Category Archives: design

IKEA – verdens verste butikk!

Hvordan er det mulig at så mange hele tiden er inne på IKEA? Selv sent på kvelden er det stappfullt av folk overalt. De står i kø og går i kø, og kikker på og prøver ulike møbler, diskuterer og krangler med sine nærmeste om det ene og det andre.

De bruker lang tid for finne alt de ønsker å kjøpe. Når de finner noe de kunne tenke seg, må de skrive opp nummer og navn på varene, for det er nemlig veldig viktig. Dersom de ikke har dataene blir det umulig å finne det igjen når du skal ned i «kjelleren» for å plukke varene. Der må man gå langs milelange hyllereoler for finne sakene. Og når du endelig finner fram, mangler det alltid noe. For det du så i møbelutstillingen består gjerne av flere sammensatte deler som hver for seg er klassifisert som en vare…

Genialt konsept
IKEA-konseptet må jo selvsagt være genialt. Alt er basert på egeninnsats og selvbetjening. Det finnes riktignok noen selgere som er plassert rundt om i den enorme utstillingsalen, men deres oppgave er egentlig mer å veilede og hjelpe kundene til egenbetjening. De kan alltids sjekke opp litt på data for deg, om det du er ute etter finnes på lageret, men du må selv gå hele ruta, orientere deg i vareutvalget, finne hvilke deler du vil kombinere, og til slutt gå for å finne de flatpakkede sakene.

En finurlig løype gjennom varehuset
Løypa er finurlig satt sammen gjennom de ulike kategoriene, bad, soverom, kjøkken osv med piler i ei gate som viser deg hvilken retning du skal gå for å komme deg gjennom hele varehuset. Strategisk plassert finner du en mengde enkeltvarer, og utstyr som du kan plukke med deg i en handlevogn. Utallige søplegjenstander du strengt tatt ikke har bruk for, men som er så fargerike og fristende at du plukker litt med deg likevel.

Billige kjøttboller
Strategisk plassert finner du en diger «restaurant» der du kan kjøpe billige varmretter som f.eks. svenske kjøttboller med poteter, fløtesaus og tyttebærsyltetøy til bare 39,- kroner! Det er jo som å få maten gratis. Kjøper du te, kaffe eller mineralvann får du så mye gratis påfyll du kan ønske deg. Driiitbillig, vet du….

Et helvete å finne varene
Så etter først å ha blitt helt slått ut av den innbitte letingen etter det du hadde en tanke om å kjøpe, samt plukkeing av en masse tull du ikke hadde tenkt å kjøpe, og gulpende på de svenske kjøttbollene, så er det tid for finalen. Nå skal du ned i «helvete» for å finne igjen varene dine. Der nede er det heldigvis noen hjelpere, men du må ta kølapp og stå en god stund i kø før du får hjelp. Så til slutt blir det endelig din tur, bare for å få høre at en av de tre delene som til sammen skal utgjøre det nye, fine møbelet ditt ikke er på lager… Kom igjen i neste uke, så kanskje du finner igjen den delen.

Masse unødvendig rekvisita
Før du når kassa med all den unødvendige ekstrarekvisitaen, har du rukket å plukke med deg noen billige søppelbøtter og en rar liten stol, og blitt sulten igjen. Men redningen er nær! Etter kassa kan du nemlig stille deg i kø for å kjøpe noen råbillige matvarer og en softis.

Når du endelig snubler ut i lufta igjen har det gått maaange timer, du er utslitt og skal hjem for å montere sakene som jo ikke ble komplette, fordi det manglet noe…

Hipp hurra for IKEA! Det er et fantastisk konsept som gjør eierne søkkrike på en saueflokk av idioter som tror de trenger alt skrammelet de finner der!

Høsten er en fin tid

Jeg har alltid vært glad i høsten. Selv om sommeren er en deilig tid med mange fine opplevelser, så er høsten starten på så mye. Man tar fått på jobb og nye oppgaver med fornyet styrke.

Skolen starter igjen, og høsten er tiden for å kanskje begynne på et kurs eller være kreativ på andre måter. Man kan være mer inne med god samvittighet, og det blir mørkere om kveldene, så vi kan tenne lys og kose oss. For min del blir det mulighet for mer TV-titting igjen. Håper det kommer noen nye og spennende programmer som kan engasjere.

