Category Archives: teknologi

iPad’en, bøkene og jeg…

Etter å ha eid en iPad noen uker, er det blitt mer og mer klart for meg at den nok ikke kommer til å bli benyttet så mye til å lese bøker som jeg først forestilte meg.

Nå er det jo begrensende i seg selv at det finnes få (om noen) nye, og populære norske bøker å få tak i på dette mediet, så jeg vil nok komme tilbake med en fyldigere omtale av dette tema når det blir mulig å lese gode, norske bøker på iPad.

Snart noen norske, smarte tilbud?
Det som vil bli spennende å se etterhvert er om man får nye, smarte tilbud på iPad; virituelle «tidsskrifter» og bøker presentert på helt nye måter enn de tradisjonelle papirblader og -bøker. Jeg ønsker meg tilbud som ulike ordbøker, oppslagsverk, faglitteratur, romaner osv.

Analoge bøker
Gleden over alle papirbøkene mine er der fortsatt, eller skal vi nå kalle ikke-digitale bøker for analoge? Jeg elsker å sette meg ned med en inspirernde bok og fordype meg i den.  Bla, lese, se på bilder og studere.

iPad’en er akkurat så kul som jeg trodde!

Det sydet av folk i den amerikanske Apple-butikken. Jeg måtte ta kølapp for å bli ekspedert. Og det første jeg fikk vite var at iPad uten 3G var utsolgt, men nei - vent nå litt - vi har én igjen med 64GB lagringsplass. Jeg tar den! ropte jeg. Jeg dro Visa-kortet mitt, og vips var jeg eier av en iPad og e-postadressen min kom fram på skjermen. Én gang kunde hos Appple, da er du registrert med navn og e-postadresse.

Det var helt Konge å gå inn i Apple store i San Diego og kjøpe en iPad. Det vil si jeg var visst kjempeheldig som fikk den siste iPad’en uten 3G, og med høyest lagringskapasitet.

Det kostet meg noen kroner ekstra, hadde egentlig tenkt meg den med nest mest lagringskapasistet, men er virkelige fornøyd med at det ble den jeg nå har.

Litt dyr
iPad er ikke spesielt billig, min kom på 867 dollar inkludert Apple Care i 2 år. Det ble den nette sum av 5 626 norke kroner. Ser at noen importører nå selger  iPad her i landet for 10 000. Det er jo svindyrt… Da vil jeg anbefale å vente til den kommer i vanlig salg via norske Apple-leverandører. Det skal bli spennende å se hvilken pris den havner på.

En komplett datamaskin som er lett å bruke
Det er ganske mye penger å betale for en dings, som kanskje for mange framtrer som et unødvendig leketøy. Og da må jeg bare si at der er det veldig mange som tar feil! Denne dingsen kan brukes til alt! Den er en komplett datamaskin som du kan surfe på nettet med, skrive e-poster på, lageog skrive ut dokumenter, laste ned bilder fra kamera, behandle bilder i bildebehandlingsprogram. Du kan lese bøker, høre musikk (lyden er helt topp!), se film og TV, lese aviser, spille spill. Noen av funksjonene trenger noe tilleggsutstyr, som f.eks. nedlasting av bilder fra kamera, og du må skaffe diverse applikasjoner for å gjøre ulike oppgaver. Sammenliknet med små bærbare datamaskiner, er det likevel rimeligere å skaffe seg en iPad enn en lap top…  Den er intuitiv og lett å bruke. Folk som til vanlig ikke er spesielt opptatt av data klarer lettere å bruke en iPad enn en vanlig datamaskin.

Skjermtastatur
Flere som omtaler iPad’en klager over at det er vanskelig å bruke skjermtastaturet, men det synes jeg at jeg vendte meg fort til. Det er også, etter min mening, unødvendig å hente inn et såkalt norsk tastatur. Alle våre sære bokstaver, æ,ø,å, er å finne på det originale tastaturet. Du bare holder tasten for «a» inne noen sekunder og får da opp alle mulige varianter av a, æ, â, ä, å osv fram.

Ja takk, begge deler!
Jeg har også en Android mobiltelefon, en HTC Legend. Den kan jeg også gå på nettet med og bruke til mange ulike oppgaver, som å sende bilder til facebook, legge ut video på YouTube, skrive på nettsteder, surfe på nettet, sende e-post og lese bøker. Android-telefonene gir iPhone god konkurranse. Mange sverger til Android fordi det er et åpent system i motsetning til iPhone der Apple styrer mye gjennom App store. Foreløpig er det bare gratisapplikasjoner som er tilgjengelig på Androidmarkedet her i Norge, men det er bare et tidsspørsmål før dette utvides.

