Tag Archives: kremfløte

Lavkarbo-pizza

Deilig lavkarbomåltid, som vi kan kalle en slags pizza, men helt uten bunn. 2 – 3 personer blir gode og mette på denne porsjonen.

Ingredienser:
Kjøttdeig
1 stor løk
Noen store sjampinjonger
Rikelig med revet ost
Smør
Kremfløte
Salt, pepper og litt piffikrydder

Hakk løken og stek den gylden, og stek kjøttdeig tilsatt litt salt, pepper og piffikrydder etter smak

Skjær opp sjampinjongene og stek dem sammen med løken tilsatt litt av krydderet etter smak

Når løk og sjampinjong er godt stekt tilsetter du en god slant med kremfløte

La fløten koke godt inn

Legg løk- og sjampinjongblandingen i bunnen på en paiform, deretter kjøttdeigen

Revet ost legges i et godt og tykt lag oppå kjøttdeigen

Paiformen settes til steking i ca 200 grader i ovnen i ca 15 min, eller til osten er smeltet og litt litt sprø på toppen.

Lavkarbo er ingen slankekur, men en livsstil!

Det å leve på såkalt lavkarbo, eller LCHF = Low Carb High Fat, er ikke alltid så lett. Ikke så mye på grunn av selve maten, men på grunn av tilgjengelighet og folks fordommer.

Jo, du kan ta av mange kilo ved å legge om kostholdet til lavkarbo, men det  er ingen kur du slutter med – da er du jo like langt. Lavkarbo er en måte å spise på og  leve på som gjør at du unngår mange sykdommer og overvekt.

Du gir kroppen din energi gjennom fett istedet for karbohydrater
Hovedprinsippet er å unngå mest mulig karbohydrater. Altså ikke spise brød, poteter, ris pasta eller vanlig sukker. Du skal spise mest mulig fett. Idealet er ca 80 % fett, og ca 18 % proteiner. Bare 2 % av maten bør inneholde karbohydrater, fortrinnsvis fra grønnsaker som vokser over jorda.

Esktremt og håpløst?
For veldig mange virker dette helt ekstremt og nærmest håpløst. Svært mange spør: hva spiser du til frokost da? Og det er jo det letteste av alt! Det er enten middagsrester, eller lavkarbobrød, eller bare en ostebit. Kanskje en dag jeg har veldig dårlig tid, så drikker jeg bare litt kremfløte! Da holder jeg meg mett helt til lunsj.

Levd på lavkarbo i to år
Jeg har nå snart levd på lavkarbo i to år, og har aldri hatt det så bra. Og jeg vemmes når jeg ser alle haugene med brødprodukter og karbohydratmat vanlige folk legger i seg, for deretter å bli veldig sultne igjen etter kort tid, hvordan fettet legger seg på sidebeina, og selv forholdsvis slanke mennesker går rundt med et ekstra spekklag på ryggen og rundt midjen. Det går gjerne greit så lenge du  er forholdsvis ung og aktiv, men når du når middagshøyden, eller av en eller annen grunn blir forhindret fra å være i fysisk aktivitet. Da sitter du der i hamburgerbrød-, pizzabunn-, boller- og kakehelvetet og spiser deg sakte, men sikkeret både fet og syk!

Bygge om hjernen
En ting er å velge riktig mat og være flink, men du kommer ikke langt på lavkarbo dersom du tenker på det som en slankekur. Du må rett og slett gå i deg selv og «bygge om hjernen din» til å bli mer glad i å spise riktig sammensatt mat. Du må lære deg til å tenke på ost og kremfløte, egg og bacon når du blir sulten. Du må glemme de små praktiske problemene som: hva skal man legge pålegget på? Du trenger egentlig ikke noe annet enn en asjett til å legg pålegget på. Så kan du kose deg med kokt egg med litt agurk og en liten bunke salamipølse, for eksempel, og gjerne med en dæsj majones – ekte selvsagt! Da får du masse fett, tilstrekkelig med proteiner og bittelitt karbo (agurken), og vil garantert holde deg mett lenge!

La karbohydratene ligge igjen
Når du får mat servert er det bare å la karbohydratene ligge igjen, er du på restaurant ber du om å slippe potetene, men få litt mer bernaise-saus, eller ost til. De fleste er svært velvillige når det kommer til stykket, husk de selger matopplevelser, og må finne seg i at folk har ulike behov.