Kanskje blir det tid til å lage smykker igjen. Jeg har mange materialer og perler som har ligget godt gjemt og glemt her en tid. Jeg skal også jobbe mer med fotografi og lage meg fotobøker med ulike tema. Sommeren 2010 har vært svært begivenhetsrik med tur til USA og veterancamping, og jeg har tatt mange fine bilder som jeg gjerne vil få brukt i flere sammenhenger enn bare å ha dem liggende på datamaskinen.

iPad’en er akkurat så kul som jeg trodde!

Det sydet av folk i den amerikanske Apple-butikken. Jeg måtte ta kølapp for å bli ekspedert. Og det første jeg fikk vite var at iPad uten 3G var utsolgt, men nei - vent nå litt - vi har én igjen med 64GB lagringsplass. Jeg tar den! ropte jeg. Jeg dro Visa-kortet mitt, og vips var jeg eier av en iPad og e-postadressen min kom fram på skjermen. Én gang kunde hos Appple, da er du registrert med navn og e-postadresse.

Det var helt Konge å gå inn i Apple store i San Diego og kjøpe en iPad. Det vil si jeg var visst kjempeheldig som fikk den siste iPad’en uten 3G, og med høyest lagringskapasitet.

Det kostet meg noen kroner ekstra, hadde egentlig tenkt meg den med nest mest lagringskapasistet, men er virkelige fornøyd med at det ble den jeg nå har.

Litt dyr
iPad er ikke spesielt billig, min kom på 867 dollar inkludert Apple Care i 2 år. Det ble den nette sum av 5 626 norke kroner. Ser at noen importører nå selger  iPad her i landet for 10 000. Det er jo svindyrt… Da vil jeg anbefale å vente til den kommer i vanlig salg via norske Apple-leverandører. Det skal bli spennende å se hvilken pris den havner på.

En komplett datamaskin som er lett å bruke
Det er ganske mye penger å betale for en dings, som kanskje for mange framtrer som et unødvendig leketøy. Og da må jeg bare si at der er det veldig mange som tar feil! Denne dingsen kan brukes til alt! Den er en komplett datamaskin som du kan surfe på nettet med, skrive e-poster på, lageog skrive ut dokumenter, laste ned bilder fra kamera, behandle bilder i bildebehandlingsprogram. Du kan lese bøker, høre musikk (lyden er helt topp!), se film og TV, lese aviser, spille spill. Noen av funksjonene trenger noe tilleggsutstyr, som f.eks. nedlasting av bilder fra kamera, og du må skaffe diverse applikasjoner for å gjøre ulike oppgaver. Sammenliknet med små bærbare datamaskiner, er det likevel rimeligere å skaffe seg en iPad enn en lap top…  Den er intuitiv og lett å bruke. Folk som til vanlig ikke er spesielt opptatt av data klarer lettere å bruke en iPad enn en vanlig datamaskin.

Skjermtastatur
Flere som omtaler iPad’en klager over at det er vanskelig å bruke skjermtastaturet, men det synes jeg at jeg vendte meg fort til. Det er også, etter min mening, unødvendig å hente inn et såkalt norsk tastatur. Alle våre sære bokstaver, æ,ø,å, er å finne på det originale tastaturet. Du bare holder tasten for «a» inne noen sekunder og får da opp alle mulige varianter av a, æ, â, ä, å osv fram.

Ja takk, begge deler!
Jeg har også en Android mobiltelefon, en HTC Legend. Den kan jeg også gå på nettet med og bruke til mange ulike oppgaver, som å sende bilder til facebook, legge ut video på YouTube, skrive på nettsteder, surfe på nettet, sende e-post og lese bøker. Android-telefonene gir iPhone god konkurranse. Mange sverger til Android fordi det er et åpent system i motsetning til iPhone der Apple styrer mye gjennom App store. Foreløpig er det bare gratisapplikasjoner som er tilgjengelig på Androidmarkedet her i Norge, men det er bare et tidsspørsmål før dette utvides.

