Blå og fawn abyssiner og somali

(N) Mira Max King Kong, blå somali. Far: CH Abraxas av Abyata, SOM p. Mor: Mirabelle Fidele av sina Bass (N), ABY a. Oppdretter: Sissel og Oscar Gerritsen. Eier: Lene Trehjørningen

(N) Mira Max King Kong, blå somali. Far: CH Abraxas av Abyata, SOM p. Mor: Mirabelle Fidele av Sina Bass (N), ABY a. Oppdretter: Sissel og Oscar Gerritsen. Eier: Lene Trehjørningen

Så må vi se litt nærmere på hvordan det blå genet kom inn i abyssinerstanden. Det har alltid vært en viss diskusjon om det blå genet er en naturlig mutasjon som har fulgt med siden abyssineren ble renavlet til rasekatt, eller om det har blitt introdusert senere gjennom kryssing med andre raser.

Igjen skal jeg bruke en artikkel jeg selv skrev for noen år tilbake. Den ble publisert i Aby-Kuben, nr. 3 – 1996. Det var medlemsbladet til Norsk Abyssiner og Somaliring, en klubb som dessverre ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. Min artikkel bygger på flere andre kjente kilder som står nevnt til slutt i artikkelen.

Jeg har ikke selv født opp noen blå abyssiner eller somali. Det er antakelig bare en tilfeldighet, fordi jeg har hatt anlegg for det i ulike paringer. Jeg har også brukt to blå hanner i sin tid, men altså aldri fått en blå kattunge selv.

CH (N) Villkattens Lille Puma, fawn abyssiner. Far: IC (N) Maya's Pride Emil, ABY o. Mor: Villkattens Dancing Queen, SOM n. Oppdretter: Anne Marit Helmersen. Eier: Lisbeth Falling

CH (N) Villkattens Lille Puma, fawn abyssiner. Far: IC (N) Maya’s Pride Emil, ABY o. Mor: Villkattens Dancing Queen, SOM n. Oppdretter: Anne Marit Helmersen. Eier: Lisbeth Falling

George Kennedys tekst fra 1982
Når det gjelder George Kennedys tekst fra 1982 om «Blue and Lilac Abyssinians», må jeg si meg imponert over hvor grundig hans undersøkelser var når det gjaldt å spore de ulike fargegenene. Når han skriver «lilac» så mener han det vi i dag kaller fawn.

Sorrel ble først anerkjent tidlig på 1960-tallet
Det var først den viltfargede som dominerte fra abyssinerens barndom omkring 1860, men det var også såkalte «sølv» som dukket opp. En fargevariant som Kennedy antar egentlig var en naturlig blå mutasjon. Først rund 1890 ble det nevnt «røde» abyssinere, som må være den varianten vi i dag kaller for sorrel. Først tidlig på 1960-tallet ble sorrel-varianten anerkjent og godkjent av katteforund.

George Kennedy bor i Australia og er fortsatt oppdretter av abyssinere under stamnavnet «Nile». (Husk at du kan klikke på bildet av tidsskriftsidene for å få opp en større versjon.)
img097img098

Historien om sølvfargene i abyssiner og somali

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Aristokatt nr. 3 – høsten 2001 hadde følgende artikkel om sølvfargene i abyssiner og somali. Det er ikke så mange som vet et det var norske oppdrettere som startet med disse fargene.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er noen avlsrestriksjoner lenger for å pare sølv og ikke-sølvfarger i abyssiner og somali. De 8 godkjente fargevariantene kan fritt pares med hverandre. Det er følgende farger som er godkjent: viltfarget, sorrel, blå, fawn, svartsølv, blåsølv, sorrelsølv og fawnsølv. (Klikk på bildene så får du opp større versjoner og tekstene kan lettere leses.)
img095img096

Årets katt 1978

Enda litt mer mimring fra katteåret 1978 hentet fra KATTEN VÅR tidsskrift for kattevenner. Den gangen var det bare én katt som kunne smykke seg med tittelen Årets Katt. Den ble til og med vist fram på Dagsrevyen!