Her er et eksempel fra Elements

Store muligheter til variert lesing
For en lesehest som meg gir disse dingsene meg mye større muligheter enn før til å lese oftere, og mer variert. Jeg gleder meg til norske tidsskrifter og bøker blir tilgjengelig som elektroniske utgaver og kan kjøpes gjennom passende nettsteder ala App store, Kindle osv. Det som også er svært spennende med iPad er at det utvikles nye programmer og måter å presentere innhold på. Som eksempel kan jeg nevne «Elements» som er et eget program/applikasjon som koster 75 kroner. Det tar for seg alle grunnstoffene, med oversikt over formler og annen fakta. Det er en utrolig flott og smakfull måte å få leksikalt stoff på. Også noen magasintyper har utnyttet mlighetene på en fortreffelig måte ved å bruke, bilder, og videoer mm i sine iPad-utgaver.

Apples iPad og HTC Legend - ja takk, begge deler!

Norske tilbud?
Jeg etterlyser norske e-bøker, elektroniske tidsskrifter og applikasjoner! Nå må norske forlag, tilbydere og tidsskriftsskapere komme på banen og mate oss med mange gode applikasjoner og programmer. Foreløpig er det bare Aftenposten som har laget en egen nettavisutgave for iPad. Dessverre er ikke deres nyåpnede, flotte arkiv med aviser langt tilbake i tid kompatible med iPad.

Digitale bilder

Dette bildet er tatt med et vanlig mobiltelefonkamera, og er på 34 kB. Dersom det skulle blitt trykket i et papirmedium ville det ikke være større enn et frimerke.

De fleste bruker i dag digitale kamera for å ta bilder til ulike formål. Flere og flere har oppdaget alle muligheter man har til å publisere og dele digitale bilder på nettet, men hvordan tar du bilder og hvordan lagrer du dine dyrebare bilder for ulik bruk?

Før, da man tok analoge bilder – papirbilder, eller lysbilder, oppbevarte man gjerne disse enten i album, eller i skuffer og skap. De kunne alltids finnes fram og brukes i publikasjoner. Man kunne sende dem til avisen, til blader og tidsskrifter, eller de kunne til og med bli brukt i en bok om motivet var godt nok. I dag kan vi risikere at de flotteste blinkskuddene våre, bildene vi er blitt glad i, som forteller vår historie, er helt ubrukelig til annet enn å deles på nettet…

Dette bildet har trykkkvalitet for papirmedier. Det er på 2,1 MB. Klikk på bildet så får du det opp i full størrelse.

Bilder som dokumentasjon
I mange typer hobby bruker vi bilder som dokumentasjon, og mange er helt fornøyd med å kun publisere bilder på egne nettsider, eller i andre nettbaserte medier. Men så kommer dagen da du har utrettet noe spesielt. Du har ferdigrestaurert en bil, og et tidsskrift vil svært gjerne skrive en reportasje om bilen din. De vil gjerne ha bildene fra de ulike fasene i restaureringen. Ja, jeg har mange bilder, sier du, og sender over bildene på e-post… Så får du den fryktelige tilbakemeldingen: disse bildene er dessverre alt for små og ubrukelige til publisering, har du større, høyoppløste bilder? Nei, jeg har slettet originalene, fordi de tok så stor plass på PC’en min, sier du. Eller du sier at du bare tar små bilder, for da får du plass til så mange på minnebrikken i kameraet ditt… Løpet er kjørt, den fantastiske restaureringen kan dessverre ikke dokumenteres.

Så ergelig den dagen du finner ut at du har ubrukelige bilder
Eller kanskje du er så heldig å ha vunnet tittelen Årets katt, men så er katten din dessverre død før bildet kom i bladet, og du har bare lavoppløste bilder av katten. Ja, her er mange skrekksenario, bildene du tar av babyen din som du finner ut etter noen år at du gjerne skulle ha forstørret for å ramme dem inn – det går dessverre ikke, fordi bildene er for små, de blir ikke større en 2 x 1,5 cm.

Standardstørrelse: 300 dpi
De fleste digitale kamera har mulighet for stor oppløsning, egentlig trenger man strengt tatt ikke større oppløsning enn 10 megapixler. Det er mer en stort nok for å lage plakatstore bilder, og i hvert fall godt nok for å få skarpe og store bilder i blader og magasiner. Vi pleier å si at et bilde i 300 dpi skal holde mål. Det viser seg at denne måleheten «dpi» ikke er så lett å finne ut av, så du kan egentlig glemme hele greia.