Kosthold på Amerika-tur

Deilig sjømat på meksikansk "cantina" i "Old town", San Diego.

De fleste som kjenner meg vet at jeg lever på LCHF-kosthold. Det har jeg gjort siden 1. september 2009. Bokstavene står for «Low carb, high fat», også kalt lavkarbokosthold, hvilket egentlig er litt misvisende, for det er vel så viktig at man spiser nok fett, som at man spiser lite karbohydrater. Hovedregelen er at måltidene skal inneholde ca 80% fett, 18% protein og 2% karbohydrater. En annen huskeregel er å ikke spise mer enn 72 gram karbohydrater per dag. Om man skal slanke seg bør man ikke overskride 20 gram karbohydrater per dag. Men altså, man skal spise MYE fett!

Jeg har klart meg veldig fint siden jeg startet på dette kostholdet her i Norge. Jeg spiser ikke brød, poteter, pasta, ris, hvetemel eller sukker. Jeg spiser MYE smør, fløte, rømme og ost. Jo større fettprosent jo bedre. Faktisk kan man leve nærmest på ost alene, men det blir jo litt kjedelig i lengden. (Jeg har skrevet flere bloggposter der jeg beskriver målitider med oppskrifter, så om du lurer konkret på hva man kan spise kan du finne mer info om dette i bloggen min.)

Et typisk amerikansk måltid, hamburger med pommes frites. Som LCHF-spiser er det ikke mye på denne tallerkenen som kan spises. Det er bare selve hamburgeren, salaten og osten, hamburgerbrødet og pommes frites ble igjen på tallerkenen.

Fast food-helvete i USA
Så reiste vi til USA… Jeg visste jo på forhånd at amerikanerne lever på mye fast food, hamburgere osv. Så det var jo ingen bombe, og jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte spise litt karbo i ny og ne, men jeg var slett ikke forberedt på hvor vanskelig det skulle bli å få nok fett! Det er nemlig fettet som gjør at jeg holder meg mett, og heller ikke får lyst til å spise karbohydrater. Amerikanerne har klokketro på at fettredusert mat er bra, derfor står det på omtrent alt du kan få tak i av varer at det er fettredusert. Vi måtte lete for å finne melk med normalt fettinnhold, eller kremfløte.

"Gourmet-middag" kjøpt på hotellets restaurant. Biffen var veldig stor og god, men tilbehøret var jo drepende kjedelig! Potetmos med hvitløk smakte skikkelig godt, men jeg spiste bare et par munnfuller av den. Sausen var tynn og fettfattig, og det var lite av den.

Rundt hotellet vårt var det mange fast food-tilbud av ulik kvalitet. Det beste var faktisk hamburgere. Vi bodde på et flott hotell med egen restaurant, men likevel var det mange som gikk ut i fast food-tilbudet for å spise, eller tok med på rommet. Alle måltidene inneholdt mye brød, pasta, eller andre karbohydrater, som frityrstekte skorper og sukker, og det var svært lite fett.  Fast food-tilbudet var klart billigere enn å spise på restauranten.

 

Mexikansk fast food som smakte helt forferdelig. Kjøttet smakte som trevler kokt i oppvaskvann!

Reddet av bacon, fete pølser og smør
Det som reddet meg var frokosten på hotellet. Der var det rikelig med bacon, og fete frokostpølser, og «scrambled eggs» – eggerøre.  Så jeg pøste på med ekstra smør – som de heldigvis hadde, for ost var det svært lite av. Det ble jo litt ensformig i lengden, men det var OK. Man kunne også få egendefinert «omelett» med diverse innhold, men røren de brukte så svært hvetemel-tykk ut, så det prøvde jeg ikke. Cluet var å få i meg så mye fett som mulig til frokost, slik at jeg holdt meg mett lenge utover dagen, og det fungerte fint. Da kunne jeg godt spise en hamburger til neste måltid, uten å spise noe særlig av brødet eller pommes frites.

Dette var det klart beste måltidet jeg spiste på USA-turen. Det var store reker gratinert i deilig smakfull ost. De lå på en seng med ris, som jeg ikke spiste opp, og det var hvitløksbrød til. Ett av brødene spiste jeg. Her var jeg kjempesulten! Og maten smakte herlig! Smøret som brødet var stekt i og all osten gjorde at måltidet hadde rikelige med fett.

