilfredsstillelsen kammerpiken følte når hun skjønte at dronningen ble fornøyd. Dronningen og hennes kammerpike vekslet svært få ord sammen, det var svært lite samtale, men en gjensidig forståelse og respekt for hverandre. Når dronningen nikket anerkjennende til sitt speilbilde fikk kammerpiken gledeskick og bekreftelse på at hun gjorde en god jobb.

Lettlest og spennende
Kammerpiken er en svært lettlest og spennende roman som også gir et flott tidsbilde av 1920- og 1930-årene. Hilda Cooper og etterhvert annen-kammerpiken, Violet, lever et beskyttet og godt liv i det kongelige hoff, men aner også hvilke krefter som er i gjære blant folket. Deres store redsel er at kongehuset skal avsettes, og at de skal miste sin dronning og sitt arbeid.

Dronning Mauds garderobe er bevart
Hilda og Violet har også æren for at mesteparten av Dronning Mauds garderobe ble bevart for ettertiden. De greide å stelle plaggene og gjemme dem under krigen, og takket være Hildas nøye opptegninger gjennom alle årene over antrekkene og begivenhetene de ble brukt ved, har de fått stor kulturhistorisk verdi.

Bok med bilder av Dronning Mauds garderobe fra 1995
Anne Kjellberg ga ut en bok i 1995 med tittelen Dronning Maud, et liv, en motehistorie. Denne boken er det vanskelig å få tak. Kanskje du sitter med et eksemplar? Jeg er svært interessert i å kjøpe denne boka.

Kvinnen og apen

Kvinnen og apen, skrevet av den danske forfatteren Peter Høeg, er noe for seg selv, en spesiell og svært underholdende roman. Den er surrealistisk og setter vårt samfunn i et større perspektiv, ikke minst i forhold til dyr.

Romanen starter med at en ape nærmer seg London. Dette er en ape som er ulovlig innført i landet av et par spesielle typer som ikke har rent mel i posen. Apen viser seg å være bestilt av en kjent og aktet zoolog. Den tilhører en hittil ukjent ape-art som har intelligens som nærmer seg menneskets.

En alkoholisert kvinne
Zoologens kone lever i sin egen verden i en stadig alkoholrus, men kommer ved en tilfeldighet til å oppdage apen og får sympati for den. Sammen rømmer de ut i London og greier å gjemme seg i en slags større villmarksdyrepark utenfor London der de lever sammen som et par.

Sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon
Fortellingen setter et sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon og samfunnsorden med spesiell vekt på de øvre sosiale lag i England og Danmark. Beskrivelsen av Madelene, zoologens frue, og hennes alkoholiserte livsførsel, er utrolog god. Dette er en studie i en alkoholikers tankegang og livsanskuelse.

Vårt forbruk av dyr
Vårt forbruk av dyr og holdninger til deres liv er en annen interessant side ved boken. Oppramsingen av hvor mange dyr som finnes bare i London og hva de brukes til er en tankevekker i seg selv.

Apen og kvinnen har alt; spenning, mye humor og den gir grobunn for ettertanke – som sagt den var svært underholdene.

Saras nøkkel

Denne boka har solgt over 2 millioner eksemplarer bare i USA, og den er gitt ut i 34 land. Bare i Norge har den solgt over 50 000. Det er forståelig. Historien den formidler er ualminnelig spennende og tragisk.

Vi blir aldri ferdig med Holocaust  og jødenes skjebne under andre verdenskrig. Jeg har lest svært mye om dette, både historisk stoff og fortellinger om enkeltskjebner, men jeg slutter aldri å spekulere på hvordan dette var mulig og hva som skjedde med alle dem som på en eller annen måte var involvert i å utsette jødene for alle disse lidelsene.

Hvordan kunne mannen i gata godta jødeforfølgelsene?
Hvordan var det mulig å merke en hel folkegruppe og innskrenke deres muligheter og rettigheter så radikalt ? Hvordan kunne mannen i gata og naboen godta at mennesker de hadde levd ved siden av i årevis, og kanskje hele sitt liv, plutselig skulle stigmatiseres og sorteres vekk?

En skamplett i fransk historie
Utgangspunktet for denne historien er 16. juli 1942. Denne datoen er en skamplett i fransk historie. Franske myndigheter organiserte innhenting av jødiske familier, for det meste kvinner og barn, og samlet dem i en stor velodrom for sykkelløp midt i Paris. Det var det franske politiet som hadde fått utdelt lister og som hentet folk fra hjemmene deres og samlet dem i denne store arenaen der de ble værende i flere døgn uten mat og drikke, og under forferdelige sanitære forhold. Over 4000 barn var innestengt i dette helvetet.

