Category Archives: Uncategorized

Et antikvariat som nesten sprekker!

image

Kampen mot fedmeepedemien

Kampen mot fedmeepedemien er som kampen mot vindmøller.  5 om dagen og en halv time trim hver dag er faktisk ikke løsningen.

Løsningen sitter inne hodet til den enkelte. Du klarer ikke å forandre kosthold og livsstil uten å gå grundig gjennom forholdene, og få en erkjennelse om hva som faktisk fungerer for deg, og hva som fører til at nettopp din kropp sakte, men sikkert øker vekta.

Jeg kan bare fortelle deg hva som virket for meg, og som endret mitt liv fra frustrasjon og økende sykdomssymptomer til en friskere og lettere hverdag.

Ribbe er noe av det beste en lavkarbospiser kan spise.

Først da jeg skjønte at jeg fikk det mye bedre ved å bytte ut karbohydrater med fett, og faktisk levde etter dette prinsippet, så klarte jeg endelig å reversere vekta og forbedre min livskvalitet.   Jeg endret mitt kosthold i september 2009, og har altså klart å leve etter de nye prinsippene i mer enn ett år. Og jeg har aldri hatt det så bra før!

Den aller viktigste forskjellen er at jeg aldri sliter med å bli fort sulten etter et måltid. Når jeg spiser riktig og får i meg nok fett, så holder mettheten i mange, mange timer! Før ble jeg kjempesulten ganske raskt etter inntak av mat. Og hovedårsaken til det var at jeg spiste for mye karbohydrater, eller sukker. Alt av karbohdrater er lik sukker. Absolutt alt du spiser av karbohydrater omsettes til sukker i kroppen; knekkebrød, grovt brød, pasta, hvetemel, bakeverk, lomper, ris, poteter – alt sammen er akkurat like farlig for kroppen.

Hvis du venner deg til  å tenke på fett hver gang du er sulten, og tar en ostebit istedet for en brødskive, så blir du faktisk tynnere og friskere – er ikke det rart? Du blir ikke tykk av å spise mye fett, det blir du derimot hvis du stapper i deg for mye karbohydrater.

God jul fra EiendomsMegler 1 på Lillestrøm

Se det fine julekortet jeg fikk fra EiendomsMegler 1 ved Kristin Pettersen på Lillestrøm. Jeg får ikke fullrost denne flotte megleren – er så fornøyd etter å ha både kjøpt og solgt hus gjennom henne – hun har mine sterkeste anbefalinger 🙂

Kjøkken fra IKEA

Så må jeg da krype til korset og innrømmme at jeg har kjøpt kjøkken fra IKEA! Jeg utropte IKEA til «verdens verste butikk» i en tidligere bloggpost, men ser meg nødt til å trekke det tilbake!

I vårt gamle femtitallshus er det et kjøkken som ikke har vært endret siden huset ble bygd! Med unntak av at det er satt inn en oppvaskmaskin. Så nytt kjøkken måtte til, og vi tenkte jo at det ville komme til å bli en av de dyreste investeringene… Jeg har sjeldent hørt folk har klart seg med mindre enn 70 – 100 tusen for et nytt kjøkken.

Kvadratisk kjøkken
Kjøkkenet i huset er kvadratisk med to store vinduer på to av veggene, og dør fra gangen. Det blir stor åpning inn til stor spisestue. Rommet gir oss noen utfordringer vedrørende antall overskap, og plassering av hvitevarene.

Eventyrlig billig!
Etter å ha fått så mange positive omtaler og anbefalinger, skjønte jeg at det var faktisk IKEA som var tingen! Folk påsto at et kjøkken fra IKEA kunne komme til å koste hundre tusen mindre enn et kjøkken fra en annen leverandør, inkludert hvitevarene. Det høres jo ut som et eventyr… Og et eventyr er det! Det var så gøy å kjøpe kjøkken på IKEA! Ikke minst takket være den svært hyggelige kundekonsulenten som veiledet oss og loset oss gjennom dataprogrammet for oppsett av vårt drømmekjøkken.

Amalia fra IKEA

Gruet meg til å designe kjøkkenet i dataprogrammet
Jeg gruet meg skikkelig til å lage kjøkkenet vårt i dataprogrammet. Vi hadde fått fortalt at det var svært lett å designe sitt eget kjøkken gjennom IKEAs dataprogram, bare man visste målene og hvordan man ville ha det… Jeg prøvde meg litt hjemme, men synes det var ganske vanskelig. For å si det sånn, så var jeg egentlig ganske grinete og oppgitt da jeg kom til IKEA for å prøve å få hjelp. Men der ble jeg møtt av verdens mest tålmodige og elskelige person som lagde kjøkkenet vårt lekende lett. Sammen diskuterte vi oss fram til alle valgene og plasseringene av skuffer og skap.

Underveis i prosessen gikk vi til forskjellige vareprøver, alt fra benkeplater til innholdet i skuffene, og foretok valg som vår konsulent puttet inn i programmet.

Vi valgte porselenvask til kjøkkenet vårt. Hos oss ble det bare plass til én ganske stor kum, med utrekkbar dusj.

