Opp i trærne!

Kunne du tenke deg å bygge deg et hus eller en hytte oppe i et tre? Som barn gjorde vi jo det, samlet sammen planker og spikret opp et lite krypinn i et tre. Jeg husker fortsatt hvor spennende det var å lage en slik hytte.

Nå er det faktisk folk som har laget permanente hjem oppe i trærne. Nærmest en liten landsby. I siste nummer (nr. 1/2011) av tidsskriftet Mat & Helse er det en interessant artikkel om det å bygge hus i trærne. Det handler om et amerikansk par som har skapt et samfunn av hus oppe i trærne.

20 meter over bakken
Nesten 20 meter over bakken med tre trær som fundament har de bygd sitt krypinn. Dette er ikke en enkel og barnslig lekestue, men et skikkelig hjem høyt oppe over bakken. Deres drøm var opprinnelig å finne seg en stille plett, et enkelt og uforstyrret hus på en strand i Costa Rica. Der hadde de planer om å bo et halvt års tid, men det viste seg å være for vanskelig å finne et slikt strandområde.

De fikk istedet tilbud om et skogsområde med en elv. Stedet var vilt, vakkert og isolert og de falt pladask. Men i stedet for et halvt år vekke fra sivilisasjonen, måtte de begynne å tenke at de skulle forandre livet sitt…

Investerte i 420 mål skog
Det var snakk om 250 mål, men skulle de sikre seg mot snauhogst rundt seg måtte de kjøpe 420 mål av skogen. De solgte det meste de eide av eiendommer i USA og satte i gang.

Til å begynne med bodde de ved elvebredden mens de fikk bygd vei og det første huset oppe i trærne. Etter to års hardt arbeid har «basecamp» tatt form med flere hus, et felles hus, en restaurant med bar, og et overnattingshus for besøkende, samt utleiehytter. Det er særlig amerikanske high school-elever som kommer til overnattingshuset.

Taubanesystem for transport
Nå er de i gang med et taubanesystem for transport mellom husene gjennom lufta. Området er i full vekst med flere byggeprosjekter, riktignok blir en del hus bygd på påler, men trehusbyen er i vekst – et helt annerledes samfunn langt over bakken.

Hva skjer med husene når trærne vokser?
Noe jeg kom til å tenke på, er hvordan det går med husene etterhvert som trærne vokser. Det må jo være bygd slik at det kan vokse og at ikke husene blir ødelagt under treets vekst… Artikkelen i Mat & Helse har oppgitt flere lenker til andre trehus som er bygget, samt entreprenører som kan bistå med slike prosjekter.

Selv må jeg vel innrømme at jeg synes det er fint at mitt hus er godt fundamentert på bakken… Men en hytte i et tre det kan jeg kanskje lage på tomta mi…

Mat & Helse er et flott tidsskrift som skriver mye om sunne matvarer og matvaner, og de skriver mye om lavkarbokosthold. De har også andre interessante artikler om livsstil og helse. Bladet anbefales på det sterkeste!

Fint med blyglassvindu

image

Huset vårt i dag – ny gårdsplass

Et antikvariat som nesten sprekker!

image

Ja, takk – begge deler!

For å redde denne vesle tassen måtte sentralisert ekspertise på høyt nivå være tilgjengelig. Leon Rubicon Haugum på Akershus universitetssykehus.

Det å føle seg sikker på at du blir reddet dersom det skulle tilstøte deg noe er helt fundamentalt i vårt velferdssamfunn. Dersom du blir alvorlig syk, eller skal føde må det være slik at du innen en rimelig og rask tid kan bli hentet og få nødvendig hjelp.

Om jeg feiler noe alvorlig og vanskelig som må utredes og behandles av eksperter, så vil jeg også ha dette. Jeg ønsker at dette skal være rettigheter for alle i Norge, uansett hvor de bor.

Vi trenger både sykehus i nærmiljøet og sentralisert ekspertise
Alle skal ha et godt og operativt sykehus i nærmiljøet som kan gi akutt hjelp og redde liv, som kan gi den optimale og mest smertefrie behandlingen. Ingen skal måtte stå i kø, eller få en utdatert behandling, fordi noen mener at helsevesenet skal være organisert etter forretningsmodeller.

I Klassekampen 6. januar er Mads Gilbert intervjuet vedr. sitt synspunkt på sykehusstriden. Han har en klar oppfatning av at tid er helt avgjørende for å redde liv. Han mener at det mest fornuftige er å ha et utbygd nett av lokalsykehus som kan sørge for den umiddelbare stabiliseringen og diagnostiseringen og at man deretter formidler pasientene videre for sentralisert , avansert behandling på sykehus.