Ketsjup er IKKE ålreit!

79327-1-125017238106869-n400
Kari Jaquesson har nylig gitt ut boka «Ketsjup er ålreit» med undertittelen: Karis enkle knep for sunnere hverdagsmat.

Intensjonen med boka er veldig god. Det handler om å gi foreldre gode tips og pekepinn om hvordan de kan gi barn og unge god og variert kost som er helsefremmende i hverdagen.

Hovedbudskapet i boka er at ferdigmat ikke er bra i lengden, og at det er både morsomt og ganske enkelt å lage god mat fra grunnen av. Det er det ikke vanskelig å være enig i!

For mye fokus på magre ingredienser og for mye karbohydrater
Boka er lekker i designet, enkel å finne fram i og med gode oppskrifter. Det er bare det at jeg synes det er for mye fokus på at man skal sørge for magre ingredienser og at det foreslås alt for mye karbohydratinnhold i det som defineres som sunn hverdagsmat. Altså: Kari Jaquesson holder seg til tradisjonelle, offentlige helseråd når det gjelder kosthold. Dette er råd som kan holde greit for normale familier uten nevneverdige fedmeproblemer eller sykdommer, og der aktivitetsnivået er på et høyt nivå.

Vanskelig å endre vaner for overvektige barn
For familier der det allerede er «for sent» – der man har overvektige barn og ungdommer, vil det være mye vanskeligere å endre vanene og hjelpe dem som sliter med vektproblemer. Dersom du allerede har fått for høy vekt basert på for mye – både raske og trege – karbohydrater, vil det være veldig vanskelig å endre inntaket av mat i henhold til Kari Jaquessons spiseregler. Karbohydrater er faktisk vanedannende, og fører til rask sult!

Gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge
Det er dessverre en kjensgjerning at gjennomsnittsvekta øker drastisk for barn og unge med alle de problemer og lidelser dette kan medføre. For disse er det ikke så enkelt å starte med masse trening og såkalt «riktig kosthold» med grovt brød, magre melke- og osteprodukter, mye grønnsaker og frukt. Det ville være mye enklere for disse barna å starte med et gjennomtekt lavkarbokosthold under veiledning, der de endelig kan se at vekta går nedover, at de klarer å spise maten uten å sulte – rett og slett få mestringsfølelse. Deretter kan de loses inn på mer fysisk aktivitet og kontroll over egen vekt.

Kari Jaquesson må nyansere sin informasjon om sunt kosthold
Kari Jaquesson er en populær og kjent profil innen helse og fysisk aktivitet. Hun er et oppkomme av energi og utstråler trygghet og overbevisning når hun engasjerer seg i noe. Det blir derfor svært viktig at hun, som mange ser opp til, nyanserer sin informasjon om hva som er sunt kosthold.

Det er IKKE bevist at naturlig, animalsk fett er helseskadelig, men det er derimot bevist at for stort inntak av karbohydrater fører til at fett lagrer seg i kroppen. De som sliter med vektproblemer kan klare å slanke seg ved å redusere betraktelig på mengden med karbohydrater, men likevel spise mye normalt fett. For mange kan reduksjon av inntak av brød, pasta, ris og poteter føre til den viktigste endringen for et bedre og slankere liv. Dersom man bruker hovedsakelig karbohydrater fra grønnsaker vil man få et enklere og sunnere kosthold. Dette er spesielt viktig for personer med vektproblemer som er i ferd med  utvikle livsstilssykdommer som bl.a. Diabetes 2.

Det er slitsomt og unødvendig å telle kalorier
Retningslinjene i boka er å telle kalorier. Det er et slitsomt stykke arbeid for folk som vanligvis ikke har tenkt i disse baner. Det er mye enklere å beregne hvor mange gram med karbohydrater du trenger i løpet av en dag. For folk som til vanlig har spist mye usunn og ferdigprodusert mat med stort karbohydratinnhold, vil det å gå over til å lage maten fra grunnen av med gode, ferske råvarer i seg selv gjøre en stor forskjell. Bare det å være bevisst på hvor mye karbohydrater (sukker) som er tilsatt ulike matvareprodukter vil kunne føre til et bedre kosthold.

