Category Archives: dyr

Historien om sølvfargene i abyssiner og somali

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Wilma av Rubicon, sorrelsølv somali og Wera av Rubicon, fawnsølv abyssiner

Aristokatt nr. 3 – høsten 2001 hadde følgende artikkel om sølvfargene i abyssiner og somali. Det er ikke så mange som vet et det var norske oppdrettere som startet med disse fargene.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er noen avlsrestriksjoner lenger for å pare sølv og ikke-sølvfarger i abyssiner og somali. De 8 godkjente fargevariantene kan fritt pares med hverandre. Det er følgende farger som er godkjent: viltfarget, sorrel, blå, fawn, svartsølv, blåsølv, sorrelsølv og fawnsølv. (Klikk på bildene så får du opp større versjoner og tekstene kan lettere leses.)
img095img096

Årets katt 1978

Enda litt mer mimring fra katteåret 1978 hentet fra KATTEN VÅR tidsskrift for kattevenner. Den gangen var det bare én katt som kunne smykke seg med tittelen Årets Katt. Den ble til og med vist fram på Dagsrevyen!

Det er artig å se hvilke raser som var toppkatter den gangen, og flere av eierene er jo fortsatt med i kattesporten! (Klikk på bildene av tidsskriftsidene, så får du dem opp større, slik at de lettere kan leses.)
img093img090img091

Her er hva vi skrev om abyssiner i 1978

img082Også abyssineren ble behørig omtalt i KATTEN VÅR i 1978. I julenummeret brakte vi intressante nyheter om nye fargevarianter utviklet i England. Dette er fargevarianter som fortsatt ikke er godkjent i FIFe.

Sjokolade, lilla og kjønnsbundet rødt med skilpaddevarianter slo aldri an i FIFe. Antakelig fordi det er svært vanskelig å skjelne disse fargene fra viltfarget, sorrel, og fawn. Det er også meget vanskelig å se at en abyssiner er skilpaddefarget, fordi  skilpaddefargen bare kommer fram på den mørke delen av tickingen per hårstrå. Legg forøvrig merke til at det var Roy Robinson som hadde skrevet artikkelen om de «nye» fargevariantene. Dette var faktisk meget hett stoff i rasekattkretser i Norge på denne tiden.

Det var Else Bjerke Westre  og Roald Westre som oversatte disse tekstene for KATTEN VÅR. Artiklene inneholder også historiske bilder av norske abyssinere. (Husk at du kan klikke på bildene av tidsskriftsidene og få opp større versjon.)

Den blå perseren på forsiden av bladet het Ølipus av Miklagaard. Oppdretter var Kari og Per Haugsdal. eier var Svenn Kristiansen. Foto: Tom B. Jensen
img083img084img085img086img087img088img089

Artikkel om somalikatter første gang publisert i Norge i 1978

IMG_5827Somali er en katterase som er søskenrasen til abyssiner. Forskjellene er bare hårlengden. Somali er en langhåret katt, mens abyssineren er korthåret.

Abyssinere blir gjerne omtalt som en av de første katterasene som ble godkjent i England på 1800-tallet, og de to første abyssinerene skal ha kommet til USA i 1909. Med i bagasjen hadde de korthårede kattene en liten hemmelighet, et recessivt gen for langhår, som siden skulle bli til den nye katterasen somali.

I 1981 kom den første somalien til Norge
Først utpå 1980-tallet kom den første somalien til Norge, Foxtails Big Sky. Han ble importert til Norge av Kate Reinert med stamnavet Sanddrops. Han var en vakker representant for rasen, og han ble også  Årets Katt i 1984. Det var i de tider det bare var én katt som kunne oppnå denne tittelen.

KATTEN VÅR brakte nytt om somali allerede i 1978
Men allerede i 1978 ble det publisert en svært interessant artikkel om somali i Norge i tidsskriftet KATTEN VÅR. Et tidsskrift jeg den gangen var redaktør for.

Jeg har tatt bilder av bladsidene, og de som er interessert kan klikke på bildene for å få de opp større, slik at det skal være mulig å lese teksten. Legg forøvrig også merke til typen på kattene på bildene, slett ikke så verst etter dagens standard heller. Du kan også lese mer om somali og abyssiner i en tidligere bloggpost.
IMG_5828IMG_5829IMG_5830IMG_5831IMG_5832

Til julenummeret i 1978 fikk vi dette bildet av en somali fra Patricia Nell Warren. Alice Su var forøvrig en svært kjent kattefotograf på den tiden.

Til julenummeret i 1978 fikk vi dette bildet av en somali fra Patricia Nell Warren.         Alice Su var forøvrig en svært kjent kattefotograf på den tiden.

 

 

Abyssinerkattunger til salgs!

Arabella av Rubicon 4. jan. 2013Jeg har to vakre rasekattunger til salg. De er født 20. november 2012, og er derfor leveringsklare 20. februar 2013. De leveres med NRR-stamtavle, vaksiner, microchip og helseattester.

