Category Archives: lavkarbo

Om slanking, kosthold og lykke og sånt…

Jeg hørte på radioen i dag at av alle ting som gjør kvinner lykkelig, så står det å være slank på førsteplass. Ikke en gang «drømmemannen» kan gjøre en kvinne mer lykkelig enn at hun er slank.

Radioinnslaget baserte seg på en undersøkelse som ble startet i Tyskland for 24 år siden. Studien viser at det å være overvektig er mer stigmatiserende enn å være singel og ensom. Misnøyen med å være fet påvirker alle sider ved livskvaliteten, og har altså størst betydning for å føle lykke. Studien baserer seg på spørreundersøkelser i Tyskland fra 1984 til 2008, altså et vestlig industrialisert land. Muligheten for at resultatene kunne vært annerledes om kvinner fra alle deler av verden deltok er jo selvsagt tilstede…

Vestens mote- og kvinneideal
Jeg synes denne undersøkelsen veldig klart viser oss hva som påvirker folks psyke i vår del av verden, og hvor sterkt moten og reklamens kvinneideal påvirker vår oppfatning av oss selv. For min egen del innrømmer jeg gjerne at jeg også er glad når jeg kjenner at kroppen min fungerer og at kiloene forsvinner. Jeg liker godt å kjenne meg slank og at klærne passer når jeg skal kjøpe meg noe nytt, men det  er likevel mange andre faktorer som påvirker min trivsel og lykke i hverdagen mye mer enn det å være slank.

Hva lykke er…
Lykke er å kjenne seg frisk og opplagt, kunne ta fatt på en dag med pågangsmot og livsglede, ha en meningsfylt jobb og kunne være sammen med familie og venner. Det å føle seg trygg i forhold til økonomi og hjem, kunne puste i frisk luft og spise sunn og god mat.

Det å være mett er en stor lykke
Det å være mett er også en stor lykke for meg. Det å kunne spise meg mett på mat som  jeg vet gjør godt for kroppen min, har forandret livet mitt. Før var jeg uopplagt, hadde mage- og tarmforstyrrelser, var overvektig og sliten. Jeg var alltid trøtt og sulten. Da jeg endelig fikk opp øynene for hvordan kosthold jeg måtte ha, ble livet mitt helt forandret. Endringen førte til stor vektnedgang, og store endringer i min helsetilstand. Selvsagt ble jeg lykkelig over å bli tynnere, men enda mer lykkelig er jeg over å leve med mitt nye kosthold som gir meg energi og minimale helseplager. Ikke minst lykken over å kunne spise meg mett og ikke alltid bli sugen på noe søtt, eller bli sulten bare en time etter inntak av mat. Nå kan jeg spise et stort måltid tidlig på dagen, og det kan holde til langt på kveld om nødvendig, før jeg virkelig blir skikkelig sulten igjen. Og det er lykke for meg!

Debatt om Kari Jaquessons fedmeutspill på NRK1 i kveld

Kari Jaquessons utspill om at man ikke lider av fedme, men selv er skyld i sin egen overvekt har skapt sterke reaksjoner. I dag blir temaet tatt opp på Debatten kl. 21:30 på NRK1 – direkte fra Litteraturhuset i Oslo.

Debatt-panelet består av følgende:
– Robin Martin Kåss – utdannet medisiner, jobbet som fastlege – nå statssekretær i helsedepartementet
– Kristian Fjellanger – SV rådgiver og forfatter av boka «Feit – mitt liv som Tjukkas»
– Kari Jaquesson, treningsekspert
– Tommy Steine, artist – se VG i går
– Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør VOF/leder av KOS
– Jørgen Foss, leder Landsforeningen for overvektige
– Christian Drevon, utdannet medisiner, praktisert som lege og ekspert i VGs vektklubb

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

LCHF-magasinet: Viktig nytt tidsskrift om kosthold

Så er endelig LCHF-magasinet lansert. Det er et tidsskrift som er relatert til kosthold og helse med hovedvekt på lavkarbo-kosthold. Det utgis i Sverige og er det første skandinaviske tidsskrift av sitt slag.

