Tag Archives: Norge

Mariusgenseren og Cortinagenseren fra OL i 1956

Mariusgenseren og Cortinagenseren har samme designer, Bitten Eriksen. Det er heller ikke vanskelig å se at de to mønstrene er ganske like. Et mønster som er svært populært den dag i dag. Men så kan man stille spørsmål ved om det var Bitten Eriksen som var designeren, eller var det Unn Søiland Dale? Eller kanskje begge to?

Mønsteret har i hvert fall levd sitt eget liv siden og blitt strikket i utallige varianter gjennom årene. Det er muligens slik at opphavsretten til strikkemønster ikke er så enkelt å fastslå, fordi det som oftest inspireres av tidligere mønstre.

Mariusgenseren
Mariusgenseren er ett av de mest brukte og kjente strikkemønstre. Bildene av Marius Eriksen, som var den som gjorde genseren skjent, og etterhvert kommersialisert, er hentet fra boka Marius, Skiløper – Jageress – Krigsfange, skrevet av Cato Guhnfeldt, utgitt på Wings Forlag i 2002.

Det verserer to fortellinger om hvem som designet og introduserte strikkemønsteret. Den ene er at moren til Marius Eriksen, Bitten Eriksen, strikket den og forærte den til sin sønn i 1945, da han kom ut av fangenskap, jamfør bildeteksten fra boka. 

Den andre er at det var Unn Søiland Dale (hvis etternavn ikke har for forbindelse til Dale of Noreway) som designet den og lanserte den i filmen Troll i ord fra 1954, også da båret av Marius Eriksen i filmen. Det skal ha vært Setesdalskoften som var inspirasjonen til mønsteret, hevdes det. Strikket i fargene rødt, hvitt og blått, det norske flaggets farge, var den svært populær. 

Unn Søiland Dale solgte mønsteret Marius til Sandnes Uldvarefabrik i 1953, og hadde da fått den varmerkegodkjent i fargene rødt, hvitt og blått, men det var lanseringen i filmen Troll i ord i 1954 som satte fart på etterspørselen. Både Bitten Eriksen og Unn Søiland Dale startet kommersiell produksjon, både som ferdigstrikkede gensere og som mønster. De var konkurrenter om det samme markedet, og hadde selvsagt grunn til å hegne om det som de mente var deres opphavsrett.

Fra filmen Troll i ord, 1954.

Striden om opphavet til Mariusgenseren varte i mange år også i rettssystemet. I 2008 skrev Journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv, og betegnet dette som «den bitreste opphavsrettsstriden i norsk designhistorie». 

Cortinagenseren – OL-genseren fra 1956
Det er vel ingen tvil om at mønsteret på den første OL-genseren i 1956 er ganske likt mønsteret på den populære Mariusgenseren. Det er nok ikke så rart, i og med det er samme designer for begge mønstre.

OL i Cortina 1956.

Det viser seg imidlertid at Cortinagenseren kom i to utgaver, hvorav den med mønster bare øverst på armene, og med et påsydd norsk flagg i halsen, var den utgaven som OL-utøverne i 1956 brukte.

Carsten Byhring med sin familie på Frogner. Sønnen har på seg en variant av Cortinagenseren.

Cortinagenseren, ble designet av Bitten Eriksen for Dale of Norway til vinter-OL i 1956. Det var den første offisielle norske OL-genseren. Med tradisjonelle mønstre og karakteristiske kors, ble den et symbol på norsk strikketradisjon og skikultur. Dessuten hadde nærmest liknende mønster for få år siden blitt meget populært gjennom Mariusgenseren. Cortinagenseren ble en stor internasjonal suksess, og satte Dale på verdenskartet. Den og Mariusgenseren er i dag en av Norges mest elskede klassikere. 

Her er hovedpunktene i historien til Cortina-genseren:

  • Designeren: Bitten Eriksen (mor til Marius og alpinisten Stein Eriksen) designet genseren, som var inspirert av norske strikketradisjoner.
  • OL i 1956: Den ble lansert som den offisielle genseren for det norske skilandslaget under Vinter-OL i Cortina d’Ampezzo i 1956.
  • Mønster og stil: Genseren kjennetegnes av kraftige kors og tradisjonelle nordiske strikkeelementer. Den er strikket i 100 % norsk ull (ofte Heilo-garn).
  • Status: Den markerte starten på Dale of Norways lange rekke med OL-gensere og ble starten på en ny æra innen norsk sportsmote.
  • I dag: Cortina-genseren er en populær retroklassiker, tilgjengelig i flere fargevarianter, og regnes som et ikonisk plagg. 

