Category Archives: dyr

Mine foreldres katteoppdrett

Dette er historien om mine foreldres korte karriere som rasekatteoppdrettere. Det var creme og blå persere de falt for. Og det startet på slutten av 1970-tallet og handler om noen få kull.

Lill og Gunanr Falling en gang på 1980-tallet

Lill og Gunnar Falling en gang på 1980-tallet

Mor og far var alltid glad i dyr, far kom fra en liten fjellgård i Lom og var vant til dyr fra barndommen, og det var alltid katt i huset. Mor var fra et lite fiskevær på Smøla, også med nærhet til dyr. Både hund og katt var vanlig i hennes barndomshjem.

Pit av Anro

Pit av Anro

Dvergpincher
Da jeg selv vokste opp hadde vi flere hunder og katter. Faktisk hadde min far en fin liten rasehund som han kjøpte mens jeg fortsatt lå i mors liv. En nydelig dvergpincher, Pit av Anro. Han ble stilt ut flere ganger på 1950-tallet, og skal ha vunnet flere premier. Han ble også brukt i en periode som avlshann. Da jeg ble født ble hunden overdratt til meg.

Jeg var flink til å skaffe katter som jeg tok med hjem – vi hadde en vakker sølvtigret korthårskatt i mange år som minnet mye om en europé. Vi hadde også flere hunder.

Begynte med en siameser
Da jeg ble voksen og fattet interesse for rasekatter, startet jeg med siamesere. En brunmasket siameser havnet hjemme hos mor og far, Ban Yan av Rubicon. Han var en omplasseringskatt og gikk under kallenavnet Ming.

Kari Haugsdal med perserkatter på 1970-tallet.

Kari Haugsdal med perserkatter på 1970-tallet. Foto Lasse Furevik.

Falt for pastellfargede persere
Etterhvert begynte mor og far å kikke nærmere på rasekatter og var på utstillinger, og de falt spesielt for perserkatter. Mor hadde forelsket seg veldig i creme perser – det var drømmekatten!

CH Nadja av Miklagaard foto fra 1980CH Nadja av Miklagaard
På den tiden var det en kjent oppdretter som het Kari Haugsdal, hun hadde vakre creme persere. I et slikt kull (født. 28.06.1977), som jeg mener å huske var etter to creme foreldre, ble det født noen spesielt vakre hunnkatter, deriblant Nadja av Miklagaard som ble mine foreldres. Trolig fikk de annetvalget, fordi søsteren Nirvana av Miklagaard var den som gjorde det best på utstillinger, men Nadja fikk også gode bedømmelser av dommerne. Nadja ble champion i Borås 7. – 8. oktober 1978.

IC Nirvana av Miklagaard

IC Nirvana av Miklagaard

Filmstjernen Nadja
Nadja ble også filmstjerne! Min mor tilbrakte en hel dag  på filmstudio på Jar, og spiste lunsj med kjente regisører og skuespillere. Hun og katten fikk disponere en egen garderobe. For mor tror jeg dette var en helt uforglemmelig opplevelse, og hun fikk også rikelig betalt for denne dagen og utlån av sin vakre perserkatt.

CH Nadja av Miklagaard, oppdretter Kari Haugsdal

CH Nadja av Miklagaard

Filmen ble vist på TV for flere år siden (tror den ble laget i 1979). Den var forferdelig kjedelig, men jeg led meg gjennom hele filmen for å få glimt av katten. Det var snakk om noen få scener som var over på under ett minutt. Katten ligger og strekker seg på en nyredd seng og vi får også se henne i nærbilde noen sekunder.

En blå hannkatt
Det ble også etterhver kjøpt en hannkatt, Kribens Sofferiano, oppdretter Eva Kristiansen. Han var en stor og kraftig blå perserhannkatt.

Navnene på de to kattene ble satt sammen til et stamnavn, og Sonadja ble registrert i FIFe og NRR i 1978.
annonse Sonadja 1978 Kribens SoferianoEn creme hannkatt
Det første kullet de fikk bestod av en blåcreme hunnkatt, Sonadjas Cleo og en creme hannkatt, Sonadjas Ino. Sistnevnte ble beholdt. Sonadjas Ino fikk også prøve seg som avlshann.

Sonadjas Cleo og Sonadjas Ino

Sonadjas Cleo og Sonadjas Ino

Sonadjas Ino, creme perserhann. Oppdretter Lill og Gunnar Falling

Sonadjas Ino, creme perserhann. Oppdretter Lill og Gunnar Falling

Stamnavnet Sonadja går nå videre
Deretter fikk de bare noen få kull til, om jeg minnes korrekt. Så har navnet ligget i dvale siden 1980-tallet. Men nå i 2014 blir det vekket til live igjen, fordi min datter Helene Furevik har fått lov til å arve Sonadja. I disse dager blir hennes sibirhunnkatt Sparking Karisma Calypso paret, og hun venter forhåpentligvis et kull i mars.

Sparking Karisma Calypso, sibirkatt. Oppdretter Lucia Palma, Italia, eier Helene Furevik.

Sparking Karisma Calypso, sibirkatt. Oppdretter Lucia Palma, Italia, eier Helene Furevik.

Det er litt morsomt å tenke på at de kattene mine foreldre hadde var pastellfargede persere med litt «gammeldags» type – og som egentlig likner litt på dagens sibirkatter i typen. Også Helene har falt for pastellfargene 🙂

SE*Vesselkattens Janis Joplin er godt likt hos dommerne!

IMG_2815SE*Vesselkattens Janis Joplin har gjort det svært bra på de utstillingene hun har deltatt på i 2013. Selv har jeg jo syntes hun er bedårende vakkker og litt spesiell med sitt søte dukkeansikt, og det er tydeligvis flere dommere enig med meg i!

Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk kjøpe denne vakre somalien av Ann-Marie Moderato, som er Janis stolte oppdretter!

Hun hadde sin utstillingsdebut på SØRAK i Kristiansand 31.08.13 og 01.09.13 – takket være min snille venn Lene Trehjørningen som reiste ens ærend med henne til Sørlandet for at vi skulle prøve å få henne kvalifisert til FIFes verdensutstilling (WWS). Jeg hadde meldt på tre katter til disse utstillingene, men ble nødt til å være hjemme fordi jeg fikk kattefødsel den helgen.

bilde-3

Lene Trehjørningen som var så snill å stille ut Janis på SØRAK for meg.

SØRAK: NOM
På SØRAK fikk hun Excellent 1 begge dagene, og ble nominert (NOM) til Best in Show-panelet på søndagen, og derved var hun kvalifisert til WWS, og påmelding ble sendt.

Et meget spennende øyeblikk på SØRAK.

Et meget spennende øyeblikk på SØRAK.

BIS Ungdyr Kategori 3VERAK: BIV-ungdyr og BIS
Men før vi kom så langt, så var hun også meldt på til VERAKs og NRRs jubileumsutstilling i Re 28.09.13. Hun fikk utdelt sin Ex.1, så ble hun Best i Variant (BIV)-ungdyr og NOM… og jammen sto hun løpet ut og ble Best in show (BIS)!
IMG_7886

IMG_8477FIFes WWS: BIV-ungdyr og NOM
Så kom den spennende Verdensvinnerutstillingen i Aalborg! Det var 1669 påmeldte katter i en kjempestor hall, Gigantum. Det var fantastisk stemning, og mange norske katter påmeldt, ca 200 norske! Det var rekordmange norske utstillere for denne type arrangement som vanligvis blir arrangert i en av de større europeiske byene. Dette var også den største WWS noensinne i FIFes historie!

IMG_8476Legg forøvrig merke til katalogens forside med bare hvite katter, slik var det også inni katalogen som var en lekker og tykk trykksak med informasjon om alle raser. Temaet var etter H. C. Andersens eventyr om Snødronningen. Også premiene til BIS-kattene var i samme stil, som store iskrystaller, og kokardene i vakkert hvitt.

IMG_3556 - versjon 3Det var utrolig spennende da min vesle Janis ble bedømt, og jammen likte dommeren henne så godt at hun ble BIV-ungdyr og  fikk hans NOM! Det er litt vanskelig å beskrive det gledesjokket jeg fikk da, fordi det å få NOM på WWS er virkelig stort! Det var kjempespennende panel med 13 deltakende katter, og der greide ikke Janis å ta BIS-tittelen. Den gikk til en vakker brun burmeser. Vinneren IMG_3596Diplom WWS Janis 2013fikk sine premier overrakt av selveste H. C. Andersens Snødronningen!

Mine gode venner Gøran Vinje og Lilly Oversand Deildok som hjalp meg med å stelle Janis pels så hun strålte, og her bærer de henne fram til dommerburet før BIS-panelet, jeg var litt for nervøs...

Mine gode venner Gøran Vinje og Lilly Oversand Deildok som hjalp meg med å stelle Janis pels så hun strålte, og her bærer de henne fram til dommerburet før BIS-panelet, jeg var litt for nervøs…

Janis i BIS-panelet på WWS. Foto Pekka Savolainen

Janis i BIS-panelet på WWS. Foto Pekka Savolainen

NORAK: BIV-ungdyr og BIS
Så kom NORAKs 75-års jubileums show i Holmenkollen presssesenter, søndag 03.11.13. Igjen smiler dommeren til min vakre Janis og gir henne en knallfin bedømmelse; Ex. 1 med glede står det på bedømmelsesseddelen hennes. Hun ble så BIV-ungdyr og NOM! Jeg blir ikke helt vant til dette, jeg har ikke vært så bortskjemt med utstillingskatter som vinner på hver eneste utstilling… Men så gøy!

Janis tok BIS'en også på NORAK 3. november!

Janis tok BIS’en også på NORAK 3. november! Foto Therese Halvorsen

I panel skulle Janis gå mot en vakker bengalkatt som har tatt mange BIS tidligere, og jeg tenkte, dette går «aldri i væla» – men så var det min Janis dommerne likevel likte best denne gangen, og enda en Best in Show ble det på Janis!

ADELKATTEN: NOM
Adelkatten holdt siste utstilling i Norge i 2013 – 23. og 24. november. Det er alltid en hyggelig utstilling på Letohallen på Dal. Planen var at jeg bare skulle stille ut på søndagen, men siden det hadde gått så bra med Janis tidligere på året tilbød Lene  Trehjørningen seg å stille Janis for meg også på lørdagen, siden hun likevel skulle dit. Håpet var å kanskje kunne nappe litt i en Junior Winner-tittel, siden hun alt hadde to BIS. Det var stor konkurranse på lørdagen, men Janis var med i konkurrasen for NOM, men ble slått.

NOM på Adelkatten

NOM på Adelkatten

Det gikk bedre dagen etter, da ble hun NOM, men ble slått ut i konkurransen om BIS. Oppsummert har det vært meget hyggelig og spennende å stille ut vakre Janis Joplin, og vi starter på ny frisk allerede tidlig i januar – da går Adelkattens nyttårsutstiling av stabelen 11. og 12. januar 2014.

Janis debuterer på SØRAK. Foto Lene Trehjørningen

Janis debuterte på SØRAK. Foto Lene Trehjørningen

Siste nytt fra Rubicon-kattene

BIS Ungdyr Kategori 3Den største suksessen var at SE*Vesselkattens Janis Joplin ble Best in Show 28.09.2013 på NRRs 50-årsjubileumsutstilling i samarbeid med VERAK. Jeg er utrolig stolt av denne vesle vakre damen min som er tilskudd til mine avlskatter. 