Her er et eksempel fra Elements

Store muligheter til variert lesing
For en lesehest som meg gir disse dingsene meg mye større muligheter enn før til å lese oftere, og mer variert. Jeg gleder meg til norske tidsskrifter og bøker blir tilgjengelig som elektroniske utgaver og kan kjøpes gjennom passende nettsteder ala App store, Kindle osv. Det som også er svært spennende med iPad er at det utvikles nye programmer og måter å presentere innhold på. Som eksempel kan jeg nevne «Elements» som er et eget program/applikasjon som koster 75 kroner. Det tar for seg alle grunnstoffene, med oversikt over formler og annen fakta. Det er en utrolig flott og smakfull måte å få leksikalt stoff på. Også noen magasintyper har utnyttet mlighetene på en fortreffelig måte ved å bruke, bilder, og videoer mm i sine iPad-utgaver.

Apples iPad og HTC Legend - ja takk, begge deler!

Norske tilbud?
Jeg etterlyser norske e-bøker, elektroniske tidsskrifter og applikasjoner! Nå må norske forlag, tilbydere og tidsskriftsskapere komme på banen og mate oss med mange gode applikasjoner og programmer. Foreløpig er det bare Aftenposten som har laget en egen nettavisutgave for iPad. Dessverre er ikke deres nyåpnede, flotte arkiv med aviser langt tilbake i tid kompatible med iPad.

1936 – det er lenge siden det…

Det noe spennende med de siste årene før den 2. verdenskrigen brøt ut. Hvordan levde og tenkte man den gangen? Her kommer en reise i moter og livsstil fra et et eksklusivt norsk magasin fra 1936.

Jeg har kommet over en hel årgang med magasinet – Vi selv og våre hjem – som ble gitt ut av Aschehougs forlag. Det kom ut en gang per måned og kostet kr. 1,-  i utsalg den gang. Jeg har fått kjøpt en innbundet årgang (hele 1936) som trolig har vært eid av en dame som het Ingrid Sandberg. Hennes navn er skrevet diskrét med kulepenn øverst på en del av utgavene.

Forside tegnet av Damsleth

Harald Damsleth
Det er et flott blad med fargetrykk på forsiden, og med tykt, glanset papir inne i bladet. Det inneholder mange fotografier i forholdsvis god kvalitet. Forsidene er illustrert av datidens kjente tegnere.  Damsleth har tegnet noen av forsidene, og han har også tegnet en del illustrasjoner inne i bladet. Hans reklametegninger for Vademecum er spesielt fine og elegante.

Eksklusivt livsstilsmagasin
Vi selv og våre hjem kom ut fra 1933 til 1956 og var nok et litt eksklusivt livsstilsmagasin som rettet seg mest mot kvinner. Det er mange artikler om innredning, klær, moter og ikke minst strikkeoppskrifter. Jeg synes det er fascinerende å lese disse bladene med svært idylliserte bilder og tegninger av «det gode liv». Det var minimalistisk stil og Art Deco som var i vinden. Det er ganske morsomt å lese artikler som «Hvetebrødsdagenes festmåltider» der det gis råd til den unge hustru om hvordan hun skal behage sin mann med den første middagen, og hvordan hun skal takle den første med svigermor og deretter sin egen mor. Kostelig lesning – faktisk var det mye spennende mat som ble foreslått – med mye bruk av fløte, smør, egg og kjøtt.

Trolig var det svært populært å ha akvarium på denne tiden, nesten hvert blad har egen artikkel om stell og bruk av akvarium.

Priser på innkjøp av møbler og inventar
«Hansens kjøper utstyr for kr. 3628,37» er også en artig sak. Det er en nøye gjennomgang av  hva «Hansen og hans tilkommende – lille Laura», må investere for å sette bo. Her er det nøyaktige regnestykker over hva det koster å innrede et hjem med møbler og husgeråd. F.eks. kostet en støvsuger 155 kroner. En lakkert avfallsbøtte med pedal kostet 10 kroner. Spisebordet kostet 145, sofa trukket med ullstoff 480 og to jernsenger 70 kroner. Så den største investeringen var sofaen.

Wedgewood, Edme - Queens Wear. Reklame fra 1936. Dette serviset er fortsatt i salg!

Kjøleskap var ikke med i regnestykket. Så fortsatt var nok det luksus, selv om bladene har flere annonser for kjøleskap.

Glassmagasinet og Sten & Strøm
Det er morsomt å lese reklameinnslagene i bladet. Her finner man varer og merker som ikke finnes mer, men også klassikere som fortsatt er i handelen. Noen butikker eller varemagasin var tilstede den gang, som Glassmagasinet og Sten & Strøm i Oslo.

