Intervju i det finske bladet AbyS

AbyS2AbyS3
AbyS4
AbyS1Jeg er utrolig stolt over å ha blitt portrettert i den finske abyssiner- og somaliklubbens medlemsblad. Her kommer en norsk oversettelse:

Vem är du, var bor du?
Jeg heter Lisbeth Falling og har stamnavnet ”av Rubicon”. Jeg bor i Gansdalen, ca 5 mil øst for Oslo i Norge

Varför just somali?
Jeg startet med rasekatter i 1975. Da kjøpte jeg en blåmasket siameser. Utover på 1970- og 1980-tallet hadde jeg for det meste burmesere. Først i 1995 kom den første somalien, (N) Sun Marikas Fanny, viltfarget hunnkatt. Og fra da av ble jeg hektet på denne vakre rasen! Det jeg liker så godt med somali er deres intelligens og at de er så kjælne. De har også lavt stemmenivå. Det var en veldig deilig oppdagelse, sammenliknet med siameser og burmeser, som jo er kjent for å ha høyt stemmevolum. Men jeg synes også at somaliens farger og mønstre er utrolig vakre, og at man ser med en gang at det er en spesiell og annerledes katt. Det er viltfarget som er min absolutte favoritt, men også sorrel og fawn.

När har du börjat med somaliuppfödning?
I 1996 kom det første somalikullet. Det vil si faren var en abyssinervariant. Det var veldig få somalihannkatter tilgjengelig. Men i kullet kom det en somali hunnkatt, og to abyssinerhanner. Alle var viltfarget.

Har du haft någon förebild som kattuppfödare?
Dette var et artig spørsmål som jeg ikke har tenkt over før nå. Når jeg tenker etter så tror jeg at mitt forbilde må ha vært Eiwor Andersson med stamnavnet San-T-Ree. Hun hadde siameser- og etterhvert orientaleroppdrett. Jeg syntes hun hadde så fine katter og var meget flink til å føde opp vakre katter som vant på utstillinger, og hun jobbet med nye spennende fargevarianter. Dere som har vært med lenge i rasekattsporten kjenner nok til Eiwor Andersson som fortsatt er aktiv som internasjonal FIFe-dommer.

Vad tycker du är det viktigaste i somaliuppfödningen?
Det aller viktigste er selvsagt å ha god tid til sine kull, og ha kattungene sammen med familien slik at de blir godt nok sosialisert. Derfor har jeg heller ikke så mange katter, sjeldent flere enn fire fertile hunnkatter samtidig. Ellers er det jo selvsagt viktig å passe på helsen til kattene, og teste for de kjente sykdommene vår rase har, som PRA og PK. Jeg synes vi er heldige som har fått DNA-test for disse sykdommene, samt at vi også kan finne ut blodtypen til avlskattene. Jeg synes også det er viktig at vi som har somalioppdrett kan dele med hverandre. Somali er en liten rase, og det er derfor viktig at det ikke blir for mye stenging av katter til avl, fordi oppdrettere ikke ønsker å dele med andre oppdrettere. Dette synes jeg er et tiltagene problem innefor flere raser. Men for oss som har en så liten rase kan det få fatale følger.

Ställer du också ut dina katter?
Ja, jeg er nok å anse som en ganske aktiv utstiller. Jeg synes det er så hyggelig å stille ut og treffe kattevenner, både innefor egen og andre raser. Det å stille ut med jevne mellomrom tror jeg også er viktig for å holde seg oppdatert på standarden og hvilke katter som til enhver tid er fertile og mulige avlspartnere.

Vilket är din största framgång eller käraste katt?
Jeg kan vel ikke unngå å nevne Nobel Pendragon av Rubicon, viltfarget hannkatt, som var eid av Gøran Vinje. Han er nok den mestvinnende somalien fra Norge. Han ble verdensvinner to år etter hverandre som kastrat, i 2004 og 2005. Han vant også flere ganger Årets katt-titler i Norge.