IMG_8357Nå er de to søte viltfargede kattugene våre allerede rukket å bli 6 uker og er høyt og lavt, og spiser som «hester». Du kan lese mer om dem i bloggen til Jenny som eier faren deres.

Rafiki av Rubicon, viltfarget somali hann

Rafiki av Rubicon, viltfarget somali hann

Rafiki og Kipenzi er fortsatt til salgs
Det er fortsatt ikke avgjort hvem som skal ha Rafiki og Kipenzi, og er du nysgjerrig på dem og ønsker deg en vakker og kjælen katt, så ta gjerne kontakt.

De vil om noen få uker bli DNA-testet for om de bærer PRA-gen eller ikke. Uansett håper jeg at en av dem, eller begge to kan gå i begrenset avl. Slik de ser ut nå er de også trolig lovende utstillingskatter. Jeg har sjeldent hatt, eller sett, så mørke viltfargede som disse to. Det kan tyde på at de får en mørk og varm farge, samt sterk og fin ticking.

(N) Bèlèvè's Dragonfly, viltfarget somali

(N) Bèlèvè’s Dragonfly, viltfarget somali

Vi skal til Ålborg på FIFes World Winner Show
(N) Bèlèvè’s Dragonfly er nå kastrert. Han virker ikke å ha tatt noen skade av det, men han sluttet heldigvis med å skvette. Han er bare verdens søteste og snilleste kosekatt – vakker er han også. Både han og Janis Joplin er meldt på til Verdensutstillingen – FIFes World Winner Show i Ålborg 26. – 27. oktober. Det gleder vi oss vilt til! Det skal være nærmere 1.700 katter påmeldt til denne utstillingen, hvorav ca 200 norske 😉

Leki bare sover og koser seg, gjemmer hun på noen små hemmligheter mon tro?

Leki bare sover og koser seg, gjemmer hun på noen små hemmligheter mon tro?

Venter kanskje sølv-kull i november
Håpet om at Dragonfly greide å gjøre Wera av Rubicon (Leki) drektig, før han ble kastrert, er fortsatt tilstede, selv om jeg synes hun er vel slank ennå, men den som lever får se – da kan det hende det er nye kattunger her i november…

Planer høsten 2014
Dersom det ikke ble noe av denne paringen, så blir det ikke planlagt nye kattunger før høsten 2014. Man skal kanskje ikke prate for mye om planer så langt fram i tid, min erfaring er jo at det sjeldent blir slik en planlegger bestandig. Men det blir i hvert fall en utfordring å finne den riktige avlspartner til Janis Joplin, og Leki skulle jeg svært gjerne brukt en fawnsølv på, men de er det nok nærmest umulig å oppdrive for tiden.

Amore Leone av Rubicon

Amore Leone av Rubicon

R.I.P. Amore Leone av Rubicon
Det har også hendt noe tragisk den siste tiden. Vakre Amore Leone av Rubicon, sorrel abyssinervariant hannkatt, ble dessverre påkjørt og drept like ved der han bodde. Familen på Neskollen var utrøstelig, men slik kan det dessverre gå når man lar en katt gå fritt ute, selv om Amore Leone bodde i et svært rolig villaområde. Han er dypt savnet!

Kipenzi av Rubicon, viltfarget somali hann

Kipenzi av Rubicon, viltfarget somali hann

Aby & Somaliringen i Sverige
Vi har ingen somali/abyssiner-ring i Norge lenger, men de fleste av oss nordmenn, som er aktive i oppdrett av disse rasene, er medlem i den svenske Aby & Somaliringen.

De gir ut bladet Labyrinten – der hadde jeg en presentasjon av mitt oppdrett i siste nummer. Her har jeg lagt ut kopi av artikkelen. Du kan klikke på bildene for å få opp større versjon, slik at du kan lese artikkelen.

Labyrinten Rubicon side 12Labyrinten Rubicon side 13Labyrinten Rubicon side 14Labyrinten Rubicon side 15

Labyrinten forside nr 3 - 2013Forsiden  av Labyrinten ble prydet av CH Pendragon av Revebo (N) JW, som jo er sønnen til CH S*Helinka’s Pegasus, som er min andre glade kastrat. Pendragon er oppdrettet av Gøran Vinje, eies av Anne Wiker og bor hos fôrvert Lilly Oversand Deildok.  En utrolig vakker representant for somalirasen som allerede har gjort det helt fabelaktig på utstillinger.

CH S*Helinka's Pegasus, viltfarget abyssiner variant

CH S*Helinka’s Pegasus, viltfarget abyssiner variant

Somalikattunger til salgs

Rafiki og Kipenzi av Rubicon er to vakre og lovende somali hannkattunger. De ble født 1. september 2013, og er derfor leveringsklare i begynnelsen av desember.

Kipenzi av Rubicon

Kipenzi av Rubicon

Rafiki av Rubicon

Rafiki av Rubicon


1186681_10151899993401171_345296425_n
De kommer fra litt andre linjer enn flere andre aktive avlshanner i Norge for tiden, slik at de vil kunne være  interessante for videre avl. De virker også å være svært lovende når det det gjelder farg og ticking, samt type, slik at de kan bli fine hanner å stille ut.