Grundig kontroll
Da alt var på plass gikk hun gjennom hele oppsettet og bestillingen punkt for punkt. Hun kontrollsjekket alle mål og at alle smådeler var med. Vi fikk utskrift av kjøkkentegningen, tredimensjonalt og skjematisk med mål, samt en komplett vareliste.

Mye for pengene!
Inkludert komfyr med induksjonstopp, stekeovn i børstet stål, avtrekkshette i børstet stål (den kraftigste de hadde), stort kjøleskap, fryseskap og oppvaskmaskin kom regningen på litt over 48 tusen kroner! Inkludert i prisen blir hele kjøkkenet sendt direkte fra Sverige og båret inn i huset vårt!

Jeg skjønner nå hvorfor det er så stor trafikk på IKEAs kjøkkenavdeling! Vi brukte ca en  time på å designe og gjøre klar bestillingen på vårt kjøkken. Så nå er det bare å begynne å rive ut det gamle kjøkkenet, for om få uker kommer vår leveranse fra Sverige.

Flere retro-bilder

image

image

image

Blogger fra mobilen

image

Måtte bare sjekke ut hvordan det er å blogge fra min HTC Legend.

Slektstreff for Fallingen-slekta i Skjåk 1990

Sommeren 1990 ble det arrangert slektstreff for etterkommere etter Gunhild og Amund Fallingen som levde på småbruket Fallingen i Skjåk i Gudbrandsdalen. Du se bildene i større format ved å klikke på dem.

Har du lyst til å se mange flotte katter?

Digitale bilder

Dette bildet er tatt med et vanlig mobiltelefonkamera, og er på 34 kB. Dersom det skulle blitt trykket i et papirmedium ville det ikke være større enn et frimerke.

De fleste bruker i dag digitale kamera for å ta bilder til ulike formål. Flere og flere har oppdaget alle muligheter man har til å publisere og dele digitale bilder på nettet, men hvordan tar du bilder og hvordan lagrer du dine dyrebare bilder for ulik bruk?

Før, da man tok analoge bilder – papirbilder, eller lysbilder, oppbevarte man gjerne disse enten i album, eller i skuffer og skap. De kunne alltids finnes fram og brukes i publikasjoner. Man kunne sende dem til avisen, til blader og tidsskrifter, eller de kunne til og med bli brukt i en bok om motivet var godt nok. I dag kan vi risikere at de flotteste blinkskuddene våre, bildene vi er blitt glad i, som forteller vår historie, er helt ubrukelig til annet enn å deles på nettet…

Dette bildet har trykkkvalitet for papirmedier. Det er på 2,1 MB. Klikk på bildet så får du det opp i full størrelse.

Bilder som dokumentasjon
I mange typer hobby bruker vi bilder som dokumentasjon, og mange er helt fornøyd med å kun publisere bilder på egne nettsider, eller i andre nettbaserte medier. Men så kommer dagen da du har utrettet noe spesielt. Du har ferdigrestaurert en bil, og et tidsskrift vil svært gjerne skrive en reportasje om bilen din. De vil gjerne ha bildene fra de ulike fasene i restaureringen. Ja, jeg har mange bilder, sier du, og sender over bildene på e-post… Så får du den fryktelige tilbakemeldingen: disse bildene er dessverre alt for små og ubrukelige til publisering, har du større, høyoppløste bilder? Nei, jeg har slettet originalene, fordi de tok så stor plass på PC’en min, sier du. Eller du sier at du bare tar små bilder, for da får du plass til så mange på minnebrikken i kameraet ditt… Løpet er kjørt, den fantastiske restaureringen kan dessverre ikke dokumenteres.

Så ergelig den dagen du finner ut at du har ubrukelige bilder
Eller kanskje du er så heldig å ha vunnet tittelen Årets katt, men så er katten din dessverre død før bildet kom i bladet, og du har bare lavoppløste bilder av katten. Ja, her er mange skrekksenario, bildene du tar av babyen din som du finner ut etter noen år at du gjerne skulle ha forstørret for å ramme dem inn – det går dessverre ikke, fordi bildene er for små, de blir ikke større en 2 x 1,5 cm.

Standardstørrelse: 300 dpi
De fleste digitale kamera har mulighet for stor oppløsning, egentlig trenger man strengt tatt ikke større oppløsning enn 10 megapixler. Det er mer en stort nok for å lage plakatstore bilder, og i hvert fall godt nok for å få skarpe og store bilder i blader og magasiner. Vi pleier å si at et bilde i 300 dpi skal holde mål. Det viser seg at denne måleheten «dpi» ikke er så lett å finne ut av, så du kan egentlig glemme hele greia.

Et bilde på 6 – 10 megapixler er stort nok for å gi store og skarpe bilder i et papirmedium. Et bilde på 6 megapixler kan blåses opp til A-fire format uten at det blir uskarpt.