Jeg gjorde også store øyne da jeg fant reklame for det serviset jeg selv har og samler på: Wedgewoods, Edme Queens Wear. Jammen var det i salg i 1936!

Man trenger nok hjelp av en annen for å flette håret slik.

Moter anno 1936
Stilen den gang var meget elegant med hatter og striglete frisyrer. Trolig var det dyrt å kjøpe ferdige kreasjoner slik det vises på bilder i bladet. De fleste var nok nødt til å sy og strikke selv. Magasinet har mye stoff for de nevenyttige.

Stilig hattemote.

Digitale bilder

Dette bildet er tatt med et vanlig mobiltelefonkamera, og er på 34 kB. Dersom det skulle blitt trykket i et papirmedium ville det ikke være større enn et frimerke.

De fleste bruker i dag digitale kamera for å ta bilder til ulike formål. Flere og flere har oppdaget alle muligheter man har til å publisere og dele digitale bilder på nettet, men hvordan tar du bilder og hvordan lagrer du dine dyrebare bilder for ulik bruk?

Før, da man tok analoge bilder – papirbilder, eller lysbilder, oppbevarte man gjerne disse enten i album, eller i skuffer og skap. De kunne alltids finnes fram og brukes i publikasjoner. Man kunne sende dem til avisen, til blader og tidsskrifter, eller de kunne til og med bli brukt i en bok om motivet var godt nok. I dag kan vi risikere at de flotteste blinkskuddene våre, bildene vi er blitt glad i, som forteller vår historie, er helt ubrukelig til annet enn å deles på nettet…

Dette bildet har trykkkvalitet for papirmedier. Det er på 2,1 MB. Klikk på bildet så får du det opp i full størrelse.

Bilder som dokumentasjon
I mange typer hobby bruker vi bilder som dokumentasjon, og mange er helt fornøyd med å kun publisere bilder på egne nettsider, eller i andre nettbaserte medier. Men så kommer dagen da du har utrettet noe spesielt. Du har ferdigrestaurert en bil, og et tidsskrift vil svært gjerne skrive en reportasje om bilen din. De vil gjerne ha bildene fra de ulike fasene i restaureringen. Ja, jeg har mange bilder, sier du, og sender over bildene på e-post… Så får du den fryktelige tilbakemeldingen: disse bildene er dessverre alt for små og ubrukelige til publisering, har du større, høyoppløste bilder? Nei, jeg har slettet originalene, fordi de tok så stor plass på PC’en min, sier du. Eller du sier at du bare tar små bilder, for da får du plass til så mange på minnebrikken i kameraet ditt… Løpet er kjørt, den fantastiske restaureringen kan dessverre ikke dokumenteres.

Så ergelig den dagen du finner ut at du har ubrukelige bilder
Eller kanskje du er så heldig å ha vunnet tittelen Årets katt, men så er katten din dessverre død før bildet kom i bladet, og du har bare lavoppløste bilder av katten. Ja, her er mange skrekksenario, bildene du tar av babyen din som du finner ut etter noen år at du gjerne skulle ha forstørret for å ramme dem inn – det går dessverre ikke, fordi bildene er for små, de blir ikke større en 2 x 1,5 cm.

Standardstørrelse: 300 dpi
De fleste digitale kamera har mulighet for stor oppløsning, egentlig trenger man strengt tatt ikke større oppløsning enn 10 megapixler. Det er mer en stort nok for å lage plakatstore bilder, og i hvert fall godt nok for å få skarpe og store bilder i blader og magasiner. Vi pleier å si at et bilde i 300 dpi skal holde mål. Det viser seg at denne måleheten «dpi» ikke er så lett å finne ut av, så du kan egentlig glemme hele greia.

Et bilde på 6 – 10 megapixler er stort nok for å gi store og skarpe bilder i et papirmedium. Et bilde på 6 megapixler kan blåses opp til A-fire format uten at det blir uskarpt.

Still inn kameraet på høyeste oppløsning
Det du må gjøre er å forsikre deg om at kameraet ditt står stilt inn på høyeste oppløsning. Den enkleste måten å forklare det på er den innstillingen som gir færrest bilder på minnebrikken din. Hvis du kan ta flere tusen bilder uten å bruke opp plassen på minnebrikken, er kameraet garantert stilt inn på små, lavoppløste bilder. Dersom du bare har plass til mellom femti og noen hundre bilder, så er det høyoppløst.