Moren deres er CH Ophelia av Revebo (N), viltfarget somali:
Ophelia rett før fødsel 2013

Faren er S*Nogitsune’s Kafue, viltfarget:
Kafue

Her finner du kopi av stamtavlene til foreldrene

Rafiki og Kipenzi av Rubicon

Mine to søte viltfargede somalikattunger vokser, og har åpnet øynenen sine, og titter forundret rundt i verden…
Rafiki av Rubicon
Ophelia med kattungene sine sept. 2013
Ophelia m kattunger
Rafiki1-

Viltfarget somali kattunger

IMG_72561. september fikk vi to skjønne somalikattunger – to viltfargede hannkatter. Det er CH Ophelia av Revebo (N) som er mamma, og S*Nogitsune’s Kafue som er pappa, begge foreldrene er også viltfarget. De vil være leveringsklare i beg. av desember.

Kattungene har allerede fått navn, de heter Rafiki og Kipenzi av Rubicon. Det er swahiliske navn som betyr henholdsvis venn og elsket husdyr.

Disse to hannkattene ser svært lovende ut og det vil være ønskelig at i hvert fall en av dem kan gå videre i avl. Jeg håper en ny eier vil ønske å stille ut litt og kanskje holde hannen fertil en kort stund mens hannen er ung, det pleier å by på få problemer. Du kan sende meg en mail om du er interessert: efogas@online.no

IMG_7306IMG_7257IMG_7326

Tenk deg om før du kjøper katt!

madonna2_edited-1 copyDet selges masse, flotte katter på finn.no, noen er renrasede, andre er en herlig blanding av sjefen i gata og prinsessen i huset. Like vakre, og like mye verd.

I noen tilfeller, ja dessverre i flere og flere tilfeller, ser vi nå at endel reklamerer med billige, renrasede katter, uten stamtavle. Disse kattene er selvsagt like vakre som alle andre katter, men: Vi vet at flesteparten av disse kattene kommer fra en liten gruppe personer her i landet som lever av å produsere katter over en lav sko. Hos disse menneskene lever kattene på svært avgrensede områder, og de lever tett. De er ikke en del av familien, men lever kun for å produsere kull på kull for eierne. Kattene blir ikke koset med, og er som regel svær redde for mennesker.

Rovdrift på katter
Det er ikke uvanlig at de blir parret på første løpetid etter å ha født ett kull, og de får aldri mulighet til å hente seg inn etter graviditet og fødsel. Hos noen av disse menneskene får kjøper aldri komme inn i huset for å treffe kattene. De blir avvist med unnskyldninger om ferier, sykdom eller annet svada, og kattungen blir gjerne levert på nøytralt sted. Er dette noe dere ønsker å bidra til – at disse personene kan fortsette slik?

Kjøp rasekatt fra registrert oppdretter
Kjøper du katt fra registrert oppdretter vet du hva du får. Du får stamtavle hvor du kan se hvem som er foreldre, besteforeldre osv bakover på din katt. Du vet at oppdrettere som er registrert i Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) har strenge regler å forholde seg til. En av dem er at hunnkatter ikke får ha flere enn tre kull i løpet av en toårsperiode, kattene er som regel godt sosialisert, de er vaksinert, sjekket av veterinær, har fått ormkurer , id-chip osv, osv.

Vi tar kattene med oss til veterinær for den minste lille mistanke om sykdom, kattene må ha god plass, og de må ikke være for mange i hvert hjem. Det er dyrevelferd som settes i fokus hos en oppdretter, velferd og kjærligheten til våre dyr.
fawnsilver liteVi ønsker deg hjertelig velkommen hjem for å møte kattene, ja i de fleste tilfeller så krever vi det før vi vurderer hvilken katt som passer for deg og din familie. Det skal være klaff mellom både selger, kjøper og katter.Så tenk deg om før du handler billig «rasekatt»; kanskje det er lurere å spare noen kroner ekstra og forsikre deg om at du vet hva du får, og hvem du får katt fra.Lykke til med valg av pus, og husk; det er mange hjemløse katter hos de forskjellige omplasseringsforbundene. Dette er katter som venter på å få ett nytt hjem, og de er gjerne både kastrerte, id-merkede og flotte 🙂

(Denne teksten er skrevet av Gry Pedersen som selv er rasekattoppdretter og aktiv i Agderkatten gjennom en årrekke)

Rubicon somalioppdrett – noen spennende planer framover

ara og grac

Arabella og Amazing Grace av Rubicon

Nå er mitt siste kull ute av redet, så og si. De to hannene blir i Norge, mens begge hunnkattene reiser til Frankrike. De skal til Valerie Bourel som driver med sølv somali i Rennes i Bretagne.

Det skal bli meget spennende å se deres videreutvikling, og kull de vil få hos henne. Hun har stamnavnet La Cornaline, og er medlem i det franske katteforbundet Loof. Kanskje jeg en dag må ta hjem igjen en slektning fra dem som nå reiser til Frankrike?

De to hannkattene i kullet er meget forskjellige, den ene er svartsølv somali og den andre er sorrel abyssinervariant. Begge disse guttene planlegges å gå videre i avl.

Alfonzino av Rubicon, svartsølv somali, eier Lene Trehjørningen og Bent Ove Jensen

Alfonzino av Rubicon, svartsølv somali, eier Lene Trehjørningen og Bent Ove Jensen

Amore Leone av Rubicon, sorrel abyssinervariant, eier Vera Rubicon

Amore Leone av Rubicon, sorrel abyssinervariant, eier Vera Rubicon

Er på jakt etter hunnkatt
Vi leter nå etter en somalihunnkatt som passer til Amore Leone og som skal vokse opp sammen med han og barna på Neskollen. Barna på Neskollen er mine barnebarn Maria og Leon. Vi har kanskje funnet en hunnkatt i Sverige… Mer opplysninger kommer etterhvert 🙂

Ophelia av Revebo(N), viltfarget somali, oppdretter Gøran Vinje

Ophelia av Revebo(N), viltfarget somali, oppdretter Gøran Vinje

Det neste kullet til Rubicon
Det neste kullet som planlegges er med vakre Ophelia av Revebo(N), viltfarget somali. Det kan trolig bli en reise til Stockholm for å treffe en flott viltfarget somalihann en gang i juni. Går alt etter planen vil det kanskje bli et somalikull i august i år.