– Dette samspillet er det helt naturlig å styrke, ikke svekke. Det er å slå inn åpne dører når man sier at avansert kirurgi skal sentraliseres. Det er alle enige om. Lokalsykehusenes fagfolk er ikke dumme og driver ikke avansert hjerne- og kreftkirurgi lokalt, sier Mads Gilbert til Klassekampen.

Lytt til Mads Gilbert! Han er lege og har jobbet i de mest ekstreme situasjoner for å redde mennesker i Palestina under Gaza-krigen, og han er leder for akuttmedisinsk avdeling ved universitetssykehuset i Nord-Norge.

Jeg er så utrolig skuffet over den rødgrønne regjeringens sykehus- og helsepolitikk. Jeg har mistet fullstendig troen på at de klarer å rydde opp og finne den beste løsningen for oss, uansett hvor mye vi enn må betale i skatt. I vesle, olje-Norge med få mennesker burde det være mulig å få til dette på en skikkelig måte!

Det nye kjøkkenet begynner å ta form

image

Bo-nytt fra 1941

Det er artig å lese Bo-nytt fra 1941. Det var bladets første årgang. Merkelig å tenke på at krigen var godt i gang og at folk flest ikke hadde så mye å rutte med.

Det var Interiørarkitekt Arne Remlov og Per Tannum som var redaktører. Bladet kom ut 12 ganger per år og kostet kr. 10,- i abonnement i første årgang. I løssalg kostet det 85 øre.

Slik lød lederen i det første nummeret:

«Med dette nummer av Bo-nytt startes utgivelsen av det første spesialtidsskrift for hjeminnredning og brukskunst. Innenfor rammen av disse begreper kommer vi til å bringe aktuelle og saklige artikler forfattet av håndverkere, bildende kunstnere, brukskunstnere, arkitekter og andre fagfolk og interesserte. I den utstrekning  det er mulig , vil vi på en helt objektiv måte  behandle det vesentlige  av det som blir skapt på interiørkunstens område, både her hjemme og i utlandet.

Se den fine lysekronen fra 1941. Den har ganske lik stil med det som er moderne i dag akkurat 70 år etter. Her er det svart og transparent glass.

Ved vår ris og ros vil vi søke å hjelpe de unge som  setter bo, slik at de blir gjort opmerksom på alt det gode som virkelig lages idag. Vi gjør utrykkelig opmerksom på at bladet først og fremst er ment som et organ fra fagmann til legmann, men håper selvsagt at også fagfolk vil ha glede og nytte av å lese tidsskriftet. Spaltene vil være åpne for enhver kompetent som måtte ha noe på hjertet. Dyktige medarbeidere ønskes velkommen av redaksjonen, og sikkert også av leserne.

Det vil bli lagt meget arbeide i å skaffe  et rikt og aktuelt billedstoff til artiklene, samtidig som redaksjonen vil sørge for at også annonsene ved gode billeder skal kunne gi ideer og glede øiet. Bladets omfang vil bli betydelig utvidet så snart forholdene i verden blir slik at en kan bringe aktuelt stoff fra flere andre lands arbeider på vårt felt. Forøvrig er det – og vil alltid bli – lagt meget stor vekt på å gi bladet et førsteklasses utstyr og en best mulig gjengivelse av billedene. Trykningen mener vi er i de beste hender hos trykkeriet Grøndahl & Søn.»

Kjøkken fra ulike tidsepoker

Kjøkkenet har alltid vært et viktig rom i et hvert hjem. Både design og utstyr har vært ulikt gjennom tidene. Bare se her:

Kjøkken fra 1930-tallet på Frogner i Oslo. Fotografert fra boken Frogner av Morten Ole Mørch.

Ca 1935 fra Frogner.

Fra Bonytt i 1941

1950-tallsstil

1980-tallet

1980-tallet

1980-tallet

Kjøkken fra IKEA - 2010

Interiørtrender og oppussing

For tiden pusser vi opp et hus vi nylig har kjøpt, og i den forbindelse er jeg svært opptatt av interiør og trender. Og jeg vet selvsagt ganske presist hvordan jeg vil ha det selv.

Jeg var ukjent med at det fantes så mange interørmagasiner. Det er mye å fråtse i, og jeg har skaffet meg flere blader. Skuffelsen er imidlertid stor over at det er så mye likt som står i bladene. Noe av det som er mye framme som trend nå er såkalt industriell stil, shabby chic, og helt hvitt. Mulig også fransk landstil, om ikke den nå er gått av moten. Det er mulig at jeg blander sammen litt, men det er også ganske forvirrende mye av det som presenteres i blader og på interiørblogger.

Utrolig stygt, etter min smak. Legg merke til metallskrammelt til venstre. Er det et ildsted?