Det er artig å se hvilke raser som var toppkatter den gangen, og flere av eierene er jo fortsatt med i kattesporten! (Klikk på bildene av tidsskriftsidene, så får du dem opp større, slik at de lettere kan leses.)
img093img090img091

Her er hva vi skrev om abyssiner i 1978

img082Også abyssineren ble behørig omtalt i KATTEN VÅR i 1978. I julenummeret brakte vi intressante nyheter om nye fargevarianter utviklet i England. Dette er fargevarianter som fortsatt ikke er godkjent i FIFe.

Sjokolade, lilla og kjønnsbundet rødt med skilpaddevarianter slo aldri an i FIFe. Antakelig fordi det er svært vanskelig å skjelne disse fargene fra viltfarget, sorrel, og fawn. Det er også meget vanskelig å se at en abyssiner er skilpaddefarget, fordi  skilpaddefargen bare kommer fram på den mørke delen av tickingen per hårstrå. Legg forøvrig merke til at det var Roy Robinson som hadde skrevet artikkelen om de «nye» fargevariantene. Dette var faktisk meget hett stoff i rasekattkretser i Norge på denne tiden.

Det var Else Bjerke Westre  og Roald Westre som oversatte disse tekstene for KATTEN VÅR. Artiklene inneholder også historiske bilder av norske abyssinere. (Husk at du kan klikke på bildene av tidsskriftsidene og få opp større versjon.)

Den blå perseren på forsiden av bladet het Ølipus av Miklagaard. Oppdretter var Kari og Per Haugsdal. eier var Svenn Kristiansen. Foto: Tom B. Jensen
img083img084img085img086img087img088img089

Artikkel om somalikatter første gang publisert i Norge i 1978

IMG_5827Somali er en katterase som er søskenrasen til abyssiner. Forskjellene er bare hårlengden. Somali er en langhåret katt, mens abyssineren er korthåret.

Abyssinere blir gjerne omtalt som en av de første katterasene som ble godkjent i England på 1800-tallet, og de to første abyssinerene skal ha kommet til USA i 1909. Med i bagasjen hadde de korthårede kattene en liten hemmelighet, et recessivt gen for langhår, som siden skulle bli til den nye katterasen somali.

I 1981 kom den første somalien til Norge
Først utpå 1980-tallet kom den første somalien til Norge, Foxtails Big Sky. Han ble importert til Norge av Kate Reinert med stamnavet Sanddrops. Han var en vakker representant for rasen, og han ble også  Årets Katt i 1984. Det var i de tider det bare var én katt som kunne oppnå denne tittelen.

KATTEN VÅR brakte nytt om somali allerede i 1978
Men allerede i 1978 ble det publisert en svært interessant artikkel om somali i Norge i tidsskriftet KATTEN VÅR. Et tidsskrift jeg den gangen var redaktør for.

Jeg har tatt bilder av bladsidene, og de som er interessert kan klikke på bildene for å få de opp større, slik at det skal være mulig å lese teksten. Legg forøvrig også merke til typen på kattene på bildene, slett ikke så verst etter dagens standard heller. Du kan også lese mer om somali og abyssiner i en tidligere bloggpost.
IMG_5828IMG_5829IMG_5830IMG_5831IMG_5832

Til julenummeret i 1978 fikk vi dette bildet av en somali fra Patricia Nell Warren. Alice Su var forøvrig en svært kjent kattefotograf på den tiden.

Til julenummeret i 1978 fikk vi dette bildet av en somali fra Patricia Nell Warren.         Alice Su var forøvrig en svært kjent kattefotograf på den tiden.

 

 

Magasin på papir: Anbefaler «norske hjem»

20130118-111329.jpgFor meg har aldri tidsskrifter og blader slått an på digital form. Det er bare ikke samme kosen som å sette seg ned med et lekkert magasin og fordype seg i et interessant tema. Det å holde et magasin på glanset papir i hendene er en del av opplevelsen.