Still inn kameraet på høyeste oppløsning
Det du må gjøre er å forsikre deg om at kameraet ditt står stilt inn på høyeste oppløsning. Den enkleste måten å forklare det på er den innstillingen som gir færrest bilder på minnebrikken din. Hvis du kan ta flere tusen bilder uten å bruke opp plassen på minnebrikken, er kameraet garantert stilt inn på små, lavoppløste bilder. Dersom du bare har plass til mellom femti og noen hundre bilder, så er det høyoppløst.

Så må du laste ned originalbildene til PC’en din, der du lagrer dem i et system du selv finner fram i. Dersom du ønsker å bearbeide bildet i et bildebehandlingsprogram, må du lagre en kopi av bildet først. Deretter kan du manipulere slik du lyster, ta utsnitt, endre farger, forminske, legge inn tekst osv. Da har du fortsatt originalbildet til disposisjon dersom anledningen til å publisere et annet sted enn på nettet dukker opp.

En siste ting du må passe på er at det e-postprogrammet du har ikke automatisk minsker ned bildene dine når du skal sende det over til publisering. Send bare få bilder om gangen når du sender store bilder på e-post.

Ute av verden – Karl Ove Knausgårds debutroman

Etter å ha slitt meg gjennom Karl Ove Knausgårds første bok av romanen Min Kamp, kom jeg til å tenke på at jeg har jo også lest hans første roman, debutromanen, Ute av verden. Det er noen år siden jeg leste den nå, men jeg husker den likevel ganske godt.

Som fortelling og roman står den seg langt bedre enn Min kamp, men jeg husker at jeg også synes den var veldig omstendelig i sin beskrivelse av bagateller og detaljer. Det jeg husker best etter den boka er at jeg satt igjen med en pinlig følelse av at dette kanskje hadde hendt i virkeligheten. En ung lærers forelskelse og forførelse av en av sine 13-årige elever…

Et forsøk på å etterligne Agnar Mykle
«Gang på gang blir tankene uvilkårlig ledet hen til Mykle når man leser Karl Ove Knausgårds monstrøse debutroman – til beretningen om en ung nordmanns vandring over jorden, sangen om hans tvil og tro, hans usikkerhet og famlende lengsel, bylten av skjensel og drømmen om ry.»
Dette skrev Øystein Rottem i Dagbadet om Ute av verden i 1998. Jeg er enig i hans sammenlikning med Mykle, det var også slike tanker jeg gjorde meg da jeg leste boka, mye av rammen rundt fortellingen er likt det Mykle skrev om i Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin, men der stopper nok sammenlikningen tvert.

Trolig har Knausgård lest Mykle og beunderer ham stort, men å skrive som ham – det får han ikke til. Mykles særegne humor og selvironi er helt fantastisk, og er det som gjør hans bøker helt unike, samt hans bakenforliggende menneskesyn som er mesterlig gjennomført i bl.a Rubicon som var Mykles siste roman. Mykle var også svært nærgående med virkeligheten, men klarte likvel å holde seg i fiksjonen.

En Lolita-historie
I Ute av verden tegner Knausgård opp bildet av en ung og usikker mann som reiser til Nord-Norge som lærervikar. Han forteller fintfølende og levende om barna han underviser, om utkantmiljøet han bor i, og mange tanker rundt dette. Begjæret som etterhvert dukker opp overfor en av de spinkle 13-årige elevene fyller den unge læreren med skam og motforestillinger, men han lar seg likevel rive med og ender opp med å forføre jenta. Dette er historien om en ung mann som tar det han får lyst på.

Så viser det seg altså at Karl Ove Knausgård faktisk var i Nord-Norge som lærervikar i 18-årsaldren. Det er nevnt i Min kamp nr 1, og jeg leser i VG i dag at det i Min kamp nr 2 faktisk sås tvil om den seksuelle omgangen med 13-åringen var fiksjon, men at det kan ha vært selvbiografisk. Og nå er Ute av verden utsolgt fra forlaget! Er det fordi folk elsker å lese om virkelige folks liv? Da kan jeg anbefale en haug med virkelig gode biografier, faktisk er biografiene mine yndligsbøker, men da er det fordi de personene som det skrives om har hatt et unikt og interessant liv…

Mer om Min Kamp
Og nå etter å ha minnes Knausgårds debutroman, og sammenlikningen mot Agnar Mykle, som jo har kommet fram i forskjellige sammenhenger, både for Min kamp og for Ute av verden, så slår det meg det som faktisk er forskjellen og som gjør at jeg synes Knausgårds Min kamp ikke er spesielt interessant eller god som roman. Det er det fullstendige fraværet av æresfølelse overfor andre mennesker enn forfatteren selv. Hans milelange utredning om farens siste fornedrende leveår sammen med farmoren beskrives ned til minste dritt som ligger slengt i farmorens hus, og all hans fortvilede vasking for å fjerne sporet av menneskelig fornedrelse. Men Knausgård har ingen innsikt i menneskesinnets mange vanskelige irrganger, andre enn sitt eget, han står komplett uforstående overfor alle de andre. Og da forstår jeg hvordan det er mulig å utlevere hele sin familie med all dens utilstrekkelighet og vanskeligheter, og skrive så kjedelig om det.