Ny viltfarget hannkatt
En ny viltfarget somalihannkatt er akkurat kommet til oss.  Han heter (N)Bèlèvè’s Dragonfly, oppdretter er Lene Trehjørningen og Bent Ove Jensen. Han deltok på sin første utstilling i mars på Trønderkattens påskeutstilling. Der ble han NOM første utstillingsdag, og BIV den andre, meget hyggelige resultater 🙂

(N)Bèlèvè's Dragonfly

(N)Bèlèvè’s Dragonfly

WW'05'04 EP GIC Noble Pendragon av Rubicon DSM, viltfarget somali hann. Far: Lamborghini av Rubicon, ABY n var. Mor: CH Awendela av Wild Paw, ABY o var.Bildet er fra 2001 da han var kattunge. Noble er trolig en av de mest berømte norske somalikatter.

WW’05’04 EP GIC Noble Pendragon av Rubicon DSM, viltfarget somali hann. Far: Lamborghini av Rubicon, ABY n var. Mor: CH Awendela av Wild Paw, ABY o var.
Bildet er fra 2001 da han var kattunge. Noble er trolig en av de mest berømte norske somalikatter.

Britisk Korthår – aristokraten blant katteraser

IMG_9568.JPGDen britiske korthårskatten blir elsket for sitt rolige vesen, sin utholdenhet og trofasthet. Den er en robust og sunn rase uten problemer. Den har i tillegg et tiltalende ytre med harmoniske runde former som de fleste dyrevenner faller for.

Tekst og foto: Copyright Lisbeth Falling

På katteutstillinger er britisk korthår ofte med i konkurransen om «best in show» titlene. I det engelske folks bevissthet regnes den blå briten som motstykke til engelsk bulldogg og i kattesammenheng representerer den noe av det beste som er framkommet i Storbritannia.

Historisk tilbakeblikk
Britisk korthår er en foredling av den naturlige korthårete tamkatt som sies å ha bebodd Storbritannia siden den romerske okkupasjon (fra ca år 40 etter Kristi fødsel). Mye tyder på at folk satt pris på en arbeidsom, stor og robust katt som kunne beskytte kornlagre og andre forråd mot gnagere.
IMG_9245.JPG
Britisk korthår er en foredling av den naturlige korthårete tamkatt som sies å ha bebodd Storbritannia siden den romerske okkupasjon (fra ca år 40 etter Kristi fødsel). Mye tyder på at folk satt pris på en arbeidsom, stor og robust katt som kunne beskytte kornlagre og andre forråd mot gnagere.

Fra midten av det 10. århundre finnes skriftlige bevis for at katten var viktig i datidens samfunn. I skriftet «The Good» av Hywel Dda var det formulert lover som også inkluderte straffesanksjoner mot dem som drepte katter.

Dessverre skjer det noe med folks holdning til katten opp gjennom århundrene. Katten blir mer og mer forfulgt og plaget – særlig i forbindelse med hekseprosessene i middelalderen måtte katter lide og gjerne bøte med livet. Etter hvert ble katten ignorert og like lite verdsatt som de gnagerne den i utgangspunktet var satt til å beskytte menneskene mot. Den var fortsatt den beste og mest effektive «gnagerkontrollør», men ble likevel avvist og dårligere behandlet enn i den «romerske fase».
IMG_5143.JPG
Den første organiserte kattevirksomhet
Først på 1800-tallet skjer en mirakuløs forandring i det britiske folks oppfatning av katten. Den første organiserte katteutstilling finner sted i London i 1871. Blant de luksuriøst pelsete langhårskattene, ledsaget av vestens første glimt av den sjeldne siamesiske katt, tronet den blå, britisk korthårskatten med sin praktfulle pels. En farge som kunne beskrives som tordenskygrå nedtonet med blek lavendel. Pelsfargen var sjelden og ble lagt merke til.

Blå katter hadde to svært ulike typer den gangen, en robust og lubben og en mer slanktypet som siden skulle bli betegnet som en egen rase – Russian Blue.

Det var den rundere og mer muskuløse blå katt med små, runde ører og runde øyne som ble videreutviklet i den blå, britiske korthårskatten, selv om det forekom en del kryssinger mellom de ulike typene i startfasen. Det var flere fargevarianter av korthårete katter som var med fra starten av, særlig tabbyvarianter og hvitflekkete. Disse ble gjerne omtalt som «Shorthair» i motsetning til «Longhair». De blå korthårskattene ble gjerne skilt fra de øvrige korthår med betegnelsene «Domestic Blue» som etter hvert ble til «British Blue» og «Foreign Blue» som ble «Russian Blue».

Crystal Palace i London

Crystal Palace i London

Blant de viktorianske katteentusiastene var det en åpenbar konkurranse om å finne opp de mest eksotiske legender for sine rasers opprinnelse. Den blå, britiske korthårskatten hadde ingen slik legende – den var seg selv nok. Som en av de første dommerne, Mr Jung, uttrykte: «Det er beundringsverdig at en katt kan være vakker og raseren, men likevel anvendbar i hager og bakgårder.» Dette satte tonen, mens perseren, siameseren og andre raser hadde sin berettigelse i sitt uvanlige utseende og forkjælte liv, ble den britiske korthårskatten en robust brukskatt som representerer et etter hvert unikt foredlingsarbeid.