Et bilde på 6 – 10 megapixler er stort nok for å gi store og skarpe bilder i et papirmedium. Et bilde på 6 megapixler kan blåses opp til A-fire format uten at det blir uskarpt.

Still inn kameraet på høyeste oppløsning
Det du må gjøre er å forsikre deg om at kameraet ditt står stilt inn på høyeste oppløsning. Den enkleste måten å forklare det på er den innstillingen som gir færrest bilder på minnebrikken din. Hvis du kan ta flere tusen bilder uten å bruke opp plassen på minnebrikken, er kameraet garantert stilt inn på små, lavoppløste bilder. Dersom du bare har plass til mellom femti og noen hundre bilder, så er det høyoppløst.

Så må du laste ned originalbildene til PC’en din, der du lagrer dem i et system du selv finner fram i. Dersom du ønsker å bearbeide bildet i et bildebehandlingsprogram, må du lagre en kopi av bildet først. Deretter kan du manipulere slik du lyster, ta utsnitt, endre farger, forminske, legge inn tekst osv. Da har du fortsatt originalbildet til disposisjon dersom anledningen til å publisere et annet sted enn på nettet dukker opp.

En siste ting du må passe på er at det e-postprogrammet du har ikke automatisk minsker ned bildene dine når du skal sende det over til publisering. Send bare få bilder om gangen når du sender store bilder på e-post.

Kulda slo ut 38 busser på Romerike i dag!

Det kan virke som om vi har mistet kompetanse på hvordan vi skal takle kulda. Etter flere varme vintre, opplever vi nå «ekstremkulde» som enkelte medier skriver om. Vel, det er nok ikke så ekstremt med minus 9 til 20 grader ulike steder i landet. Når gradestokken viser over minus 30 grader kan jeg være enig i at det er ekstremt kaldt, slik det nå oppleves enkelte steder i Norge. På Romerike var det mellom 23 og 26 minusgrader i dag tidlig.

Det er likevel lang kuldehistore i Norge, og vi burde kunne takle muligheten for at kulda vil bli på det nivået det er nå om dagen. Det er skandaløst at 38 nye busser ikke kunne brukes på Romerike i dag fordi servostyringen frøs! Hundrevis av busspassasjerer ble stående i kulda å vente før det kom noen erstatningsbuss. Dette er virkelig uprofesjonelt, og burde vært tatt høyde for da nye busser ble innkjøpt for kort tid siden.

Kollektivtransportbrukere blir behandlet som fe i Norge. Vi har ingen rettigheter eller muligheter til å komme oss på jobb når busselskapenes tilfeldigheter får råde. Hvordan skal vi noensinne komme videre i miljøforbedringer i Norge når vi har så dårlig orden på kollektivtrafikken?

Jeg twitrer altså er jeg…

twitterTwitter er det nye nå. Det er der du må være for å bli sett og hørt i sosiale medier. Twitter betyr (fugle)kvitter på engelsk. Symbolet for twitter.com er en liten fugl. «En liten fugl hvisket meg i øret», sa man før i tiden da man fikk høre noen nytt om folk og fe.

Sosiale medier er en måte å kommunisere og forlyste seg på som er i sterk økning. Så mange som godt og vel 1,5 mill. nordmenn er på facebook, og de fleste er innom profilen sin daglig for å oppdatere og lese om sine venners gjøremål. Trolig har slike sosiale medier tatt over mye for ørkesløs TV-titting. Det er mye artig å gjøre på facebook, som spilling, ta quiz mm. Dessverre får en si, så har vel dette tatt mye over slik at facebook nærmest spammes ned av ulike applikasjoner og fjas.

Sosiale medier har utviklet seg raskt over en ganske kort periode. For bare noen få år tilbake var det uvanlig at folk brukte noe annet enn e-post, eller tittet på nettaviser og kanskje fant noen andre spesialiserte nettsteder med nødvendig informasjon. Etterhvert som nettsteder ble mer utviklet med forum der du kunne skrive inn dine meninger, og også selvsagt diskusjoner på nettavisenes sider, så deltok stadig flere på nettet. Så kom Blink på Dagbladets nettside. Der kunne du opprette en profil med bilde og skrive om dine interesser. Der fikk  du venner og kunne date litt eller bli medlem av en gruppe der du kunne diskutere ulike interesser.