Grovt brød og knekkebrød er ikke sunt!
Fordi vi hele tiden blir pumpet ørene fulle med at grovt brød og knekkebrød er sunt, så skjønner vi ikke at alt brødet, pizzabunnene, hamburgerbrødene, potetene, risen og pastaen vi spiser i store mengder faktisk er de største kildene til fedmeproblemene. Inntak av store mengder av slike produkter fører til at sukkerbehovet og sulten stiger. Så faller man da for andre søte fristelser som gjærbakst med sukkerglasur, godterier, sukkerholdige drikker som brus og juice etc.

Dersom man har et moderat inntak av karboydrater, erstatter med naturlig fett, som smør, fløte og rømme, samt gode proteinkilder (fisk, kjøtt, og ikke minst egg) vil man kjenne seg mett lenge, og man spiser naturlig mindre mengder mat. Et slikt kosthold fører til vektreduksjon hos overvektige, og kan også ha en gunstig effekt for tynne mennesker som ikke klarer å legge på seg.

Ketchup
Dersom man lever et liv med mye ferdiglagde produkter får man i seg veldig mange flere karbohydrater enn man bør. Bare for å nevne Ketchup, så inneholder det 20.7 g karbohydrat per 100 g vare hvorav hovedparten er sukker. Så «Ketsjup» sammen med alt mulig annet av karbohydrater er faktisk ikke «ålreit», men jeg skjønner Kari Jaquessons intensjon med tittelen: Dersom du lager sunn hverdagskost til barna dine, er det ikke så farlig med noen få striper ketchup på ulike retter. Men en god tomatpuré kan gjøre samme nytte som smakstilsetning i maten, og den innholder under halvparten så mange karbohydrater.

Flere av kapitlene i boka er svært gode, og jeg berømmer oppfordringen til å tenke seg om ved bruk av ferdiglaget mat, men det er altså ikke bare innholdet av ulike E-stoffer, smakstilsetninger  og konserveringsmidler  det er viktig å være oppmerksom på, men alt det unødvendige sukkeret – venn deg til å lese varedeklarasjonen og merk deg innholdet av karbohydrater i varen.

Det er en myte at fett er usunt for kroppen
Kapitlet om fett er dessverre basert på gammel kunnskap og myter. Ja, det ér en myte at naturlig fett som kremfløte, seterrømme, ekte smør og ost er usunt og farlig for kroppen. Det er det store inntaket av karbohydrater som fører til at fettet lagrer seg i kroppen. Dersom du spiser moderate mengder med karbohydrater kan du godt bruke fløte i sausen og spise en god del ost. Det er ostekjeksen du blir fet av ikke osten…

Nøkternt og trygt forhold til mat
De psykologiske rådene Kari Jaquesson kommer med når det gjelder å ikke følge barnas lyster og uvaner synes jeg er gode. Det er viktig å ha et nøkternt og trygt forhold til mat, og ikke spille på følelser for at barnet skal spise det ene eller det andre. Og det er utrolig viktig å aldri tvinge barn til å spise. Da vil barnets matvegringsproblem bare øke.  Dessverre er det mange foreldre som gjør spisingen til et stort problemområde ved å være alt for fokusert på at barnet ikke spiser slik de ønsker. Sultne unger spiser som regel det de blir tilbudt, og har man innarbeidet gode kostholdsvaner i hverdagen blir det naturlig for barnet å spise variert. Ofte er foreldre mer bekymret enn nødvendig for at barnet ikke skal få i seg nok mat, de glemmer ofte at små barn ikke trenger så store mengder mat.

Jeg liker også svært godt mange av de reglene som er oppført i boka, som f.eks. de fire reglene for hvordan du bygger opp en middag på side 67. Dette er kreative og smarte råd for å få barna interessert i måltidene og aktivisere dem til deltakelse.

Det er mange flotte og spennende oppskrifter i boka med enkel og god forklaring. Det er ekstra krydder at det står små tips og anekdoter på sidene i tilknytning til oppskriftene. Boka er svært lekkert illustrert med delikate bilder. Jeg blir abosultt inspirert og kommer til å prøve mange av oppskriftene, men vil nok utelate en god del av karbohydratene i form av brød, poteter, pasta og ris.