Dårlig utvalg av gode interiørblader
Det flommer over av dyre og fargerike interiørblader. De fleste er dessverre stappfulle av intetsigende og overflatiske artikler, hvis det i det hele tatt går an å kalle det artikler… Svært mye av stoffet er infiltrert av reklameformål.

Interiørmagasin for de kresne
Det finnes et godt og spennende magasin som virker meget lovende. Det er «norske hjem» utgitt av Klokkegården Media AS. Tidligere het bladet «GAMLE HUS HAGER & INTERIØR».

Bladet bringer ulike artikler om design, restaurering, hagedrift og andre relevante tema for dem som er interessert i eldre boliger og restaurering av disse. Det er fokus på hus og hjem før 1970.

Frigjort fra interiørtrender
Bladet er velsignet frigjort fra typiske interiørtrender, og bringer mye godt historisk stoff. Her får du gode ideer og tips til hvordan du selv kan restaurere og pusse opp et hjem med utgangspunkt i husets egen sjel og historie.

20130118-111208.jpg

20130118-111223.jpg

20130118-111231.jpg

20130118-111243.jpg

20130118-111252.jpg

20130118-111301.jpg

Abyssinerkattunger til salgs!

Arabella av Rubicon 4. jan. 2013Jeg har to vakre rasekattunger til salg. De er født 20. november 2012, og er derfor leveringsklare 20. februar 2013. De leveres med NRR-stamtavle, vaksiner, microchip og helseattester.

Foreldrene til kullet er Far: CH S*Helinka’s Pegasus, ABY n variant. Mor: Wera av Rubicon, ABY ps variant. Siden begge foreldrene er varianter (abyssinere som bærer langhårsgen/somali) så er det mulig at kattungene ikke bærer langhårsgenet. Jeg har planer om å sjekke ut om de bærer langhår ved å DNA-teste dem. Abyssiner og somali er søskenraser, og det kan derfor fødes begge raser i samme kull, men rasene regnes likevel som renraset og får stamtavler fra hovedstamboken.

Kullet består av 4 kattunger, de to sølv-kattene er solgt og skal gå videre i avl. De to uten sølv ser lovende ut, og jeg selger dem uten restriksjoner for avl og utstilling. Kattungene er svært godt sosialiserte, renslige og svært kjælne. Abyssiner og somali er svært vakre raser med en spennende historie.
Rubicon kittens 2012

Fawn abyssiner hunn til salgs: Hun er svært lovende i typen, nydelig hodefasong, og fantastisk flott øreplassering. Hun er helt jevn og fin i fargen, uten synlige markeringer på bena eller på halsen. Hun er ganske mørk i fawn-fargen. Hun har kortest pels av kattungene i kullet, og hun kan være uten gen for langhår. Jeg skal ta DNA-test for langhårsgenet. Dersom hun ikke har dette genet kan hun bli et spennende innslag i abyssineravl. Vanligvis bruker vi bare variantene kun mot somaliavl.

Arabella av Rubicon, ABY p variant

Arabella av Rubicon, ABY p variant – fawn hunnkatt.

Sorrel abyssiner hann til salgs: Han er den største i kullet, og har nesten ekstremt flott øreplasserng! Han er svært mørk i sorrelfargen, og han har noen markeringer/striper på innsiden av forbena og på magen, samt halsbånd. Han vil også bli testet for langhårsgenet. Jeg tror han kan være bærer av langhår/somali.

Amore Leone av Rubicon, ABY o variant

Amore Leone av Rubicon, ABY o variant – sorrel hann.

Forbindelse mellom Alzheimer og søppelmat

Det er på tide å stoppe opp å tenke gjennom hvordan vi lever og spiser. Til alle som ler hånlig av oss som «har sett lyset» og lever på lavkarbo: Det er nok mer enn bare fedme som er faren ved ukritisk å stappe i seg halvfabrikata og mat med høyt karbohydratinnhold!

