Category Archives: jul

Høvdingen fra Pakistan som fikk Kongens fortjenstmedalje i gull!

I mange år har Aslam Ashan vært med i den offentlige debatten i Norge, og han ble vår første, kjente innvandrerpolitiker. Han har vært et aktivt medlem i Det norske arbeiderparti, og har hatt verv i Lørenskog kommunestyre siden 1983.

Aslam Ashan har alltid hatt et sterkt engasjement for integrering og har vært en utmerket talsmann for innvandrere i Norge. Men han har også hatt ulike innspill på andre viktige samfunnsforhold som behandling av de eldre, skole- og utdanning, kjønnsdebatt med mer.

Julekveld for enslige
Hans sosiale engasjement har gått utover det sedvanlig ved at han har vært arrangør av tradisjonell norsk julefeiring for enslige i Lørenskog siden 1990. Hans julearrangement har vært svært populært og fulltegnet hver eneste julaften i 20 år. Siden han er troende muslim er det mange som har stilt spørsmålstegn ved at han har laget en tradisjonell og kristen, norsk julefeiring. For meg framstår dette som det fremste av toleranse og medmenneskelighet. Etter å ha lest boka hans, Regnbønnen, forstår jeg også enda bedre hans beveggrunner.

Regnbønnen – et liv i kontraster
I 2007 ga Aslam Ashan ut boka, Regnbønnen – et liv i kontraster. Han skildrer sin barndom i den fattige landsbyen, Ohjarian, i Punjab-provinsen. Det er svært levende fortalt hvordan familen måtte kjempe for å overleve under tørkeperioder og vanskelige forhold. For en bortskjemt nordmann som aldri har kjent ekte sult på kroppen er det jo nærmest uforståelig hvordan familien kunne overleve på litt ris og skummet melk.

Kanskje det mest interessante og viktige ved boka er den levende innsikten Ashan gir oss om hvordan forholdet mellom menneskene er i landsbyen, om tro og håp, og samhold. Beretningen om hvordan han hadde det på skolen, og de valgene han må foreta for å redde sin familie ut av fattigdommen som barn er rett og slett gripende.

Aslam Ashan får svært godt fram likhetene mellom muslimsk og kristen tro, og det er slett ikke vanskelig å finne sammenlikninger med hvordan det faktisk må ha vært i vårt eget bondesamfunn før i tiden. Nestekjærligheten som står så sentralt i kristendommen, er nok ikke så ukjent for muslimer som mange av oss liker å tro. Kanskje, når det kommer til stykket, har de mer å gå på enn oss. Spesielt hvordan vi tar oss av de eldre her i landet illustrerer vel at nestekjærligheten i enkelte tilfeller er helt fraværende?

Barn fra Pakistan. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk folkemuseum

Kom til Norge i 1971
Aslam Ashan hevder at en rekke tilfeldigheter førte ham til Norge, og i 1971 havnet han på Romerike. Hans møte med Norge og norsk kultur er artig lesning, spesielt hans møte med de frigjorte norske kvinnene som gikk halvnakne rundt omkring! Jeg ler når jeg tenker på det samfunnet vi hadde i hippitidas Norge tidlig søttitall, og hvilken eksotisk og fremmed blomst Ashan må ha vært. Han forteller varmt og takknemlig om de menneskene som tok i mot ham og som lærte han mye om det norske samfunnet. Særlig hans møte og bekjentskap med den eldre kvinnen, Cecilie, er betagende lesning. Hvordan kunne en kvinne leve hele sitt liv uten å være gift? Hadde hun ingen familie som kunne finne en god ektemann til henne? Var hun fra en fattig familie som ikke klarte å skaffe henne en medgift? Spørsmålene i Ashans hode er utallige, og han får svar og en flott samtalepartner i Cecilie.

Aslam Ashan skriver varmt og takknemlig om det norske sosialdemokratiet og den generasjonen som kjempet fram vårt velferdssamfunn som han har fått tatt del i.