Saras hemmelighet
Sara og hennes foreldre er blant de som havner på dette stedet. I lommen knuger Sara en nøkkel. Hennes hemmelighet. Da hun skjønte at noen kom for å arrestere dem skjulte hun sin lille bror inne i et hemmelig skap og låste igjen. Hun lovte at hun skulle komme tilbake til ham og låse han ut igjen. Inne i skapet hadde han en vannflaske, en eventyrbok og et kosedyr…

En journalist gjør undersøkelser
I 2002 er det en amerikanskfødt journalist som får i oppdrag å skrive om hendelsene i juli 1942. Hun er først rystet over at  hun aldri har hørt om denne grusomme hendelsen tidligere, til tross for at hun har bodd i Paris i mange år og er gift med en franskmann. Etter hvert som hun jobber med saken viser det seg til at det er forbindelser mellom hennes franske ektemanns familie og Saras familie. En svært tragisk familiehemmelighet er i ferd med å dukke opp.

Veksler mellom 1940-årene og 2000-tallet
Saras historie fortelles vekselvis både fra 1940-årene og fra 2002 via den kvinnelige journalistens undersøkelser. Boka er svært spennende og man rystes over beskrivelsene av hvordan tusenvis av jøder ble behandlet av det franske politiet og det franske samfunnet. Så fort jødene ble jaget fra sine hjem flyttet franskmenn inn i deres hus og leiligheter uten å bry seg om hva som hadde hendt med familiene som hadde bodd der før dem.

Saras tanker om hvorfor det skulle være noe spesielt med henne og hennes familie fordi de var jøder, er svært godt formulert, og man må bare undre seg over hvorfor et samfunn kan finne på å stigmatisere og merke en hel folkegruppe bare på grunn av deres etnisitet og religion, og mene at de ikke skal ha rettigheter eller en gang retten til livet.

Nattefokk

Johan Theorins roman Nattefokk ble kåret til Sveriges beste kriminalroman i 2008. ”Nattefokk er en blanding av kriminalroman og spøkelsesfortelling, og også en beretning om sorg – der trådene samles i fokkvær på Åludden gård på selveste julenatten.”

Sitatet er hentet fra bokas bakside, og det stemmer jo for så vidt… Den er en blanding av krim og overnaturlige ting. Med utgangspunkt i hovedpersonen Joakims store sorg etter konas død rulles Åludden gårds dystre historie fram, og flere sidehistorier blir fortalt fra lengre tilbake i tiden. Dette knyttes sammen med Joakims døde søster og hans døde kones historie.

Grei bok
Boka er grei den med forholdsvis spennende deler, men den greide ikke å fenge meg like mye som for eksempel Stieg Larssons bøker. Den eier ikke den snikende spenningen som må til for at en kriminalhistorie, eller en spøkelseshistorie for den saks skyld, virkelig er en ”page turner”.

En gård bygd av vrakrester
Joakim og Katrine Westin er glad i å pusse opp leiligheter og hus, de forlater en nydelig oppusset trevilla i Stockholm for å gi seg i kast med å pusse opp den gamle Åludden gård på Øland. På denne gården har det skjedd mye opp gjennom tiden, bl.a. skal gården selv være bygd av vrakrester etter et forlist skip, og flere hevder at det spøker på gården. Man kan føle de dødes nærvær i gårdens rom og i fjøset. Dessverre blir dette fortalt på, en for meg banal måte, som gjør at jeg ikke tror særlig på de gufne fornemmelsene.

En drukningsulykke
Kona Katrine flytter ut til gården før Joakim og jobber med oppussingen alene. En kort stund etter at han har kommet med det siste flyttelasset og bosatt seg på gården faller Katrine i vannet og drukner. Det er tilsynelatende en ulykke, hun må ha glidd på steinene og blitt tatt av bølgene.

Gjennom ulike krumspring og sidehistorier blir to mord oppklart, også ved hjelp av de døde…

En av litteraturens vakreste kjærlighetshistorier

Historien om Kristina fra Duvamåla og Karl Oskar fra Korpamoen er en av de vakreste kjærlighetshistorier fortalt mellom bokpermer. 