Det er nok ingen tvil om at Harrison Weir som er kjent for å være «rasekattverdenens far» og arrangør av den første utstillingen i London, selv var med på å skape interesse for å renavle den britiske korthårskatten. Han sørget for at «The ordinary garden cat» ble stilt ut, og han vektla viktighet av å skape en renraset katt med bakgrunn i de robuste huskattene som var å finne overalt i Storbritannia.

Krøllalfa Dot No av Rubicon, blå britisk korthår

Krøllalfa Dot No av Rubicon, blå britisk korthår

Den blå varianten mest populær
Det var den blå varianten som ble mest populær fra starten av. I den klassiske «The Book of the Cat» av Frances Simpson som ble utgitt i 1903 fortelles det at på 1895-utstillingen i Crystal Palace var det mange klasser for korthårete katter. Først etter 1896, da the National Cat Club tok over utstillingene, ble de langhårete (persere) mer populære. Fra da av sank interessen for de korthårete. Først i 1903 startet en oppgang som var grunnlagt på noen få trofaste oppdretteres iherdige innsats.

Flere berømte oppdrettere konsentrerte seg etter hvert om britisk korthår, blant de som har vært mye omtalt var Sir Claude og Lady Alexander som eide et stort antall korthårete katter som bodde i, eller ble oppdrettet i deres berømte «Balochmyle» katteri. Deres mest berømte hannkatt var Ch. Ballochmyle Brother Bump

Sir Claude og Lady Alexander reiste til tettsteder og byer over hele det britiske øyriket og samlet opp katter som var lovende i forhold til standarden for britisk korthår. Med et systematisk oppdrett basert på disse kattene ble resultatet mange generasjoner med excellente Ballochmyle britisk korthår. Det var den gang, og helt til 1972, mulig å registrere og stille ut katter med ukjent bakgrunn under forutsetning av at de stemte overens med den strenge standarden. Ballochmyle kattene dannet nok en solid basis for de oppdrettere som kom etter.

Inn i 1920 og -30 årene produserte «Chelsea» og «of Coryton» noen excellente vinnere, og selv i våre dager setter the National Cat Club opp «the Ch.Chelsea Tistledown cup» for beste voksne, blå, britisk korthår. En av de mest kjente dommere og oppdrettere av britisk korthår i England var Reverend Basil Rees. Han hadde klart å få tak i en av de siste «of Coryton» kattene – en skilpadde hunnkatt født i 1933. Hennes navn var Ch.Chatelane of Coryton. Hennes forfedre ble blant annet brukt til å utvikle datidens mest strålende blå persere – katter med stamtavler som kunne vise til 60 års renavlet, blå fargebakgrunn!
IMG_5144.JPG
Rasen overlever annen verdenskrig
Ch.Chatelane of Coryton fødte i 1940 Sylvan Peter som igjen fikk sønnene Sylvan Timmy og Sylvan Quikee. Disse hannkattene regnes som «broen» over krigen. I krigsårene døde svært mange av de britiske korthårslinjene ut, men disse hannkattene overlevde og ble grunnleggende avlshanner for «Brougthton», «Littlewickers», «Mingswyk», «Mockbridge» og «Roofspringers» oppdrettene. Et annet unntak var Mrs Higsons Ch.Scamperdale Blue Boy som var født etter krigen, men av en hunnkatt med foreldre som var utstillingsvinnere fra 1938. Sammenliknet med perser og siameser var ikke britisk korthår usynlig på utstillinger etter krigen, men antallet var ikke stort. Det var fortsatt flest blå.

Interessen for britisk korthår fikk et løft med to damer, Iris Johnsen med stamnavnet Jezreel og Joan Richards med stamnavnet Pensylva. Deres virksomhet skulle få sterk innflytelse både på økt popularitet og forbedring av rasen – blå, britisk korthår spesielt. Pensylva kattene ble eksportert over hele verden, inkludert Int.Ch.Pensylva Julia som kom til Tyskland. Denne katten fikk stor betydning i utviklingen av britisk korthår i Tyskland – linjer som siden har konkurrert på høyde med Storbritannia og Nederland når det gjelder excellente blå, britiske korthår.

Et avkom etter Int.Ch.Pensylva Julia ble importert til Sverige fra Frankrike av Aina Björnberg («Kabbarps»)  – katten het Nounours de Ferine og var registrert som chartreux. May Britt Stenander, med stamnavnet Brämhult, kjøpte en hannkatt fra England, Jezreel Jeanus. Så en kan si at de to beste engelske linjene ble forent i Norden. I denne artikkelen er det lagt vekt på historikken rundt blå, britisk korthår. Det er et bevisst valg, fordi det var denne fargen som ble mest foredlet og som siden ble prototypen for de andre fargevariantene som etter hvert ble utviklet. Utviklingen av de forskjellige fargevariantene på britisk korthår har hatt nær tilknytning til perseroppdrett, og det er en kjensgjerning at engelske oppdrettere har krysset med persere regelmessig, også for å utvikle beinstrukturen og typen på kattene. Dette skjedde særlig de første tiårene etter krigen, men fortsatt er dette aktuelt i nyutviklede fargevarianter som f.eks. maskefargede (colourpointed) britisk korthår.
IMG_2082.JPG
Korthårskatter i andre deler av verden
Mye tyder på at «huskatter» har blitt foredlet til rasekatter i flere verdensdeler uten store innkryssinger med katter fra andre områder, slik at den amerikanske, den franske (chartreux), den britiske og den europeiske korthårskatten er rasekatter som i sitt utgangspunkt bygger på «lokale» tamkatter, men at folks idealbilde av hvordan katten skal se ut har vært ganske likt. Det må nok nevnes at det britiske idealet har vært en meget stor og rund katt med forholdsvis stort hode i forhold til de andre rasene og at européen er noe mer slanktypet. Det hevdes også i en del kilder at amerikansk korthår bygger på katter importert fra England. Den samme påstand har jeg også funnet i forhold til chartreux, at munkene som sies å ha startet dette franske katteoppdrettet på 1500-tallet baserte det på katter hentet fra England!