Avflassede møbler og gammelt jernskrammel
Den hvite stilen skal gjerne kombineres med gamle avflassede tremøbler, og mye blonder og stæsj. Det er mye som er fint og stilig, men jammen er det også mye rart og stygt også! Særlig den med rustne, gamle insdustrimetallskap og stoler. Hvordan er det mulig at folk vil ha slikt i hjemmene sine?

Hos meg skal det bli nytt og pent
Jeg har bodd i ulike boliger i min tid, også boliger der det har vært nedslitt og stygt. Nå når jeg endelig kan pusse opp huset mitt før jeg skal flytte inn, vil jeg selvsagt ha det nytt og pent. Jeg kunne ikke ha drømt om å sette inn avflassede bygningsdeler, som dører, og andre rariteter. Og i hvert fall ikke slike vegger som på bildet. Det ser jo gammelt, slitt og møkkete ut!

Ubrukelig bad
I Bonytt nr. 1 – 2011 er det en reportasje om Camilla Berntsen som er interiørstylist og butikkeier. Hennes soverom er mildt sagt ekstremt! Hun har badekar og vask på soverommet. Hun utttaler at de må sitte å dusje i badekaret og selv da søler de vann, så de synes det er ekstra deilig når de er på hotell…  For meg virker det helt idiotisk å lage boligen sin på en slik måte at den hovedsakelig skal ta seg ut og ikke være praktisk å bruke. Se bilde av detalj fra hennes kombinerte soverom og baderom.

Utrolig mange som skriver interiørblogg
Interiør er tydeligvis et svært populært tema å blogge om. Det er et hav av interiørblogger. Noen er veldig fine med stilfulle og inspirerende bilder, og med  interessante artikler, men det er jammen mye dårlig også. For meg virker det som en del damer kun er opptatt av å flytte rundt på tingene sine og ommøblere og lage stillben her og der.

På noen av bildene som vises på bloggene ser det helt overfylt ut. Det ser ikke ut som det er mulig for noen å leve og bevege seg i disse tablåene av noen hjem. Men det er kanskje slik at det å ta detaljbilder og lage stillben er hovedinteressen…

Camilla Berntsens kombinerte sove- og baderom. Bonytt nr. 1 - 2011.

Jeg har sansen for å kombinere litt nytt og gammelt, og jeg ser at mange flinke folk pusser opp og maler om gjenstander for å få det til å passe inn i stilen sin. Det synes jeg er flott. Poenget mitt er bare at man ikke må bli for opphengt i en stil og et utseende på interiøret, slik at man glemmer at man skal leve og bo i hjemmet sitt.
KLIKK PÅ BILDENE SÅ FÅR DU OPP EN STØRRE VERSJON

Kampen mot fedmeepedemien

Kampen mot fedmeepedemien er som kampen mot vindmøller.  5 om dagen og en halv time trim hver dag er faktisk ikke løsningen.

Løsningen sitter inne hodet til den enkelte. Du klarer ikke å forandre kosthold og livsstil uten å gå grundig gjennom forholdene, og få en erkjennelse om hva som faktisk fungerer for deg, og hva som fører til at nettopp din kropp sakte, men sikkert øker vekta.

Jeg kan bare fortelle deg hva som virket for meg, og som endret mitt liv fra frustrasjon og økende sykdomssymptomer til en friskere og lettere hverdag.

Ribbe er noe av det beste en lavkarbospiser kan spise.

Først da jeg skjønte at jeg fikk det mye bedre ved å bytte ut karbohydrater med fett, og faktisk levde etter dette prinsippet, så klarte jeg endelig å reversere vekta og forbedre min livskvalitet.   Jeg endret mitt kosthold i september 2009, og har altså klart å leve etter de nye prinsippene i mer enn ett år. Og jeg har aldri hatt det så bra før!

Den aller viktigste forskjellen er at jeg aldri sliter med å bli fort sulten etter et måltid. Når jeg spiser riktig og får i meg nok fett, så holder mettheten i mange, mange timer! Før ble jeg kjempesulten ganske raskt etter inntak av mat. Og hovedårsaken til det var at jeg spiste for mye karbohydrater, eller sukker. Alt av karbohdrater er lik sukker. Absolutt alt du spiser av karbohydrater omsettes til sukker i kroppen; knekkebrød, grovt brød, pasta, hvetemel, bakeverk, lomper, ris, poteter – alt sammen er akkurat like farlig for kroppen.

Hvis du venner deg til  å tenke på fett hver gang du er sulten, og tar en ostebit istedet for en brødskive, så blir du faktisk tynnere og friskere – er ikke det rart? Du blir ikke tykk av å spise mye fett, det blir du derimot hvis du stapper i deg for mye karbohydrater.