Dette sto på trykk i dagens Klassekampen. Ære være denne avisen som publiseres slikt viktig stoff!

20121105-123538.jpg

Hvorfor er brilleinfatninger så dyrt?

20121017-223507.jpgEn telefon fra Synsam kostet oss 8.777,-. Siden vi tidligere hadde kjøpt briller hos dem så lurte de på om vi ikke ville komme å ta en synstest.

Jo, både mannen min og jeg tenkte det kunne være lurt. De hadde nå fått et nytt fotoapparat til å avfotografere selve øye-eplet og ville kunne avsløre om vi hadde fått noen sykdommer.

Undersøkelsen skulle koste 640,-. For mitt vedkommende var det snakk om bittelitt endringer fra sist jeg undersøkte, og de anbefalte selvsagt nye briller. Ja, det er vel nødvendig da, tenkte jeg, og ble fristet til å finne ny infatning, samt bytte glass i de gamle.

Mannen min hadde ikke endringer på sitt syn, men ble likevel oppfordret til å kjøpe nye briller, selv om han kun trengte lesebriller. Og han sa uttrykkelig i fra at han hadde flere slike hjemme som han var fornøyd med.

20121017-224917.jpgHan ble likevel presset til å kjøpe en brille med en infatning til over kr. 4.000,-. Denne ringte vi og avbestille dagen etter.

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor brilleinfatninger hos optikere er så himla dyre! Materialet de er lagd av kan da ikke være så dyrt, selv om noen av dem er lagd i et spesielt lett metall. Ofte er det også såkalte design-briller med noen prangende varemerker på. Jeg liker ikke å gå rundt med en brille med store bokstaver på…

Når en vet at det lages så mye flotte smykker av ulikt materiale som koster en brøkdel av hva en brilleinfatning koster, så kan en jo bare lure…

I disse dager er det beinhard reklamering for ulike optikere, og de lokker med synstest for å få deg innenfor butikken så de kan få prakket på deg dyre infatninger. Skulle vært artig å visst innkjøpsprisen på disse infatningene.

Lavkarbo-pizza med bedre bunn

20121013-232452.jpg
Bunnen til denne pizzaen er en litt annen variant enn en tidligere oppskrift publisert her på bloggen. Den viser seg å bli litt stivere, og stykkene kan lettere holdes i hånda.

Oppskrift lavkarbo-pizzabunn
4 egg
4 ss kremfløte
2 ss olivenolje
2 ts bakepulver
8 – 10 ss Bakepro
2 ss Fibrex
2 ts johannesbrødkjernemel
Litt salt, oregano og et annet krydder f.eks. Piffi
Ca 150 gram revet ost

Pisk egg, fløte og olje. Bland sammen det tørre og pisk det inn i eggeblandingen, og tilsett til slutt den revne osten. Røren spres utover en bakeplate dekket med et bakepapir. Bunnen stekes i ca 15 min. på 200 grader. Ta den ut av ovnen og dekk den med det fyllet du liker best. På den på bildet brukte jeg kjøttdeig med tomatsaus, hakket løk og oppskåret cherry-tomater. Du kan til nød bruke Toros pizzasaus, men den har ca 10 gram karbo per 100 gram vare. Spredt ut på en stor pizza blir det ubetydelig, men du kan også lage en tomatsaus med tomatpure, ketchup uten sukker og/eller opphakket tomat på boks.

20121013-235339.jpg
Jeg fant inspirasjon til denne pizzaen i boka «Fotballfruens dagbok» av Caroline Berg Eriksen. Hun er en kjent blogger som lever på lavkarbo. Jeg forandret litt på innholdet i bunnen ved at jeg bl.a. byttet ut soyamel med Bakepro, samt endret litt på mengdeforholdet. Anbefaler forøvrig Fotballfruens bok, den har mange gode oppskrifter, og er veldig inspirerende og delikat.

20121014-000154.jpg