Til tross for det noe anonyme navnet, er LCHF-magasinet en bombe av et magasin som forhåpentligvis vil bidra til å opplyse folk om viktige sider ved vårt kosthold, og sette fokus på ulike «sannheter» som har fått prege myndigheters kostholdsråd og ernæringsyn gjennom mange tiår.

Frittstående blad
LCHF-magasinet er et frittstående blad med Annika Dahlqvist, Sten Sture Skaldeman, Bo Zackrisson og Margareta Lundström som initiativtakere og skribenter. Flere av disse har kjempet en mangeårig kamp for å få gehør for LCHF-kost i helsemessig sammenheng i Sverige.

Lover å være kritiske
Det nye tidsskriftet er holdt i en nøktern lay out, og første nummer har 36 sider. Initiativtakerne lover å være hyggelig og gledsspredende, og at de ikke vil nøle med å skrive kritisk om «skurkar som försämrar människors hälsa för personig vinning eller prestige». De vil komme til å publisere en del ubehagelige sannheter. En av disse sannhetene er at vi blir fete og syke av myndighetenes kostråd, hevder de.

Bladet har flere interessante artikler til ettertanke, og jeg gleder meg allerede til neste nummer!

Norske sider om lavkarbo, eller LCHF-kost:
Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS)
Lavkarbo.no
Lena Beatrices blogg

Lavkarbo: Kyllinggryte

Ingredienser:
Kyllingfilet skåret i biter
1 – 2 gulrøtter, skåret  små biter
2 løk skåret i biter
Salt
Pepper
Karri
Kokosmelk
Kremfløte
Setersmør (eller annet skikkelig smør – margarin er FORBUDT)

Kyllingfileten skjæres i biter og stekes i smør i stekepanne

Framgangsmåte
Kyllingbiter freses i smør og masse karri i panne, løk og gulrot freses i gryte (gjerne jerngryte) tilsett litt salt og pepper etter smak. Når kylligkjøttet ser greit gjennomstekt ut, blandes det i gryta. Hell på en boks med kokosmelk og en god skvett kremfløte, eller to gode skvetter 🙂

Løk og gulrot freses i smør i en gryte, tilsett litt salt og pepper etter smak.

Tilbehør
Kokt brokkoli. Du kan også bruke kokt blomkål, en blanding med kål og blomkål osv, men du skal IKKE bruke brød eller ris – det er det for mye karbohydrater i. Gryteretten kan også brukes som den er uten noe annet tilbehør.

I denne retten ligger fettet i sausen, som i mitt eksempel her nok var litt tynn, men vi slurpet den i oss. Sausen kan muligens tyknes litt ved å tilsette litt kremost, eller annen ost. Prøv deg fram.

Gulrøtter
Det er litt uenighet om gulrøtter er bra i lavkarbokosthold. De inneholder 6,5 gram karbohydrater per 100 gram, men har også noe stivelse. Noen opplever at de reagerer på gulrøtter i forhold til vektreduksjon, så om du slanker deg bør du kanskje unngå gulrøtter i starten. Vi spiser gulrøtter en gang i blant, uten at det har hatt stor betydning for kostholdet. De inneholder mye sunt og skal visst være bedre å bruke rå enn kokte.

Det er kokosmelk og karri som ga den gode smaken på denne kyllinggryta.

Fett
Fett er viktig i et lavkarbokosthold. Når du kutter ut mesteparten av karbohydratene må du erstatte det med annen energi. Det er fett. I denne retten er det brukt, kokosmelk, smør og fløte. Under har jeg listet opp hvor mange gram karbohydrat og fett det er per 100 gram vare:

Fløte:
38 g fett
2,9 g karbohydrat

Smør:
81 g fett
1 g karbohydrat

Kokosmelk:
14 g fett
4,5 g karbohydrat

Lavkarbomiddag: Karbonader med salat, auberginer og eggebasert saus

Karbonadedeig skal i prinsippet vare fritt for karbohydrater, og man kan lage mye godt av det. Her er oppskrift på disse karbonadene:

Ca 500 g karbonadedeig
3 egg
3 sjalottløk – finhakket
en god slump kremfløte

Bland ingrediensene, form kaker i hånda ved hjelp av en stor skje dyppet i vann. Stek dem i smør.