Foreldrene til kullet er Far: CH S*Helinka’s Pegasus, ABY n variant. Mor: Wera av Rubicon, ABY ps variant. Siden begge foreldrene er varianter (abyssinere som bærer langhårsgen/somali) så er det mulig at kattungene ikke bærer langhårsgenet. Jeg har planer om å sjekke ut om de bærer langhår ved å DNA-teste dem. Abyssiner og somali er søskenraser, og det kan derfor fødes begge raser i samme kull, men rasene regnes likevel som renraset og får stamtavler fra hovedstamboken.

Kullet består av 4 kattunger, de to sølv-kattene er solgt og skal gå videre i avl. De to uten sølv ser lovende ut, og jeg selger dem uten restriksjoner for avl og utstilling. Kattungene er svært godt sosialiserte, renslige og svært kjælne. Abyssiner og somali er svært vakre raser med en spennende historie.
Rubicon kittens 2012

Fawn abyssiner hunn til salgs: Hun er svært lovende i typen, nydelig hodefasong, og fantastisk flott øreplassering. Hun er helt jevn og fin i fargen, uten synlige markeringer på bena eller på halsen. Hun er ganske mørk i fawn-fargen. Hun har kortest pels av kattungene i kullet, og hun kan være uten gen for langhår. Jeg skal ta DNA-test for langhårsgenet. Dersom hun ikke har dette genet kan hun bli et spennende innslag i abyssineravl. Vanligvis bruker vi bare variantene kun mot somaliavl.

Arabella av Rubicon, ABY p variant

Arabella av Rubicon, ABY p variant – fawn hunnkatt.

Sorrel abyssiner hann til salgs: Han er den største i kullet, og har nesten ekstremt flott øreplasserng! Han er svært mørk i sorrelfargen, og han har noen markeringer/striper på innsiden av forbena og på magen, samt halsbånd. Han vil også bli testet for langhårsgenet. Jeg tror han kan være bærer av langhår/somali.

Amore Leone av Rubicon, ABY o variant

Amore Leone av Rubicon, ABY o variant – sorrel hann.

BOKOMTALE: Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon

Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen ble først kjent for seks-bindsverket «Horngudens tale» som ble tiljublet av fantasy-elskere og er oversatt til flere språk. Han havnet derfor fort i båsen fantasy-forfatter, men han har absolutt veldig mye mer å by på. 

Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon som starter mange år etter den tredje verdenskrig. Vi møter et ødelagt samfunn der genmanipulerte vesener er dagligdagse og kannibalisme er et must for å overleve. Historien avsluttes i 2134.

Unik fortelling om et framtidig skrekkscenario
Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen har skapt en unik fortelling om et skrekkscenario i framtiden som er svært troverdig. Man merker forfatterens solide kunnskaper, men det er fortellerstilen som gjør dette til bøker en ikke klarer å legge fra seg. Han har bl.a. utviklet et helt unikt slangspråk som er en blanding av norsk og engelsk. Mange ord er forkortet eller sammentrekt. Det er absolutt ikke utenkelig at et slikt språk kan utvikles under liknende forhold.

Triologien består av følgende bøker: 
Lushons Plater (2004)
Anubis (2006)
Evercity (2007)

Lushons Plater 
I Lushons Plater blir vi kjent med hovedpersonen, Evv Lushon, som er en hybrid mellom menneske og dyr. Han har dyrepoter, pels på kroppen og et hundeliknende ansikt. Inni seg er han menneske, føler og tenker som et menneske, men i tillegg har han dyrets jeger- og dreperinstinkter. Han er halvt anubis og halvt menneske. Han er en såkalt nattjeger fordi han ser best i nattlys.

DNA-sammensetningen som er utgangspunktet for anubisrasen er svært motstandsdyktig mot sykdommer, sår og infeksjoner leges mye fortere enn hos et menneske. Før krigen utviklet menneskene denne dyriske rasen ved hjelp av genmanipulasjon, hvor bl.a. ape-, katte-, ulve- og menneskegener ble blandet. Hensikten var å lage en uredd krigerrase uten følelser som gikk i fronten. Anubisrasen ble sterk og krigersk, men likevel ikke uten følelser. Etter krigen paret gjenlevende menneskekvinner seg med nattjegere for å få beskyttelse, slik ble det født flere hybrider.

Vi møter Evv lenge etter den tredje verdenskrigen som foregikk i 2053. Atombomber ble sprengt og miljøet og sivilisasjonen ble ødelagt. Etterpå ble det «sjuårsvintre», ozonlaget ble ødelagt og solen dreper alt den skinner på. De overlevende må leve skjult under jorden om dagen og jakter på hverandre om natten. Kanibalisme er den eneste måten å overleve på. Rase- og klan-krigene herjer.

Handlingen er lagt til Osh Lo (Oslo). Evv er en av få nattjegere som har overlevd og er tatt til fange av en menneskeklan som holder til under jorden i Oslos gamle T-banenett. Han sendes ut om nettene for å drepe og skaffe kjøtt.

Anubis 
I Anubis, som er andre bok, er Evv på flukt gjennom et ødelagt Europa med et spedbarn på brystet. Han blir tatt til fange et sted nede i Tyskland og møter flere av sin egen rase. Han møter også kjærligheten, og må forsere de utroligste farer for å overleve.