Deretter var det store å ha blogg på VG-nett. Dette var et livlig nettsamfunn med mulig størst topp  rundt 2006 – 2008. Her var det mange som fikk profilert seg ved å fortelle alt mulig fra eget liv, dele interesser som smykkelaging, eller skrive provoserende ting som skapte lange debatter. For flere av VG-bloggerne var det viktigste å skape seg en profil og få flest mulig treff og diskusjonsinnelgg på bloggen sin. Det gjeveste var selvsagt å få plass på VG-netts forside. Og VG-nett profitterte sterkt på kontroversielle innlegg, gjerne alt fra selvskadere til sex-beskrivelser.

Men så kom facebook – og ble en farsott. Det tok nok «rotta» på VG-blogg.  I tillegg endret VG-blogg mye, slik at mange gamle travere ikke orket å delta mer. De fleste av bloggerne som fortsatt ønsket å formidle noe, flyttet sine blogger til andre steder.

Det er tydelig at ting går i bølger, noe er populært i en periode før noe annet overtar, men den røde tråden i dette er at folk har mulighet til å skape seg en profil og formidle egne tanker og meninger på mange ulike måter på internett. Flere og flere nettsteder tilbyr muligheter for å koble seg til andre personer, skape nettverk. Det hele handler om å få litt oppmerksomhet, vise hvem en er. Dette er flott i mange sammenhenger hvor en ønsker å komme i kontakt med andre som har like interesser.

De sosiale mediener er blitt så avanserte at du enkelt kan laste opp bilder og videoer for å dele det med andre. Men tilbake til det jeg startet med – twitter. Dette er den nye måten du lett kan komme i kontakt med folk, og dele linker og si hva du mener. Det er en forenklet  form for blogg. Du har bare 140 tegn til rådighet til hver melding. Twitter brukes mye av journalister og andre skrivende folk.

Men så skal vi ikke glemme at for å kunne delta i sosiale medier så må du ha et visst kunnskapsnivå, du må ha en datamaskin og kunne bruke denne. Muligens er vi blitt så avhengig av sosiale medier at vi glemmer å være sosial i gammel forstand ved å ringe og besøke hverandre. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg framover de nærmeste årene. Forhåpentligvis vil dette øke tilgjengeligheten og demokratisk deltakelse på ulike samfunnsnivåer.

Blogglisten

Ung gutt ertet på seg «storkaran» på Oppdal

Steffen LånkeSteffen Lånke er en artig kar som kom i skade for å rappe noen bilder av bygdas tøffe karer i arbeid. Bildene tok han fra avisa Oppdalingens nettsider. Han la dem inn i et facebook-album og satte til noen egne kommentarer. 

Albumet fikk tittelen «StorKaran». Det er lensmannsbetjenter i arbeid med å beslaglegge diverse røyk og fyrverkeri mm. Unge Lånke har kommet med noen humoristiske kommentarer og brukt betjentenes fornavn. I små samfunn der alle kjenner alle er man nok også på fornavn med politet. Ikke så rart, men SÅ utidig har vel noen tenkt da de så bildene på facebook…

Journalisten som har tatt bildene reagerte veldig sterkt. Her er det snakk om opphavsrett til bildene. Og jada – hun har helt rett og får støtte fra jurister. Det er ikke lov å rappe andres bilder og publisere dem andre steder uten å få tillatelse først. Det er helt riktig det, og det trues med å sende Lånke en faktura for bruken på facebook.

Er dette storm i et vannglass? En kan jo undres litt over det. I vår tid med så mange muligheter for å publisere på nettet blir det nærmest umulig å beskytte seg mot at noen kopierer og bruker andres bilder. De fleste har en grei moral rundt dette. Personlig synes jeg at nettaviser som publiserer nyhetssaker med bilder bør være romslige med at andre kan benytte bilder i andre sammenhenger på nettet, selvsagt uten å misbruke grovt. De fleste vil skjønne hvor grensen går.

Selv vurderer jeg Steffen Lånkes album på facebook med kommentarer som svært uskyldig, og forstår ikke helt fotografens reaksjon. Antakelig har noen av lensmennene blitt sure, og kommentert det overfor henne – ikke vet jeg. 

Alt stiller seg annerledes om man stjeler andres bilder for å publisere dem i bøker eller tidsskrifter for å tjene penger på dem. Da er selvsagt opphavsretten til fotografier en soleklar rett.

I vår nye nettverden, må vi nok regne med at bilder blir spredd fortere enn man rekker å følge med – både på godt og vondt.

For ordens skyld: jeg har rappet Steffen Lånkes profilbilde fra facebook.

Blogglisten

Teknologisk design hermer etter naturen

biotre_fisk305061515_23822dDen såkalte Koffertfiskens anatomi har vært utgangspunktet da DaimlerChrysler designet en ny type bil: http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article37467.ece

Blogglisten