Så må du laste ned originalbildene til PC’en din, der du lagrer dem i et system du selv finner fram i. Dersom du ønsker å bearbeide bildet i et bildebehandlingsprogram, må du lagre en kopi av bildet først. Deretter kan du manipulere slik du lyster, ta utsnitt, endre farger, forminske, legge inn tekst osv. Da har du fortsatt originalbildet til disposisjon dersom anledningen til å publisere et annet sted enn på nettet dukker opp.

En siste ting du må passe på er at det e-postprogrammet du har ikke automatisk minsker ned bildene dine når du skal sende det over til publisering. Send bare få bilder om gangen når du sender store bilder på e-post.

Tanker i natten

Denne dagen (lørdag 9. januar) ble ikke helt slik jeg hadde tenkt meg den. Gubben og jeg hadde diverse fornuftige planer om viktige gjøremål. Vi skulle gjøre oss ferdig med sortering av bilag for firmene våre for å få sendt videre til regnskapsfører. Vi skulle plukke ned juletreet, og rydde bort julepynten. Vi skulle gjøre ærend på postkontoret og handle inn varer, og vi skulle fikse med ved.

Slik er det noen ganger, vi planlegger dagen, men ofte blir det likevel ikke slik vi tenkte… I stedet ble det gode gjerninger, hyggelige besøk og koselige overraskelser.

Den aller hyggeligste overraskelsen var at begge døtrene våre reiser til samme sted som oss på Kanariøyene. Så nå blir vår årlige slaraffenferie i syden mye hyggeligere enn vi hadde kunnet drømme om. Vi skal dele den med barn, svigerbarn og barnebarn! Vi gleder oss til hyggelig samvær ved bassengkanten, strandturer og hyggelige måltider sammen.

Så sitter jeg nå her i natten og ruller litt rundt på nettet og kikker på interiørblogger. Jammen mye koselig folk blogger om, og er opptatt av. Se på denne bloggen. Nydelig hvitt interiør med gammeldags preg. Sjekk denne bloggen også.

Tenker på om jeg er noe særlig opptatt av interiør? Vi har det vel mildest talt litt gammeldags og traust her i vårt laftede tømmerhus med bondemøbler fra Lom, rosemalte skap og bestefarsklokke.

Jo, jeg er nok litt opptatt av interiør, når alt kommer til alt. Opptatt av detaljer kanskje, men det er en arv fra min barndom, fra den lune koselige stua med tømmervegger, heklede duker og gardiner – faktisk mye hvitt mot treverk.

Julaften i vår koselige tømmerstue

Dessuten er det de tingene en har samlet gjennom et langt liv som det er hyggelig å pynte med og bruke. Når jeg får tenkt meg riktig godt om så er det en blanding jeg liker med minner fra ulike tider…

Så står fortsatt juletreet der, ikke meg i mot – jeg liker ikke så godt å rydde vekk jula 🙂

Juletre

Så er det allerede over. I morgen skal juletreet ut. Jeg synes juletreet var spesielt fint i år, så derfor blir det foreviget her på bloggen.

Vi har kjøpt edelgran de siste årene. Det drysser ikke så mye, og har så tykke, fine grener. Jeg synes fargen er så dyp grønn og gir så fin bakgrunn til pynten.

Det er en hyggelig tradisjon å pynte jultre. Jeg har spart på pynt gjennom ganske mange år, og det er alltid like koselig å finne fram eskene med julepynt, og minnene strømmer på.

Jeg blir alltid glad når jeg får julepynt i julegaver. Jeg får nok aldri nok! Begge døtrene mine ga meg fine juletresaker i år som skal pakkes pent ned i morgen og tas opp til glede og kos om et år igjen 🙂

Juletreet anno 2009

Flettet julekurv i papir

Nisseglasskule

Halmhest med gammeldags nisse

Askepotts sko - gave fra Vera

En engel i ull

Hjerte - gave fra Helene

Teknologisk design hermer etter naturen

biotre_fisk305061515_23822dDen såkalte Koffertfiskens anatomi har vært utgangspunktet da DaimlerChrysler designet en ny type bil: http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article37467.ece

Blogglisten