Når man nå skal vurdere disse korthårerasenes popularitet, må en vel med hånden på hjertet innrømme at det britiske idealet – den britiske korthårskatten – har kommet best ut av det, i hvert fall hvis vi skal dømme etter antallet registrerte og utstilte katter i FIFe-landene i tillegg til GCCF (Governing Counsil of the Cat Fancy). Den litt store, tunge katten med harmonisk avrundede former har publikumstekke. Den britiske korthårstypen, slik den er i dag, minner mye om hvordan persertypen var for ca 30 år siden.

En britisk korthårs kattunge blir bedømt på utstilling. Fargevarianten er klassisk sølvtabby

En britisk korthårs kattunge blir bedømt på utstilling. Fargevarianten er klassisk sølvtabby

I Europa har det vært en noe uryddig avlspraksis ved at britisk korthår er blitt blandet sammen med både europé og chartreux. Ifølge «Genetics for Cat Breeders» (3. utgave) av Roy Robinson, omtales chartreux og blå britisk korthår som genetisk like.

FIFe-standardene for britisk korthår har vært noe omskiftelig nettopp på grunn av sammenblandingen med andre korthårsraser. I 1977 vedtok FIFe å skille chartreux og blå, britisk korthår med hver sin standard. Et viktig veiskille, som dessverre førte til at chartreux forsvant i en del land til fordel for blå britisk korthår/europé. Standarden for britisk korthår krevde da en lettere typet katt enn den britiske korthårskatten vi kjenner i dag. Først i 1982 ble det vedtatt en helt ny grunnstandard for britisk korthår som foreskrev en kraftigere katt med kortere lemmer og hale enn europé. Denne standarden var mer i tråd med GCCFs standard. FIFe anerkjenner i dag alle de samme fargevariantene for britisk korthår som på perser/exotic med unntak av tabby med hvitt og sølvfarger med hvitt.

IMG_2091.JPG
Britisk korthår i Norge
Det ble stilt ut noen korthårede katter på norske utstillinger på 1950-tallet. Det var hovedsakelig katter funnet og født opp i Norge, og det var flest tabbyvarianter som ble stilt ut, spesielt sølvtabby. Nevneverdig er Tabby Mons av Leirtun (eid av Astrid Hartmann) og Int.Ch.Snobben av Leirtun (eid av Alfild Køgel). Innehaver av stamnavnet «av Leirtun» var Fru Onsgaard som hadde en del fine sølvtabby korthårskatter. Disse kattene hadde en mer moderat type enn det som ville gått for å være britisk korthår i dag, og de ble nok også den gang regnet som europé.

Flere svenske katter kom etter hvert til Norge. Årets katt i Norge i 1976 var Int.Ch.Pirot Cobby Ebenholz, eier Marit Johnsen med stamnavnet «av Brannfjell», og oppdretter var Maud (Camling) Dickson fra Sverige. Katten var registrert som sort europé, men han var en typisk britisk korthår etter dagens standard! Han var en cobby bamse med kraftig beinstamme. Pelsen hans var nydelig gjennomfarget svart. Noen fine, blå hannkatter som stilte ut en del i 1970-årene bør nevnes: Kareninas Tom-Bamse, Serpicos Blå Brio og Serpicos Blå Bruse.
IMG_9466
Det har også vært importert amerikansk korthår til Norge som har vært stilt ut som europé og brukt i europé-/britisk korthårsoppdrett i slutten av 1970-årene. Mona Anisdahls import Gr.Int.Pr.Int.Ch. Chantabury Billy The Kid, sølvtabby amerikansk korthår, har registrerte britiske korthårsavkom etter seg. Han ble parret med en sølvtabby perser – ungene ble registrert som britisk korthår! En sølvtabby hannkatt fra denne parringen, Int.Pr.Int.Ch.Tchaminas Dimple, har vært brukt som avlshann, og har hatt stor betydning for den britiske korthårsavlen, særlig sølvtabby. Han ble 16 år før han døde.

Anne Gro Edstrøm med stamnavnet «Monte Ne’Gro» må sies å ha jobbet iherdig med britisk korthår i Norge. Hennes yndlingsfarge var hvitt, men hun har også hatt mange andre fargevarianter. Hun importerte bl.a. to creme britisk korthår fra England; Westways Matilda (født 1977) og Amberclowd Cider (født 1978). Fra Sverige fikk hun Frövi Gårds Blå Anne. Alle kattene ble registrert som europé i Norge. (Fargevarianten blå europé ble imidlertid kalt «british blue».) Det var fem kattunger i det første kullet etter de to engelske importene. To av disse ble solgt til Sverige: Monte Ne’Gro Cadilac og Monte Ne’Gro Cream Camaro. Sistnevnte gikk til Maud (Camling) Dickson med det kjente stamnavnet Pirot.

Indigo av Rubicon, lilla britisk korthår

Indigo av Rubicon, lilla britisk korthår

Anne Gro Edstrøm var den første som «lagde» hvite britiske korthår i Norge, Hun parret Frövi Gårds Blå Anne med den guløyde perseren White Prince av Baune. Resultatet ble 6 flotte, hvite, cobby kattunger. Bak White Prince av Baune lå det flere lyse creme og blå persere som ble overført til de neste generasjonene med britisk korthår. Det har derfor i disse linjene dukket opp flere creme, britisk korthår med ekstra lys og jevn pels. En av utstillingsvinnerne fra 1980-tallet, Soares Mr. Cream Plumbago, oppdretter Sidsel og Svein Smaadal, var spesielt lys og jevn i fargen.  Han kan føres direkte tilbake til «den hvite parringen».