Vi får mer bakgrunnsstoff om krigen og sivilisasjonens fall. Det var religionskriger som utløste det hele, og det er muslimene som nå hersker og hevder sharialover nådeløst. Nattjegere som Evv brukes som gladiatorer i lystspill der de må drepe hverandre.

Situasjoner og hendelser er utrolig godt beskrevet og man sitter og biter negler av spenning under lesningen. Man får også stor sympati for nattjegerne og deres venner «gennerne» som er mange rare avarter av menneskenes geneksperimenter før den tredje verdenskrigen.

Evercity 
Den siste boka handler mye om krigen mellom muslimene og nattjegere/gennere. Evv har klart å rømme fra en nådeløs shariastraff og nattjegere og gennere har samlet seg fra hele verden for å nedkjempe muslimenes verdensherredømme. Hendelsene har flyttet seg østover til Balkan og Russland. Noen store byer som Moskva og St. Petersburg er bebodd av muslimske stammer.

For Evv er drømmen om fred og et liv med sine kjære en altoppslukende tanke der han som General Lushon leder sine styrker mot menneskenes talløse overmakt.

Til ettertanke
Jeg har ledd mye og grått en del gjennom lesningen av disse tre bøkene. Jeg har fått mange tanker og ideer om hvor skjør vår tilværelse egentlig er. Jeg har fundert mye over hvor lite vi egentlig vet og skjønner om hva som kan bli resultatene av vår forskning, våre handlinger, levesett og politiske vedtak. Ikke minst har jeg tenkt mye over de konfliktene vi opplever i verden i dag, og hvor lett det er for noen få gærninger å gjøre ting som kanskje vil skade menneskeheten og vårt livsmiljø på en måte som er helt uopprettelig.

Demokrati og menneskeverd er faktisk en «moderne» oppfinnelse som bare har gode levekår der det er velstand og ressurser til å ta vare på alle.

På en mesterlig måte har B. Andreas Bull-Hansen beskrevet en tenkt framtid som er skremmende og troverdig.

Her er link til forfatterens hjemmesider: http://www.bull-hansen.com/index.php?page=main

BOKOMTALE: En kald dag i helvete


Vil du lese en spennende bok om et merkelig seksuelt forhold, skal du ta for deg Anne B. Ragdes bok – En kald dag i helvete. 

Den ble første gang gitt ut under tittelen «…før jeg kommer tilbake» i 1994.

Dette er historien om en kvinne som tilfeldigvis kommer borti en mann som lever avsides til og lever og ånder kun for sine polarhunder. Han er en råbarket fyr som tror på prinsippet om at den sterkeste overlever. Kvinnen er rått seksuelt tiltrukket av denne mannen og begynner å leve sammen med ham og blir fort gratis medhjelper som steller hundene. Hun tiltrekkes av mannens brutale væremåte.

De seksuelle skildringene har noe rått og nakent over seg, en glimrende innsikt i menneskets dyriske instinkter. Romanen er spennende og thrilleraktig med en tøff slutt.

Anne B. Ragde ble kjent da Arsenikktårnet kom i 2002, og ble berømt da Berlinerpoplene og Eremittkrepsene ble gitt ut i henholdsvis 2004 og 2005.

Kvinnen og apen

Kvinnen og apen, skrevet av den danske forfatteren Peter Høeg, er noe for seg selv, en spesiell og svært underholdende roman. Den er surrealistisk og setter vårt samfunn i et større perspektiv, ikke minst i forhold til dyr.

Romanen starter med at en ape nærmer seg London. Dette er en ape som er ulovlig innført i landet av et par spesielle typer som ikke har rent mel i posen. Apen viser seg å være bestilt av en kjent og aktet zoolog. Den tilhører en hittil ukjent ape-art som har intelligens som nærmer seg menneskets.

En alkoholisert kvinne
Zoologens kone lever i sin egen verden i en stadig alkoholrus, men kommer ved en tilfeldighet til å oppdage apen og får sympati for den. Sammen rømmer de ut i London og greier å gjemme seg i en slags større villmarksdyrepark utenfor London der de lever sammen som et par.

Sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon
Fortellingen setter et sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon og samfunnsorden med spesiell vekt på de øvre sosiale lag i England og Danmark. Beskrivelsen av Madelene, zoologens frue, og hennes alkoholiserte livsførsel, er utrolog god. Dette er en studie i en alkoholikers tankegang og livsanskuelse.

Vårt forbruk av dyr
Vårt forbruk av dyr og holdninger til deres liv er en annen interessant side ved boken. Oppramsingen av hvor mange dyr som finnes bare i London og hva de brukes til er en tankevekker i seg selv.

Apen og kvinnen har alt; spenning, mye humor og den gir grobunn for ettertanke – som sagt den var svært underholdene.

S*Helinka’s Pegasus, viltfarget abyssiner

Wild Fox av Rubicon, sorrelsølv somali

image

Wild Fox av Rubicon Klikk på lenka, så får du se video av denne skjønne og kjælne katten. Han er til salgs 🙂