Jeg vil takke Aslam Ashan for hans interesse og deltakelse i norsk samfunnsliv, og gratulerer ham med Kongens fortjenstmedalje i gull! Den har du ærlig fortjent 🙂 Og etter å ha lest boka di om barndom og kampen for tilværelsen, så er det ganske så spesielt å tenke på at du kom hit til Norge og gjorde deg fortjent til en slik ærebevisning.

Regnbønnen – et liv i kontraster, er en svært lesverdig bok, den er spennende som en roman og meget velskrevet. Den bør leses av alle som har den minste interesse for medmenneskelighet og for innvandreres kulturbakgrunn.

Flere bilder fra «julestugu»

Julepynt i hjørnehylle

Jeg ble litt nostalgisk etter den siste bloggposten «Tanker i natten» – og fikk lyst til å legge ut noen flere bilder fra tidligere juler.

En julaften for ganske lenge siden

Lill Falling julaften 2005

Julestua 2005

Helene og Adele julaften 2007

Vera julaften 2007

Helene og Morten julaften 2006

Julaften 2006

Helene og Eivind julaften 2006

Tanker i natten

Denne dagen (lørdag 9. januar) ble ikke helt slik jeg hadde tenkt meg den. Gubben og jeg hadde diverse fornuftige planer om viktige gjøremål. Vi skulle gjøre oss ferdig med sortering av bilag for firmene våre for å få sendt videre til regnskapsfører. Vi skulle plukke ned juletreet, og rydde bort julepynten. Vi skulle gjøre ærend på postkontoret og handle inn varer, og vi skulle fikse med ved.

Slik er det noen ganger, vi planlegger dagen, men ofte blir det likevel ikke slik vi tenkte… I stedet ble det gode gjerninger, hyggelige besøk og koselige overraskelser.

Den aller hyggeligste overraskelsen var at begge døtrene våre reiser til samme sted som oss på Kanariøyene. Så nå blir vår årlige slaraffenferie i syden mye hyggeligere enn vi hadde kunnet drømme om. Vi skal dele den med barn, svigerbarn og barnebarn! Vi gleder oss til hyggelig samvær ved bassengkanten, strandturer og hyggelige måltider sammen.

Så sitter jeg nå her i natten og ruller litt rundt på nettet og kikker på interiørblogger. Jammen mye koselig folk blogger om, og er opptatt av. Se på denne bloggen. Nydelig hvitt interiør med gammeldags preg. Sjekk denne bloggen også.

Tenker på om jeg er noe særlig opptatt av interiør? Vi har det vel mildest talt litt gammeldags og traust her i vårt laftede tømmerhus med bondemøbler fra Lom, rosemalte skap og bestefarsklokke.

Jo, jeg er nok litt opptatt av interiør, når alt kommer til alt. Opptatt av detaljer kanskje, men det er en arv fra min barndom, fra den lune koselige stua med tømmervegger, heklede duker og gardiner – faktisk mye hvitt mot treverk.

Julaften i vår koselige tømmerstue

Dessuten er det de tingene en har samlet gjennom et langt liv som det er hyggelig å pynte med og bruke. Når jeg får tenkt meg riktig godt om så er det en blanding jeg liker med minner fra ulike tider…

Så står fortsatt juletreet der, ikke meg i mot – jeg liker ikke så godt å rydde vekk jula 🙂

Juletre

Så er det allerede over. I morgen skal juletreet ut. Jeg synes juletreet var spesielt fint i år, så derfor blir det foreviget her på bloggen.

Vi har kjøpt edelgran de siste årene. Det drysser ikke så mye, og har så tykke, fine grener. Jeg synes fargen er så dyp grønn og gir så fin bakgrunn til pynten.

Det er en hyggelig tradisjon å pynte jultre. Jeg har spart på pynt gjennom ganske mange år, og det er alltid like koselig å finne fram eskene med julepynt, og minnene strømmer på.

Jeg blir alltid glad når jeg får julepynt i julegaver. Jeg får nok aldri nok! Begge døtrene mine ga meg fine juletresaker i år som skal pakkes pent ned i morgen og tas opp til glede og kos om et år igjen 🙂

Juletreet anno 2009

Flettet julekurv i papir

Nisseglasskule

Halmhest med gammeldags nisse

Askepotts sko - gave fra Vera

En engel i ull

Hjerte - gave fra Helene