Historien deres starter i et fattig-Sverige på 1840-tallet. Karl Oskar tar over farens gårdsbruk, og fortsetter å bryte stein på stein, slik faren gjorde og som til slutt gjorde han til krøpling. Uansett hvor mye stein som ryddes vekk, nye steiner dukker opp, og det er et svare strev med å pløye marken og få til nok avlinger.

Sult og nød
Det er sult og nød, små flokker av fattingunger går fra gård til gård for å tigge noe å spise, folk har lite eller intet å avse. Været og klimaet slår feil, det blir smått med avlinger. Karl Oskar og Kristina opplever å miste sin egen datter fordi de ikke har nok mat, og fordi barnet kom til å ete av en byggmelsgrøt som sto til svelling. Barnet forspiste seg, og grøten fortsatte å ese i magen hennes til den sprakk.

Datterens død får dem til å reise
Datterens død er hendelsen som for alvor får Karl Oskar til å vurdere å utvandre til Nord Amerika. Kristina er meget skeptisk, men også hun forstår at livet muligens kan bli bedre over det store havet.

Vilhem Mobergs Utvandrerne/Innvandrerne/Nybyggerne er et storsalgent verk om Sveriges sosiale og befolkningsmessige forhold på 1800-tallet, og beskrivelsen av reisen over havet og nybyggingen i Amerika er levende og svært godt fortalt.

Filmatisert
Bøkene ble gitt ut i 1949, og i 1954 kom de ut på norsk. I 1970 – 71 ble det laget film av materialet, en fantastisk filmberetning av Jan Troell. Jeg fant igjen bøkene utgitt på norsk av Den norske bokklubben på et loppemarked, og fikk mange flotte lesestunder.

Størst av alt er kjærligheten
Tilbake til mitt utgangspunkt, kjærligheten mellom Karl Oskar og Kristina. Gjennom alle strabaser og utfordringer, mange barnefødsler og misfall, holder disse to kjærlig sammen og er alltid «de godaste venner». For Karl Oskar er Kristina lyspunktet i tilværelsen, for Kristina er Karl Oskar den gode og sterke støtten – og ja, hun syntes også han flere ganger var en stabukk, men likevel respekterte han henne når det virkelig gjaldt.

Vilhelm Moberg har en uendelig fin måte å beskrive samlivet mellom mann og kvinne i denne historien, og jeg blir slått av hans enorme menneskeinnsikt, og naturlige måte å beskrive deres liv.

Du bør unne deg å lese dette verket på nytt om du kanskje har lest det en gang for lenge siden, eller se filmene, som også finnes til salgs på DVD. Max von Sydow i rollen som Karl Oskar og Liv Ullmann som Kristina har gitt liv til nybyggerparet, et skuespill og innlevelse som for alltid vil bli husket.

Et fantastsk innblikk i hvordan det er å måtte forlate sitt land
Både bokverket og filmene gir et fantastisk innblikk i hvordan det er å måtte forlate det kjente og kjære for å kunne få et bedre liv i et helt nytt land. Strevet for å bygge og bo og dyrke opp marka, og lykken over et land der alle mennesker er å regne som likeverdige medborgere.

Mye av det som fortelles om utvandringen til Amerika kan godt overføres til folk som må flykte fra vanskelige forhold i dag, for å finne seg et annet levelig sted på jorda. Det er rart det skal være så vanskelig å se likhetene, og behovene. De fleste ønsker bare å få leve et liv, bygge seg et hjem og jobbe for sin familie og egen lykke, men også derigjennom å bygge samfunnet.

Toril Brekkes romaner om utvandringen til Amerika
Utvandringen fra Norge og Sverige har det samme utgangspunktet, og mye er skrevet og fortalt om dette. Men da jeg leste Toril Brekkes romaner, Drømmen om Amerika (2006) og Gullrush (2008), ble jeg ganske skuffet. Jeg forstår det slik at forfatteren har lagt ned mye arbeid i forundersøkelser, og hun reiste til USA og gjennom de områdene de første norske innvandrerne dro, men bøkene hennes faller igjennom etter min smak. Hun har laget for kompliserte personfortellinger, og mye av det virker ekstra konstruert og overdrevet.

Merkelig setningsbygning
Det som plagde meg mest i Toril Brekkes bøker er en svært merkelig og oppkonstruert setningsbygning. Det ble dessverre veldig irriterende under lesningen, selv om mye av fortellingene er interessante og spennende.