Hvordan har så de britiske korthårskattene utviklet seg her i Norge etter at FIFe i 1982 vedtok atskillelsen fra europé og en mer riktig standard? Det har i hvert fall utviklet seg et bredere avlsmateriale enn vi hadde tidligere. Og flere katter er importert både fra Nederland og England. Men kan det være et problem at det er så mange fargevarianter å velge i?

Karamella Kremtopp av Rubicon, creme britisk korthår

Karamella Kremtopp av Rubicon, creme britisk korthår

Renavling av fargevariantene
Det er for tiden mange flinke og interesserte oppdrettere av britisk korthår i Norge. Det er også, heldigvis en økende interesse for å bygge opp en god stamme med blå. For å oppnå dette må man bli flinkere til å renavle fargevariantene. Jeg mener ikke at man skal parre de samme fargene mot hverandre hele tiden, da kan det lett føre til innavl, men at man tenker fargegrupper.

Hvis man ønsker å få fram fine blå, kan man også med fordel jobbe med creme og blåcreme. Særlig er det viktig å holde tabbyvariantene atskilt fra de ensfargede, slik at det er mulig å oppnå skikkelige mønstre på de som skal ha tegninger og jevne pelsfarger på de som ikke skal ha tegninger. Nederlenderne har vært flinke til å få fram solide linjer med lyse, jevne, creme og blå, britisk korthår. Vi kan helt sikkert få til det samme, bare vi er flinke nok til å velge riktige avlspartnere.

Alle katter har et grunnmønster, selv om de er solidfargede. Det sees tydelig når kattungene er små om de har tabby-, spottet- eller tigrémønster. Dette er spesielt tydelig på de røde og  creme variantene. Det har vist seg at hvis man konsekvent velger katter med spottet grunnmønster, vil man gradvis kunne avle frem jevnere og jevnere pelsfarge på røde og creme varianter.

Kilder:
Elin Skøyen (Diadora’s britisk korthåroppdrett)
Alan Edwards: «Aristocrat of cats», Cat World, august 1998
Grace Pond & Dr Ivor Raleigh: A standard Guide to Cat Breeds (1979)
Utstillingskataloger fra årene 1978 – 1981
Tidsskriftet Våre Katter – utgitt av Norsk Rasekatt Klubb (1951 – 1958)
Tidsskriftet KATTEN VÅR (1976 – 1981)
Grace Pond: The Complete Cat Encyclopaedia (1972)
Kopi av stamtavler

Tekst og foto: Copyright Lisbeth Falling
Artikkelen ble skrevet og publisert i Aristokatt for noen år siden.

Blå og fawn abyssiner og somali

(N) Mira Max King Kong, blå somali. Far: CH Abraxas av Abyata, SOM p. Mor: Mirabelle Fidele av sina Bass (N), ABY a. Oppdretter: Sissel og Oscar Gerritsen. Eier: Lene Trehjørningen

(N) Mira Max King Kong, blå somali. Far: CH Abraxas av Abyata, SOM p. Mor: Mirabelle Fidele av Sina Bass (N), ABY a. Oppdretter: Sissel og Oscar Gerritsen. Eier: Lene Trehjørningen

Så må vi se litt nærmere på hvordan det blå genet kom inn i abyssinerstanden. Det har alltid vært en viss diskusjon om det blå genet er en naturlig mutasjon som har fulgt med siden abyssineren ble renavlet til rasekatt, eller om det har blitt introdusert senere gjennom kryssing med andre raser.

Igjen skal jeg bruke en artikkel jeg selv skrev for noen år tilbake. Den ble publisert i Aby-Kuben, nr. 3 – 1996. Det var medlemsbladet til Norsk Abyssiner og Somaliring, en klubb som dessverre ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. Min artikkel bygger på flere andre kjente kilder som står nevnt til slutt i artikkelen.

Jeg har ikke selv født opp noen blå abyssiner eller somali. Det er antakelig bare en tilfeldighet, fordi jeg har hatt anlegg for det i ulike paringer. Jeg har også brukt to blå hanner i sin tid, men altså aldri fått en blå kattunge selv.

CH (N) Villkattens Lille Puma, fawn abyssiner. Far: IC (N) Maya's Pride Emil, ABY o. Mor: Villkattens Dancing Queen, SOM n. Oppdretter: Anne Marit Helmersen. Eier: Lisbeth Falling

CH (N) Villkattens Lille Puma, fawn abyssiner. Far: IC (N) Maya’s Pride Emil, ABY o. Mor: Villkattens Dancing Queen, SOM n. Oppdretter: Anne Marit Helmersen. Eier: Lisbeth Falling

George Kennedys tekst fra 1982
Når det gjelder George Kennedys tekst fra 1982 om «Blue and Lilac Abyssinians», må jeg si meg imponert over hvor grundig hans undersøkelser var når det gjaldt å spore de ulike fargegenene. Når han skriver «lilac» så mener han det vi i dag kaller fawn.

Sorrel ble først anerkjent tidlig på 1960-tallet
Det var først den viltfargede som dominerte fra abyssinerens barndom omkring 1860, men det var også såkalte «sølv» som dukket opp. En fargevariant som Kennedy antar egentlig var en naturlig blå mutasjon. Først rund 1890 ble det nevnt «røde» abyssinere, som må være den varianten vi i dag kaller for sorrel. Først tidlig på 1960-tallet ble sorrel-varianten anerkjent og godkjent av katteforund.

George Kennedy bor i Australia og er fortsatt oppdretter av abyssinere under stamnavnet «Nile». (Husk at du kan klikke på bildet av tidsskriftsidene for å få opp en større versjon.)
img097img098