Nattefokk

Johan Theorins roman Nattefokk ble kåret til Sveriges beste kriminalroman i 2008. ”Nattefokk er en blanding av kriminalroman og spøkelsesfortelling, og også en beretning om sorg – der trådene samles i fokkvær på Åludden gård på selveste julenatten.”

Sitatet er hentet fra bokas bakside, og det stemmer jo for så vidt… Den er en blanding av krim og overnaturlige ting. Med utgangspunkt i hovedpersonen Joakims store sorg etter konas død rulles Åludden gårds dystre historie fram, og flere sidehistorier blir fortalt fra lengre tilbake i tiden. Dette knyttes sammen med Joakims døde søster og hans døde kones historie.

Grei bok
Boka er grei den med forholdsvis spennende deler, men den greide ikke å fenge meg like mye som for eksempel Stieg Larssons bøker. Den eier ikke den snikende spenningen som må til for at en kriminalhistorie, eller en spøkelseshistorie for den saks skyld, virkelig er en ”page turner”.

En gård bygd av vrakrester
Joakim og Katrine Westin er glad i å pusse opp leiligheter og hus, de forlater en nydelig oppusset trevilla i Stockholm for å gi seg i kast med å pusse opp den gamle Åludden gård på Øland. På denne gården har det skjedd mye opp gjennom tiden, bl.a. skal gården selv være bygd av vrakrester etter et forlist skip, og flere hevder at det spøker på gården. Man kan føle de dødes nærvær i gårdens rom og i fjøset. Dessverre blir dette fortalt på, en for meg banal måte, som gjør at jeg ikke tror særlig på de gufne fornemmelsene.

En drukningsulykke
Kona Katrine flytter ut til gården før Joakim og jobber med oppussingen alene. En kort stund etter at han har kommet med det siste flyttelasset og bosatt seg på gården faller Katrine i vannet og drukner. Det er tilsynelatende en ulykke, hun må ha glidd på steinene og blitt tatt av bølgene.

Gjennom ulike krumspring og sidehistorier blir to mord oppklart, også ved hjelp av de døde…