Det ble derfor en lise og en god avreagering å lese Vilhelm Mobergs verk på nytt. Det er nok foreløpig, i mine øyne, den aller beste beretningen om utvandringen til Nord-Amerika.

En katolsk nonne som levde for nesten tusen år siden

Hildegard von Bingen ble født i år 1098, og ble gitt til klosteret som barn, bare åtte år gammel. Hun kommer i følge med en kvinnelig slektning som har fått tillatelse til å bli eremitt i klosteret. Dette innebærer at hun blir murt inne i en liten klostercelle.

I romanen «Hildegard», skrevet av danske Anne Lise Marstrand -Jørgensen, blir Hildegards liv beskrevet fra hennes fødsel og til hun er i førtiårene.

Hun så Guds lys
Hildegard var opprinnelig født inn i en ridderfamilie, men det viste seg at hun allerede som lite barn hadde merkelige syner som hun beskrev som Lyset, og at det var Gud som talte til henne. Moren var ennå i stor sorg etter tvillinger som døde før hun fikk Hildegard, og derfor ønsket hun å gi sitt 10. barn som «tiende» til kirken og klosteret.

Lettlest og spennende roman
Romanen om Hildegard er utrolig godt skrevet. Den er lettlest og gir et fantastisk innblikk i hvordan de kan ha levd og tenkt for så langt tilbake i tid. Hildegard beskrives som et tandert barn med lys hud og rødlig hår. Hun var plaget av gjentatte febersykdommer som barn, og voldte moren derfor store bekymringer.

Jutta, som ledsager barnet Hildegard inn i klosteret, og skal være hennes læremester, er ekstremt from og gjør hva hun kan for å fornekte sitt verdslige liv, og temme sine lyster og synder overfor Gud. I klosteret bor Hildegard med en eldre enke som tjenstepike i to små rom med Juttas celle innerst. Mellom hennes celle og de andre rommene er det et gitter med skodder for som Jutta selv regulerer fra innsiden. Mat, klær og potte blir håndert gjennom gitteret.

Innemurt eremitt
For at hun skal gjøre ekstra bot, henger Jutta på seg en stor kjetting rundt kroppen som hun bærer dag og natt under kjortelen som er lagd av stivt geitehår. Slik lever Jutta innemurt bak sitt gitter mens Hildegard vokser og modnes som kvinne. Gjennom gitteret mottar hun alt fra formaninger til undervisning.

I romanen blir vi også kjent med hvordan rike adelsfamilier sjenket døtre til klostre for at de skulle leve et trygt liv der. Dette medførte ofte store gaver til klostrene, også slik i Hildegard og Juttas tilfelle. Familien deres var med på å gi økonomisk tilskudd slik at klosteret kunne bli ferdigbygd. Hildegard fikk til gjengjeld utdanning i latin, kirkelære, musikk og andre praktiske ting som å kunne pleie og helbrede syke.

Pålagt taushet om sine evner
Hildegard hadde en stor gave ved at hun fikk syner og beskjeder fra Gud. Hun fikk også syner som førte til at hun skapte et helt nytt alfabet, og skrev ned flere beretninger som kom til henne i syner. I svært mange år ble hun pålagt taushet om disse evnene og hva hun så i synene, men ryktene om hennes evner nådde langt utenfor klosteret. Etter hvert som hun ble voksen ,og Jutta døde, fikk hun stor myndighet og klarte å overbevise kirkens mektige menn om sine evner og hvordan hun kunne bruke dem.

En kunnskapsrik og myndig kvinne
Hildegard von Bingen var såkalt benediktinernonne og ble etterhvert abbedisse i et nytt kloster i Bingen. Ettertiden kjenner henne som mystiker, urtekyndig, dikter og komponist. Hun fikk leve et liv der hun kunne utfolde sine evner og hadde stor myndighet i religøse spørsmål i sin samtid. Det er lite som finnes av vitnebyrd om hennes liv, men forfatteren har gjort grundige undersøkelser og lest Hildegards egne skrifter om er skrevet på latin. Hun har skrevet en fantastisk beretning om et spesielt kvinneliv i en tidsalder svært få av oss kjenner mye til.

Boka om Hildegard er blitt bestselger i Danmark, og er nylig oversatt og gitt ut i Norge. Dette var en utrolig flott leseropplevelse som ga innblikk i en ganske så usedvanlig og ukjent verden.