Tag Archives: Anne B. Ragde

BOKOMTALE: En kald dag i helvete


Vil du lese en spennende bok om et merkelig seksuelt forhold, skal du ta for deg Anne B. Ragdes bok – En kald dag i helvete. 

Den ble første gang gitt ut under tittelen «…før jeg kommer tilbake» i 1994.

Dette er historien om en kvinne som tilfeldigvis kommer borti en mann som lever avsides til og lever og ånder kun for sine polarhunder. Han er en råbarket fyr som tror på prinsippet om at den sterkeste overlever. Kvinnen er rått seksuelt tiltrukket av denne mannen og begynner å leve sammen med ham og blir fort gratis medhjelper som steller hundene. Hun tiltrekkes av mannens brutale væremåte.

De seksuelle skildringene har noe rått og nakent over seg, en glimrende innsikt i menneskets dyriske instinkter. Romanen er spennende og thrilleraktig med en tøff slutt.

Anne B. Ragde ble kjent da Arsenikktårnet kom i 2002, og ble berømt da Berlinerpoplene og Eremittkrepsene ble gitt ut i henholdsvis 2004 og 2005.

BOKOMTALE: Jeg vinket ikke, jeg druknet

Det er en nedtur å lese en dårlig bok av en forfatter du i utgangspunktet liker.

«Jeg vinket ikke, jeg druknet» er den spennende tittelen på en bok Ragde ga ut i 1998. Men spenningen stopper ved tittelen. Siden jeg har lest flere bøker av Anne B. Ragde som jeg har likt godt, bl.a. Arsenikktåret, Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, tenkte jeg at jeg skulle prøve meg også på denne.

Foregår i Bergen
Handlingen er lagt til Bergen. Emma, en forfatter med skrivesperre, svimer rundt i Bergen etter et brudd med en TV-kjendiskjæreste. Hun oppdager to personer som skal til å padle ut på fjorden i gummibåter. Den ene av dem drukner, og Emma prøver å finne ut mer om disse menneskene for å bruke det i en ny roman.

Forsøk på krim som fungerer dårlig
Fortellingen er forsøkt lagt opp som en krim, men fungerer svært dårlig som det. Muligens fordi Emmas gjøren og laden hele tiden handler om hennes liv og virke som forfatter – etter min mening er sammenlikningen med Anne B. Ragde selv meget nær. De romanene som Emma har gitt ut likner til forveksling på de Ragde selv ga ut i årene før 1998, som er denne bokas utgivelsesår.

Skriveteknisk brifing
Det blir mye prat og lite framdrift. Noen steder er det gjort en del språklige saltomortaler som slett ikke fungerer. En får nesten følelsen av at Ragde prøver å brife med det skrivetekniske.

Alt for mye om barbesøk
Emma er en svært tørst forfatter som liker å oppholde seg på barer, så mye av plassen i boka går med til å beskrive slike barbesøk. For øvrig er dette noe som går igjen i Anne B. Ragdes forfatterskap – de fleste kvinnelige heltene hennes er glad i å drikke…