I dag, februar 2026, er det igjen OL i Cortina, og det norske OL-landslaget har en nydesignet genser inspirert av Cortina-genseren fra 1956. 

OL-genseren anno 2026 – Milano-Cortina.

Vi kjører langs norske landeveier

Volvo PVVi kjører langs norske landeveier i vår gammel-bil. Det er en hobby vi har; å pleie og kjøre en Volvo PV 1963-modell.

En blir hensatt til andre tider, og saktere måter å leve livet, og vi velger gjerne de «grønne veier» gjennom små bygder og samfunn.

Volvo PV
Volvo PV ble i sin tid bygd for det røffe klimaet og de dårlige veiene i Norden. En røff og solid tøffing av en bil, som klarer de fleste strabaser. Derfor takler den fint de ødelagte og humpete bygdeveiene i Norge, selv om vi som kjører kunne tenke oss færre svinger og jevnere veier.

gaardHvordan står det til i vårt lille land?
Gjennom skoger, og små daler, via bondegårder og utmark bærere det i god fart, men likevel aldri så fort at vi ikke får med oss landskapet rundt.

Hvordan står det egentlig til i vårt lille land? Vi skal ikke kjøre så langt utenfor Oslo-gryta før vi ser slitne og falleferdige hus og uthus, hus som virkelig hadde trengt en ansiktsløftning. Det er små tettsteder og klynger av hus som har sett bedre tider. Gamle utslitte forretningslokaler og slitne små fotballbaner. Dette er Norges små-bygder og nordmenns hjem, men trolig slår sjelden boligprisene knute på seg her ute i fattigheten. Ikke skjønner vi heller at vi kan være et av verdens rikeste land… Slik det ser ut for oss gjennom bilvinduet tenker jeg fortere på fattigdom!

pv
Rasjonering på biler etter krigen

Det fantes få biler i Norge før krigen, og etter krigen ble det rasjonering. Wikipedie forklarer dette slik:

«Etter den andre verdenskrig var det et stort gjenoppbyggingsbehov i Norge og det var begrenset mengde utenlandsk kapital. Mange politikere betraktet bil som et unødig luksusgode. Myndighetene fryktet at kjøp av biler ville forbruke mye utenlandsk kapital, så de innførte bilrasjonering slik at kun personer med et betydelig behov for bil fikk kjøpetillatelse. Dette ga blant annet høye bruktbilpriser. Det var tillatt å bytte forskjellige eksportvarer mot biler slik at importen ikke innebar bruk av valuta. Like etter krigen var det nærmest kjøreforbud. I perioder var det forbudt å kjøre på spesielle tidspunkter som om kvelden. Det var også bensinrasjonering de første årene etter krigen.

Rasjoneringen av busser og lastebiler opphørte i 1951. Bilrasjoneringsordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget. En virkning var at etableringen av nye bensinstasjoner ble økt betydelig.»

PV rødPå 1960-tallet ble bilen allemannseie
Fra 1961 regnes bilens store inntog i Norge, fra da av var det ikke nødvendig å søke myndighetene om å få lov til å kjøpe bil av nødvendighetsgrunner, alle som hadde råd fikk lov til å kjøpe bil. Fra da av ble det bygd ut veier over hele landet og små tettsteder oppsto langs landeveiene. Bilen ble ett av de viktigste framkomstmidlene i Norge, og slik vokste også befolkningen langs veiene.

Norge ble bygd ut via veinettet
Og fortsatt er det mange slike plasser i Norge som er helt avhengig av bilen og veinettet for å komme seg fram til jobb, skole, handlesentra etc. Svært mange småsamfunn i Norge oppsto nettopp fordi bilen kom og ble tilgjengelig for folk flest. Uten bilen stopper Norge!

Rast paa DovrefjellBilavgiftspolitikken er dypt usosial
Det er derfor helt utrolig at myndighetene nettopp her i Norge utnytter bileiere på det groveste med alt for mange høye avgifter på bilbruken og veibruken. Det er faktisk usosial politikk! En småbarnsfamilie som bor i bygde-Norge har knapt råd til en ny og moderne bil som både er mer miljøvennlig og sikker. De må ta til takke med eldre og utrangerete biler for å greie økonomien.