Min kjæreste katt? Det er nok alltid de kattene jeg har i mitt hjem. Jeg har for tiden to unge hunnkatter: S*Catnip’s Yungmaid Yasmin, sorrel somali og Tallullah av Revebo (N), fawn abyssinervariant. Og så har jeg en meget skjønn viltfarget kastrert somalihannkatt: GIP (N) Bélévé’s Dragonfly, og sist, men ikke minst min kjære Janis: SC SE*Vesselkattens Janis Joplin, SOM n. Planen nå er å pare henne i juni 2017 med tyskimporterte IC Yasha vom Zankelstein, SOM n, en vakker hannkatt som jeg eier sammen med Gøran Vinje.

Tallullah av Revebo (N) blir også en svært spennende avlskatt etterhvert. Hun har mine gamle linjer i stamtavlen. Hennes foreldre er SC Milly av Revebo (N), SOM p og IC (N) Mayas Pride Noah, ABY o.

Jeg synes også jeg må nevne Splendid av Rubicon, SOM n, som også finnes i flere stamtavler. Han ble i sin tid importert til Finland av Kirsi Vuori.

Somalin förr och nu — vad är skillnaden?
Jeg synes ikke det er så stor forskjell fra før og nå, muligens hadde en del somali litt større pelser på 1980- og 1990-tallet, den gangen de tilhørte kategori II, men ellers synes jeg typen stort sett er ganske uforandret, selvsagt finnes det noen somali (og abysssinere) nå som kanskje har litt store ører, men hovedandelen av kattene er moderate og ganske like slik de var før. Trolig fordi vi har muligheten til pare ut med abyssinere, slik at vi hele tiden holder oss til idealet som jo er aby-type. Kanskje den største forskjellen fra før og nå er at vi har utviklet fargene til å bli mørkere og dypere. Det er flott med veldig mørke viltfarget, men man må også da passe på tickingen så den ikke forsvinner.

Vad är den största utmaningen/problemet för somaliuppfödarna i dag?
Det er nok det jeg har nevnt tidligere, at vi må være flike til å samarbeide og dele med oss av linjer, slik at vi ikke risikerer at somalirasen dør ut. Og det er viktig å bruke abyssinere med jevne mellomrom for å holde seg til typen. Det er også viktig å stille ut og vise fram rasen, spesielt nå som vi har kommet i kategori 4 hvor det ofte er ganske få deltakende katter.

Jeg synes også det er viktig å beholde et lite antall fargevarianter, og at vi må verne om de fire grunnleggende fargene viltfarget, sorrel, blå og fawn, fordi disse fargene er helt unike sammenliknet med andre raser. Det er jo flere forbund som har godkjent sjokolade og lilla (GCCF i Storbritannia og LOOF i Frankrike). Dessverre finnes også kjønnsbundet rødt og creme som igjen kan gi skilpaddevarianter. Det som blir så feil med det er at skilpaddemønsteret kun framtrer i de tickede områdene på pelshårene, slik at det egentlig er meget vanskelig å se at det er en skilpaddefarget katt. De som driver med disse nye fargevariantene har vanskeligheter med å skille sjokolade og lilla fra de øvrige fargene, og ofte må de ty til DNA-tester for å være sikre. Jeg mener at det er en stor utfordring for oss som er glad i de klassiske abyssinerne og somali, å kjempe imot innføring av nye farger i FIFe, og selvsagt også å greie å holde våre linjer rene for disse fargene. Slike farger er jo introdusert via andre raser. Det trenger vi ikke i våre linjer.

Vad är det finaste med kattuppfödning som hobby?
Det er nærheten til dyrene og gleden ved å ha dem i sitt hjem. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan leve uten katter egentlig. I tillegg har jeg gjennom årene knyttet mange fine vennskap på tvers av raser og land. Både oppdrett og utstilling er en svært givende hobby og fin avveksling fra en ellers hektisk arbeidshverdag.

One response to “Intervju i det finske bladet AbyS

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s