Sausen lages slik:
3 eggeplommer og litt vann (ca 2 – 3 ss) vispes på svak varme til det tykner. Sausen tas av plata. Deretter tilsettes litt smeltet, avkjølt smør (usaltet) – litt etter litt. Smakstilsettes med krydder – jeg brukte litt salt og pepper og noen slumper med tomatpuré. Sausen skal så vispes til den tykner litt til på forholdsvis svak varme, den kan komme svakt i kok.


Tilbehør ovnsbakt auberginer
Det er et ypperlig alternativ til poteter. Auberginer har  kun 2 – 3 gram karbohydrat per 100 gram vare.

Og en deilig salat:
Hjertesalat, små tomater, stangselleri, agurk, fetaost. Oljen fra fetaosten fungerte som dressing.

Lavkarbo-pizza

Ferdigstekt pizza. Klikk på bildet så får du opp et stort bilde og kan studere detaljene.

…eller pizza med svært lite karbohydrater og en god del fett. En pizza du kan spise som går på LCHF-kosthold (LCHF = Low Carb High Fat).

En vanlig pizza har bunn laget med en god del hvetemel. Hvetemel inneholder masse karbohydrater. Det er derfor bunnen på denne pizzaen er annerledes enn en vanlig pizza. Her er oppskriften:

PIZZABUNN
3 egg
1 spiseskje kaldpresset rapsolje
2 – 3 dl rømme/creme fraice/tyrkisk youghurt
ca 4 spiseskje hvetekli/sammalt rug/malt linfrø
2 – 3 spiseskje soyamel
2 teskje bakepulver
ca 150 gram revet hvitost
salt, oregano og hvitløkspulver etter smak

Der det er brukt skråstreker i opplistingen av ingredienser kan du velge en av ingrediensene eller blande flere av dem. Ingrediensene blandes godt og smøres jevnt utover et bakepapir på stekebrettet. Denne porsjonen skal dekke et vanlig stekebrett. Bunnen stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 10 min. Ta bunnen ut av stekeovnen og la den avkjøles noen minutter før du dekker den med ønsket fyll.

Pizza med halvstekt bunn og ferdig fylt før steking.

FYLL TIL PIZZA
Jeg dekket pizzen min slik: Noen striper med ketchup (Idun med grønn kork – uten sukker). En rå hakket løk, litt oppskåret tomat, piffikrydder, stekt kjøttdeig med litt hvitløk, masse revet hvitost og oregano. Hvitost (obs ekte) har ingen karbohydrater, men mye sunt fett! Ikke kjøp ferdigrevet ost, det er jukseost med farlige, vegetabilske varmebehandlede oljer.

Nærbilde av halvstekt pizzabunn før neste steking.

Det er veldig mye godt, med lite eller ikke noe karbohydrater, du kan dekke pizza med: skinke, bacon, oliven, reker osv. Du kan også blande en pizzasaus ved å bruke hakket tomat på boks som blandes med litt tomatpurè, hvitløk, eddik, kunstig søtningsstoff (anbefaler Splenda) og andre smakstilsetninger. Men husk å lese på boksene før bruk, slik at du ikke bruker tomatprodukter med for mye sukker og karbohydrater i. Til sammenlikning har vanlig ketchup 28 gram karbo per 100 gram vare, mens den med grønn kork og uten tilsatt sukker bare har 8 gram.

Ikke dekk hele pizzaen med fyllet, la det bli igjen en liten kant rundt. Denne pizzabunnen har ingen opphøyet kant og derfor kan fort fyllet og osten flyte for langt utover.

Den bunnen som ble brukt til pizzaen på bildet ble forholdsvis myk, men var lett å skjære opp i biter. Dersom du vil ha en stivere bunn må du redusere på egg og øke mengden med ost.