Dette er historien om mine foreldres korte karriere som rasekatteoppdrettere. Det var creme og blå persere de falt for. Og det startet på slutten av 1970-tallet og handler om noen få kull.
Lill og Gunnar Falling en gang på 1980-tallet
Mor og far var alltid glad i dyr, far kom fra en liten fjellgård i Lom og var vant til dyr fra barndommen, og det var alltid katt i huset. Mor var fra et lite fiskevær på Smøla, også med nærhet til dyr. Både hund og katt var vanlig i hennes barndomshjem.
Pit av Anro
Dvergpincher
Da jeg selv vokste opp hadde vi flere hunder og katter. Faktisk hadde min far en fin liten rasehund som han kjøpte mens jeg fortsatt lå i mors liv. En nydelig dvergpincher, Pit av Anro. Han ble stilt ut flere ganger på 1950-tallet, og skal ha vunnet flere premier. Han ble også brukt i en periode som avlshann. Da jeg ble født ble hunden overdratt til meg.
Jeg var flink til å skaffe katter som jeg tok med hjem – vi hadde en vakker sølvtigret korthårskatt i mange år som minnet mye om en europé. Vi hadde også flere hunder.
Begynte med en siameser
Da jeg ble voksen og fattet interesse for rasekatter, startet jeg med siamesere. En brunmasket siameser havnet hjemme hos mor og far, Ban Yan av Rubicon. Han var en omplasseringskatt og gikk under kallenavnet Ming.
Kari Haugsdal med perserkatter på 1970-tallet. Foto Lasse Furevik.
Falt for pastellfargede persere
Etterhvert begynte mor og far å kikke nærmere på rasekatter og var på utstillinger, og de falt spesielt for perserkatter. Mor hadde forelsket seg veldig i creme perser – det var drømmekatten!
CH Nadja av Miklagaard
På den tiden var det en kjent oppdretter som het Kari Haugsdal, hun hadde vakre creme persere. I et slikt kull (født. 28.06.1977), som jeg mener å huske var etter to creme foreldre, ble det født noen spesielt vakre hunnkatter, deriblant Nadja av Miklagaard som ble mine foreldres. Trolig fikk de annetvalget, fordi søsteren Nirvana av Miklagaard var den som gjorde det best på utstillinger, men Nadja fikk også gode bedømmelser av dommerne. Nadja ble champion i Borås 7. – 8. oktober 1978.
IC Nirvana av Miklagaard
Filmstjernen Nadja
Nadja ble også filmstjerne! Min mor tilbrakte en hel dag på filmstudio på Jar, og spiste lunsj med kjente regisører og skuespillere. Hun og katten fikk disponere en egen garderobe. For mor tror jeg dette var en helt uforglemmelig opplevelse, og hun fikk også rikelig betalt for denne dagen og utlån av sin vakre perserkatt.
CH Nadja av Miklagaard
Filmen ble vist på TV for flere år siden (tror den ble laget i 1979). Den var forferdelig kjedelig, men jeg led meg gjennom hele filmen for å få glimt av katten. Det var snakk om noen få scener som var over på under ett minutt. Katten ligger og strekker seg på en nyredd seng og vi får også se henne i nærbilde noen sekunder.
En blå hannkatt
Det ble også etterhver kjøpt en hannkatt, Kribens Sofferiano, oppdretter Eva Kristiansen. Han var en stor og kraftig blå perserhannkatt.
Navnene på de to kattene ble satt sammen til et stamnavn, og Sonadja ble registrert i FIFe og NRR i 1978.
En creme hannkatt
Det første kullet de fikk bestod av en blåcreme hunnkatt, Sonadjas Cleo og en creme hannkatt, Sonadjas Ino. Sistnevnte ble beholdt. Sonadjas Ino fikk også prøve seg som avlshann.
Sonadjas Cleo og Sonadjas Ino
Sonadjas Ino, creme perserhann. Oppdretter Lill og Gunnar Falling
Stamnavnet Sonadja går nå videre
Deretter fikk de bare noen få kull til, om jeg minnes korrekt. Så har navnet ligget i dvale siden 1980-tallet. Men nå i 2014 blir det vekket til live igjen, fordi min datter Helene Furevik har fått lov til å arve Sonadja. I disse dager blir hennes sibirhunnkatt Sparking Karisma Calypso paret, og hun venter forhåpentligvis et kull i mars.
Sparking Karisma Calypso, sibirkatt. Oppdretter Lucia Palma, Italia, eier Helene Furevik.
Det er litt morsomt å tenke på at de kattene mine foreldre hadde var pastellfargede persere med litt «gammeldags» type – og som egentlig likner litt på dagens sibirkatter i typen. Også Helene har falt for pastellfargene 🙂
